id
int64
1
13k
url
stringlengths
17
91
date_scraped
stringclasses
1 value
headline
stringlengths
2
74
category
stringlengths
34
189
ingress
stringlengths
100
1.14k
article
stringlengths
400
55.6k
8,816
https://snl.no/Lough_Derg_-_innsj%C3%B8_i_elven_Shannon
2023-01-31
Lough Derg (innsjø i elven Shannon)
Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Europa,Storbritannia og Nord-Irlands geografi
Lough Derg er en innsjø i Shannons vassdrag, på grensen mellom grevskapene Tipperary, Galway og Clare i Irland. Innsjøen er 39 kilometer lang, mellom 1 og 13 kilometer bred, har en maksimal dybde på 26 meter og et areal på 96 kvadratkilometer. Lough Derg er Irlands tredje største innsjø etter Lough Neagh og Lough Corrib, og forsyner Dublin med drikkevann.
Lough Derg har mange øyer og på Holy Island (Inis Cealtra) ligger ruinene etter et kloster som ble etablert i 520 evt. I sørenden ved landsbyen Ardnacrusha ligger et kraftverk som ble anlagt i 1927 og som på det tidspunktet var verdens største. Byen Portumna ligger ved nordenden, mens byene Ballina og Killaloe ligger på sørsiden.Lough Derg er et populært fritidsområde, med lystbåter, kanoer, kajakker og windsurfing.
2,508
https://snl.no/Sigurd_Alf_Eriksen
2023-01-31
Sigurd Alf Eriksen
Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Metall- og smykkekunst
Sigurd Alf Eriksen var en norsk gullsmed, emaljør, kunsthåndverker og maler. Hans personlig utformede smykker fra etterkrigsårene er blant de fremste i norsk gullsmedkunst.
Utdannelse Eriksen gikk i lære hos gullsmedfirmaet J. Tostrup i perioden fra 1914 til 1921. I det samme tidsrommet studerte han ved Statens håndverks- og kunstindustriskole. Fra 1923 til 1926 studerte Eriksen ved Staatliche Zeichenakademie i Hanau am Main. Etterpå studerte han i Wien ved Atelier Simet (1927) og i 1930 var han elev av professor Geier Heine i Paris. I perioden fra 1926 til 1946 var Sigurd Alf Eriksen leder av emaljeavdelingen ved J. Tostrup. Der fikk han stor betydning i mellomkrigsårene.I 1946 opprettet han eget verksted. Smykkene fra denne tiden står som de sterkeste i norsk gullsmedkunst. Inspirasjonen kom fra eldre kulturer som den bysantinske. De unike smykkene i sølv og emalje var av monumental karakter. Fra 1938 til 1969 var Sigurd Alf Eriksen lærer i gullsmed- og emaljekunst ved Statens håndverks- og kunstindustriskole. Han var også gjesteforeleser ved kunstskoler i North Carolina og Maine i USA.Sigurd Alf Eriksen mottok Jacob-prisen i 1961. Han er blant annet representert i Nasjonalmuseet, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum og Permanenten. Eriksen jobbet også som maler. Les mer i Store norske leksikon Sigurd Alf Eriksen i Norsk kunstnerleksikon Sigurd Alf Eriksen i Norsk biografisk leksikon gullsmedkunst Litteratur Opstad, Jan-Lauritz (1984). Emaljekunstneren Sigurd Alf Eriksen : en retrospektiv utstilling, Nordenfjeldske kunstindustrimuseum
6,054
https://snl.no/addisjon
2023-01-31
addisjon
Store norske leksikon,Realfag,Matematikk,Aritmetikk
Addisjon er det å legge sammen to eller flere tall. Addisjon er en av de fire regneartene i aritmetikken, sammen med subtraksjon, multiplikasjon og divisjon. Symbolet for addisjon er plusstegnet +. Et eksempel på addisjon er 8+3, som leses som «8 pluss 3». Resultatet av en addisjon kalles summen. I eksempelet er summen 11.
Addisjon og subtraksjon er motsatte regnearter. Eksempel: 8+3=11 fordi 11−3=8.Å addere to naturlige tall, addender, er å finne et tredje tall, summen, som inneholder like mange enheter som addendene har til sammen. Suksessiv addisjon av en rekke tall kalles vanligvis å summere tallene.Eksempel: Dersom det er 3 epler på bordet, og man legger til 5 epler, så er det 3+5=8 epler på bordet. I dette eksempelet er 8 summen, 3 og 5 er addendene, som også kan kalles leddene.Addisjon kan også ses på som forflytning. Eksempel: En person går 4 skritt, så går hen 10 skritt til. Til sammen har hen da gått 4+10=14 skritt.Ved addisjon gjelder den assosiative lov og den kommutative lov. Utvidelse av begrepet Addisjon kan på en naturlig måte utvides til også å omfatte alle reelle og komplekse tall. Operasjonen kan også defineres for andre matematiske objekter enn tall, for eksempel kan man addere algebraiske uttrykk, vektorer, polynomer, funksjoner og så videre.Et eksempel er addisjon av to hele negative tall: Det er −8 grader ute, så blir det 4 grader kaldere. Nå er det −8+(−4)=−12 grader ute.Et annet eksempel er addisjon av algebraiske uttrykk: 3a+2a=5aMer generelt vil man ofte snakke om en addisjon så snart man har en operasjon som er definert innenfor en mengde slik at denne operasjonen oppfyller de samme egenskapene som addisjon av tall. Eksempler på egenskaper til addisjon av naturlige tall er at a+0=a for alle naturlige tall a, og at summen av to naturlige tall alltid er et naturlig tall. Les mer om dette under gruppe og ring. Les mer i Store norske leksikon subtraksjon pluss tall aritmetikk den kommutative lov den assosiative lov
11,218
https://snl.no/Film_i_Brasil
2023-01-31
Film i Brasil
Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Film, TV og teater,Film og TV,Ulike lands filmindustri
Brasils første filmvisninger fant sted i Rio de Janeiro i 1896, og i årene før første verdenskrig hadde landet en betydelig filmindustri. Produksjonen i mellomkrigstiden forble kommersielt innrettet; blant unntakene var Limite (1929) i regi av Mário Peixoto og Ganga Bruta (1933) av Humbert Mauro. Produksjonsselskapet Vera Cruz hentet regissøren Alberto Cavalcanti hjem fra Europa i 1949 med formål å skape en lødig produksjon. Forsøket mislykkes, og resulterte i én betinget kinosuksess: O Cangaceiro (1953) i regi av Lima Barreto. Cavalcanti reiste tilbake til England.
I 1960-årene engasjerte den brasilianske staten seg i produksjonen gjennom Instituto Nacional do Cinema, og den samfunnsengasjerte Cinema Nôvo-gruppen ble et filmkunstnerisk kraftsentrum. Regissører som Nelson Pereira Dos Santos med Vidãs Sêcas (1963), Ruy Guerra med Os Fuzis (1963), og Glauber Rocha med Deus e o Diabo na Terra do Sol (1964) og António Das Mortes (norsk tittel Antonio – de dødes venn, 1969), innførte en kritisk samtidsrealisme, og forsøkte å motarbeide Hollywoods dominans. Bevegelsen oppnådde vid internasjonal distribusjon, men ble snart utsatt for politisk forfølgelse. Brasiliansk film etter 1985 Etter militærdiktaturets fall vant brasilianske filmer sporadisk et publikum utenfor landets grenser, blant dem Bruno Barretos Dona Flor e seus dois Maridos (norsk tittel Dona Flor og hennes to ektemenn, 1977) og Hector Babencos Pixote a Lei Do Mais Fraco (norsk tittel Pixote, 1981) og Kiss of the Spider Woman (norsk tittel Edderkoppkvinnens kyss, 1985). Sistnevnte er en engelskspråklig samproduksjon med USA.Landets økonomiske problemer gjorde at filmproduksjonen sto stille i første halvpart av 1990-årene, men den har siden kommet tilbake, ikke minst takket være nye statlige insentivordninger. Ved årtusenskiftet produsertes cirka 40 filmer i året, og flere filmer har nådd et internasjonalt publikum, som Walter Salles' Central do Brasil (norsk tittel Brasils hjerte, 1998) og Fernando Meirelles Cidade de Deus (norsk tittel City of God, 2002).Av nyere filmer kan for eksempel José Padilhas Tropa de Elite (norsk tittel Nådeløs Fiende, 2007), Alê Abreus animasjonsfilm O Menino e o Mundo (2013), Anna Muylaerts Que Horas Ela Volta? (norsk tittel Min andre mor, 2015) og Kleber Mendonça Filhos Aquarius (2016) nevnes. Les mer i Store norske leksikon Brasils historie Brasils samtidshistorie Brasils litteratur Musikk i Brasil Teater i Brasil Dans i Brasil Kunst i Brasil Arkitektur i Brasil Eksterne lenker Oxford Bibliographies: Contemporary Brazilian Cinema
6,163
https://snl.no/Ambon_-_%C3%B8y_i_Indonesia
2023-01-31
Ambon (øy i Indonesia)
Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Asia,Indonesias geografi
Ambon er ei øy i øygruppen Maluku (Molukkene) i Indonesia. Den har et areal på 777 kvadratkilometer og har 475 357 innbyggere (2020). Øyas største by er Ambon med 347 288 innbyggere (2020).
Ambon er berglendt og formet som en hestesko med halvøyene Hitu i nord og Leitimor i sør. Kystsletta er frodig. Næringsvirksomhet og transport Den viktigste næringsvirksomhet er jordbruk, herunder dyrking av maniok, sukkerrør, kaffetre, kakao, sago, kopra og krydder, blant annet nellik og muskat. Det drives også fiske. Det er en flyplass ved byen Laha. Befolkningsgrupper Den opprinnelige befolkningen, ambonesere, er blitt blandet med portugisere, alfurere, malayere, javanesere og hollendere og dannet et kreolsk-molukkisk folk. Les mer i Store norske leksikon Indonesias geografi Ambon – by i Indonesia Indonesia Indonnesias befolkning Indonesias historie Økonomi og næringsliv i Indonesia
10,279
https://snl.no/East_India_Company
2023-01-31
East India Company
Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Asia,Indias historie
East India Company var et engelsk handelskompani i India og Sørøst-Asia. Selskapet ble stiftet på slutten av 1500-tallet og fikk i 1600 av Elizabeth 1 enerett til handel i alle land bortenfor Kapp det gode håp og Magellanstredet. Opprinnelig var det 125 deleiere i kompaniet.
East India Company ble oppløst i 1873. Den tidligste handelen De første ferdene gikk så langt som til Japan; i 1610 ble det grunnlagt faktorier ved Bengalbukta, i Masulipatnam (Machilipatnam) og Pettapoli. På denne tiden hadde Nederland monopol på krydderhandelen, og det ble skarp motsetning til det nederlandske kompaniet. Etter massakren i Amboina (Ambon) i 1623, da den nederlandske guvernøren henrettet de engelske handelsmennene på stedet, oppgav engelskmennene handelen på Krydderøyene (Molukkene) og holdt seg til India.Kompaniet fikk sitt monopol fornyet av Oliver Cromwell og ble spesielt hjulpet frem av Karl 2. Det fikk rett til å erverve land, slå mynt, holde egen hær, anlegge festninger, slutte forbund, føre krig og ordne sitt eget rettsvesen. Kompaniet hadde således praktisk talt rettigheter som en suveren makt (1689), og umåtelige inntekter. Imperialisme I annen halvdel av 1700-tallet ble selskapets karakter forandret; før holdt det seg bare til handelen, og ordnet sine saker selv, men etter Robert Clives seier ved Plassey i 1757 regjerte kompaniet faktisk over store landstrekninger i India, og disse måtte på en eller annen vis underlegges den britiske regjeringens styre.I 1773 fikk regjeringen rett til å gripe inn i kompaniets administrasjon. Det mistet monopolet på India-handelen i 1813 og på Kina-handelen i 1833. Under sepoyopprøret i 1857–1859 ble alle rettigheter overført til den britiske kronen, og kompaniet oppløst i 1873. Les mer i Store norske leksikon Englands historie handelskompani kolonialisme Indias historie Ostindia
391
https://snl.no/byggeforsikring
2023-01-31
byggeforsikring
Store norske leksikon,Økonomi og næringsliv,Bank og finans,Forsikring
Byggeforsikring er en forsikringstype som erstatter skader som oppstår i forbindelse med et byggeprosjekt.
Byggeforsikring på boliger og fritidshus erstatter skader ved brann, vannledningsbrudd, innbrudd, naturulykke med mer, foruten ansvar som byggherre, samt utgifter til rettshjelp.Byggeforsikring tegnes før bygging starter. Fra innflytningsdagen går forsikringen over til vanlig villaforsikring eller fritidshusforsikring.Byggeforsikringer tegnes også for større bygg og anlegg, Contractors all risk policy, og for oljeplattformer: energiforsikring. Les mer i Store norske leksikon forsikring
6,305
https://snl.no/binomisk_fordeling
2023-01-31
binomisk fordeling
Store norske leksikon,Realfag,Matematikk,Sannsynlighet og statistikk,Sannsynlighetsteori
Binomisk fordeling er den statistiske sannsynlighetsfordelingen til antall ganger en bestemt begivenhet inntreffer i løpet av et visst antall uavhengige forsøk.
Hvis p er sannsynligheten for at begivenheten skal inntreffe i ett forsøk, og det gjøres n forsøk, så er sannsynligheten for at begivenheten inntreffer x ganger lik\(\binom{n}{x} p^x(1-p)^{n-x}\)hvor \(\binom{n}{x}\) er binomialkoeffisienten\(\frac{n(n-1) \dots (n-x+1)}{1 \cdot 2 \cdot 3 \cdot \dotso \cdot x}\)For eksempel er antall seksere som oppnås ved å kaste en terning 10 ganger binomisk fordelt, med p = 1/6 og n = 10. Les mer i Store norske leksikon sannsynlighetsfordeling statistikk
8,913
https://snl.no/Algeries_historie
2023-01-31
Algeries historie
Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Afrika,Algeries historie
Staten Algerie med sine nåværende grenser ble først til på 1900-tallet, som følge av fransk kolonialisme. Før dette hadde arabisk invasjon og indirekte osmansk styre bidratt til å skape hva som senere ble den moderne statsdannelsen. Algerie ble selvstendig i 1962.
Eldre historie Fra oldtiden inngikk deler av dagens Algerie i flere forskjellige riker, og ulike stater ble etablert – både av innvandrende og erobrende folk, og av den opprinnelige befolkningen; berbere (amazigh).Algeries historie til 1500-tallet er integrert med utviklingen i det nordlige Afrika, og særlig til Maghreb-området; dagens Mauretania, Marokko, Algerie og Tunisia. Den vestlige del av det moderne Algerie er særlig tett knyttet til Marokkos historie; den østlige delen til Tunisias. Kystområdene fikk tidlig kontakt både med fønikere fra det indre av Middelhavet og flere europeiske kulturer, blant disse de greske og romerske. Les mer om Algeries eldre historie. Nyere historie Algerie som stat ble til under osmansk og fransk styre. Osmanerne styrte deler av dagens Algerie, vesentlig kyststripen, gjennom lokale, selvstendige herskere fra midten av 1500-tallet til den franske erobringen i 1830. I denne perioden ble Algerie, og særlig hovedstaden Alger, den viktigste aktøren i piratvirksomheten i Middelhavet.Også danske og norske skip ble kapret, og Danmark–Norge gikk i 1770 til en mislykket krig mot Alger.Frankrike erobret deler av Algerie i 1830, for deretter å slå ned lokal motstand og utvide territoriet innenfor det som er blitt dagens grenser. Algerie ble en fransk settlerkoloni med omfattende europeisk innvandring og bosetting. Det utviklet seg motsetninger både mellom den europeiske og den muslimske befolkningen i Algerie, og mellom den franske folkegruppen i Algerie og Frankrike.Algeriernes krav om selvstendighet ble avvist, og den muslimske befolkningen gikk fra 1954 til væpnet frigjøringskrig som i 1962 førte til Algeries selvstendighet. Deretter ble Algerie en radikal stat som støttet frigjøringskrefter andre steder i verden. Etter en politisk liberalisering ble Algerie i 1990-årene på ny kastet ut i krig; en borgerkrig mellom det sittende regimet dominert av den militære ledelsen og radikale islamister. Les mer i Store norske leksikon Algerie Algeries eldre historie Algeries nyere historie Algeries samtidshistorie Algeries utenrikspolitikk
8,065
https://snl.no/baugspryd
2023-01-31
baugspryd
Store norske leksikon,Teknologi og industri,Transport,Sjøfart og skipsindustri,Skipstekniske og nautiske begrep,Skipstekniske begrep
Baugspryd er en kraftig fremstikkende bom av tre, stål, aluminium, karbon eller annet relativt stivt materiale i baugen på seilskip eller moderne seilbåter.
På et seilskip danner baugsprydet nedre feste til forseilene klyver, jager og stengestagseil med deres stag. Baugsprydets rigging trekker det ned mot forstevn og vannflaten, ettersom stagene opp til den øvrige riggen trekker baugsprydet i oppadgående retning. Den nedre riggingen av baugsprydet består av et vaterstag, en martingal, og ofte sidestag, som stiver av mot horisontale krefter i sprydet.Baugspryd har også blitt vanlig på moderne seilbåter, både kjølbåter og joller, som feste for fremre hjørne av såkalte genakkerseil og til dels spinnakere. Større seilfartøy i moderne tid fører også normalt et baugspryd, dersom det er hensiktsmessig for riggingen av skipet. Fordelene med baugsprydene er at en kan bygge en noe større rigg, uten å måtte forlenge selve skroget på skipet, som i sin tur ville krevd en enda større rigg. Ved å flytte spesielt de forre stagseilene lengre fram vil skipet ofte dra fordel av bedre eller mer allsidige seilegenskaper.Seilskip ble ofte bygget med en gallionsfigur, spesielt i seilskutetiden, og denne figuren var i mange tilfeller holdt oppe i baugen og sprydet. Under sprydet henger som reglementert et nett som skal forhindre fall i sjøen, men som også er blitt et yndet sted å hvile. Les mer i Store norske leksikon seilskip seiling rigg – sjøvesen martingal
8,388
https://snl.no/Hans_Borch_Breien
2023-01-31
Hans Borch Breien
Store norske leksikon,Språk og litteratur,Norsk og samisk litteratur,Norges litteratur 1900-1960
Hans Borch Breien var en norsk forfatter og maler. Han arbeidet inntil andre verdenskrig som sveiser og platearbeider, og utgav blant annet en lærebok i Gassveising og skjæring (1947).
Under navnet Borch Breien utgav han den fine debutromanen Smia og hagegjerdet (1949) og barneboken Gummipetters reise (1950). Han skrev senere under sitt fulle navn flere modernistiske ukonvensjonelle romaner, preget av psykologisk spenning og klok menneskeskildring: Min øks nådde ham ikke (1953) Skygge, hvor er ditt ansikt? (1955) Udyret (1956) Drabanter (1958) Gale-Truls (1966) Hans første dramatiske arbeid, Det flammende sverd, ble oppført på Scene 7 i 1972.Borch Breien var også maler, og illustrerte blant annet noen av sine egne bøker. I Norsk kunstnerleksikon beskrives formen hans som "voldsomt ekspressiv og tilnærmet abstrakt med utgangspunkt i naturinntrykk, ofte med mytisk tema." Les mer i Store norske leksikon Hans Borch Breien i Norsk kunstnerleksikon
2,878
https://snl.no/agende
2023-01-31
agende
Store norske leksikon,Religion og filosofi,Religioner og livssyn,Kristendom,Kristne ritualer og symboler
En agende er en bok med forskrifter for gudstjenesten og gudstjenstlige handlinger som dåp, vielse, og gravferd.
Ordet brukes i tyske evangeliske kirker. Den anglikanske kirkes agende heter Book of Common Prayer, Den norske kirkes agende heter Gudstjeneste for Den norske kirke, se alterbok.I den katolske kirke brukes ikke ordet agende, fordi man her har en rekke liturgiske bøker med særskilte navn: missale (messebok), pontificale, manuale, breviarium. Les mer i Store norske leksikon alterbok gudstjeneste kristendom
7,332
https://snl.no/Benedikt_fra_Nursia
2023-01-31
Benedikt fra Nursia
Store norske leksikon,Religion og filosofi,Religioner og livssyn,Kristendom,Katolisisme,Helgener
Benedikt fra Nursia var en italiensk munk som ble en kristen helgen, en av Europas skytshelgener. Han ble helgenkåret i 1220 av pave Honorius 3.
St. Benedikt fra Nursia dyrkes i alle kristne tradisjoner hvor helgendyrkelse praktiseres, men er særlig viktig i Den katolske kirke. Det er fordi han grunnla de første vestkirkelige klostersamfunnene, og benediktinerordenen er oppkalt etter ham, selv om den ikke er grunnlagt av Benedikt selv. Benediktinerordenen og Benedikts regel Ifølge noen fortellinger hadde Benedikt et kortvarig studieopphold i Roma, men han ønsket en strengere religiøs livsstil og dro derfor opp i fjellene, til Subiaco. Der skal han ha levd som eremitt. Han fikk imidlertid etterfølgere, som senere førte til etableringen av flere klostersamfunn, men benediktinerordenen oppstod først senere.På 520-tallet i Monte Cassino skrev Benedikt Benedikts regel,som etter hvert ble Vest-Europas mest utbredte klosterregel. Klosterregelen forutsetter imidlertid at klostersamfunnene er selvstyrte. Bendiksmesse Den katolske kirke feiret lenge St. Benedikts festdag under Bendiksmesse 21. mars, som ifølge noen fortellinger er hans dødsdato. Under en reform av kirkekalenderen i 1969 ble festdagen flyttet til 11. juli, som ifølge en annen tradisjon er hans fødselsdato. Noen katolske grupperinger feirer ham fremdeles 21. mars. I ortodokse kirker har St. Benedikt festdag 14. mars. Navn Benedikt har navnet sitt fra byen Norcia (latin Nursia), som ligger i Umbria-regionen i dagens Italia. Gravsted Ifølge pave Gregor den Stores Dialoger hadde Benedikt en tvillingsøster, St. Scholastika. Hun dyrkes som helgen i katolske og ortodokse kirker og er, ifølge kirkelig tradisjon, gravlagt sammen med Benedikt. Les mer i Store norske leksikon Benedektinerordenen Bendiksmesse helgen
11,874
https://snl.no/Dulcinea
2023-01-31
Dulcinea
Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Europa,Spanias litteratur,Spanias litteratur på 1600-tallet
Dulcinea er en romankarakter, Don Quijotes utkårede kvinne i Cervantes berømte roman. Romanen ble utgitt i to bind i 1605 og 1615 og er et hovedverk i litteraturhistorien.
Navnet kommer av ordet dulce, som betyr søt eller yndig på spansk.Don Quijote er en satire over tidens ridderromaner. Adelsmannen Don Quijote er blitt forvirret av de eventyrlige historiene i ridderromanene, slik at han ikke kan skjelne dikt fra virkelighet. Når han Don Quijote drar ut som en vandrende ridder, gjør han som de riddere han hadde lest om i romanene, og utkårer seg en kvinne. Valget faller på hans ungdoms flamme, bondejenta Aldonza Lorenzo, som i hans fantasi ble inkarnasjonen av all fullkommenhet. Han forandrer hennes navn til det mer opphøyde og klangfulle Dulcinea del Toboso.Dulcinea kan brukes som spøkefull betegnelse på den tilbedte; men har også vært brukt i nedsettende betydning på en elskerinne. Les mer i Store norske leksikon Don Quijote Miguel de Cervantes Saavedra Spanias litteratur Spanias historie Eksterne lenker Dulcinea i Britannica encyklopedia.
12,801
https://snl.no/Phil_Collins
2023-01-31
Phil Collins
Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Populærmusikk,Pop og rock,Internasjonal pop og rock
Phil Collins er en britisk sanger, trommeslager, keyboardist, komponist og skuespiller. Han har hatt suksess både i bandet Genesis og som soloartist.
Fra 1970 var han kjent som trommeslager i Genesis, hvor han ble fast vokalist i 1976. Fra 1981 hadde han også suksess som soloartist, med stort anlagte verdensturneer og multimillionselgende album. I 1988 spilte Collins hovedrollen i filmen Buster, og han laget musikken til tegnefilmene Brother Bear (2003) og Tarzan (1999). En av sangene fra sistnevnte, You'll Be In My Heart, ble belønnet med Oscarprisen. Andre prosjekter I siste halvdel av 1970-tallet spilte Collins i jazzrockbandet Brand X, og på slutten av 1990-tallet turnerte han som trommeslager og leder for et storband, som kan høres på albumet A Hot Night In Paris (1999). Soloalbum Face Value (1981) Hello, I Must Be Going (1982) No Jacket Required (3 Grammy-priser i 1985) ...But Seriously (1989) Serious Hits...Live! (1990) Both Sides (1993) Dance Into The Light (1996) Testify (2002) Going Back (2010) Største solohits på 1980-tallet In The Air Tonight You Can't Hurry Love Against All Odds (Take A Look At Me Now) (nominert til Oscarprisen) Easy Lover (duett med Philip Bailey) One More Night Sussudio Don't Lose My Number Separate Lives (duett med Marilyn Martin) A Groovy Kind Of Love (fra Buster) Two Hearts (fra filmen Buster; nominert til Oscarprisen) Another Day In Paradise Største hits på 1990-tallet I Wish It Would Rain Down Do You Remember? Something Happened On The Way To Heaven Both Sides Of The Story Dance Into The Light Les mer i Store norske leksikon Genesis populærmusikk musikk
8,549
https://snl.no/delegering_-_jus
2023-01-31
delegering (jus)
Store norske leksikon,Jus,Forvaltningsrett
Delegering er i juridisk språkbruk å overlate til en annen å treffe beslutninger med rettsvirkninger på sine vegne ved avtaleinngåelse, instruks eller forvaltningsvedtak. I privatrettslige sammenhenger brukes oftest betegnelsen «fullmakt» om dette.
Delegering må skilles fra overføring av myndighet til andre. Ved delegering beholder den som delegerer, sin overordnede kompetanse, både til å tilbakekalle delegeringsfullmakten, til å gi instrukser om hvordan den tildelte avgjørelsesmyndigheten skal utøves – generelt eller i den enkelte sak – og til å omgjøre vedtak truffet i medhold av delegeringsvedtak så langt ikke private parters interesser er til hinder for dette (se omgjøring).Som alminnelig regel er det adgang til intern delegering innen ett og samme organ, til bestemte personer eller avdelinger, så langt dette er faglig forsvarlig og noe annet ikke er fastsatt i lov eller delegeringsvedtak. Dette kalles også uegentlig delegering. Det ble derimot tidligere lagt til grunn at andre forvaltningsorgan enn departementene som alminnelig regel ikke kunne delegere beslutningsmyndighet som de er tillagt ved lov eller delegeringsvedtak, til andre enn egne tilsatte. Men i dag er det antatt at et underordet organ kan videredelegere eller subdelegere til annet organ, i den utstrekning dette kan anses faglig forsvarlig og ikke er i strid med forutsetninger i lov eller i vedtaket om delegering til vedkommende organ. Men slik delegering forutsetter at det organ det delegeres til, er underordnet det delegerende på vedkommende saksområde.Adgangen til delegering innen kommuner og fylkeskommuner er regulert i Kommuneloven (LOV-2018-06-22-83). Så langt ikke annet er fastsatt i denne loven eller i annen lov, kan det delegeres til alle folkevalgte organer. Det kan også delegeres til ordfører, leder for styre eller utvalg, og til kommunedirektøren (rådmannen), i alle saker som «ikke er av prinsipiell betydning». Nytt i Kommuneloven av 2018 er en bestemmelse (§5-4) om at kommunestyret eller fylkestinget kan delegere vedtaksmyndighet til «andre rettssubjekter», det vil si selskaper, organisasjoner med mer, «hvis saken ikke har prinsipiell betydning». Oppgaver som er pålagt kommunen eller fylkeskommunen i lov, kan likevel bare delegeres «så langt lovgivningen åpner for det», det vil i praksis si hvis ikke vedkommende lov klart forutsetter at disse oppgavene skal ivaretas av kommunen eller fylkeskommunen selv.Etter norsk forfatning har Kongen som hovedregel adgang til å delegere sin myndighet til et underordnet statsorgan, som regel det departementet saken hører under. Dette gjelder likevel ikke når Grunnloven bestemmer at en avgjørelse skal treffes i statsråd, for eksempel embetsbesettelser og andre «saker av viktighet» (Grunnloven § 28). Det er i praksis antatt at også Stortingets lovgivningsmyndighet kan delegeres på saklig avgrensede områder, for eksempel til Kongen, et departement eller kommuner; se fullmaktslov og forskrift.I praksis er den langt største del av generelle rettsregler gitt som forskrift. Det er i hovedsak tale om bestemmelser som utfyller eller justerer mer generelle regler i lov, enten fordi det blir for komplisert eller tidkrevende å skulle foreta alle slike endringer i lovs form, eller fordi det er behov for en fullmakt til å kunne handle særlig raskt i en krisesituasjon. Les mer i Store norske leksikon fullmakt forskrift
826
https://snl.no/Milo_Djukanovi%C4%87
2023-01-31
Milo Djukanović
Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Europa,Montenegros historie,Montenegros samtidshistorie
Milo Djukanović er en montenegrinsk politiker, utdannet økonom. Han er Montenegros president fra 2018. Før dette var Djukanović statsminister i den jugoslaviske delrepublikken Montenegro 1991–1998, Montenegros president i 1998–2002, og statsminister for periodene 2003–2006, 2008–2010 og 2012–2016.
Foran valget 2001 gikk Djukanović inn for å starte en prosess for full løsrivelse for Montenegro fra Jugoslavia, men hans partiallianse fikk bare 42 prosent av stemmene. Etter den nye unionsavtalen mellom Serbia og Montenegro i 2002 gikk Djukanović av som president og overtok stillingen som statsminister mars 2003. Forklaringen var at presidentstillingen i unionen hadde mistet mye autoritet, mens statsministerstillingen var landets reelle lederstilling. Les mer i Store norske leksikon Montenegros historie Serbia og Montenegros historie
6,688
https://snl.no/B%C3%B8rselv
2023-01-31
Børselv
Store norske leksikon,Geografi,Norges geografi,Troms og Finnmark,Porsanger
Børselv er ei grend i Porsanger kommune i Troms og Finnmark fylke. Grenda ligger på østsiden av fjorden Porsangen ved riksvei 98, 42 kilometer nordøst for Lakselv.
Området har mange kvensktalende innbyggere. Det er et rikt planteliv med blant annet verdens nordligste kjente enkelteksemplar av furu. På Børselvnes syv kilometer i vest er det steinbrudd på rike dolomitt-forekomster.Gjennom tettstedet renner Børselva som er ei god lakseelv og vernet mot utbygging. Børselva er 76 kilometer lang og begynner nord for Gaissene. Silfar Canyon i Børselva regnes som en av Nord-Europas høyeste elvekløfter, opptil 80 meter dyp.Fra Børselv går fylkesvei nordover langs Porsangen. I Børselv ligger Kvæntunet, norsk senter for kvensk språk og kultur. Børselv kapell er ei åttekantet kirke fra 1958; kulturminne. Les mer i Store norske leksikon kvensk Porsanger Troms og Finnmark Porsangen laksefiske
10,782
https://snl.no/Clara_Thue_Ebbell
2023-01-31
Clara Thue Ebbell
Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteraturtyper,Barne- og ungdomslitteratur,Norsk barne- og ungdomslitteratur før 2000
Clara Thue Ebbell var en norsk forfatter, oversetter og kvinnesakskvinne. Hun skrev biografier over kjente kvinner, blant annet En stor manns hustru, Katharina von Bora (1917), Catherine Booth (1929), Cathinka Guldberg (1940)
Ebbell skrev også samt en rekke bøker for barn og ungdom: Hun som skrev Onkel Toms hytte (1916), Da Mayflower drog (1920), Fire på egen hånd (1959), Maja (1960), I ungdomsbyen med Henrik Ibsen (1966). Hun var gift med Bendix Joachim Ebbell. Les mer i Store norske leksikon kvinnebevegelsens historie Eksterne lenker Clara Thue Ebbell i Norsk Oversetterleksikon Litteratur Terland, Ingrid: Sørlandsforfattere [...], 2002, 170-71 (bibliografi), isbn 82-419-0277-8, Finn boken
12,520
https://snl.no/Catherine_Booth
2023-01-31
Catherine Booth
Store norske leksikon,Religion og filosofi,Religioner og livssyn,Kristendom,Kristne trossamfunn
Catherine Booth var en britisk predikant. Hun var gift med William Booth, grunnleggeren av Frelsesarmeen, og er kjent som «Frelsesarmeens mor».
Booth var en av sin samtids betydeligste kvinner på det religiøse området, høyt begavet som taler og forfatter. Hun vakte stor oppsikt i England med sine fryktløse foredrag og prekener. Hun gav fra første stund av kvinnene den fremtredende plass som de inntar i Frelsesarmeens arbeid.Hun ble gift med William Booth i 1855 og ble mor til Evangeline og William Bramwell Booth. Les mer i Store norske leksikon Frelsesarmeen William Booth Litteratur Norum, Charles: William og Catherine Booth, 2000
3,936
https://snl.no/Jean-Jacques_Bernard
2023-01-31
Jean-Jacques Bernard
Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Europa,Frankrikes litteratur,Frankrikes litteratur på 1900-tallet
Jean-Jacques Bernard var en fransk forfatter og sønn av Tristan Bernard. Han var en viktig representant for «taushetens teater», en retning som var en protest mot utvendigheten og retorikken i fransk dramatikk før første verdenskrig.
Bernards beste stykker har en enkel intrige og viser hvor godt han behersker antydningens kunst, blant annet La Maison épargnée (1919), Martine (1922) og L'Invitation au voyage (1924). Han utga også romaner og en bok om sitt opphold i tysk fangenskap under andre verdenskrig, Le Camp de la mort lente (1945). Les mer i Store norske leksikon Frankrikes litteratur Teater i Frankrike litteratur drama teater
12,608
https://snl.no/dykking
2023-01-31
dykking
Store norske leksikon,Teknologi og industri,Dykking og undervannsutforskning
Dykking er det å oppholde seg under vann. Dykking omfatter alt fra fridykking uten lufttilførsel (sportsdykking), til yrkesdykking med ulike blandinger pustegass fra flere kilder.
Fridykking Fridykking er en type sportsdykking der man oppholder seg under vann uten tilførsel av ny luft. Teknikken har blitt svært populær i forbindelse med undervannsfiske og andre fritidsaktiviteter. Grunnleggende kurs er tilpasset barn fra 7 år med muligheter for påbygning når man blir eldre. Opplæring er viktig for å få kunnskap om dykkingens fysikk og hva som skjer med kroppen fysiologisk når den utsettes for trykk. I tillegg kommer den sikkerhet som må på plass for at aktiviteten skal være trygg.Fridykking er også en konkurranseidrett for profesjonelle utøvere hvor målet er å nå bestemte dybder. Når lungene kun er fylt med luft på overflaten vil økende vanntrykk mot brystkassen kompenseres med blodansamling i brysthulen. Dersom et ribbein brister av trykket er det fare for at bensplinter kan perforere blodårer og forårsake en veldig kritisk situasjon for fridykkeren. Ikke alle mennesker har forutsetning rent fysiologisk til å tåle slike trykk mot brystkassen. Derfor er det viktig at de som ønsker å utøve denne idretten har et profesjonelt team rundt seg til å ivareta sikkerheten. Froskemannsdykking Froskemannsdykking er først kjent fra marinen der sammenligningen mellom svømmeføtter og frosken sine ben danner grunnlag for uttrykket. Scubadykking (fra engelsk, SelfContained Underwater Breathing Apparatus), er svømmedykking med komprimert pustegass i en eller flere trykkflasker som vanligvis er fastspent på ryggen ved bruk av et seletøy. Dykkeren puster inn fra tanken via en «demand»-ventil som holdes på plass i munnen ved hjelp av et bitemunnstykke, og utåndingsluften slippes fritt ut i vannet. Amatørdykkere, som bruker komprimert luft, bør ikke gå dypere enn 20 m, og de må aldri dykke alene.Siden midten av 1900-tallet har denne typen dykking gjennomgått en omfattende utvikling og fått stor utbredelse, fremfor alt som en fritids- og sportsgren som nå dyrkes av et stort antall mennesker (sportsdykking). Det anvendes mange forskjellige slags drakter og forskjellig pusteutstyr. Våtdrakt er en tettsittende drakt av cellegummi der vannet blir varmet opp av kroppstemperaturen. Tørrdrakt holder varmen i kroppen ved en kombinasjon av en tørr vams under drakten og det luftlaget som oppstår når man fyller luft i drakten. Ved sportsdykking har dykkeren en halvmaske med glass foran nese og øyne, men ved kommersiell dykking og ved store dyp brukes enten helmaske eller hjelm med kommunikasjon til overflaten. På føttene brukes svømmeføtter (derav betegnelsen svømmedykker).Scubadykkeren er selvforsynt med luft fra en eller flere pustegassflasker, for eksempel to flasker à 10 liter, med et fyllingstrykk på cirka 200 bar (200 kp/cm²). Dette tilsvarer 4000 liter luft under normalt trykk. Ved moderat arbeidsbelastning regnes det med et luftforbruk på cirka 20–30 liter per minutt ved overflaten. Forbruket øker så med 1 bar for hver tiende meter dybde slik at på 10 meter er forbruket økt til 40–60 normal liter.Den sentrale delen i pressluftapparatet er pusteventilen, som ble utviklet av Cousteau og Gagnan i 1942. Den gir dykkeren i hvert åndedrag nøyaktig den luftmengde han ønsker, med samme trykk som det omgivende vanntrykk. Pusteventilen muliggjør på den måten mindre luftforbruk enn ved hjelmdykking med konstant luftgjennomstrømning.Svømmedykkerens øvrige utstyr er oppstigningsvest, dybdemåler, dekompresjonsmeter (dykkecomputer), dykkerur, vektbelte og kniv. Oppstigningsvesten er dykkerens «fallskjerm». Den kan på et øyeblikk fylles med luft og gi dykkeren en positiv oppdrift som raskt bringer ham til overflaten. Dekompresjonsmeteret eller dykkecomputeren gir dykkeren mulighet for direkte å lese av og kontrollere sin etappevise oppstigning etter langvarige dypdykk. Imidlertid forsøker dykkere i størst mulig utstrekning å unngå dekompresjon ved å avpasse bunntiden etter dybden, slik at maksimal hastighet, 10 m/min, kan holdes fra bunnen direkte til overflaten. Snorkeldykking Snorkeldykking er dykking hvor man puster gjennom et rør som går opp til overflaten. Trykket i luftveiene og i lungenes alveoler vil da forbli omtrent uendret. Denne metoden egner seg bare til svært grunne dykk. Snorkelen fører til økt motstand mot luftstrømning og økt dødromsventilasjon. Dykkeren kaster bort mye av pustearbeidet ved å flytte luft ut og inn av et rør hvor det ikke skjer gassveksling. I tillegg vil brystkassen og lungene bli komprimert av vanntrykket utenfor kroppen. Det blir tyngre å øke lungevolumet ved hvert innpust.Under snorkeldykking vil trykket i blodårene inne i brystkassen være relativt lavt fordi lungene er i direkte kontakt med luften på havets overflate. Derved vil en del av blodvolumet forflytte seg fra nedsenkede kroppsdeler til lungene og gi opphopning (stuvning) av blod i lungekretsløpet. Dette kan i verste fall føre til lungeødem. Yrkesdykking Svømmedykking med pressluftapparat praktiseres også av yrkesdykkere. Det finnes en egen sertifikatklasse; A-bevis som gir anledning til å dykke til 30 meter med slikt utstyr. Opplæringen må vare i minst 7 uker (forskriftskrav). Ved yrkesdykking kreves det sikkerhetsline til overflaten som inneholder kabel for toveis radiokommunikasjon med dykkerleder. Av den grunn er halvmaske og bitemunnstykke byttet ut med helmaske for dykkeren. Det skal også være en lineholder og en reservedykker klar med eget utstyr slik at dykkelaget utgjør minimum 4 personer.Forskrift om utførelse av arbeid beskriver hva man kan utføre med denne sertifikatklassen. For eksempel danner den grunnlag for at dykkere med ekstra fagopplæring kan delta i redningsoppdrag og sokning etter antatt omkomne. Vitenskapelige dykkere som driver med arkeologi, zoologisk forskning og lignende kan praktisere yrket sitt under vann. Mediefolk som filmer eller fotograferer under vann trenger også denne sertifikatklassen.Blir arbeidet under vann for tungt og krevende samt at det involverer kraftverktøy eller løfteutstyr kommer man fort over på krav om B-bevis. Det er en tilleggsopplæring til A-bevis med minimum 9 ukers varighet. Disse dykkerne kan etter endt opplæring gå til 50 meter med luft som pustegass. Ved denne type yrkesdykking benyttes slangeforbindelse til overflaten hvor det finnes rikelig luftforråd, men de bærer like fullt egne trykkflasker med reserveluft som kan kobles inn dersom det oppstår en situasjon med svikt i pustegasstilførsel fra overflaten. Ved anleggsdykking er det vanlig at svømmeføttene er byttet ut med dykkersko eller støvler med blysåle, som gjør det mulig å gå på bunnen under arbeidet. En B-bevis dykker har også fått opplæring i bruk av tungt hjelmdykkerutstyr hvor draktvolumet inngår i pusteatmosfæren inne i utstyret. En regulert luftmengde strømmer fritt inn i hjelmen via slange fra overflaten og dykkeren styrer luften ut med en nikkeventil ved siden av hodet. På den måten blir oppdriften balansert og gir god bevegelighet med utstyret.Ved all dykking dypere enn 30 meter og ved dykk med planlagt dekompresjon i sjø skal det være trykkammer på arbeidsplassen. Dypdykking Dypdykking er dykking til dyp større enn cirka 20 meter. Ved dypdykking opptrer en rekke fenomener som gjør slik dykking mer krevende. Vanskelighetene tiltar med dybden. Fra 30–40 meters dyp med luft som pustegass oppstår fenomenet nitrogennarkose også kalt dybderus. Det er store individuelle variasjoner, og for noen vil dybderusen merkes allerede ved 20–30 meters dyp. Dette er en viktig grunn til at man unngår eller reduserer nitrogeninnholdet i pustegassblandingen ved dykking til slike dybder. Metningsdykking Ved dykking til større dyp blir forholdet mellom nyttig arbeidstid og dekompresjonstid meget uøkonomisk. Man lar da være å dekomprimere etter hvert dykk. Dykkeren sover og spiser i sitt trykkammer, og først når oppgaven etter dager eller uker er ferdig, eller han skal avløses, foretas dekomprimering. I Norge er oppholdsperioden på arbeidsdyp 14 dager.Dekompresjonstiden avhenger av dypet, men er likevel mye saktere en annen dykking. Fra bodybde opp til 13,5 meter er det vanlig med 0,5 meter hvert 20 minutt. Deretter halveres farten til 0.5 meter hvert 40 minutt. Mellom midnatt og kl 06.00 om morgenen etableres et nattstopp hvor trykket står stille. Denne teknikken kalles metningsdykking, fordi dykkeren er mettet (står i likevekt) med pustegassen. Ved denne type dypdykking brukes alltid hjelm med kabel- og slangeforbindelse (umbilical) til dykkerklokke like ved arbeidsstedet. I den befinner det seg en annen dykker med rollen som klokkemann (bellman). I mange år har det vært vanlig å ha to dykkere i vannet samtidig i tillegg til klokkemann.Metningsdykking er en teknikk innenfor kategorien dypdykking og benyttes når det er behov for lengre sammenhengende arbeidstid på dykkedybden. Metoden blir anvendt allerede fra rundt 20 meter til cirka 150 meter med heliox (helium og oksygen) som pustegass. 180 meter regnes som den nedre grense for ordinær kommersiell dykking i Norge. Ved dypere dykking enn dette må selskapet ha særskilt samtykke fra myndighetene. Ved oppstart av en metningsperiode går et eller flere dykkelag bestående av 3 dykkere inn i et trykkammersystem og blir trykksatt. Når dybden er nådd kan de overføres til en dykkerklokke under trykk. Den blir koblet fra systemet og senket i sjøen. Ved ankomst på arbeidsdybden åpner dykkerne bunndøren i det øyeblikk hvor det omgivende trykk er like stort som det innvendige trykk i dykkerklokken. Det oppstår et vannspeil nede i bunndøren som dykkeren kan klatre ned gjennom når alt dykkerutstyret er på. Det er vanlig med to dykkere på arbeid ute i sjøen mens en dykker sitter tilbake og passer på. En egen vaktordning gjør at dykkerne bytter på oppgavene i løpet av de 7 timene dykket varer. Når arbeidsdagen er slutt, går dykkerne tilbake til dykkerklokken og bunndøren blir stengt. Deretter heises dykkerklokken tilbake til overflaten og kobles på dykkesystemet uten at trykket endres mer enn det som trengs for å utligne mot bodybde. Når dykkerne er overført kan et nytt dykkelag overta dykkerklokken og fortsette arbeidet. Det forrige teamet dusjer i våtdelen av kammersystemet før de går inn i boligdelen der de får sluset inn mat og drikke før en velfortjent hvil venter i soveavdelingen. I 1986 ble arbeidstiden til metningsdykkerne regulert slik at de går faste skift i inntil 14 dager under trykk før de blir dekomprimert tilbake til overflaten. En slik dekompresjon vil ta mange dager alt etter hvor dypt de har vært.Eksperimentelle dykk i kammer har vært gjennomført helt ned til 700 meter, med en pustegassblanding av hydrogen, helium og oksygen (også kalt hydreliox).Man har etter hvert klart å finne tekniske løsninger som er til god hjelp ved dypere dykking. Ved metningsdykking og ved dyp teknisk sportsdykking anvendes spesielle pustegasser hvor nitrogen i det vesentlige er erstattet av en blanding av edelgassen helium. Da unngås problemstillingen med nitrogennarkose. Oksygeninnholdet reguleres etter dybden, slik at antall gram per liter gass (deltrykket) er omtrent konstant. Helium er en meget sjelden og kostbar gass. For å spare på den finnes det systemer hvor gassen sirkulerer i en lukket sløyfe. Utåndingsgassen fra dykkeren blir renset for karbondioksid og tilført nødvendig mengde med oksygen før den sendes tilbake og blir pustet på nytt. Helium er da bare en bærende gass (diluent) som ikke går tapt. På overflaten utgjør oksygeninnhold 0,21 bar av det totale trykket på 1 bar. Ved metningsdykking økes deltrykket av oksygen til ca 0,45 bar i pustegassblandingen. På 100 meter regnes at vi har 11 atmosfærers trykk totalt. Da er 0.45 bar oksygen og 10,55 bar helium. Ved dekompresjon fra denne dybden avtar begge deltrykkene. For at ikke andelen av oksygen skal komme under en kritisk grense må det etterfylles inn i atmosfæren slik at deltrykket er konstant ved 0,45 bar. Siden dekompresjon fra metningsdykking går veldig langsomt er det tid til å kompensere oksygeninnholdet i pustegassen. Ved teknisk sportsdykking bærer dykkeren med seg en rigg som har nødvendige gasser på flasker som er tilkoplet en styringsenhet. Styringsenheten endrer pustegassens sammensetning automatisk ved endret trykk. I likhet med metningsdykkerutstyret puster dykkeren i en sløyfe hvor karbondioksid blir fjernet av en kalkboks og nytt oksygen blir tilført etter behov. I tillegg kan pusteriggen som regel betjenes manuelt. Ved å bruke lungene som en slags gjeller, og «puste» en væske med oppløst oksygen, har man løst de problemene som er forbundet med pusting av gass med høyt trykk. Det eksperimenteres med metoden på dyr, og den synes i prinsippet brukbar, kanskje helt ned til 4000 meter. Imidlertid er de kjemiske reaksjoner i kroppen trykkavhengige, og man vet ikke hvor toleransegrensen går. Skadelige fysiologiske virkninger ved høye trykk kan tenkes å gjøre væskepusting lite interessant. En faktor som er viktig for metningsdykkeren; riktig temperatur. Den heliumholdige pustegassen har ved dykking til store dyp mye større varmekapasitet og varmeledningsevne enn vanlig luft. Det er viktig at gassen er forvarmet til riktige temperatur for at dykkeren skal unngå varmetap. Både noen få grader for høy eller for lav temperatur vil kjennes ubehagelig for dykkeren. God temperaturkontroll av gassen inngår derfor i all dypdykking. Dessuten oppvarmes drakten med varmt sjøvann tilført via en slange fra varmtvannsenhet på overflaten. Denne produserer 30-40 liter varmt sjøvann i minuttet per dykker. Når dette vannet når drakten til dykkeren har det cirka kroppstemperatur 37 grader. Inne i drakten er det perforerte gummislanger som fordeler det varme sjøvannet rundt på kroppen til dykkeren. Overskuddsvannet strømmer fritt ut i sjøen fra åpningene ved halsen, anklene og håndleddene når det har gjort sin oppgave. En regulator ved inntaket gir dykkeren anledning til å styre vannmengden inn i drakten slik at det blir behagelig. Vanlig temperatur i kammer er ca 29 grader.KommunikasjonNår en dykker som puster heliumsblanding ved høyt trykk snakker, blir stemmen så forvrengt at den blir helt uforståelig for andre en trente ører å skjønne hva de sier. Visse elektroniske apparater (unscramblere) kan til en viss grad kompensere dette. Det krever også en viss tilvenning for overflatepersonell å lære seg bruken av unscramblere. Det er en stor hjelp at man anvender dykkerspråk, det vil si en viss terminologi som er forstått av begge parter. Under dykk øker pustegassens tetthet og til slutt kreves nesten hele dykkerens energi for å dra pusten. Det krever mye erfaring å avpasse belastningen slik at ikke pustearbeidet blir for tungt.Ved dykking til store dyp inneholder hvert åndedrag omtrent like mange liter gass som normalt, men på grunn av trykket blir den absolutte mengden svært stor; ved 150 meter 15 ganger det normale.Forbruket av helium blir da en betydelig omkostning, og man har derfor utviklet systemer hvor utåndingsgassen sirkuleres via hjelmen tilbake til overflaten og inn i et renseapparat som fjerner karbondioksid og justerer fuktighet og oksygeninnhold. Andre former for dypdykking Ved dykking til beskjedne dyp kan dykkeren gå raskt opp og deretter inn i et trykk-kammer hvor han settes under trykk igjen, og så dekomprimeres der i stedet for å foreta en langsom oppstigning i sjøen. Ved dykking til noe større dyp føres dykkeren ned til arbeidsdybde ved hjelp av en dykkerklokke med atmosfærisk trykk. Når arbeidsdybden er nådd økes trykket i dykkerklokke til omgivende vanntrykk. Da kan en luke nederst i dykkeklokken (bunndøren) åpnes og dykkeren kan svømme av sted til arbeidsstedet.Når dykkeren skal opp, skjer det ved hjelp av dykkerklokken. Bunndøren stenges av mot vannet og overflatepersonell kan straks begynne å avta trykket i dykkerklokken og på den måten starte dekompresjon. Når dykkerklokken er kommet på overflaten er det fremdeles trykk tilsvarende første dekompresjonsstopp innvendig og den kan kobles til en trykktank, et dekompresjonskammer, som dykkeren går inn i. Her senkes trykket gradvis etter bestemte tabeller, som tar hensyn til hvor dypt dykkeren har vært, og hvor lenge. På stoppene puster dykkerne rent oksygen for å kvitte seg med overskuddet av inertgass i kroppen. Det kalles bounce diving fordi oppholdet under trykk er kortvarig sammenlignet med metningsdykking. Ved panserdykking (også kalt Atmospheric Diving Suit, ADS) har dykkeren en hard drakt med bøyelige ledd. Den kan motstå vanntrykket slik at det inne i drakten kan råde normalt overflatetrykk. Dermed fjernes alle de problemer som er forbundet med den foran beskrevne dypdykking. Tidligere utgaver av drakten var meget tung og vanskelig å bevege seg i – dykkeren kunne ikke svømme, bare bevege seg på bunnen. Det har blitt utviklet en drakt basert på moderne materialer og med oljefylte ledd som er brukbar ned til 450 meter (Newtsuit). Med propellere montert på drakten kan dykkeren bevege seg fritt i vannet. Dykkerdrakt Den første brukbare dykkerdrakten ble konstruert allerede på slutten av 1830-årene av ingeniøren August Siebe, som for tung hjelmdykking i prinsippet har den samme utformingen som dagens drakter. Den var laget av vanntett lerret med inngang i halsen. Her påmonteres en brystplate av metall, og til denne skrues hjelmen på. Drakten har stort volum, og for å kompensere oppdriften er dykkeren utstyrt med store rygg- og brystlodd og med blystøvler som holder ham på rett kjøl. Til sammen veier et komplett hjelmdykkerutstyr 80–100 kg.Hjelmdykkeren har en kontinuerlig luftgjennomstrømning inn i hjelmens innløpsventil via slange fra overflaten. Luften kommer direkte fra kompressor eller flaskebank. Fra hjelmen går utåndingsluften ut i vannet gjennom en regulerbar utløpsventil. Med denne kan dykkeren selv øke eller redusere oppdriften. Dykkeruavhengige systemer Bruk av dykkere på store dyp er kostbart, ofte ineffektivt og dessuten farefullt. Etter hvert som petroleumsutvinning og legging av transportrør har foregått på stadig større dyp har man utviklet fjernstyrte systemer for inspeksjon, montering, betjening, reparasjon og vedlikehold som er uavhengig av dykkere. Det er utviklet metoder for reparasjon av rør på havbunnen, basert på fjernstyrt manipulator-teknologi.Blant de viktigste teknikker er ubemannede fjernstyrte roboter (ROV; Remote Operated Vehicles), fjernstyrte undervanns-vedlikeholdssystemer (ROMV; Remote Operated Maintenance Vehicle) samt fjernstyrte verktøysystemer (ROT; Remote Operated Tools). Operatøren følger og dirigerer arbeidet fra et kontrollrom på overflaten.Arbeidsoperasjonene kan utføres ved hjelp av manipulatorarmer med spesialverktøy eller «skreddersydde» spesialrigger som kan utføre standardjobber. For manøvrering, orientering og gjenfinning av arbeidsstedet anvendes akustisk system basert på lydgeneratorer og mikrofoner. Den tid lyden tar fra generatoren (pinger, beacon, transponder) er et mål for avstanden. Med tre sett kan posisjonen under vann bestemmes nøyaktig. Siktbarheten under vann er ofte meget dårlig, og bruk av lyskastere og kamera er derfor ofte vanskelig eller umulig. Ved hjelp av sonarsystemer basert på ekkofenomener kan man da likevel få et grovt bilde av omgivelsene.Ved dykkerløse systemer er det gjerne to sett av alle viktige komponenter, slik at reserven automatisk trer i funksjon om en del skulle svikte. Utdannelse og institusjoner I forskrift om dykking av 30. november 1990, er det stilt krav for alle typer ervervsmessig dykking, både til utdannelse av dykkere og til sikkerhetsforanstaltninger ved dykking. Alle som skal utføre ervervsmessig dykking, må på forhånd ha gjennomført grunnkurs i dykking. Dette kurset varer i 14 uker og kan gjennomføres ved Høgskulen på Vestlandet, Dykkerutdanningen i Bergen eller ved Norsk Yrkesdykkerskole (NYD) på Fagerstrand et stykke sør for Oslo.Ved kongelig resolusjon av 30. januar 1959 om ervervsmessig dykking med hjelm og slange er det stilt krav om utdannelse av dykkere og om sikkerhetsforanstaltninger ved dykking. Sertifikat utstedes av Direktoratet for arbeidstilsynet. Svømmedykker og hjelmdykkerutdannelse gis ved begge skolene i Norge. Klokkedykkerutdannelse gis som et samarbeid mellom NYD og INPP i Mareille. Kursets varighet er cirka seks uker. Oljedirektoratet utsteder to typer sertifikat: Sertifikat for overflateorientert dykking, ned til 50 meter, og sertifikat for klokkedykking, uten dybdebegrensning. Til alle yrkesdykkere stilles strenge krav med henhold til helse og evne til å tåle store fysiske og psykiske påkjenninger.Viktige institusjoner for dykking i Norge er blant andre Norsk Undervannsintervensjon (NUI), Thelma, Høgskulen på Vestlandet, Dykkerutdanningen, Norsk Yrkesdykkerskole (NYD), Sjøforsvaret, Haukeland sykehus og SINTEF. Trykk og trykkvirkning En dykker utsettes for betydelig trykkøkning selv ved moderate dykk, og siden vann har større tetthet enn luft og ikke lar seg komprimere, vil trykket øke lineært med dybden. Ti meter under overflaten vil trykket tilsvare to atmosfærer, 20 meter under overflaten tilsvarer trykket tre atmosfærer, og så videre. Trykket angis ofte på denne måten, som antall ganger av atmosfæretrykket ved havoverflaten, forkortet ATA. Det har vist seg mulig for mennesker å arbeide helt nede på 300–400 meters dybde, blant annet i forbindelse med olje- og gassinstallasjoner på havbunnen. Dykkere er da utsatt for 31–41 ATA. Trykkøkningen som en dykker utsettes for vil komprimere luften dykkeren har i lungene, og øke partialtrykkene av gassene i den luften som dykkeren puster inn og ut.Det er et omvendt proporsjonalt forhold mellom gassvolum (V) og trykk (P), som uttrykt i Boyle-Mariottes lov: P·V=K, hvor K er en konstant.Vi ser av formelen at en gitt trykkøkning under dykk nær overflaten vil gi større relativ volumreduksjon enn samme trykkøkning på større dyp. Derfor er risiko for ulike trykkskader størst ved overflaten. Hvis lungene fylles maksimalt med luft før et dykk, vil lungevolumet være redusert til det man normalt har etter maksimal utånding på en dybde på litt over 20 meter. Slike holde pusten-dykk er ikke ufarlige. Særlig bør det advares mot å hyperventilere før dykk. Som følge av hyperventilering reduseres kroppens CO₂-lagre. Under dykking vil disse lagrene fylles opp før arteriell pCO₂ (se blodgasser) har økt så mye at kjemoreseptorene varsler dykkeren om at nå er det på tide med oppstigning. I mellomtiden er oksygenlagrene blitt så sterkt redusert at dykkeren uten tydelig forvarsel kan miste bevisstheten. Fall i arteriell pO₂ uten samtidig økning av pCO₂ kan gi en likegladfølelse som tildekker situasjonens alvor. Boyles lov er uavhengig av hva slags gasser det handler om, men for en dykker er det ikke uten betydning. Daltons lov forklarer hvordan en økning i totaltrykket påvirker partialtrykkene av de enkelte gasser i den luften dykkeren puster: ptot=pO₂+pN₂+pCO₂.Trykkøkningen under dykking gir proporsjonal økning i partialtrykkene i den gassblandingen som pustes, enten den består av vanlig luft eller en gassblanding som skal forebygge dykkersyke (for eksempel helium, oksygen, nitrogen). Partialtrykket av en gass i en blanding av gasser er produktet av gassens volumandel eller fraksjon (F) og totaltrykket i blandingen for eksempel pO₂=FO₂·ptot. Partialtrykket av oksygen kan enten økes ved å øke prosentandelen (F) eller ved å øke totaltrykket. I atmosfæren er oksygenfraksjonen 21 prosent. Overtrykk vil komprimere pustegassen. Gassen får da større tetthet, og det blir tyngre å flytte på den. Økningen i tetthet vil gjøre luftstrømningen gjennom bronkiene mer turbulent, noe som også øker pustearbeidet. I tillegg kommer motstanden i pusteventiler og slanger. Ved 4 ATA er den maksimale pustekapasiteten halvert. Under ekspirasjon vil lungevolumet bli lavere, og små luftveier får økt tendens til å klappe sammen. Det blir en mer ujevn fordeling både av luft og blodstrøm regionalt i lungene under dykk, og lungenes funksjon som gassvekslere blir av denne grunn dårligere. Inhalasjon av tørr (og eventuelt kald) gass fra trykktank kan gi uttørring og avkjøling av slimhinnene i luftveiene og føre til akutte luftveisinfeksjoner eller kronisk bronkitt.En økning i oksygenets partialtrykk (pO₂) kan utløse toksiske reaksjoner fra sentralnervesystemet (for eksempel kramper eller bevissthetstap) og fra lungene (for eksempel åndenød, lungeødem, hoste). Også en økning av nitrogengassens partialtrykk (pN₂) kan være farlig.På et tidlig stadium, på cirka 50 meters dyp, kan virkningen være en følelse av oppstemthet eller rus. Ved større dybder (og trykk) kan effekten være forvirringstilstander, depresjon og bevissthetstap. Siden helium ikke har slike virkninger, blir denne edelgassen ofte tilsatt pusteblandingen som hel eller delvis erstatning for nitrogen. Trykkdykking omfatter metoder der trykket i luftveiene øker omtrent like mye som trykket i omgivelsene. Man unngår da kompresjon av brystkassen og opphopning av blod i lungekretsløpet. Pustearbeidet reduseres og arbeidsevnen blir bedre.En slik metode består av at pustegassen komprimeres på overflaten og kontinuerlig pumpes ned til dykkeren. En annen metode består i at dykkeren oppholder seg i et trykkammer system mellom arbeidsøktene og tas ned til det ønskede dyp ved hjelp av en dykkerklokke. Kroppen er da over lang tid tilpasset trykkforholdene nede på dypet. Når arbeidsperioden (som kan være én uke) er over, må dykkeren dekomprimeres, kanskje over flere døgn, for å unngå dykkersyke med dannelse av frie gassbobler i vev og blod. Se også artikler om andre dykkende organismer enn mennesket, for eksempel fugler (flukt, åndedrett, dykking), fisk (ånding, oppdrift) og hvaler (respirasjon). Viktige hendelser i dykkingens historie År Hendelse 4500 fvt. Tidligste opptegnelser fra fridykking etter perler 1200 fvt. Dykkere ble brukt ved militære operasjoner under trojanerkrigen 900 fvt. Assyriske tegninger beskriver en tidlig utgave av dykkerutstyr 480 fvt. Xerxes brukte dykkere for å berge last og utstyr fra sunkne skip 400 fvt. Kvinnelige fridykkere fra den nordvestre del av stillehavskysten sanker skjell og sjøvekster fra havbunnen 320 fvt. Den første dykkerklokken ble angivelig brukt av Alexander den store: Han skal ha blitt senket ned til bunnen av Bosporos-stredet i en stor glasskrukke, men det er usikkert om man på den tiden hadde tilgjengelig teknologi til å produsere en slik stor glasskrukke som kunne tåle trykket 300 fvt. Aristoteles beskrev sprengt trommehinne hos dykker 1535 Guglielmo de Lorena konstruerte en dykkerklokke som ble brukt av dykkere for å undersøke havarerte lektere 1578 Engelskmannen William Bourne beskrev primitiv undervannsbåt i sin bok Inventions or Devices 1620 Cornelius Drebbel utviklet en én-atmosfæres dykkerklokke; i hovedsak forløperen til den moderne undervannsbåt 1663 Ved hjelp av en dykkerklokke hevet dykkere kanoner fra vraket av det svenske krigsskipet «Wasa» som befant seg på 30 meters dyp 1670 Robert Boyle beskrev for første gang symptomer på dekompresjonsskade ved «bobler i øyet på en slange i vakuum» 1680 Giovanni Borelli fra Italia beskrev et selvforsynt pusteapparat laget av lær 1691 Edmund Halley forbedret dykkerklokkekonseptet ved å fornye luften i dykkerklokken ved hjelp av et system med luftfylte tønner som ble senket ned til dykkerklokken 1715 Engelskmannen John Lethbridge utviklet en av de første armerte dykkerdrakter, konstruert som en tønne av tre, med vinduer av glass og åpninger for armene. Betegnes «semi-atmospheric» pga. armene som er utsatt for omgivende trykk 1774 Freminet, en fransk vitenskapsmann dykket til 15 meter og oppholdt seg der i en time ved hjelp av en dykkerhjelm som ble forsynt med komprimert luft gjennom en slange fra overflaten 1797 K.H. Klingert fra Tyskland presenterte den første dykkerhjelm og -drakt forsynt med luft fra en kompressor/pumpe 1825 William H James konstruerte et selvforsynt dykkerapparat 1828 Den første praktisk anvendelige åpne dykkerdrakten forsynt med luft fra overflaten ble tatt i bruk i England av brødrene John og Charles Dean 1837 August Siebe utviklet den første lukkede dykkerdrakten med utpustingsventil i dykkerhjelmen 1841 Pol og Wathelle fra Frankrike beskrev behandling av dekompresjonssyke (dykkersyke) ved hjelp av re-komprimering 1844 Henri Milne-Edwards fra Frankrike gjennomførte de første undervannstudier av marint liv, i Messina-stredet utenfor Sicilia 1865 Franskmennene Benoit Rouquayrol og Auguste Denayrouze utviklet et pusteapparat med en automatisk tilførselsregulator og luftforråd for ryggmontering på dykkeren 1871 Paul Bert påviste at bobler i vev etter dekompresjon i hovedsak består av nitrogen 1879 Engelskmannen Henry Fleuss bygget det første lukkede selvforsynte oksygenapparat 1892 Franskmannen Louis Boutan tok de første undervannsfotografier. I 1899 senket han et kamera ned til femti meter der han ved hjelp av fjernstyrt teknikk tar en rekke fotografier 1913 Neufeldt & Kuhnke, et Tysk konstruksjonsfirma, patenterte en panserdrakt med kuleledd i armer og ben. Det norske sjøforsvaret startet det første dykkerkurs 1924 Franskmannen Yves Le Prieur utviklet en manuelt operativt selvforsynt ventil for pressluftapparat. Den britiske oppfinneren Joseph Peress bygget en panserdrakt med oljefylte ledd i armer og bein 1927 Helium til bruk som pustegass for dykking gjennomgikk de første tester i USA 1928 Robert Davis konstruerer den første dykkeklokke med innvendige luker for å beholde trykket under transport til overflaten 1930 Dykkere med panserdrakter berget fem tonn gullbarrer fra Egypt som lå på 130 meters dyp utenfor kysten av Frankrike 1935 Louis de Corlieu markedsførte svømmeføtter av gummi i Frankrike. Albert R. Behnke påviste at nitrogen i komprimert luft er grunnen til narkose ved dykking med luft til større dyp enn 40 meter 1937 Den amerikanske ingeniøren Max Nohl dykket til 420 fot (128 meter) i Lake Michigan med en pustegass laget av oksygen og helium (heliox). To amerikanere gjennomførte et dykk til 500 fot (152 meter) med heliox som pustegass 1939 Ubåten USS Squalus havarerte på 74 meters vanndyp utenfor Portsmouth, New Hampshire, men heves i løpet av de neste fire månedene: Hevingen markerte starten for dykking med heliox som pustegass for ordinær dykking 1943 Franskmennene Jacques-Yves Cousteau og Emile Gagnan fullførte utviklingen av automatisk vannlunge for komprimert luft (pusteventil). Ventilen ble brukt for dykking ned til 64 meter i Middelhavet 1948 Det norske sjøforsvaret startet dykkerskole i Trondheim 1957 Norges Amatørdykkerforbund ble stiftet 1961 Hannes Keller og Mac Leish dykket med våtdrakt til 222 meter i den sveitsiske innsjøen Maggiore 1962 Hannes Keller setter ny rekord til 305 meter utenfor kysten av California. Prosjektet «Conshelf One», ledet av J. Cousteau, gjennomførte et dykk der to dykkere oppholdt seg i et undervannshabitat på 10 meters dyp i 7 døgn 1963 Conshelf Two: Et habitat på 11 meters dyp i Rødehavet utenfor kysten av Port Sudan huset 5 dykkere i en måned. Et tilsvarende habitat på sjøbunnen huset 3 dykkere på 27 meter i syv dager 1969 Tektite I, sponset av bl.a. NASA og den amerikanske marinen, gjennomførte et prosjekt der 4 dykkere oppholdt seg 60 døgn på 15 meters dyp utenfor De amerikanske Jomfruøyene 1972 COMEX, et fransk undervanns- og serviceselskap, gjennomførte et forsøksdykk i trykkammer til et simulert vanndyp av 610 meter 1974–1975 Første metningsdykk ledet av og utført med norske dykkere på kontinentalsokkelen i Nordsjøen; 6 dykkere oppholdt seg under trykk i 7 døgn og monterte «Brent Spare Bouy Manifold» på 176 meters dyp. Arctic Surveyor, Norges, og verdens, første dynamisk posisjonerte dykkerskip. Arctic Surveyor i operasjon på Ekofiskfeltet som første offshore DSV for petroleumsvirksomheten. 1976 Oceaneering International, et amerikansk dykke- og serviceselskap, gjennomførte dykk til 439 meter utenfor kysten av Spania med Jim Suit panserdrakt. Franskmannen Jacques Mayol fridykket utenfor Elba til 100 meter; dykket varte i 3 minutter og 40 sekunder 1977 COMEX gjennomførte metningsdykkrekord for kommersiell dykking til 460 meter. Denne rekorden ble senere slått av det samme selskapet med et metningsdykk til 501 meter 1979 Statens Dykkerskole ble opprettet 1980 Ved Duke University Medical Center ble det gjennomført simulert metningsdykk til 650 meter; pustegassen som ble brukt var en blanding av helium, oksygen og nitrogen 1981 Deepex II; 6 dykkere til 510 meter i Nutecs kammeranlegg 1988 COMEX gjennomførte metningsdykk med 6 dykkere til 520 meter i Middelhavet; pustegassen var en blanding av hydrogen, helium og oksygen (hydreliox) 1992 COMEX gjennomførte metningsdykk med en pustegassblanding av hydreliox til 700 meter i et landbasert kammeranlegg i Marseille, Frankrike Les mer i Store norske leksikon dykkeulykker dykkersyke nordsjødykkerne
1,088
https://snl.no/elektrolyse
2023-01-31
elektrolyse
Store norske leksikon,Realfag,Kjemi,Elektrokjemi og metallurgi,Elektrokjemi
Elektrolyse er en kjemisk reaksjon som går ved hjelp av elektrisk strøm. Reaksjonen foregår vanligvis i en væske eller smelte, men kan også foregå i et fast stoff.
Under elektrolysen reduseres de positive ionene (kationene) ved at de tar opp elektroner fra den negative elektroden (katoden). Samtidig oksideres de negative ionene (anionene) ved at de avgir elektroner ved den positive elektroden (anoden).Antallet elektroner som avgis av katoden er lik antallet elektroner som anoden opptar. Det er energien fra den ytre strømkilden som driver redoksreaksjonen ved elektrodene.Om elektrolyse i hudpleien, se epilasjon. Beregning Mengdene av de stoffene som omsettes ved hver av elektrodene ble opprinnelig gitt ved Faradays lover fra 1833: Når en elektrisk strøm går gjennom en elektrolytt, er den utskilte stoffmengden proporsjonal med ladningen som har gått gjennom elektrolytten, det vil si med produktet av strømmen og den tiden strømmen har gått. Samme ladning vil utskille ekvivalente stoffmengder (masse dividert med kjemisk ekvivalentvekt) av forskjellige stoffer. I dag, når vi vet at salter er bygget av ioner, kan mengdene beregnes ved hjelp av kjemisk støkiometri.Den spenningen som må legges over elektrodene for at elektrolyse skal skje i en gitt elektrolyttløsning, kan beregnes fra spenningsrekken og er opptil et par volt.For å få mer praktiske spenninger ved industrianlegg, kobles flere elektrolyseceller i serie. Den totale elektriske energien som brukes, er proporsjonal med både spenningen og ladningen. I praksis er energiutbyttet mindre enn det teoretiske på grunn av overspenning og sidereaksjoner. Prosesstyper i industrien Elektrolyse av vannløsninger kalles våtelektrolyse. Eksempler på noen tekniske prosesser er fremstilling av klorgass, natronlut, kaliumklorat, hydrogengass og oksygengass, og utvinning og raffinering av kobber, sink, kadmium og nikkel. Plettering av metaller (sølvplett, fornikling og lignende) er også elektrolyseprosesserMetaller som ville reagere med vann, for eksempel natrium, magnesium, aluminium og titan, kan ikke fremstilles ved våtelektrolyse, fordi det da ville utvikles hydrogengass i stedet for at det avsettes metall på elektroden. Da gjøres i stedet elektrolysen i en vannfri saltsmelte. Metoden kalles smelteelektrolyse. Eksempel: Fremstilling av klorgass Ved elektrolyse av en vannløsning av natriumklorid reduseres vann til hydrogengass ved katoden, og løsningen blir basisk:2H2O(l) +2e− → H2(g) + 2OH−(aq)Ved anoden oksideres kloridioner til klorgass:2Cl-(aq) → Cl2(g) +2e−Nettoreaksjonen får vi ved å legge sammen ligningene og stryke elektronene på hver side:2H2O(l) + 2Cl−(aq) → H2(g) + 2OH-(aq) + Cl2(g)Elektrolyse av vann tilsatt en elektrolytt (et salt) med ioner som ikke deltar i redoksreaksjonene på elektrodene, gir hydrogengass og oksygengass. Den motsatte reaksjonen, som er spontan, kan benyttes i en brenselcelle. Les mer i Store norske leksikon elektrisk strøm elektrolytter elektron kjemisk reaksjon
4,657
https://snl.no/Compenius
2023-01-31
Compenius
Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Musikkinstrumenter,Instrumentmakere
Compenius var en tysk slekt av orgelbyggere, virksom fra siste halvdel av 1500-tallet til 1670-årene.
Compenius-familien videreførte orgeltradisjonen etter Beck-familien, som hadde en viktig rolle i utviklingen av det tidlige sentral-tyske barokkorgelet på 1500-tallet. Brødrene Timotheus og Heinrich Compenius (d. 1611) var første generasjon av orgelbyggere i Compenius-familien. Den mest kjente var Heinrichs sønn Esaias Compenius (1566–1617). I 1610 leverte han et orgel til slottet i Hessen (Preussen), et instrument som senere ble flyttet til slottskirken i Frederiksborg ved København. Orgelet er restaurert i flere omganger. Det står fremdeles i slottets kirke, og er i god stand. Instrumentet har to manualer og 27 stemmer, med piper som utelukkende er bygd av edle tresorter, og med utsmykninger i sølv, elfenben, og ibenholt. Orgelet har høy bevaringsverdi, og er en god dokumentasjon av Compenius' høye håndverksmessige og kunstneriske standard.Esaias Compenius’ sønn Adolph (d. 1650) var også orgelbygger, aktiv mellom 1636 og 1644. Esaias' nevø Ludwig (d. 1671) var den siste av orgelbyggerne i slekten. Ludwig Compenius bygde orgel blant annet til Naumburg-katedralen og slottskirken i Weimar. Les mer i Store norske leksikon orgel orgelbygger
6,138
https://snl.no/astronomisk_stedsbestemmelse
2023-01-31
astronomisk stedsbestemmelse
Store norske leksikon,Teknologi og industri,Transport,Navigasjon
Astronomisk stedsbestemmelse er en bestemmelse av et steds geografiske bredde- og lengdegrad ved måling av høyden til kjente himmellegemer.
For å gjøre dette trengs informasjon fra nautisk almanakk om himmellegemenes deklinasjon og timevinkel, samt nøyaktig klokkeslett (GMT/UT) ved bruk av kronometer. Høydemålingen blir normalt foretatt med sekstant. Posisjonen finnes ved å måle to eller flere himmellegemer tilnærmet samtidig, eller ett himmellegeme (oftest Solen) med minst to timers mellomrom. Les mer i Store norske leksikon navigasjon astronomisk navigasjon sekstant
12,704
https://snl.no/John_Douglas_Cockcroft
2023-01-31
John Douglas Cockcroft
Store norske leksikon,Realfag,Fysikk,Atom- og kjernefysikk
John Douglas Cockcroft var en britisk fysiker, fra 1924 knyttet til Cavendish Laboratory, Cambridge, som da var ledet av Lord Rutherford, fra 1939 til 1946 Jacksonian Professor of Natural Philosophy samme sted. Han arbeidet først sammen med P. Kapitza med frembringelse av sterke magnetfelt og lave temperaturer. I 1928 begynte han i samarbeid med E. T. S. Walton å arbeide med akselerasjon av protoner ved hjelp av høye spenninger. De bygde for dette bruk en høyspenningsgenerator, Cockcroft-Walton-generator, og påviste i 1932 de første kjernereaksjoner frembrakt med kunstig akselererte partikler, et arbeid som de i 1951 fikk Nobelprisen i fysikk for.
Cockcroft stod også for arbeidet med byggingen av Englands første syklotron, fullført i 1939. Fra 1938 ble han sammen med Tizard engasjert i utviklingen av radar og organiserte i denne forbindelse et utstrakt samarbeid mellom forskjellige forskningsinstitusjoner og universiteter. Under andre verdenskrig var han rådgiver for regjeringen og ledet diverse forskningstiltak. I 1944 ble han satt til leder for det anglo-kanadiske atomenergiprosjektet som hadde sete i Montreal og fikk derved ansvaret for byggingen av noen av verdens første reaktorer. I 1946 ble han direktør for Atomic Energy Research Establishment i Harwell, og i 1959 ble han valgt til Master for det nye Churchill College i Cambridge. Cockcroft var en av verdens fremste eksperter og ivrigste talsmenn for utnyttelse av kjernefysisk energi til fredelige formål. Les mer i Store norske leksikon kjernefysikk Eksterne lenker Nobelstiftelsens nettsider om fysikkprisen 1951
5,514
https://snl.no/Pat_Buchanan
2023-01-31
Pat Buchanan
Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Nord- og Mellom-Amerika,USAs historie,USAs historie fra 1960
Pat Buchanan, amerikansk politiker og journalist. Han var personlig sekretær for president Richard Nixon fra 1966 til 1974, kommunikasjonssjef for president Ronald Reagan fra 1985 til 1987, og senere politisk kommentator.
Som politiker var Buchanan opprinnelig medlem av Det republikanske partiet, og representerte i 1990-årene en del av høyrefløyen i dette partiet som stod for proteksjonisme, skepsis mot det «korrupte» politiske systemet og sterk motstand mot abort. Buchanan forsøkte å bli republikansk presidentkandidat i 1992 og 1996, og ved enkelte primærvalg hadde han over en tredjedel av de republikanske stemmene.Ved presidentvalget i 2000 forlot han republikanerne og ble valgt til kandidat for Reformpartiet. Nominasjonen av den erkekonservative Buchanan førte til en splittelse i partiet, der en del av de liberale brøt ut. Ved presidentvalget fikk Buchanan bare 0,4 prosent av stemmene. Buchanan har siden ytret støtte til republikanske presidentkandidater.Etter 2000 har Buchanan i hovedsak deltatt i offentligheten som politisk kommentator i store nyhetskanaler som MSNBC og Fox News.Buchanan har blant annet utgitt The Great Betrayal (1998) og A Republic – Not an Empire (1999). Les mer i Store norske leksikon Det republikanske partiet USAs historie 1945–2001 USAs historie etter 2001 USAs politiske system
1,074
https://snl.no/An%C3%A1rjohka
2023-01-31
Anárjohka
Store norske leksikon,Geografi,Norges geografi,Troms og Finnmark,Kárášjohka/ Karasjok
Anárjohka er ei elv i Karasjok og Kautokeino kommuner i Troms og Finnmark fylke. Anárjohka er kildeelv til Deatnu (Tanaelva).
Anárjohka kommer fra flere småvann i grensetraktene mot Finland, renner mot nordøst og tar opp grenseelven Skiehččanjohka. Elva er langs en strekning på 80 kilometer grenseelv mot Finland (finsk navn: Kietsimäjoki). Den forener seg med elven Kárášjohka 12 kilometer øst for Karasjok tettsted, nedenfor samløpet kalles elven Deatnu eller Tanaelva.Ved den øvre delen av elven ligger Øvre Anárjohka nasjonalpark. Les mer i Store norske leksikon Karasjok Kautokeino Troms og Finnmark Deatnu Øvre Anárjohka nasjonalpark
11,776
https://snl.no/Dick_Cheney
2023-01-31
Dick Cheney
Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Nord- og Mellom-Amerika,USAs historie,USAs historie fra 1960
Dick Cheney, amerikansk politiker for Det republikanske partiet som var USAs visepresident fra 2001 til 2009.
Cheney var stabssjef i Det hvite hus under president Gerald Ford fra 1975 til 1977. Han var innvalgt til Representantenes hus fra Wyoming fra 1979 til 1989.Som USAs forsvarsminister under president George H. W. Bush fra 1989 til 1993 fikk Cheney mye av æren for nye nedrustningsavtaler og for USAs innsats i Golfkrigen.Fra 1995 til 2000 var Cheney styreleder og administrerende direktør i Halliburton, et multinasjonalt selskap i petroleumssektoren.Som visepresident under president George W. Bush ble Cheney allment antatt å ha større innflytelse enn vanlig for sitt embete. Det gjaldt særlig i presidentens første periode, da viktige avgjørelser om invasjonen av Afghanistan i 2001, av Irak i 2003 og for øvrig i den erklærte «krigen mot terror» skulle fattes.Cheney har vært regnet for å tilhøre høyresiden i sitt parti. Les mer i Store norske leksikon USAs historie 1945–2001 USAs historie etter 2001 USAs forsvarsminister Presidenten i USA
3,373
https://snl.no/Mynt,_m%C3%A5l_og_vekt_i_Canada
2023-01-31
Mynt, mål og vekt i Canada
Store norske leksikon,Økonomi og næringsliv,Penger,Mynt, mål og vekt i verden
I Canada er myntenheten kanadisk dollar, og målenhetene som benyttes er i stor grad basert på metersystemet.
Myntenheten Kanadisk dollar har valutakode CAD og er inndelt i 100 cents. Symbolet for kanadisk dollar er $, men CA$ blir også brukt for å skille den fra andre dollarvalutaer. Målenheter Canada ble medlem av Meterkonvensjonen i 1907, men arbeidet med å innføre metersystemet ble ikke innledet før i 1970. Inntil da var det kanadiske enhetssystemet basert på det britiske enhetssystemet (imperial units). Enhetene har same navn og verdi som det amerikanske enhetssystemet (US customary units) med noen unntak, som for eksempel volumenheten gallon som var forankret til imperial gallon (4,546 liter) til forskjell fra US gallon (3,785 liter). I 1971 etablerte den føderale kanadiske regjeringen en egen offentlig etat under navnet Metric Commission for å fremme overgangen til bruk av metriske enheter i det kanadiske samfunnet. Beslutningen om å gå over til metersystemet ble gjort på bakgrunn av at de fleste land i verden hadde hadde gjort det samme, og en forventning om at også USA ville gjøre dette. I løpet av 1970-årene ble en rekke konkrete tiltak iverksatt, som for eksempel at trafikkskilt ble endret til å vise fartsgrenser i km/h (kilometer per hour) i stedet for mph (miles per hour). Tilsvarende ble alle nye biler utstyrt med speedometer som viste fart i km/h og avstand i km. Etter 1976 skulle alle varer omsettes i metriske verdier. Temperaturer skulle oppgis i grad celsius i stedet for Fahrenheit, nedbør målt i millimeter og så videre. Overgangen til metriske enheter møtte imidlertid betydelig motstand i opinionen, og da det konservative partiet kom til makten i 1985 ble Metric Comission avviklet. Dette var delvis en konsekvens av at den amerikanske presidenten avskaffet en tilsvarende organisasjon i 1982. Avviklingen førte til at myndighetene ikke lenger ble en aktiv pådriver for konvertering til bruk av metriske enheter samt at noen forskrifter som krever at metriske enheter skal brukes, ble opphevet eller ikke lenger håndhevet i samme grad. Likevel blir fortsatt lover og forskrifter samt offisielle skjemaer utelukkende utarbeidet med metriske mål. I det sivile liv er metriske enheter nå i utstrakt bruk, men imperial units er fremdeles legale enheter slik at disse blir brukt til dels sammen med metriske enheter. Naboskapet til USA har i denne sammenheng en stor betydning. Bruken av metriske enheter henholdsvis imperial units varierer etter region, der Québec har kommet lengst i overgangen til metersystemet. Les mer i Store norske leksikon økonomi og næringsliv i Canada valuta enhetssystem Meterkonvensjonen
3,493
https://snl.no/Galeazzo_Ciano
2023-01-31
Galeazzo Ciano
Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Europa,Italias historie
Galeazzo Ciano var en italiensk diplomat og politiker. Etter Benito Mussolini var han en av de mest fremtredende fascistiske lederne i Italia.
Ciano sluttet seg tidlig til den fascistiske bevegelsen, og begynte å jobbe som diplomat i 1925. I 1930 giftet han seg med Mussolinis datter Edda. I 1933 ble han Mussolinis pressesjef, og i 1935 ble han statssekretær for presse og propaganda. Han deltok også som krigsflyver i felttoget i Etiopia fra 1935 til 1936, og ble utenriksminister da han kom hjem i 1936.Den første tiden fulgte Ciano Mussolinis ordre uten spørsmål, men fra 1939 var han skeptisk til den nære tilknytningen til Tyskland. Etter italienske militære nederlag under andre verdenskrig ble han sagt opp i februar 1943 og utnevnt til ambassadør ved Vatikanet. Som medlem av det fascistiske storrådet var han i juli samme år med på å avsette Mussolini. Senere ble han anklaget for forræderi av nyfascistene, og henrettet i januar 1944.I 1945 ble The Ciano Diaries 1939–43 gitt ut. Norsk oversettelse kom i 1947, med tittelen Cianos dagbok 1939-43. I tillegg kom Ciano's Diaries 1937–1938 og Ciano's Diplomatic Papers ut i 1948. Dette er viktige historiske kilder. Les mer i Store norske leksikon fascismen i Italia marsjen mot Roma andre verdenskrig Italias historie
7,953
https://snl.no/digitalt_filter
2023-01-31
digitalt filter
Store norske leksikon,Teknologi og industri,Elektronikk,Elektronikk
Digitalt filter, enhet eller funksjon som ved hjelp av digital signalbehandling gir et påtrykt signal en frekvensavhengig dempning eller forsinkelse. Digital filtrering er en av de viktigste funksjonene innen digital signalbehandling og realiseres ofte som en del av et program i en datamaskin, men de kan også utformes som en egen enhet i form av en digital, elektronisk, integrert krets.
Digitale filtre kan gis vesentlig bedre egenskaper enn det som er mulig å oppnå med analoge elektroniske filtre. Det kan f.eks. fremstilles filtre med nøyaktig samme tidsforsinkelse ved alle frekvenser og filtre som automatisk kan endre sin egen overføringsfunksjon slik at de hele tiden virker best mulig ut fra gitte kriterier (se adaptivt filter). Typer Digitale filtre kan prinsipielt grupperes i to typer: FIR (av engelsk Final Impulse Response) IIR (av engelsk Infinite Impulse Response) I FIR-filtre beregnes signalverdiene ut av filteret som en funksjon av nyeste og tidligere signalverdier på filterets inngang. I et IIR-filter er signalverdiene ut av filteret også en funksjon av tidligere utgangsverdier. Les mer i Store norske leksikon digital signalbehandling
4,462
https://snl.no/CPU
2023-01-31
CPU
Store norske leksikon,Teknologi og industri,IT,Datateknologi,Datamaskinarkitektur
CPU er den utførende enhet i en datamaskin. Navnet, som er en forkortelse for Central Processing Unit, stammer fra den tiden det var bare én utførende enhet i en datamaskin. CPU som begrep brukes fortsatt, men det finnes mange typer og varianter. Prosessor eller mikroprosessor er ofte brukte synonymer.
Virkemåte CPU-en leser instruksjoner fra et program som ligger i arbeidslageret på datamaskinen og utfører dem én etter én. CPU har en programteller som inneholder adressen til den instruksjonen som skal utføres, og et antall andre registre. Et register har plass til et dataord. De vanligste instruksjonene gjør følgende: overfører data mellom register og arbeidslager (lesing og skriving) utfører aritmetiske og logiske operasjoner utfører testoperasjoner Testoperasjonene har to utfall: fortsett med neste instruksjon eller hopp til adressen som er oppgitt i instruksjonen. Slik kan en få et program til å gå i løkke, det vil si å repetere en sekvens av operasjoner, eller velge alternative veier. Alle operasjoner i en CPU styres av en klokke, og en instruksjon tar et antall klokkesykler. Konstruksjon Før mikroprosessorene ble utviklet på 1980-tallet, ble CPU-ene bygget av diskrete elektroniske komponenter (brikker, chips) på kretskort (Printed Circuit Boards). Etter hvert kom det komplette CPU-er på én brikke.En høy klokkefrekvens gir høy ytelse, men den kan ikke overstige det som kretsene i CPU-en tåler. Kretsene består av transistorer. En transistor har innstillingene av eller på, og omstillingen krever en viss tid som i dag måles i picosekund (en milliontedels milliontedels sekund eller 10–12 sekund). Transistorene blir raskere dess mindre de kan lages, men den store tettheten kan føre til at brikken blir for varm – selv med kjøling. Redusert klokkefrekvens vil redusere strømforbruket og dermed oppvarmingen, men vil også føre til redusert ytelse.Moores lov sier at antall transistorer som økonomisk kan plasseres på en brikke dobles hver 24. måned. Økningen skyldes mindre linjebredder (mindre transistorer) som tillater økt klokkefrekvens, og at selve brikken blir større med plass for mer logikk og data – for eksempel cache. Større areal skyldes bedre produksjonsteknologi som gjør at en kan produsere større arealer med akseptabel feilrate. I praksis betyr Moores lov at en kan lage CPU-er med dobbel regnekraft etter 18 måneder. Parallellprosessering I stedet for å øke klokkefrekvensen har en de senere år satset på parallellprosessering. Først parallell utførelse av én instruksjonsstrøm, og da disse mulighetene var utnyttet: parallell utførelse av mange instruksjonsstrømmer. Vi får altså en CPU-brikke med mange CPU-er eller en flerkjernebrikke (multicore chip). Brikker med et lite antall kjerner; 2–20 er vanlig i dagens servere og PC-er (2020).Når flere instruksjonsstrømmer utføres samtidig, fører det med seg flere kompliserende elementer. Operativsystemet må tilpasses. For å unngå omprogrammering kan et program bruke bare én prosessor om gangen. Parallellegenskapene blir utnyttet hvis en kan kjøre uavhengige programmer samtidig. Skal en sette mange prosessorer på samme oppgave må det nesten alltid foretas en betydelig omprogrammering. Utførelse av instruksjoner Programkoden ligger vanligvis lagret på disk. Instruksjonen som blir utført og tilhørende data som i øyeblikket blir behandlet må imidlertid ligge i arbeidslageret fordi det kun er der CPU-en kan hente instruksjoner og data. Maskinen må derfor kontinuerlig kopiere over relevante instruksjoner og data fra disk til arbeidslageret. Hvor i arbeidslageret programmet ligger, kan derfor variere for hver gang det blir utført. Det er avhengig av hvilke områder som er ledig. Det betyr også at de absolutte adressene til data og instruksjoner ikke er de samme når programmet lastes inn på et nytt sted. Disse problemene kan løses enten ved å bruke segmentregistre eller kravstyrt sidedeling. Segmentregistrene har to oppgaver: Tillate at alle programmer kan skrives som om de var lagret fra adresse 0. Stoppe programutførelsen og gi kontroll til operativsystemet hvis et program adresserer et dataord utenfor det området det er tildelt. Segmentregisteret inneholder adressen til starten av et sammenhengende lagerområde der programmet er lest inn. Den virkelige (absolutte) adressen blir summen av verdien i segmentregisteret og instruksjonens adresse. Dette skjer automatisk for alle instruksjoner.Sementregisteret inneholder også lengden på lagerområdet som programmet er tildelt. Utførelsen av programmet blir stoppet hvis det prøver å bruke en adresse utenfor området. Uten en slik mekanisme vil programmer kunne lese andres data og/eller ødelegge andre programmer bevisst eller utilsiktet. Dette er en helt fundamental sikkerhets- og beskyttelsesmekanisme. Ved avbrudd (engelsk: interrupt) hopper programmet til et bestemt program som rydder opp. Dette programmet er en del av operativsystemet. Ved kravstyrt sidedeling (engelsk: demand paging) deles programmet inn i blokker (pages) som normalt er 4 KB (4096 byte) store. Bare de mest aktive blokkene i øyeblikket blir tildelt plass i arbeidslageret. Hver blokk som har plass i arbeidslageret får 4096 byte sammenhengende lagerplass. Hvilke blokker av et program som faktisk har fysisk plass og hvor i arbeidslageret denne plassen starter står oppført i en blokktabell eller page table. Hvert program har sin egen blokktabell. For hver referanse til en adresse må i prinsippet et innslag i blokktabellen leses for å finne ut om blokken har fysisk plass og i så fall hvor blokken starter. Når den fysiske adressen er beregnet, vil den egentlige operasjonen til arbeidslageret bli utført. Hvis blokken ikke har en fysisk adresse, får programmet et avbrudd (interrupt) og operativsystemet må finne plass for den, samt lese den inn fra disk. Hvis blokken som viker plass er en datablokk som har fått endret sitt innhold, må den først skrives til disk før plassen kan frigis.Sidedeling vil også fange opp referanser utenfor lovlig adresseområde på tilsvarende måte som ved bruk av segmentregistre. Sidedeling er en forholdsvis kompleks, men fleksibel mekanisme, og mange maskiner bruker denne mekanismen. For å utføre adresseomregningen hurtigere enn å lese i blokktabellen for hver referanse brukes en såkalt TLB – Translation Lookaside Buffer som inneholder de sist bruke adressene. TLB kan beskrives som en adresseberegningens cache. Ved sementering må en finne sammenhengende plass i arbeidslageret for hele programmet, eller de (få) segmentene som utgjør et program. Segmentene kan være store, de har også ulik størrelse, og det kan være vanskelig å finne sammenhengende plass i arbeidslageret for et segment uten å kaste ut andre segmenter. Programmer med minst ett segment ute av arbeidslageret får en pause i utførelsen.Når en bruker sidedeling er alle blokker like store, noe som gjør det lettere å bytte plass. Bare de mest aktive delene av programmet trenger til enhver tid å ha plass i arbeidslageret, noe som gjør det mulig for mange programmer å være i arbeidslageret samtidig. Dette kan være positivt for å utnytte en flerkjerne-CPU. Cache For å redusere belastningen på buss og arbeidslager brukes cache. Når mange prosessorer bruker hver sin kopi av et dataord, må en sikre seg at alle enheter er enige om hva som er riktig verdi, det vil si at enhetene må ha et konsistent syn på innholdet av maskinens arbeidslager.Dette kalles cache-konsistens, og kan realiseres på en rekke måter ved bruk av cache-koherens-teknikker. En enkel metode er å merke de andre kopiene som ugyldige når en kopi blir skrevet til. Det endrede ordet skrives umiddelbart til arbeidslageret. Hvis ordet skal brukes igjen, vil det bli hentet fra arbeidslageret og dermed er en sikret at siste kopi blir brukt også av de andre prosessorene. Valg av instruksjonssett Alle prosessorer har et definert sett av instruksjoner. RISC og CISC er betegnelser på filosofi for å utforme instruksjonssettet. RISC kommer fra Reduced Instruction Set Computer og CISC er det motsatte: Complex Instruction Set Computer.CISC-instruksjoner blir utført av et mikroprogram; et fast program i kjernen av CPU. Det gjør det enklere å realisere et stort antall instruksjoner som gjerne kan være komplekse.RISC-instruksjoner er få, og de blir utført direkte i elektronikken uten å gå veien om et mikroprogram. En RISC-instruksjon skal utføres hurtig, på få klokkesykler og med høy frekvens. Ulempen er at en trenger flere instruksjoner for å gjøre det samme som en kompleks CISC-instruksjon. RISC-fordelene er redusert ved at det etter hvert har blitt plass til mer elektronikk på en brikke, og således kan flere CISC-instruksjoner utføres direkte uten å gå veien om mikroprogram. Intels 86-arkitektur er CISC. ARM, PowerPC og SPARC er alle basert på en RISC-filosofi. Spesialprosessorer For tunge operasjoner som utføres ofte kan det være lønnsomt å lage spesialprosessorer eller akseleratorer. Eksempler på slike er signalbehandlingsprosessorer, grafikkprosessorer (GPU, Graphical Processing Unit), og kontrollere. Med utbredelsen av mobile enheter er det også viktig å lage CPU-er som bruker lite strøm. Les mer i Store norske leksikon mikroprosessor cache datamaskin maskinvare
4,655
https://snl.no/Demeter
2023-01-31
Demeter
Store norske leksikon,Religion og filosofi,Historiske religioner,Gresk religion
Demeter, gudinne for fruktbarhet og jordbruk i gresk mytologi. Demeter er søster av Zevs og mor til Persefone. Hun tilsvarer romernes Ceres.
Demeter betyr antagelig «Moder jord», det vil si jorden som kilde til all fruktbarhet. Hun beskyttet jordbruk og årsvekst og med det den sammenhengende kultur. Fast bosetning er forutsetningen for dette, og ordnet rettsliv følger av Demeter-kulten.Demeter karakteriseres særlig som den sørgende mor. Hennes datter Persefone ble røvet av Hades og ført til underverdenen som den underjordiske herskers dronning. Moren lette overalt etter Persefone (foruten akset var fakkelen Demeters viktigste symbol). Til slutt unngikk hun alt samkvem med gudene, og all natur visnet på grunn av hennes vrede. Hun ble så forsonet med Olympen og fikk beholde datteren hos seg to tredjedeler av året, og alt ble igjen glede og velstand. Betydning Eleusis, sør for Aten, var sentrum for Demeter-kulten. Herfra sendte hun ut Triptolemos, som utbredte korndyrkingen i alle land som en slags Demeters apostel. Myten om henne er ledemotivet i de eleusinske mysterier der naturens død og liv symboliserte menneskets skjebne.Alle greske stammer dyrket Demeter. Fester til hennes ære, thesmoforier, ble feiret av gifte kvinner ut på høsten når kornet kom i jorden; festene hadde vid utbredelse alt i de eldste tider.Berømte kunstnere, som Feidias, fremstilte Demeter. Demeter fra Knidos, nå i British Museum i London, er et særlig fremtredende gresk originalarbeid i marmor fra cirka 340–320 fvt. Les mer i Store norske leksikon gresk mytologi Litteratur Burkert, Walter: Greek religion, 1985, isbn 0-674-36280-2, Finn boken Hjortsø, Leo: Greske guder og helter, 1998, isbn 82-525-3525-9, Finn boken
1,249
https://snl.no/arkitekt
2023-01-31
arkitekt
Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Arkitektur og landskap
En arkitekt er en person som ut fra en egnet utdannelse planlegger fysiske omgivelser med mål om å ta vare på menneskers praktiske og åndelige behov. Omgivelsene arkitekter arbeider med, spenner fra møbler og hus til byer og anlegg i landskapet. Begrepet arkitekt kommer fra gammelgresk og betyr første byggmester, men kan også forstås som en som legger store planer.
I Norge skilles det i dag mellom arkitekter, interiørarkitekter, landskapsarkitekter og urbanister eller by- og arealplanleggere. I tillegg ligger også utdanningen av produkt- og tjenestedesignere nær arkitekturstudiet. Historisk lå alle disse rollene i arkitektbegrepet.Alle kategorier arkitekter arbeider med ulike sider av den fysiske utformingen av omgivelsene. Graden av spesialisering varierer. Yrkesgruppenes arbeid griper inn i hverandre og omfatter omkring 7000 personer i Norge (2020). Rundt to tredjedeler er utdannet arkitekter i «klassisk» forstand og arbeider med prosjektering av bygg, by- og områdeplaner og utarbeiding av reguleringsplaner. Tittelen Tittelen arkitekt er ikke formelt beskyttet. Også andre som driver overordnet eller strategisk planlegging, beskrives som arkitekt, for eksempel som systemarkitekt eller løsningsarkitekt, eller mer muntlig som arkitekten bak noe.I praksis har de fleste praktiserende arkitekter en beskyttet akademisk grad som som angir deres utdanning, som mastergrad i arkitektur eller sivilarkitekt. Initialer som MNAL, MNIL, MNLA forteller at vedkommende er medlem av en av yrkenes fagideelle foreninger, der det også som hovedregel kreves en akademisk utdanning. Typer Arkitekter i klassisk forstand tar utgangspunkt i bygningen og de bygde omgivelsene med krav som stilles til funksjonalitet, utforming av rom og bygninger og hvordan disse settes sammen til bygningsmiljøer og innpasses i de fysiske omgivelsene.Interiørarkitekter tar utgangspunkt i bygningen og fokuserer på bruk, utforming og innredning av rom og interiører, eller på produktutvikling av møbler og lignende. Mange arbeider også med utstillinger og ved museer. Les mer om interiørarkitekt Landskapsarkitekter har utgangspunkt i en forståelse av natur, landskap, vegetasjon og klimatiske forhold og hvordan disse kan bearbeides og omformes. Arbeidsområdet kan spenne fra utforming av en hage teller park til store infrastrukturanlegg . Les mer om landskapsarkitekt. Urbanister og by- og arealplanleggere kan ha bakgrunn fra fagene arkitekt eller landskapsarkitekt og arbeider med ulike sider ved fysisk, romlig eller arealmessig planlegging. Les mer om byplanlegging og arealplanlegging Arkitektens arbeidsoppgaver Arkitekter kan for eksempel få til oppgave å prosjektere en ominnredning av et restaurantlokale, en villa som skal bygges, eller et tidligere industriområde der det skal anlegges park, gater og boliger. Dette skjer i samarbeid med andre og mer spesialiserte yrkesgrupper, som oftest ingeniører og entreprenører, der arkitekten fungerer som en generalist som skal ivareta og utvikle helheten, men som er avhengig av faglige innspill og føringer fra de andre partene. Utført prosjektering kontrolleres i og mellom fagene.Arbeidet skjer i etapper, eller faser: Før et oppdrag starter, må behovet for å løse en oppgave være definert og konkretisert i et rom- og byggeprogram. Dernest utvikles ett eller flere løsningsforslag, ofte kalt konsepter eller skisser, som tolker program, sted og omgivelser og belyser muligheter og informasjon fra blant annet oppdragsgiver og viser løsningsforslag.Valgt konsept bearbeides til et forprosjekt som fanger opp kommentarer, tolkning av lover, forskrifter og andre styrende forutsetninger. Materialet brukes gjerne til å sikre finansiering av tiltaket. Hvis nødvendig utarbeides det egne dokumenter for å få tiltaket godkjent av myndighetene. Disse kan spenne fra utredninger og reguleringsplaner til søknad om byggetillatelse, eller godkjenning fra Arbeidstilsynet.I neste fase utarbeides et hovedprosjekt med nødvendige detaljer, beskrivelser, mengdeberegninger og fremdriftsplaner for å fastlegge budsjett, innhente tilbud, delta i å engasjere firmaer som kan utføre byggearbeidene, og synliggjøre hvordan disse bør gjennomføres. Det meste av prosjekteringen skjer i dag ved hjelp av digitale 3D-modeller (BIM) som utvikles i et tverrfaglig samarbeid. Modellen kan brukes til å hente ut informasjon om materialer, mengder og utførelsesmåter.Til sist følger arkitektene opp den fysiske utførelsen av arbeidene, kontrollerer at de er i samsvar med gjeldende forutsetninger, lager sluttdokumentasjon og søker myndighetene om ferdigattest. Oppdragstyper Markedet for arkitekttjenester i Norge er på omkring 8 milliarder kroner (2020), og 60 prosent av oppdragene kommer fra flergangers byggherrer. Om lag halvparten av alle oppdrag i private arkitektbedrifter kommer fra offentlige oppdragsgivere i form av prosjektering av interiører, bygg og anlegg og uteområder, utarbeiding av reguleringsplaner, utredninger, programmeringsoppdrag og lignende. Disse tildeles etter regler basert på Lov om offentlige anskaffelser (1992) som bygger på det felleseuropeiske Tjenestedirektivet fra 1994. Anskaffelsesformen spenner fra prosjektkonkurranser til rene pristilbud. I de første årene etter at disse regelverkene ble iverksatt, var lavest pris det viktigste kriteriet for tildeling av oppdrag. Etter hvert har også andre kriterier, som referanser, kompetanse og oppgaveforståelse, og noen ganger også løsningsforslag, blitt tillagt økt vekt. Tildeling av offentlige oppdrag skjer i prinsippet gjennom internasjonale konkurranser. Dermed har andelen utenlandske tilbydere økt. Tilbudene skal likevel følge norsk standard for kontrakter, ytelser, beskrivende mengdeberegninger og så videre. Private oppdrag kan i prinsippet tildeles fritt etter oppdragsgivers ønske. Større private oppdragsgivere følger gjerne samme fremgangsmåte som det offentlige, om enn i litt enklere former, mens engangsbyggherrer gjerne sonderer marked og referanser via bekjentskapskretsen.Tidligere ble de fleste bygg reist som formålsbygg av en byggherre for å dekke eget behov. Byggherren, et firma eller en person engasjerte som regel arkitekten direkte for å prosjektere og utarbeide grunnlag for anbud og kontrakt med utførende entreprenører. Arkitekten var da byggherrens fremste tillitsmann.I dag er utbygger oftere et eiendomsselskap som selger eller leier ut fast eiendom. Samtidig tillegges pris og byggetid økt betydning. Dette kan komme i motsetning til ulike kvalitetshensyn og brukerinteresser. I mange tilfeller engasjerer byggherren, eller tiltakshaver som er den formelle juridiske betegnelsen, en entreprenør, eller et prosjektlederfirma som så blir arkitektens oppdragsgiver gjennom totalentrepriser eller ulike prisbaserte samarbeidsmodeller. I totalentrepriser tilbyr entreprenøren å prosjektere og bygge til en gitt pris og engasjerer deretter en prosjekterende arkitekt. Arkitekten er da underlagt entreprenøren. I såkalte samspillskontrakter går partene sammen om å prosjektere og bygge innenfor gitte rammer. Arkitektkonkurranser har i Norge fra rundt 1850 vært en viktig måte å velge prosjekt og arkitekt for viktige oppdrag. Gjennom konkurransene, åpne eller innbudte, får oppdragsgiver presentert alternative måter å løse oppdraget på, illustrert gjennom tegninger, beskrivelser og gjerne modeller. De beste forslagene vinner en premie, og førstepremien forventes å skulle legges til grunn for gjennomføring, med vinneren som utøvende arkitekt. I dag kan arkitekter fra hele EU/EØS-området delta i alle åpne arkitektkonkurranser. Les mer om arkitektkonkurranse Arbeidsmarked 70–75 prosent av alle arkitekter arbeider i private virksomheter (2021), som regel i rene arkitektfirmaer, eller i tverrfaglige arkitekt- og rådgivningsfirmaer. I hovedsak utføres oppdragsbaserte utredninger, prosjektering og planlegging. Noen arbeider også i entreprenør- eller eiendomsselskap med eiendomsutvikling, prosjektutvikling og prosjektledelse. Bransjen er preget av mange små bedrifter, 75 prosent har under ti ansatte. De 25 prosent største virksomhetene har 75 prosent av alle ansatte. De 10 største har mellom 100 og 250 medarbeidere.25–30 prosent arbeider i offentlig administrasjon, forskning eller undervisning. Blant landskapsarkitektene er tallet 36 prosent. Statsadministrasjonen, departementer, direktorater, statlige virksomheter og lignende sysselsetter 300–400. Arbeidet kan omfatte utvikling av lover, forskrifter og veiledere, rådgiving overfor andre departementer eller etater, overordnet planlegging, eller i eiendoms- og byggherreavdelinger.Kommunesektoren har omkring 1200 ansatte arkitekter, de fleste innen plan- og byggesaksbehandling eller som oppdragsgivere og byggherrer slik som i staten. Arbeidsoppgavene spenner vidt fra å utarbeide kommuneplaner, til detaljerte reguleringsplaner eller behandle innkomne plan- og byggesøknader.De 300–400 som er knyttet til forskning, undervisning eller formidling, arbeider i stor grad ved undervisningsinstitusjonene, ved forskningsinstitutter som SINTEF- Byggforsk, museer eller offentlig utrednings- og rådgivningsvirksomhet som DogA. Rundt halvparten av alle arkitekter bor eller arbeider i Osloregionen. Rundt 25–30 prosent bor eller arbeider i Trondheim, Bergen og Stavanger, mens resten er spredt rundt landet. Blant landskapsarkitekter og byplanleggere er det relativt flere knyttet til kommunene enn i de øvrige gruppene. Den private tjenesteytelsen er sterkt konjunkturutsatt. Hyppige konjunkturskifter på 1920-tallet og tidlig på 1930-tallet skapte underbeskjeftigelse, en del skiftet yrke eller emigrerte. I lavkonjunkturen i årene rundt 1990 var rundt 30 prosent av alle arkitekter arbeidsledige. Spesielt hardt gikk dette ut over de nyutdannede. Mange gikk på tiltak og ble kvalifisert for å prosjektere med DAK, som da var i ferd med å bli den dominerende prosjekteringsmetoden. Fra 1993–1994 har det stort sett vært mer enn full sysselsetting, med unntak av tiden etter bankkrisen i 2008. De siste 25 årene har vært preget av stor ordretilgang og mangel på arkitekter. Dette har ført til en stor rekruttering av arkitekter fra utlandet.Oppdragsmengden avhenger også av offentlige satsing på infrastruktur som sykehus, flyplasser, skoler og lignende, og av investeringer innen for eksempel boligsektoren, næringsbygg og industri. Utdanning Arkitektutdanningen er et profesjonsstudium som foregår ved høgskoler og universiteter, og tar 5–6 år. Dagens arkitekter tar mastergrad i arkitektur (M. Arch.) som er en beskyttet tittel. Tidligere benyttet man tittelen sivilarkitekt, som var forbeholdt de som hadde diplom fra et godkjent studiested. Det utdannes omkring 280 arkitekter per år i Norge (2021), som fordeler seg omtrent til 170 arkitekter, 70 landskapsarkitekter og 25 interiørarkitekter. I tillegg fullfører rundt 40–50 norske arkitekter studier i utlandet, fortrinnsvis i Danmark, Storbritannia og USA. I tillegg kommer et stort antall arkitekter med utenlandsk opprinnelse som jobber i Norge.Medlemskap i Norske Arkitekters Landsforbund står som garanti for de faglige kvalifikasjonene, og medlemmer her har rett og plikt til å benytte initialene MNAL (medlem av NAL) i tilknytning til sin arkitekt-tittel. Interiørarkitekter er organisert i Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening og bruker MNIL. Les mer om arkitektutdanning i Norge Organisasjoner Felles fagideelle og næringsmessige interesser bidro til at man begynte å organisere seg i ulike foreninger som Fortidsminneforeningen og Norges Ingeniør og Arkitektforening fra rundt 1860-tallet. I dag finnes to slags organisasjoner: fagideelle og yrkes- eller næringsbaserte. Medlemskap i Norske Arkitekters Landsforbund (NAL), Norske Interiørarkitekter- og møbeldesigneres Landsforening (NIL) og Norske Landskapsarkitekters Forening (NLA) står som garanti for de faglige kvalifikasjonene. Medlemmer har rett og plikt til å benytte initialene MNAL, MNIL og MNLA i tilknytning til sine arkitekttitler. Organisasjonene representerer arkitektfagenes interesser overfor politikere og myndigheter, driver faglig opplysningsarbeid og veiledning, etterutdanning, behandler etiske konflikter, bidrar til å organisere plan- og designkonkurranser, deler ut faglige utmerkelser og utgir ulike blad og tidsskrifter. Medlemstallene, inklusive studenter og pensjonister, var i 2021 rundt 5000 i NAL, 700 i NIL og 1000 i NLA. Arkitektenes fagforbund (AFAG) organiserer alle kategorier arkitekter med mastergrad og har omkring 5300 medlemmer, hvorav 3300 er i privat sektor, 650 i kommunal og 200 i statlig sektor. Resten er studenter, pensjonister eller har andre arbeidsgivere. AFAG forhandler sentrale tariffavtaler med AiN (se under) eller via Akademikerne som de er tilsluttet, bistår medlemmene i lokale lønnsforhandlinger, sikrer gode låneavtaler og gir juridisk bistand i ansettelsessaker. Arkitektbedriftene i Norge er bransjens felles næringsorganisasjon og ivaretar bedriftenes interesser overfor myndigheter, andre deler av byggenæringen og som arbeidsgivere. Organisasjonen utvikler hjelpemidler som råd om forretningsdrift, ytelsesbeskrivelser, kvalitetssystemer, statistikker, gir medlemmer praktiske råd og juridisk bistand, tilbyr ansvars- og ulykkesforsikring og gir andre typer støtte som ivaretar medlemmenes næringsinteresser. Bransjemedier Tidsskriftet Arkitektur-N, tidligere Byggekunst, Arkitektnytt og Norske Arkitektkonkurranser er sentrale medier for bransjen. Arkitektur-N presenterer og diskuterer faglige temaer, Arkitektnytt er organisasjonenes meldings- og diskusjonsforum på nett og papir, mens Norske Arkitektkonkurranser dokumenterer resultater av de viktigste arkitektkonkurransene. I tillegg utgir NIL og NLA og årbøker og matrikler. Faghistorie Faget, eller fagområdene, er i vår del av verden kjent fra antikken, stagnerte under middelalderen da tradisjon og sedvane stort sett dominerte, og vokste frem igjen i tiden fra renessansen og med utviklingen av det moderne samfunnet. Renessansen, med sin interesse for de klassiske forbildene, falt sammen med en ekspansiv utvikling der blant annet nye formuer og maktforhold skulle uttrykkes. Arkitektur, hagekunst og forfinet møblering ble viktig for å uttrykke dette. Impulser fra malere, billedhuggere og gullsmeder ga, til forskjell fra tradisjonelle håndverkere, et estetisk uttrykk for de nye tidene, som etter hvert formet det akademiske arkitektyrket, som igjen ble sentralt for kulturlivet.Arkitektrollen ble til sist en som frittstående kunstner og byggeleder, byggherrens nærmeste fortrolige og fortolker av hans (eller hennes) interesser og intensjoner. I Norge startet denne utviklingen sent på 1700-tallet og ga faget en viktig rolle under nasjonsbyggingen og industrialiseringen på 1800-tallet. Les mer om arkitektfagets historie i Norge og arkitektur i Norge Les mer i Store norske leksikon Arkitektur i Norge arkitektfagets historie i Norge landskapsarkitekt interiørarkitekt byplanlegging arkitektkonkurranse Eksterne lenker Utdanning.no om arkitektutdanning Norske arkitekters landsforbund Norske interiørarkitekters- og møbeldesigneres landsforening Norske landskapsarkitekters forening Litteratur Anna Östnäs (1994). Arkitekterna och deras yrkesutvickling i Sverige. Göteborg, Chalmers tekniska hôgskola. Jenny B. Osuldsen (red.) (2019). Utestemmer. Pionertid i norsk landskapsarkitektur 1900-1960. Oslo, Orfeus forlag. Odd Brochmann (1986). Disse arkitektene – en historie om deres liv og virke. Oslo, NAL (Arkitekturforlaget). Arkitektur i Norge. Årbøker fra 1988 til nå. Norsk Arkitekturmuseum, senere PAX forlag. Carsten Boysen (red.) (1933-1926). Plan. Tidsskrift for boligspørsmål og arkitektur. Fram forlag. Arkitektnytt. Ulike årganger. Utgitt av NAL
8,297
https://snl.no/bygningsvern
2023-01-31
bygningsvern
Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Arkitektur og landskap,Arkitekturteori og -metode
Bygningsvern er egentlig beskyttelse og pleie av bygninger av alle slag, men brukes i første rekke om vern av bygninger av antikvarisk verdi. Bygningsvernet spenner fra enkle istandsettelser og rehabiliteringer til omfattende restaureringer og rekonstruksjoner basert på grundige undersøkelser av den aktuelle bygningen. Hensikten er å ivareta de ulike typer verdier som knytter seg til den enkelte bygning: historiske verdier, kunstverdi og bruksverdi.
I Europa går det systematiske bygningsvernet tilbake til 1800-tallet. Sentrale teoretikere var franskmannen Eugène Emmanuel Viollet-le-Duc og engelskmannen John Ruskin.En vesentlig del av bygningsvernet i Norge blir ivaretatt av offentlige organer på ulike nivåer som virker gjennom ulike lovbestemmelser. Strengest er det bygningsvernet som skjer gjennom kulturminneloven av 9. juni 1978. Også plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 gir mulighet til å ivareta bygninger av antikvarisk verdi, i første rekke gjennom regulering til spesialområder med formål bevaring, men også i den enkelte byggesak i forbindelse med ombygging.I tillegg til det offentlige bygningsvernet er det også et betydelig privat initiativ som kommer til uttrykk gjennom nasjonale og internasjonale foreninger. Sentralt i bygningsvernet i Norge står Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring. En viktig internasjonal verneforening der også atskillige nordmenn er aktivt medvirkende er International Council on Monuments and Sites.Se også artikkelen om kulturminner. Les mer i Store norske leksikon arkitektur
11,811
https://snl.no/Bj%C3%B8rk%C3%A5sen_gruver
2023-01-31
Bjørkåsen gruver
Store norske leksikon,Teknologi og industri,Teknologi- og industrihistorie,Norsk teknologi- og industrihistorie,Bergverkshistorie
Bjørkåsen gruver ligger i Ballangen kommune, Nordland, på sørsiden av Ofotfjorden. Forekomsten ble funnet i 1876, men ble først anmeldt i 1883. Det ble med flere avbrudd foretatt skjerpinger fra slutten av 1880-tallet og senere også gjort forberedelser for drift, men det var først i 1913 det ble gitt konsesjon for drift og selskapet, Aktieselskapet Bjørkaasen Gruber, ble stiftet.
Forekomsten ble drevet fra 1917 til 1964. Administrasjonsbygningen til Bjørkåsen gruver huser i dag Ballangen museum som har særlig vekt på gruvedriften på stedet, se Ballangen tettsted.Malmen er pyritt (svovelkis) med noe kobber og sink. Gruvene hadde topp-produksjon i 1938 med 130 000 tonn. Det er i alt brutt 6 millioner tonn malm med 0,45 prosent kobber, 1 prosent sink og 30 prosent svovel. Les mer i Store norske leksikon Ballangen bergverksdrift norsk bergindustrihistorie
2,009
https://snl.no/bergkutling
2023-01-31
bergkutling
Store norske leksikon,Biologi,Dyreriket,Ryggstrengdyr,Virveldyr,Strålefinnefisker,Kutlingfisker,Kutlingfamilien,Pomatoschistus
Bergkutling er en fisk i kutlingfamilien. Dette er en av de vanlige kutlingene langs den norske kysten.
Bergkutlingen kan bli opptil 9,5 centimeter lang. Den har svarte flekker i én rekke (sjelden to) på ryggfinnene. Rekkene sitter tett samlet, i motsetning til hos leirkutlingen.Arten forekommer hovedsakelig på grus-, sand- eller skjelldekket bunn. Der lever kutlingen hovedsakelig av ulike krepsdyr. Som for de fleste andre kutlinger så gyter de om sommeren. Hannene bygger reir som den legger under halve muslingskall. Etter at hunnen har lagt eggene sine i reiret, passer hannen på dem til eggene har klekket.Bergkutlingen er utbredt i Atlanterhavet fra Spania til Kattegat og Vest-Norge. Det er mulig at den også finnes i Middelhavet. Les mer i Store norske leksikon kutlingfamilien
2,231
https://snl.no/bordtennis
2023-01-31
bordtennis
Store norske leksikon,Sport og spill,Ballsport,Racketsport,Bordtennis
Bordtennis er et meget raskt innendørs ballspill på bord, med gummikledd racket og hul plastball. Det spilles single (én mot én) eller double (to mot to) ved å slå ballen frem og tilbake over et nett på tvers av bordet. Ballen skal sprette én og bare én gang før den returneres, volleyslag er ikke tillatt. Bordtennis er et meget utbredt selskapsspill som oppsto som en form for miniatyrtennis innendørs. Etter første verdenskrig utviklet spillet seg også til konkurranseidrett, og det ble etter hvert en av verdens største.
Utstyr og bord Racketen er av tre og uten bestemte spesifikasjoner for størrelse, fasong eller vekt, bortsett fra for tykkelse og beskaffenhet av gummibelegget på bladet. Det skal være enten en ensartet, ruglet gummiplate høyst 2 millimeter tykk (nubbegummi), eller en porøs skumgummiplate belagt med nubbegummi med nubbene vendt innover eller utover. Total tykkelse er høyst 4 millimeter (sandwich-belegg, som er det vanligste). Racketsidene kan ha samme eller forskjellig belegg, men alltid ulik farge, henholdsvis rød og svart. Dette er innført for at motstanderen lettere skal kunne bedømme hvor stor skru ballen har, noe som varierer med gummibelegget.Ballen er rund og hul og laget av hvit eller oransje celluloid eller tilsvarende plast. Vekten er 2,7 gram, diameteren er 40 millimeter. Spillebordet er av hardt tre eller et annet materiale som gir ballen riktig oppsprett. Det er 2,74 meter langt og 1,525 meter bredt, med spilleflaten 76 centimeter over gulvet. Den er gjerne mørk grønn med hvite linjer langs kantene og delt på midten av et 15,25 centimeter høyt nett. Nettet er 1,83 meter langt og festet til to nettstolper 15,25 centimeter utenfor bordflaten på hver side. For bruk i double er spilleflaten delt på langs ved en midtlinje.Defensive spillere står ofte langt fra bordet og returnerer ballen, og i store konkurranser skal derfor det totale spilleområdet være minst 7 meter bredt, 14 meter langt og 5 meter høyt. Spillet En ballveksling starter ved at en spiller kaster ballen opp til seg selv med den frie hånden og slår ballen i egen bordhalvdel slik at den spretter direkte over nettet og ned på motstanderens side (serve). Berører ballen nettet, må serven tas om igjen. Går serven i nettet eller utføres galt, vinner motstanderen ballvekslingen. I double skal serven gå diagonalt fra serverens høyre banehalvdel til motpartens høyre side. Deretter må ballen slås annenhver gang av spillerne på laget.En spiller vinner ballvekslingen hvis motstanderen returnerer i nettet, ikke treffer bordet på motsatt side av nettet, treffes av ballen før den har passert bordkanten, berører bordet med den frie hånden eller berører nettet. Poengberegning En vunnet ballveksling gir ett poeng, uavhengig av om man server eller ikke. Serven skal bytte side for hvert andre poeng. Den som først får 11 poeng, vinner et sett. Kampen vinnes vanligvis ved at man vinner 3 av 5 sett eller 4 av 7 sett. Blir poengstillingen 10–10 i et sett, skal settet fortsette til en side får to poengs overvekt, samtidig bytter serven side for hvert poeng. Hvis et sett ikke er ferdigspilt etter 10 min, og begge sider ikke har oppnådd minst 9 poeng, skal kampen spilles ferdig etter den såkalte tellemetoden. Da vil serveren tape poenget om motstanderen klarer 13 korrekte returer i en ballveksling. Samtidig skifter serven side for hvert poeng. Denne regelen er innført for å forhindre for langvarige kamper mellom to defensive spillere. Historikk Bordtennis oppsto antagelig som selskapsspill i England i 1880-årene. Opprinnelig brukte man massive gummiballer, men baller av celluloid kom tidlig i bruk. Rett etter århundreskiftet fikk racketen også gummibelegg. Rundt 1920 hadde spillet spredt seg til flere europeiske land og utviklet seg også til en konkurranseidrett. I 1950-årene kom asiatiske land med for fullt, særlig Japan og Kina. De innførte racketer med sandwich-belegg og har senere dominert idretten, ved siden av blant annet Ungarn og Sverige. Bordtennis er nå en av verdens største og mest utbredte idretter. Organisering og konkurranser Det internasjonale bordtennisforbundet, International Table Tennis Federation (ITTF), ble stiftet i 1926. Det har over 200 medlemsland. VM er arrangert fra 1926, fra 1957 annethvert år med øvelsene single og double for begge kjønn, samt mixed double. Lagmesterskapene kalles henholdsvis Swaythling Cup (menn) og Marcel Corbillon Cup (kvinner) og arrangeres de mellomliggende år. EM er arrangert fra 1958. Det er også en europeisk serie for landslag delt i flere divisjoner, samt europacuper for klubber. Bordtennis har vært olympisk idrett fra 1988.Også i Norge begynte bordtennis som et selskapsspill. I 1920-årene startet man med konkurranser, først i byene Bergen, Oslo og Sarpsborg, og Sportsklubben Brann i Bergen ble i 1927 den første klubben med egen bordtennisavdeling. Et uoffisielt norgesmesterskap (NM) ble arrangert fra året etter. Norges Bordtennisforbund ble stiftet i 1946 og har cirka 5500 medlemmer (2003). Det er tilsluttet ITTF, European Table Tennis Union (ETTU) og North European Table Tennis Union (NETTU). Offisielt NM er arrangert fra 1946 (kvinner fra 1947), samt norske seriemesterskap for klubber fra 1974. Bordtennis er også en populær bedriftsidrett og idrett for funksjonshemmede. Les mer i Store norske leksikon ballspill Norgesmesterskap Norgesmestere Olympiske mestere Verdensmestere single Eksterne lenker Norges Bordtennisforbund Det internasjonale bordtennisforbundet
2,356
https://snl.no/Casablanca
2023-01-31
Casablanca
Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Afrika,Marokkos geografi
Casablanca er en by i Marokko som er landets største by og den største byen i Maghreb-regionen. Byen ligger ved Atlanterhavet.
Storbyområdet har 3 752 000 innbyggere (2020) og er delt inn i fem prefekturer: Casablanca-Anfa, Aïn Chok-Hay Hassani, Ben Msik-Sidi Othmane, Hay Mohamed-Aïn Sebâa og Mohamedia-Znata. Næringsliv og transport Casablanca er landets viktigste finanssenter og er en handels-, industri- og havneby. Byen har den største havnen i Nord-Afrika etter Tanger. Havnen tar hånd om nesten ¾ av Marokkos utenrikshandel. ⅔ av eksporten består av fosfat. Resten er vesentlig jernmalm og jordbruksprodukter. Fisket er betydelig.Industrien i Casablanca står for halvparten av landets totale industriproduksjon. De viktigste bransjene er tekstil-, konserves-, kjemisk, tobakks- og sementindustrien, samt petroleumsraffinering og skipsbygging.Casablanca er sentrum for landets jernbanesystem, med forbindelse til alle de andre større byene i Marokko. Mohammed V internasjonale flyplass er 30 kilometer sørøst for byen. Dette er landets største flyplass. Kultur og utdanning Hassan 2s moské ble åpnet i 1993 og er den største moskeen i Afrika. Bønnehallen rommer 25 000 personer. I tillegg er det plass til 80 000 personer på plassen foran moskeen, som har en 210 meter høy minaret. I Casablanca er det en rekke andre store moskeer. Katedralen Sacré-Coeur ble oppført i 1930 i art deco- stil. St. Johannes evangeliske kirke ble bygd i 1906 og er den eldste kirken i Casablanca som er i bruk. Casablanca har det eneste jødiske museum i den arabiske verden. Hassan 2-universitetet ble åpnet i 1975 og er byens største universitet med 24 000 studenter. Bybeskrivelse Casablanca har vokst med voldsom fart (1920: 20 000 innbyggere, 1936: 257 000 innbyggere, 1947: 551 000 innbyggere). Byen har store områder med europeisk bebyggelse side om side med de arabiske bydelene. Det moderne forretningssentrumet ligger omkring Muhammad V-plassen og Forente nasjoner-plassen. Fra denne stråler flere avenyer ut, som igjen krysses av flere ringveier. Den opprinnelige arabiske by (medina) er fortsatt delvis omgitt av murer, og består av trange gater med hvitkalkede mur- eller steinhus. Moderne boligområder strekker seg langs kysten. Store slumområder (bidonvilles) har vokst opp i utkanten av byen. Historie Casablanca ble anlagt i 1515 av portugiserne (portugisisk Casa Branca) på stedet etter et tidligere ødelagt piratreir, Anfa. Byen ble nesten ødelagt ved jordskjelv i 1755, senere gjenreist av en marokkansk sultan. Casablanca ble okkupert av franskmennene i 1907 og administrert under Det franske protektorat i perioden 1912–1956. Casablanca-konferansen, mellom Churchill og Roosevelt og deres militære rådgivere, ble avholdt her i 1943. Norge i Casablanca Det er et honorært norsk generalkonsulat i Casablanca. Les mer i Store norske leksikon Marokkos historie Marokkos geografi Økonomi og næringsliv i Marokko Eksterne lenker United Nations, Department of Economic and Social Affairs, Population Division (2018). World Urbanization Prospects: Population of Urban Agglomerations with 300,000 Inhabitants or More in 2018, by Country, 1950-2035
5,635
https://snl.no/elektrisitetsm%C3%A5ler
2023-01-31
elektrisitetsmåler
Store norske leksikon,Teknologi og industri,Bygg og anlegg,Elektrisk installasjon
Elektrisitetsmåler, instrument som måler forbruk av elektrisk energi for avregning mot energileverandør. Nettselskapet eier og kontrollerer måleren. Fra 1. januar 2019 skal alle kunder ta i bruk såkalte smarte målere (AMS-målere). Slike strømmålere kommuniserer direkte med nettselskap og strømleverandør, slik at manuell avlesning ikke lenger er nødvendig.
Forskjellige målertyper For likestrøm er energiforbruket lik produktet av strøm, spenning og tid. For vekselstrøm må det også tas hensyn til faseforskyvningen mellom strømmen og spenningen (effektfaktoren). Det er tre hovedtyper av elektrisitetsmålere som benyttes: Motormålere kan brukes både for like- og vekselstrøm, og består prinsipielt sett av en motor der viklingene er koblet slik at dens omdreiningstall er proporsjonalt med energiforbruket. Motoren driver et telleverk slik at antall forbrukte energienheter, kWh, til enhver tid kan avleses. Induksjonsmålere kan bare brukes for vekselstrøm. Denne typen måler har en tynn skive montert på en aksel og en bremsemagnet, og istedenfor motor benyttes to elektromagneter. Magnetene er koblet henholdsvis i serie (strømspolen) og i parallell (spenningspolen) med strømkretsen der forbruket måles, slik at feltet de skaper er avhengig av både spenning og strøm. Magnetene står nær kanten på hver side av skiven og induserer strøm og dreiemoment i skiven slik at den roterer og registrerer forbruket. Elektronisk måling av energi og effekt er nå det vanligste både for totalforbruk og forbruk på enkeltutstyr. Ved bruk av mikroelektronikk og datakommunikasjon kan alle målinger bearbeides og lagres sentralt. Det er denne type måler som utgjør kjernen i såkalte smarte strømmålere (AMS-målere). Spesielle utførelser av samtlige typer forekommer, blant annet: subtraksjonsmåler, som har telleverk både for totalforbruk og overforbruk, og som brukes for blandet tariff myntmåler, som ved hjelp av en stoppemekanisme hindrer forbruk av mer energi enn det som tilsvarer myntbeløpet overforbruksmåler, som på grunn av et bremseverk hindres i å registrere forbruk under en viss grense. Måleren kan da kutte strømmen, eller gjøre at strømmen kommer og går. Disse ble tidligere kalt vippe, da dette medførte at lyset blinket Les mer i Store norske leksikon elektrisk installasjon
6,219
https://snl.no/Asbj%C3%B8rg
2023-01-31
Asbjørg
Store norske leksikon,Språk og litteratur,Språkvitenskapens fagdisipliner,Onomastikk,Personnavn,Fornavn,Jentenavn
Asbjørg er eit kvinnenamn som går tilbake til det norrøne Ás-bjǫrg. I dette toledda namnet tyder forleddet ‘gud’ og etterleddet ‘berging’.
Namnet har fleire variantar: Asbjørg, Åsbjørg, Aasbjørg.Namnedag er 10. mai. Asbjørn og Espen har også namnedag denne dagen. Kjende personar med namnet Asbjørg Eksempel på ein person med namnet Asbjørg som er omtalt i Store norske leksikon: Asbjørg Borgfelt (1900–1976) Namnestatistikk I perioden 1900–2017 var det omtrent 2800 kvinner (fødde i Noreg) som hadde Asbjørg som det einaste førenamnet eller som det fyrste av fleire. Les meir i Store norske leksikon kvinnenamn førenamn, mellomnamn, etternamn personnamn
9,103
https://snl.no/Erik_av_Pommern
2023-01-31
Erik av Pommern
Store norske leksikon,Historie,Norsk og nordisk historie,Norges historie,Norges historie fra 1300 til 1660
Erik var hertug av Pommern og konge av Norge (1389–1442), Sverige og Danmark (begge 1396–1439). Han var sønn av Vartislav av Pommern og søsterdattersønn av dronning Margrete, som utpekte ham til tronfølger etter at hennes sønn Olav var død.
Skandinavisk unionskonge Erik ble konge av Norge som sjuåring i 1389, mens i Sverige og Danmark ble han valgt til konge i 1396. I 1397 ble han i Kalmar kronet som konge over alle de tre rikene da Kalmarunionen ble grunnlagt. Full regjeringsmyndighet fikk Erik først da Margrete døde i 1412.Erik ble innviklet i en langvarig krig (1410–1435) med hansabyene og Holstein om herredømmet over Sønderjylland. Ved fredsslutningen måtte han la grev Adolf 8. av Holstein beholde hertugdømmet Slesvig.For å dekke utgiftene til krigføringen innførte han i 1429 Øresundstollen og andre skattepålegg. Den langvarige krigen, det økende skattetrykket og Eriks tilbøyelighet til å overlate mer og mer av rikenes styre til danske og tyske fogder, fremkalte opprør både i Sverige (se Engelbrekt Engelbrektsson) og i Norge (se Amund Sigurdsson Bolt og Hallvard Gråtopp). Lei av vanskelighetene slo Erik seg i 1436 ned på Gotland, hvor han drev kapervirksomhet eller sjørøveri fra Visborg slott. Avsatt I 1439 ble Erik erklært avsatt både i Danmark og Sverige; i Norge søkte riksrådet å holde på ham helt til 1442. Da den svenske kongen Karl Knutsson i 1449 gikk til angrep på Gotland, dro Erik til Pommern, hvor han tilbrakte de siste ti årene av sitt liv. Les mer i Store norske leksikon Erik av Pommern i Norsk biografisk leksikon Kalmarunionen Liste over Norges monarker Norge i senmiddelalderen Statsoverhoder i Danmark Statsoverhoder i Sverige Eksterne lenker Les mer om kong Erik i Danmarkshistorien på dk.lex
3,648
https://snl.no/Cork_-_fylke_i_Irland
2023-01-31
Cork (fylke i Irland)
Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Europa,Irlands geografi
Cork er et fylke i Irlands sørvestlige del, ved kysten i provinsen Munster. Fylket hadde 542 868 innbyggere i 2016 og har et areal på 7457 kvadratkilometer. Høyeste punkt er Knockboy på 706 meter over havet og byen Cork er administrasjonsby. Fylket er det største i Irland.
Geografi Landet er i vest fjellendt, i øst flatt og fruktbart. Elvene Blackwater, Lee og Brandon renner alle mot øst. Kysten er fjellrik og danner dypt innskårne bukter med mange øyer. Byen Cork utgjør det største urbane området og med forstedene er Cork den nest største konurbanasjonen i Irland, etter Dublin. Næringsliv Havneområdet øst for byen Cork har mange farmasøytiske og medisisnke selskaper, elektronikkindustri og Whitegate sørøst for byen Cork er et større petroleumsraffineri. Storfeholdet er betydelig og ved kysten drives et rikt fiske. Mye industrien er basert på foredling av råvarer fra landbruket. I Kinsale ligger et viktig havfiskesenter. Turisme er viktig og fylket har flere interessante attraksjoner som slottet i Blarney og naturen langs kysten. Cork International Airport ligger like sør for Cork bysenter og er landets tredje største. Les mer i Store norske leksikon Irlands geografi Irlands historie Irlands politiske system
10,520
https://snl.no/Aust_Agder_Blad
2023-01-31
Aust Agder Blad
Store norske leksikon,Samfunn,Medier,Aviser,Norske aviser,Aviser i Agder
Aust Agder Blad er en lokalavis som utkommer i Risør. Avisen ble grunnlagt i 1854 og eies av Amedia. Aust Agder Blad dekker Risør og Gjerstad.
Historie Aust Agder Blad utkommer i Risør, en by med en kronglete avishistorie som går helt tilbake til 1848. Da het byen Østerriisør og avisen Østerriisøers Tidende. Boktrykker Hans Ludvig Risum kom til Risør fra Oslo 25. november 1846. Han startet sitt trykkeri våren 1847 og 2. januar 1848 ga han ut Østeriisøers Tidende som holdt ut i to år. I 1851 solgte han trykkeriet til Oscar Andersen og flyttet til Arendal, hvor han fra 1853 ga ut Nedenæs og Robyg delagets Amts-Tidende, nedlagt samme år.I 1854 startet Andersen Østerrisøers Blad, men den gikk med i bybrannen 5. juni 1861. Byen var avisløs inntil bokhandler Johan G. Fryxell startet Adressetidende for Risør, Tvedestrand og Omegn i 1863. Denne gikk trolig inn i 1865. Fryxell ga ikke opp, og i 1867 ga han ut første nummer av Nedenæs Amtstidende.Som så mange andre sørlandsbyer hadde Risør en dominerende konservativ elite. Men byen og landsdelen ble også kjent for sine grundtvigianerredaktører som lærte den liberale og lyse kristendom å kjenne som elever på Viggo Ullmanns folkehøyskole. Det vakte oppsikt da redaktør P. Chr. Bjørnsgaard fikk sparken i Nedenæs Amtstidende i 1875 for sitt engasjement for Grundtvigs forkynnelse.Avisen gikk konkurs i mars 1924. Eier og redaktør av Tvedestrandsposten, Arnfinn Eskild, stiftet etterfølgeren Aust-Agder Blad samme år. I 1930-årene var Risørrederen Alexander Prebensen eier og redaktør i Aust Agder Blad, og lot avisen vise sympati med fascismen. Ved årsskiftet 1934/35 omtalte AAB verdens statsmenn og skrøt av Hitler og Mussolini. I 1939 ble Knut Holm redaktør og landskjent for sin modige politiske markering ved krigsutbruddet. Det ble brått slutt på Aust Agder Blad's lysebrune holdning da Holm på 17. mai 1940 skrev om «jernhælen som knuger» og 21. juni trykket okkupantenes «strengt fortrolige» direktiv til avisene. Bladet ble stengt og Holm satt fengslet resten av krigen. 9. mai 1945 kom Aust Agder Blad ut igjen takket være politiet, som lot avisen overta den nazifiserte Folketankens trykkeri. Aust Agder Blad fikk konkurranse da Risør Arbeiderblad ble etablert i 1945. Dette Arbeiderparti organet vaklet seg gjennom etterkrigstiden med lave opplagstall. Avisen skiftet navn til Bladet Risør, som i mai 1975 kjøpte Aust Agder Blad. Med en stemmes overvekt i Bladet Risørs generalforsamling ble det bestemt å beholde navnet Aust Agder Blad, i dag en av landsdelens eldste aviser. Historikk Boktrykker O. Andersen begynte utgivelsen av Østerriisørs Blad, som utkom til 1861. Fortsettelsen het Adressetidende for Risør, Tvedestrand og Omegn og eksisterte bare i et par år inntil Nedenæs Amtstidende overtok i 1867. Den gikk i 1924 over i Aust Agder Blad. I 1975 overtok Arbeiderpartiets organ Bladet Risør Aust Agder Blads aksjekapital og valgte å bruke sistnevntes navn. Opplag År Opplag 1932 1500 1950 2537 1960 2270 1970 889 1974 1624 1980 3917 1998 3683 2008 3857 2015 3027 2020 3792 Til og med 2015 er opplagstallene for papirutgaven. Fra 2020 brukes netto opplagstall for digitalt abonnement og papirabonnement. Opplagstallene er de som rapporteres til Mediebedriftenes Landsforening i andre halvår. Fakta Nedenæs og Robygdelagets Amts-Tidende: første nr. 1.1.1853, siste nr. 1853. Første utg. Østerriisørs Blad: 1854, siste nr. trolig juni 1861. Adressetidende for Risør, Tvedestrand og Omegn: 1863, siste nr. ca. 1865. Nedenæs Amtstidende: 5.1.1867, siste nr. 12.3.1924, Forts. som Aust Agder Blad 10.6.1924–7.8.1940. Første nr. etter krigen 9.5.1945 Les mer i Store norske leksikon Norsk presses historie Amedia Eksterne lenker Aust Agder Blads nettavis
12,134
https://snl.no/bergamott_-_sitrusfrukt
2023-01-31
bergamott (sitrusfrukt)
Store norske leksikon,Biologi,Planteriket,Dekkfrøete planter,Tofrøbladete planter,Lønneordenen,Rutefamilien,Sitrusslekta
Bergamott er en sitrusfrukt fra treet Citrus bergamia, som dyrkes i Sør-Europa og Vestindia. Fruktene er kule- eller noe pæreformet, med grønt skall som enten er glatt eller ruglete. Skallet kan bli gulaktig hos noen sorter ved modning.
Bruk Skallet brukes til fremstilling av bergamottolje og sitronsyre. Fruktkjøttet i seg selv er nærmest uspiselig. Bergamottolje er eterisk og duftende og brukes i parfymeindustrien. Mest kjent er trolig bruken som tilsetning til te-typen «Earl Grey» der bergamottolje gir den karakteristiske duften. Bergamott benyttes også i søtsaker og konfekt. Fruktkjøttet brukes til marmelade, og skallet blir syltet på samme måte som sukat.Bergamottolje brukes også i kosmetikkindustrien i såper, parfymer og kremer. Forvirring med bergamottpære Noen sorter av bergamotter kan altså ha tilnærma pæreform, noe som trolig er forklaringa på sammenblanding med bergamottpære. Disse har ellers lite til felles, både botanisk og gastronomisk: bergamott er en sitrusfrukt, mens bergamottpære er en pære. Navn Navnet bergamott er fra det vitenskapelige navnet, Citrus bergamia. Dette navnet ble gitt tidlig på 1800-tallet, men hvorfor er usikkert. Det har vært antatt at fruktene ble dyrka i Bergamo i Nord-Italia og at navnet kom fra stedet, men det er lite trolig fordi det ikke er klima for sitrus der. Bergamott dyrkes hovedsakelig i Calabria, helt sør i Italia. Den mest sannsynlige forklaringa er at sitrusfrukta på grunn av formen på frukta er oppkalt etter bergamottpære. Les mer i Store norske leksikon rutefamilien sitrusfrukter
2,463
https://snl.no/Johann_Christian_Bach
2023-01-31
Johann Christian Bach
Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Klassisk musikk,Den klassiske musikkens historie,Klassisk musikk i klassisismen,Internasjonale klassiske komponister og verker i klassisismen
Johann Christian Bach var en tysk komponist, og yngste sønn av Johann Sebastian Bach. Han jobbet som organist i domkirken i Milano fra 1760, og som hoffkapellmester i London fra 1762.
Johann Christian Bach var en av hovedrepresentantene for den galante stil, som dannet overgangen fra barokken til wienerklassisismen. Han skrev tolv operaer og en bred rekke av symfonier, konserter, kammermusikk og klaverstykker.Wolfgang Amadeus Mozart var som barn under påvirkning av Johann Christian Bach, og skrev i 1765 tre klaverkonserter bygget på sonatesatser av ham. Les mer i Store norske leksikon musikk i Tyskland musikk i barokken den galante stil opera orgel
1,740
https://snl.no/Antonio_Canova
2023-01-31
Antonio Canova
Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Bildende kunst,Kunsthistorie,Skulptur og mosaikk i nyere tid
Antonio Canova var en italiensk billedhugger og arkitekt. Ved siden av Bertel Thorvaldsen er han klassisismens mest typiske representant. Men mens Thorvaldsen vesentlig søkte tilknytning til antikkens høyklassiske stil, søkte Canova vel så mye til en skulpturalt friere og mer følelsespreget hellenisme.
Sin utdannelse og første gjennombrudd fikk han i Venezia. Han drog 1779 til Roma, kom under Johann Joachim Winckelmanns og Anton Raphael Mengs´ innflytelse og vakte oppsikt med en gruppe av Thesevs' seier over Minotaurus (1785). Deretter utførte Canova gravmælene for pavene Clemens 14, i Santi Apostoli, og Clemens 13, i Peterskirken. Andre viktige skulpturverker er Amor og Psyke, Hebe, Persevs (inspirert av Apollo fra Belvedere) og De tre gratier.I det første tiår av 1800-tallet virket han i Paris etter innbydelse fra Napoleon 1 Bonaparte, og utførte idealiserende portrettstatuer av ham og hans krets, for eksempel Pauline Borghese som Venus. Fra denne perioden er også erkehertuginne Maria Christinas gravmæle i Augustinerkirken, Wien og dikteren Alfieris i Santa Croce, Firenze. I 1815 kom han tilbake til Italia, og oppnådde å få utlevert en del av de mesterverkene av skulptur som var blitt ført bort i Napoleons-tiden.I sin fødeby Possagno bygde han en kirke med Pantheon som modell, laget alterbildet og fikk sin grav der. Modellene til hans arbeider er samlet i Gipsoteca, Possagno. Les mer i Store norske leksikon portrettkunst portrettkunst i Norge skulptur Litteratur Licht, Fred & David Finn (1983). Canova, 1983, Abbeville Press Johns, Christopher M. (1998). Antonio Canova and the Politics of Patronage in Revolutionary and Napoleonic Europe, University of California Press
3,201
https://snl.no/Hermann_Bongard
2023-01-31
Hermann Bongard
Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Bokkunst og skrift,Grafisk design
Hermann Bongard var en norsk tegner, bokkunstner, brukskunstner, grafisk designerog industridesigner. Han var produktiv innen flere fagfelt på 1950 og –60-tallet. Designet hans pryder blant annet serviser, glass, bestikk, etiketter, bokomslag, plakater og tekstiler.
Ofte samarbeidet han med kjente firmaer, som Figgjo og Vinmonopolet. Han var formgivingssjef i Cappelen Damm og overlærer ved grafisk avdeling ved Statens håndverks- og kunstindustriskole. Bongard mottok flere høythengende designpriser. Arbeid Hermann Bongard ble utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole fra 1938 til 1941. Fra 1941 til 1943 arbeidet han som reklametegner ved Trekk Reklamebyrå. Han tegnet blant annet ex libris og reklameillustrasjoner for Bonytt. Etter et studieopphold i Paris arbeidet han i tidsrommet 1947 til 1955 ved Christiania Glasmagasins tegnekontor. I løpet av disse sju årene samarbeidet han blant annet med Hadeland Glassverk om å lage dekorative glassvegger til en rekke utsmykningsprosjekter. I tillegg designet han bruks- og kunstglass, blant annet det prisbelønte vinglasserviset Hermann (1952). For Hermann ble han tildelt gullmedalje på Triennalen i Milano 1954. Flere av glassene var dekorert med gravyr og slipning, men av spesiell interesse er hans kunstglass med spesielle farge- og trådvirkninger. Mindre kjent er hans motiver til glassvinduer som ble laget som spesialbestillinger til bedrifter og organisasjoner. De ble vanligvis sandblåst og syremattet. I perioden 1955 til 1960 arbeidet Bongard som frilansdesigner og tegnet for mange firmaer. Han formga gjenstander av rustfritt stål for Polaris Fabrikker. For Vinmonopolet tegnet han også etiketter og flasker, deriblant Gilde Taffel. Det grafiske arbeidet som opptok ham ble videreført i flere logotyper som eksempelvis Mittet (1955) og Norway Designs (ca. 1957). Han designet flere serviser for Figgjo fra 1957 til 1963. Det første året tegnet han en serie sylindriske vaser. De ble stilsikkert dekorert med trær i et grafisk, nærmest nonfigurativt formspråk. Rundt 1959 formga Bongard serviset Vulcanus for bedriften. Det ble produsert i steingods på cordierittbasis i ildfast kvalitet og kunne brukes direkte fra komfyren til å dekke med på spisebordet. Serviset ble en stor salgssuksess – spesielt med Bongards dekor A la Carte. Fra 1960 til 1964 var Bongard kunstnerisk leder for brukskunstorganisasjonen PLUS i Gamlebyen i Fredrikstad. I tillegg til å ha ansvar for de ulike avdelingene på PLUS tegnet han for organisasjonen. Flere av PLUS verksteder ble utstyrt med hans skilt. Bongard tegnet motiver for stofftrykkverkstedet, smijernsarbeider, dreide treboller og møbler i flettet manilla, for å nevne noe. Grafisk arbeid I årene 1966 til 1968 var han formgivningssjef iCappelen Damm, der han lagde bokomslag og bokillustrasjoner. Fra 1968 og fram til pensjonsalderen underviste han ved grafisk avdeling på Statens håndverks- og kunstindustriskole.Hermann Bongard mottok en rekke designpriser, blant annet gull- og sølvmedalje ved Triennalen i Milano 1954, Lunningprisen 1957, Bokkunstprisen 1969 og Jacob-prisen 1982. 1973 donerte han sin private samling av egne arbeider til Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. Samlingen viser den unike bredden i hans arbeidsfelt samt de stilrene linjene som i dag er ettertraktet av samlere. Les mer i Store norske leksikon Hermann Bongard i Norsk biografisk leksikon Hermann Bongard i Norsk kunstnerleksikon Eksterne lenker Hermann Bongard – allsidig perfeksjonist, artikkel hos Mats Linder Litteratur Bongard, Hermann/Kunstindustrimuseet i Oslo. (1971). Tegneren Hermann Bongard. Kunstindustrimuseet i Oslo. Fulltekst hos Nasjonalbiblioteket
8,000
https://snl.no/Bryggens_Museum
2023-01-31
Bryggens Museum
Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Kulturinstitusjoner,Museum
Erling Dekke Næss' Institutt for Middelalder-arkeologi i Bergen ligger på Dreggsallmenningen ved Mariakirken og ble åpnet i 1976. Museet er finansiert først og fremst ved en gave fra skipsreder Erling Dekke Næss.
De faste utstillingene omfatter de viktigste funnene fra de store, sammenhengende utgravninger som ble gjort på Bryggen i årene 1955–1974 under førstekonservator Asbjørn Herteigs ledelse, utgravninger som er blant de største i sitt slag i Nord-Europa. Museet tar sikte på å gi et tverrsnitt av høymiddelalderens bysamfunn, og har blant annet et rikt materiale som viser at runer var i daglig bruk i Bergen langt opp på 1300-tallet.Museet er oppført over noen av de gamle hustuftene, noe som øker anskueligheten, og også ellers er funnene lagt frem på en meget pedagogisk og aktualisert måte, for eksempel med direkte sammenligninger mellom trekk fra middelalderen og fra vår egen tid. Her er også foredragssal med mer, og i øverste etasje er det utstillingsrom for skiftende utstillinger. Bygningen (arkitekt: Øivind Maurseth) er prisbelønnet både for sin indre og ytre arkitektur. I 1978 mottok Bryggens Museum Europarådets museumspris. Rosenkrantztårnet og Håkonshallen er underlagt Bryggens Museum. Les mer i Store norske leksikon museum Bryggen i Bergen Eksterne lenker Bryggens Museum
8,303
https://snl.no/Jean_Gardner_Batten
2023-01-31
Jean Gardner Batten
Store norske leksikon,Teknologi og industri,Transport,Luftfart,Biografier i luftfart
Jean Batten var en newzealandsk flyger. Hun satte i 1930-årene en rekke rekorder, og var den første som gjennomførte en soloflygning fra England til New Zealand.
Karriere Batten fikk flysertifikat i 1930. Hun satte rekord for kvinner med sin soloflygning fra England til Australia i 1934, og ble i 1935 den første kvinne som fløy over det sørlige Atlanterhav. I 1936 gjennomførte hun den første soloflygningen fra England til New Zealand, og i 1937 satte hun ny rekord på strekningen Australia–England med fem dager, 18 timer og 15 minutter. På slutten av 1930-tallet sluttet hun å fly og trakk seg tilbake fra offentligheten. Andre opplysninger Batten ble i 1937 den første kvinne som ble tildelt Gold Air Medal fra Fédération Aéronautique Internationale, for sin soloflygning fra England til New Zealand i 1936. Hun utgav selvbiografien My Life i 1938. Les mer i Store norske leksikon fly Litteratur Mariella Frostrup: Wild Women and their amazing adventures over land, sea & air. Head of Zeus 2019.
9,576
https://snl.no/b%C3%A6rekraftig_utvikling
2023-01-31
bærekraftig utvikling
Store norske leksikon,Samfunn,Politikk og offentlig forvaltning,Politikkområder,Miljøvern,Miljø og ressurser
Bærekraftig utvikling er en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov.
Et eksempel på en ikke bærekraftig utvikling kan være at man fisker så mye at fiskebestanden man fisker etter dør ut. Dette vil ødelegge muligheten for de som kommet etter oss til å skaffe seg mat ved å fiske. En bærekraftig utvikling kan derfor bety at man fisker litt mindre i dag, slik at man også kan fiske i fremtiden.Ofte blir det vist til at man må sikre både miljømessig (økologisk), sosial og økonomisk bærekraft. Dette omtales gjerne som de tre dimensjonene til bærekraftig utvikling. En slik forståelse av begrepet er brukt i FNs bærekraftsmål, hvor utrydding av fattigdom og sult er inkludert, sammen med god helse og utdanning til alle.Et annet eksempel kan derfor være at folk som har vært arbeidsledige og derfor fattige får lønnet arbeid. Slik får de nok penger til å tilfredsstille dagens behov. Det skjer en økonomisk utvikling. Hvis de nye arbeidsplassene kommer i en industri som skaper lite forurensning og utslipp av klimagasser, kan man si at utviklingen er bærekraftig, fordi den ikke ødelegger for fremtidige generasjoner. Bakgrunn Begrepet bærekraftig utvikling (engelsk sustainable development) ble kjent gjennom rapporten Vår felles framtid som ble lagt fram av Verdenskommisjonen for miljø og utvikling i 1987. Kommisjonen ble også kalt Brundtland-kommisjonen etter lederen Gro Harlem Brundtland. Begrepet oppsummerer hovedanalysen i rapporten.Siden rapporten ble lagt fram i 1987, har bærekraft-uttrykket blitt både brukt og misbrukt. Det siste gjelder for en rekke programmer og uttalelser og, ikke minst, i reklamesammenheng om ulike produkter og tjenester. Resultatet er utvanning av begrepets innhold. I politisk retorikk har termene bærekraft og bærekraftig utvikling fått godt fotfeste. FNs kommisjon for bærekraftig utvikling Rapporten Vår felles framtid la grunnlag for senere, større internasjonale konferanser. En slik konferanse var FNs konferanse om miljø og utvikling, også kalt Rio-konferansen fordi den ble arrangert i Rio de Janeiro i Brasil i juni 1992. FNs kommisjon for bærekraftig utvikling (engelsk Commission on Sustainable Development – CSD) ble så opprettet i desember samme år. Den opererer innenfor rammen av FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC) og har 53 medlemsstater. CSD har avholdt årlige møter.Ti år etter Rio-konferansen, i august–september 2002, ble en større konferanse avholdt i Johannesburg, Sør-Afrika, under navnet Rio+10. CSDs 20. møte ble omgjort til en ny, stor FN-konferanse i Rio i juni 2012. Den fikk navnet Rio+20 for å markere jubileet for etableringskonferansen i 1992. Les mer i Store norske leksikon utvikling fattigdom bærekraft FNs bærekraftsmål FNs kommisjon for bærekraftig utvikling Eksterne lenker Rapporten Vår felles framtid fra Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (engelsk versjon) Rapporten fra Rio+10-konferansen i juni 1992: Agenda 21 Rapporten fra Rio+20-konferansen i juni 2012: The Future We Want FNs nettside: Sustainable Development Goals FN-sambandet: Bærekraftig utvikling UNESCOs nettside: Education for Sustainable Development Miljølære.no: Bærekraftig utvikling StudieWeb.no: Hva er bærekraftig utvikling? Regjeringen.no: Norges strategi for bærekraftig utvikling International Institute for Sustainable Developments nettside: What is sustainable development? Stortingsmelding nr. 14 (2015–2016) – Natur for livet — Norsk handlingsplan for naturmangfold Om arbeidet til FNs naturpanel (Ipbes) og norske eksperter – Miljødirektoratet.no
6,647
https://snl.no/Chantilly_-_slott_i_Frankrike
2023-01-31
Chantilly (slott i Frankrike)
Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Arkitektur og landskap,Kirker, slott og gårder,Slott og palasser
Chantilly er et slott i Frankrike, i byen Chantilly. Slottet tilhørte 1484–1632 huset Montmorency og deretter fyrstene av Condé. Den siste fyrste av Condé begikk selvmord i 1829, og testamenterte sin formue til kong Ludvig Filips sønn, prins Henri Eugène Philippe Louis de Orleans, hertug av Aumale (1822–1897). Chantilly ble beslaglagt ved revolusjonen i 1848, men gitt tilbake til hertugen i 1871. Hertugen ble på ny forvist fra Frankrike i 1886, og gav da slottet og samlingene til Institut de France, som fremdeles eier det.
Hertugene av Montmorency og fyrstene av Condé bygde ut Chantilly til et enormt anlegg, men av dette bygningskomplekset er bare mindre deler bevart. Slottet ble ødelagt under den franske revolusjon, men ble etter 1814 gjenoppbygd i renessansestil, og rommer huset Condés store kunstsamling og verdifulle bibliotek. Slottsparken, anlagt 1663–1671 av André Le Notre, er et typisk eksempel på fransk hagekunst under barokken, med storslagne, speilende vannflater, fontener og vidstrakte perspektiver. Les mer i Store norske leksikon Chantilly – by i Frankrike Montmorency Condé arkitektur i Frankrike
10,203
https://snl.no/dvergterne
2023-01-31
dvergterne
Store norske leksikon,Biologi,Dyreriket,Ryggstrengdyr,Virveldyr,Fugler,Vade-, måke- og alkefugler,Måkefamilien,Terner,Sternula
Dvergterne er en fugleart i måkefamilien. Den er en sjelden, men årlig gjest i Norge, hovedsakelig langs kysten av Sør-Norge. Noen få par hekket i Østfold fra 1992 til 1998.
Beskrivelse Dvergterne er en svært liten terne, betydelig mindre enn en makrellterne. Fjærdrakten er grå og hvit, med en svart hette som strekker seg fra issen og ned mot ryggen. Den har hvit panne og en svart tøylestrek som strekker seg fra nebbet og gjennom øynene. I hekkesesongen er nebbet gult med en svart spiss, mens beina er oransjegule.Dvergterna har lange, smale vinger, og i flukt er vingeslagene svært raske. Under næringssøk stiller den som regel i lav høyde over vannflaten, før den stupdykker ned for å fange små fisk. Utbredelse Dvergterna hekker i store deler av Europa, og den kan påtreffes både langs kysten og ved innsjøer i innlandet. Den finnes også i Asia, Afrika og Oseania. De nærmeste hekkeområdene ligger i Danmark og sørlige deler av Sverige. Forekomst i Norge Noen få individer observeres årlig i Norge, oftest i Rogaland og Vest-Agder. Ett til to par hekket i Østfold fra 1992 til 1998. Den regnes nå som utdødd som hekkefugl i Norge. Les mer i Store norske leksikon terner måker Eksterne lenker BirdID: Faktaside om dvergterne
7,887
https://snl.no/bore-_og_vedlikeholdsoperat%C3%B8r_-_petroleumsvirksomhet
2023-01-31
bore- og vedlikeholdsoperatør (petroleumsvirksomhet)
Store norske leksikon,Samfunn,Utdanning og forskning,Grunnopplæring,Yrkesfaglig utdanning,Teknologi- og industrifag
Bore- og vedlikeholdsoperatør er en fagarbeider som skal kunne delta i alle faser av boreoperasjonen.
Arbeidsoppgaver Bore og vedlikeholdsoperatøren fører kontroll med og vedlikeholder boreslam og boreslamsystemer. Fagarbeideren utfører også førstelinjevedlikehold av trykk-kontrollsystemer og trykkutstyr, samt boreslam og utstyr. Utdanning Opplæringen i faget skjer normalt ved to år i videregående skole og to år som lærling i bedrift. Første året: vg1 Teknologi- og industrifag eller Eletro og datateknologi. Andre året: vg2 Brønnteknikk. Deretter jobber man som lærling i to år i en bedrift. Opplæringen avsluttes med en fagprøve.Med teoriopplæring og minst fem års allsidig praksis i bedrift kan det være mulig å gå opp som praksiskandidat til fagprøven. Les mer i Store norske leksikon fagarbeider petroleumsutvinning Videregående opplæring i Norge Eksterne lenker vilbli.no: Bore- og vedlikeholdsoperatør utdanning.no: bore- og vedlikeholdsoperatør
4,839
https://snl.no/Randolph_Churchill_-_politiker
2023-01-31
Randolph Churchill (politiker)
Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Europa,Storbritannia og Nord-Irlands historie
Randolph Churchill var en britisk politiker som fra 1874 til sin død var medlem av Parlamentet (konservativ). Han var sønn av hertugen av Marlborough og far til Winston Churchill. Sønnen skrev en biografi om ham, Lord Randolph Churchill (1906, 2 bind).
Randolph Churchill dannet i 1880 (blant annet med Arthur Balfour) The Fourth Party, som bekjempet William Gladstone og hans liberale politikk. Churchill ville omorganisere det gamle torypartiet i demokratisk retning. I Salisburys første toryministerium ble han minister for India (1885–1886), og angrep heftig Gladstone under valgene i 1886. Gladstone led et knusende nederlag, og i Salisburys andre konservative kabinett (1886–1892) ble Churchill finansminister (juli 1886), samtidig med at han var de konservatives leder i Underhuset.Allerede i desember samme år gikk han av, fordi han ikke ville gå med på det store militærbudsjettet hans kolleger ønsket. Churchill kom etter hvert mer og mer på linje med Gladstone i sosiale og økonomiske spørsmål. Les mer i Store norske leksikon Storbritannias historie Storbritannias politiske system
11,231
https://snl.no/bojar
2023-01-31
bojar
Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Europa,Russland og Sovjetunionens historie,Russlands eldre historie
Bojar er et medlem av den gamle russiske uradel. Tittelen ble brukt om medlemmene av fyrstens hird, druzjina. Dette var opprinnelig en vaktstyrke som utviklet seg til et råd for fyrstene. I Moskva-staten (1480–1689) kunne dette rådet, bojardumaen, til en viss grad begrense fyrstens makt. Denne institusjonens makt ble vesentlig innskrenket av Ivan den grusomme (1533–1598).
Peter den store (1682–1725) avskaffet i 1711 bojardumaen og erstattet i 1722 bojaradelen med en tjenesteadel, som fikk titler etter sine posisjoner i statstjenesten. Kun etter oppnåelse av de høyeste titler ble adelskapet gjort arvelig.I middelalderen betegnet bojarer personer fra overklassen og storgodseiere i store deler av deler av det østlige Europa. Etymologi боярин ‘bojarin’ og боярыня ‘bojarynja’, er henholdsvis hankjønns- og hunkjønnsformen av ordet. Ordet bojarin er i russisk en forenklet gjengivelse av gammelkirkeslavisk boljarinŭ. Dette ordet regnes som et lån i gammelkirkeslavisk fra det tyrkiske språket proto-bulgarsk. Første del av ordet er en tittel, boil, mens annen del, lar, er det tyrkiske pluralsuffiks. Siste del, in, er et slavisk suffiks brukt i ord som betegner handlende personer. Ordet kan analyseres som boil-lar-in-. Det er belagt belagt på Balkan i proto-bulgarske innskrifter, skrevet med greske bokstaver, βοιλαδες, ‘boilades’. Les mer i Store norske leksikon Russlands historie uradel adel
875
https://snl.no/Severin_Br%C3%B8rby
2023-01-31
Severin Brørby
Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Glass og keramikk,Glass og keramikk – utøvere
Severin Brørby var en norsk glassformgiver. Han arbeidet store deler av sitt yrkesaktive liv for Hadeland Glassverk. Designet var distinkt og stramt, og han behersket både kunstglass og hverdagsvarer. Glasserviser som Severin, RA og Barbara befestet hans posisjon som en av Skandinavias aller fremste.
Bakgrunn Severin Brørby vokste opp på Jevnaker i Oppland, ikke langt fra Hadeland Glassverk. Han var fascinert av arbeidet som foregikk på Hadeland, og en kort periode gikk han i gravørlære på glassverket.I perioden fra 1952 til 1955 studerte Brørby ved Metall- og keramikkavdelingen på Statens håndverks- og kunstindustriskole. Ingeborg von Hanno og Oskar Sørensen var to av lærerne. Kunstglass for Hadeland Glassverk I 1956 startet Severin Brørby som designer ved Hadeland Glassverk. Willy Johansson og Arne Jon Jutrem jobbet der fra før. Sammen skapte de Hadelands kunstneriske profil. Hans første kunstglass var K-7001 (1957). Den avlange blå vasen var konisk og ble avsluttet med en avrundet topp og spissformet åpning.Sammen med kollegaene Johansson, Jutrem og Haakon Bjørklid deltok Brørby på den legendariske kunstglass-utstillingen A special exhibition of international contemporary glass, arrangert av The Corning Museum of Glass New York i 1959. Brørby viste den enkle kunstglassvasen K-7006.Med de blokkformede kunstglassvasene K-7015 til K-1718 markerte Severin Brørby seg for alvor som glassformgiver. Vasene ble laget i ulike former, størrelser og farger. Fargekombinasjonen med mørkeblå kjerne og omkringliggende dyp grønnfarge slo godt an. Bruksglass Samtidig med kunstglasset utviklet Severin Brørby en rekke bruksglass. Det selvtitulerte glasserviset Severin ble beskrevet som «et glass med robuste, men smakfulle enkle linjer». Severin ble produsert fra 1961 til rundt 1994. I januar 1971 lanserte Hadeland Glassverk deler av 1971-kolleksjonen. Den besto av Brørbys blomsterboller i serien Digel og cocktailsettet Ringo. Digel har en svakt avrundet form, noe innsnevret mot toppen der det går et bånd i mørk oransje og et bånd på kanten i tilsvarende farge. Den er for øvrig i gul med syremattet overflate. Coctailsettet Ringo var bygget over det samme grunnprinsippet, men uten å være syremattet.Tematikken fra Digel og Ringo var å finne i Pasvik (rundt 1970). I reklamen ble Pasvik omtalt som en «interessant serie i orangegult med dekor i flammende rødgyllent. Enkle linjer og dristig farvekontrast. Intens som en farvemettet solnedgang på Finnmarksvidda». Høsten 1971 lanserte også Hadeland Glassverk Barbara. Det ble laget reklamebrosjyrer, tilpasset forhandlernes A5-stativer og utviklet spesialtegnet emballasje. I 1972 var Barbara å få i 16 deler og størrelser. Som et tillegg til Barbara ble salt- og peppersettet Gourmotten produsert. Brørbys kanskje største kommersielle suksess var pressglasserien Furu (rundt 1975). Ved lanseringen fikk den navnet Slind, som betyr 'skog' på latin. Furu-serien kjennetegnes av det tykke godset og motivet i relieff som forestiller en kvist med barnåler. Hadeland Glassverk la ned betydelige ressurser i markedsføringen av Furu, og hadde helsidesreklamer i flere tidsskrifter. Tematikken kjennes ellers hos andre skandinaviske glassprodusenter. I Norge produserte Magnor Glassverks designer Arne Lindaas sin Havrett med en liggende hummer i relieff. Egen glasshytte Etter hvert ønsket Severin Brørby å ta styring over hele prosessen på egen hånd. I 1984 brøt han med Hadeland Glassverk og etablerte glasshytte på Åmot i Modum. Det tegnet Brørby også lamper for belysningsprodusenten T. Røste & Co. Avstanden fra hjemmet og lange reiser resulterte at han i 1990 flyttet produksjonen til Vik i Hole. Kort tid etterpå ble Brørby rammet av sykdom og noen år senere la han ned glasshytten. Utmerkelser og innkjøp I 1979 ble Severin Brørby tildelt Jacob-prisen, den fremste utmerkelsen en norsk formgiver kan få. Han er innkjøpt av blant annet Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Nasjonalmuseet, Permanenten og The Corning Museum of Glass. Utstillinger «Nordisk Glas 1978», Växjö, Sverige, 1978 «Design in Scandinavia», Australia, 1968-1969 «Norwegische Gebrauchskunst», Kiel, Tyskland, 1966 «Unga nordiska formgivare», Röhsska Museet, Göteborg, Sverige, 1962 Les mer i Store norske leksikon glasskunst glassforming Severin Brørby i Norsk biografisk leksikon Severin Brørby i Norsk kunstnerleksikon Eksterne lenker Produktbrosjyre over Severin Brørby glass The Corning Museum of Glass Litteratur Linder, Mats (2016). Severin Brørby og Hadeland Glassverk, Samler & Antikkbørsen Mannila, Leena (2005). God form i Norge: Jacob-prisens vinner 2005–1957, Messel Forlag
718
https://snl.no/Ra%C3%BAl_Alfons%C3%ADn
2023-01-31
Raúl Alfonsín
Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Sør-Amerika,Argentinas historie,Argentinas samtidshistorie
Raúl Alfonsín var en argentinsk politiker. Alfonsín var president i Argentina fra 1983 til 1989, den første demokratisk valgte presidenten etter militærkuppet i 1976.
Alfonsín var utdannet jurist og satt som medlem av nasjonalforsamlingen fra 1963 til 1976. Han grunnla og ledet fra 1973 Bevegelsen for fornyelse og endring (Movimiento de Renovacion y Cambio, MRC), en fraksjon av det radikale partiet UCR.Raul Alfonsín var president i Argentina fra 1983 til 1989, den første demokratisk valgte president etter militærstyret i 1976–1983. I sin presidentperiode var han en drivkraft i arbeidet med å stille militærregimets representanter for retten, og flere tidligere ledere ble dømt for krigsforbrytelser og brudd på menneskerettighetene. Dette førte til et dårlig forhold mellom Alfonsín og de væpnede styrkene, som flere ganger gikk til væpnet opprør. Etter Alfonsíns avgang ble alle de ledende medlemmene av militærjuntaen løslatt fra fengselet.Som president gjennomførte Alfonsín blant annet forhandlinger med Chile om grensene i Beagle-kanalen mellom Ildlandet og det søramerikanske fastlandet, og han utvidet det økonomiske samarbeidet med Brasil. Les mer i Store norske leksikon Argentinas samtidshistorie Argentina
3,358
https://snl.no/Afghanistans_geografi
2023-01-31
Afghanistans geografi
Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Asia,Afghanistans geografi
Afghanistan er et fjellrikt land og ellers små fruktbare elvedaler, dype kløfter, ørken og fjellplatå.
Fjellkjeden Hindu Kush fyller opp store deler av landet. Den når i Vakhankorridoren i nordøst opp i over 7000 meter over havet. Høyeste fjell er Naochak (Nowshak) nær grensen til Pakistan, 7485 meter over havet. Vestover avtar høyden til 4000–5000 meter over havet. Fjellkjeden tilhører det tertiære foldesystem og er bygd opp av metamorfe bergarter; granitt, dioritt og syenitt. Lengst i vest deler Hindu Kush seg i flere, mindre fjellkjeder, som sprer seg vifteformet ut: Band-i-Baba, Band-i-Turkestan, Koh-i-Baba og Siyah Band.Fire store elvesystemer renner ut fra Hindu Kush. De største vassdragene renner mot sørøst gjennom dalførene Helmand og Arghandab til myrområdet Seistan. Hari Rud renner vestover forbi Herat og danner i nordvest grensen mellom Afghanistan og Iran. Amu-Darja danner deler av nordgrensen. Kabulelven drenerer de østlige deler av Hindu Kush, og renner mot sørøst inn i Pakistan hvor den forener seg med Indus. Helmand (Hilmand) renner sørvestover inn i Seistanørkenen, hvor den blir borte i en serie av saltsjøer og sumper.Nord for Hindu Kush ligger et sletteland som strekker seg fra grensen mot Iran til Pamirfjellene i øst. Det tilhører det større sentralasiatiske slettelandet Turkestan, og dreneres av Amu-Darja. Sletta, som har en gjennomsnittshøyde på 750 meter over havet, er dekket av løssjord og er tett befolket og oppdyrket.Området sør for Hindu Kush, den sørvestre delen av Afghanistan, består av ørken og ørkenaktige stepper på cirka 1000 meter over havet. I middelalderen fantes her en rik kultur, men området er i dag svært tynt befolket bortsett fra et fåtall elvedaler.Store deler av Afghanistan ligger utsatt til for jordskjelv. Siste jordskjelv rammet med styrke 6,2 i grenseområdet til Pakistan 22. juni 2022. Mer enn 1193 mennesker mistet livet, og det var store materielle skader. Et jordskjelv i samme område i 2015 kostet mer enn 200 mennesker livet. Les mer i Store norske leksikon Afghanistan dyreliv i Afghanistan planteliv i Afghanistan
1,193
https://snl.no/bariumsulfat
2023-01-31
bariumsulfat
Store norske leksikon,Realfag,Kjemi,Uorganisk kjemi
Bariumsulfat er en kjemisk forbindelse av barium, svovel og oksygen. Forbindelsen finnes i naturen som mineralet barytt. Bariumsulfat har kjemisk formel BaSO4.
Bariumsulfat kan fremstilles ved å sette svovelsyre, H2SO4, til en løsning av bariumklorid, BaCl2. Prosessen skjer etter reaksjonsligningen:Ba2+(aq) + SO42–(aq) → BaSO4(s)I reaksjonen over faller det ut som et tungt, hvitt bunnfall som er uløselig i vann, og som derfor ikke er giftig, slik de vannløselige bariumforbindelsene er. Bruk Bariumsulfat brukes som kontrastmiddel ved røntgenfotografering av mage- og tarmsystem. Tidligere inneholdt nesten alle hvite malinger, både vannbaserte og oljebaserte, bariumsulfat (barytthvitt, bariumsulfid). I dag brukes titandioksid. Bariumsulfat benyttes dessuten som glattingsmiddel i kunsttrykkpapir, fotopapir og visittkort. Bariumsulfat blir også brukt som fyllstoff i papir-, lær- og gummivarer og i tekstilindustrien, som hvitevareappretur, og til mattering av rayon.Siden bariumsulfat er ugjennomtrengelig for radioaktiv stråling, brukes bariumsulfat som bestanddel i tung betong ved bygging av strålingssikre anlegg. Store mengder bariumsulfat blir brukt i oljeboringsindustrien som boreslam.Bolognastein er bariumsulfat funnet i naturen med spesielle egenskaper. Les mer i Store norske leksikon barytt barium
12,494
https://snl.no/besjeling_-_litteratur
2023-01-31
besjeling (litteratur)
Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteraturvitenskap,Metrikk
Besjeling er et språklig virkemiddel hvor noe ikke-menneskelig blir beskrevet som om de har menneskelige egenskaper og evner. Et eksempel på besjeling er at dyr eller noe annet i naturen eller en gjenstand snakker i en fortelling eller en film. Besjeling er vanlig i eventyr, barnebøker, dikt, tegneserier og tegnefilmer.
Eksempler på besjeling I eventyret om reveenka oppfører alle dyrene seg som mennesker. I H.C. Andersens eventyr om tinnsoldaten og i tegnefilmen Toy Story oppfører lekene seg som mennesker. I Rolf Jacobsens dikt Landskap med gravemaskiner har gravemaskinene menneskelige egenskaper. Her står det at «Seks gravemaskiner kom og spiste av skogene mine». Les mer i Store norske leksikon personifikasjon prosopopeia
9,890
https://snl.no/Balsfjorden
2023-01-31
Balsfjorden
Store norske leksikon,Geografi,Norges geografi,Troms og Finnmark,Troms
Balsfjorden er en fjord i Tromsø og Balsfjord kommuner i Troms og Finnmark. Den skjærer seg mot sørøst fra Tromsøysundet og er 57 kilometer lang regnet midtfjords fra en linje Balsnes–Kuberg til Nordkjosbotn. Fjorden er 2–7 kilometer bred, minste dybde i munningen er 32 meter og største dybde er 189 meter utenfor Malangseidet. Balsfjorden har en sidearm, Ramfjorden, som går 13 kilometer østover, like innenfor munningen.
Landskapet er storslagent, særlig på østsiden. Her når fjellene opp til 1505 meter over havet (Piggtinden på grensen til Storfjord og Tromsø), og flere steder i dette området forekommer mindre breer. På vestsiden er fjellene noe lavere, opptil 1168 meter over havet (Durmålstinden).Innerst i fjorden ligger to tettsteder: kommunesenteret i Balsfjord, Storsteinnes ved Sagelvas munning i Sørkjosen, og Nordkjosbotn ved munningen av Nordkjoselva i Nordkjosen. Les mer i Store norske leksikon Troms og Finnmark
3,899
https://snl.no/Aslak_Bolts_jordebok
2023-01-31
Aslak Bolts jordebok
Store norske leksikon,Historie,Historievitenskap,Kildeskrifter
Aslak Bolts jordebok er den eldste økonomiske beskrivelse av jordegods og andre eiendommer som tilhørte Nidaros erkebispedømme. Jordeboken er satt opp av erkebiskop Aslak Bolt (1428–50) en gang mellom 1432 og 1436, mest sannsynlig er den skrevet vinteren 1432–33.
Verdifull historisk kilde Det fremgår at jordeboken er satt opp på grunnlag av et eldre, nå tapt, jordebokregister og adkomstbrev i erkestolens arkiv. Sannsynligvis har også erkebispen for anledningen latt kalle inn dokumenter fra andre kirkelige institusjoners arkiver. Under visitaser i den følgende tiden er jordeboken blitt supplert og verifisert i margen. Boken har derfor flere tilføyelser fra senere tid, både av Aslak Bolt og hans etterfølgere, særlig erkebiskop Gaute (1475–1510).Til sammen registrerer jordeboken ca. 2600 jordebokenheter (gårder og gårdparter) fra Aslak Bolts egen tid, av dem ca. 1560 enheter fra Trøndelag. I regelen er det her oppført både gammel landskyld, den jordleien som gjaldt i første halvdel av 1300-tallet, og ny landskyld, slik den stabiliserte seg eller ble søkt stabilisert på Aslak Bolts tid. Etter pestepidemien svartedauden gikk landskylden kraftig ned, og måtte derfor stabiliseres på et nytt og lavere nivå.Som historisk kildeskrift har Aslak Bolts jordebok stor verdi, særlig fordi det finnes så få andre middelalderdokumenter fra de landsdeler som erkestiftet omfattet. Den gir viktige opplysninger om administrative og topografiske forhold i erkestiftet i middelalderen, og dens oppgaver over gammel og ny landskyld er av uvurderlig betydning for den økonomiske historieforskning. Viktig er også jordeboken for stedsnavnforskningen ved alle de middelalderlige navneformer som er bevart gjennom den. Utgaver Aslak Bolts jordebok er skrevet på pergament og oppbevares i Riksarkivet. I 1852 ble den trykt, men denne utgaven inneholder mange feil. I 1881 sammenholdt Oluf Rygh den trykte utgaven med originalen. Ryghs eksemplar med hans rettelser finnes i Riksarkivet. På Riksarkivets hjemmesider finnes også jordeboken i faksimileutgave (scannet utgave av det opprinnelige dokumentet). I 1997 kom en ny utgave ved Jon Gunnar Jørgensen med parallell oversettelse til bokmål av Tor Ulset. Denne er tilgjengelig digitalt hos Nasjonalbibliotekets hjemmesider. Les mer i Store norske leksikon Røde bok Bergens Kalvskinn Eksterne lenker Aslak Bolts jordebok, faksimileutgave (Riksarkivet) Aslak Bolts jordebok, trykt utgave (Nasjonalbiblioteket) Litteratur Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingetid til reformationstid, 1:271-73
11,402
https://snl.no/Leo_von_Caprivi
2023-01-31
Leo von Caprivi
Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Europa,Tysklands historie,Tysklands historie fra 1918 til 1933
Leo von Caprivi var en tysk militær og politiker. Han var Tysklands rikskansler (statsminister) i perioden 1890–1894.
Fra 1883 var Caprivi sjef for admiralitetet, og i 1890 ble han rikskansler etter Otto von Bismarck. Han fornyet ikke reassuransetraktaten av 1887 med Russland, men søkte tilnærmelse til Østerrike-Ungarn og Storbritannia. I 1890 sluttet han en avtale med Storbritannia om tysk avståelse av Zanzibar og andre områder i Øst-Afrika mot å få Helgoland. Innenrikspolitisk støttet Caprivi seg til de liberale mellompartiene. Han drev i 1891 igjennom en ny arbeidervernlov, men da han i 1894 nektet å fornye unntakslovene mot sosialdemokratene, måtte han gå av. Les mer i Store norske leksikon Tysklands historie rikskanslere i Tyskland
8,618
https://snl.no/ABC-teatret
2023-01-31
ABC-teatret
Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Film, TV og teater,Teater,Norske teaterinstitusjoner og -organisasjoner
ABC-teatret var et privatteater i Oslo som holdt til på St. Olavs plass i det tidligere revyteatret Edderkoppens lokaler i perioden 1967 til 1999.
Oppbygging Da Leif Justers Edderkoppen Teater gikk konkurs i 1966, overtok Einar Schanke (1967). Han endret navn til ABC-teatret, men videreførte Edderkoppens lange og stolte revy- og komedietradisjon.1970-tallet gikk imidlertid med til oppussing av lokalene og utleie til så vel Det Norske Teatret, Tramteatret og ulike artister, som til bingo-arrangement. Teatret fungerte blant annet som studioscene (Bikuben) for Det Norske Teatret fra 1967 til 1969, blant annet til fremme av ny norsk dramatikk, en funksjon Det Norske Teatrets Scene 2 senere overtok. Gullalder og fast drift I 1978 gjenåpnet Schanke ABC-teatret som et produserende komedie-, revy- og musikalteater med fast drift, og teatret fikk sin gullalder på 1980-tallet med en rekke suksesser som «Solstreif», «Revy for alle penga», «The Little Shop of Horrors» og Schankes musikalversjon av «Den spanske flue». Det ble også i dette tiåret drevet utleie til andre teaterinstitusjoner- og grupper.Etter Schankes død i 1992 ble teatret overtatt av Tom Sterri (1994). Sterri videreførte ABC-teatret som en revyscene med produksjoner for en ny tid og presenterte blant annet «Festrevy for Norge», «Typisk Norsk», «Kom som du er» og «Alt for Moro». Totalskadd bygning Teatret ble totalskadd ved brann i 1999, og gjenåpnet i splitter nye, moderne lokaler på St. Olavs plass i 2003 som Edderkoppen Teater. Les mer i Store norske leksikon teater norsk teaterhistorie
277
https://snl.no/Bredtveit_fengsel_og_forvaringsanstalt
2023-01-31
Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt
Store norske leksikon,Samfunn,Politi og kriminalitet,Kriminalomsorg og fengsel,Fengsler
Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt er et fengsel ved Grorud i Oslo. Det ble tatt i bruk som kvinnefengsel i 1945 i forbindelse med rettsoppgjøret med landssvikerne. I 1949 ble Fengslet og arbeidshuset for kvinner flyttet til stedet. I forbindelse med at ordningen med tvangsarbeid falt bort ved endringene i løsgjengerloven i 1970, fikk anstalten navnet Bredtveit fengsel og sikringsanstalt.
Historie Bredtveit var opprinnelig en gård i Oslo. Hans Nielsen Hauge eide gården fra 1817 til 1824. På eiendommen ble det oppført et lærehjem for unge gutter i 1918. Hjemmet ble oppført av Det norske lærehjem- og verneforbund. Etter noen års drift måtte lærehjemmet nedlegges.Eiendommen ble overtatt av staten i 1923. I 1929 ble det besluttet å opprette arbeidsskole for unge lovbrytere på Bredtveit, men bevilgning ble ikke gitt før i 1939.Planene om arbeidsskole stoppet opp under andre verdenskrig, og eiendommen ble høsten 1941 tatt i bruk som politisk fengsel for menn etter beslutning av de norske nazistiske myndighetene. Les mer i Store norske leksikon Norge under andre verdenskrig fengselsstraffens historie fengsel
5,059
https://snl.no/Adana
2023-01-31
Adana
Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Asia,Tyrkias geografi
Adana er en by i sørlige Tyrkia, ved elven Seyhan Nehri. Byen har 1 636 229 innbyggere (2018), inklusiv forsteder.
Næringsliv Adana er en industriby ved jernbanen fra Istanbul til Bagdad, med sidebane til havnebyen Mersin. Byen er et viktig senter for den tyrkiske bomullsindustrien med stor produksjon av tekstiler. NATO-base I 1954 etablerte NATO her flybasen INCIRLIK, 12 kilometer utenfor byen. Kultur og utdanning Sabanci sentral moské med seks minareter ble bygd i 1998 og er landets nest største moské. Çukurova universitet er fra 1973. I 2011 ble det etablert et teknologisk universitet. Historikk Adana ble trolig grunnlagt av hettittene i 1400 fvt. Byen kom senere under Aleksander den store, ble erobret av araberne på slutten av 600-tallet og ble osmansk fra 1516. I 1998 ble byen rammet av et jordskjelv med styrke 6,3 Mw, som førte til at 145 personer omkom, cirka tusen personer ble skadet og flere enn ti tusen bygninger ble ødelagt. Byen ble også rammet av to jordskjelv med styrke 4,1 og 4,5 Mw i 2019. Les mer i Store norske leksikon Tyrkias geografi Tyrkias historie Økonomi og næringsliv i Tyrkia
2,360
https://snl.no/Bosporosbroene
2023-01-31
Bosporosbroene
Store norske leksikon,Teknologi og industri,Transport,Samferdsel,Broer,Broer utenfor Norge
Bosporosbroene er tre store veibroer over Bosporosstredet i Istanbul i Tyrkia, som forbinder Asia og Europa.
Historikk Den første av Bosporusbroene, Boğaziçi Köprüsü, stod ferdig i 1973. Denne broen fikk navnet 15 Temmuz Şehitler Köprüsü i 2016. Den andre broen, Fatih Sultan Mehmet Köprüsü, ble tatt i bruk i 1988.Den tredje bosporus-broen, Yavuz Sultan Selim Köprüsü, ble åpnet i 2016 og er en kombinert vei- og jernbanebro. Denne broen er en av verdens høysete brokonstruksjoner.I 2013 ble det åpnet en 13,6 kilometer lang jernbanetunnel under Bosporosstredet. På det dypeste går tunnelen 60 meter under havbunnen. Tekniske data Type: Hengebro Materiale: Stål Total lengde: 1560 meter Lengste spenn (hovedspenn): 1074 meter Type: Hengebro Materiale: Stål Lengste spenn (hovedspenn): 1090 meter Type: Hengebro Materiale: Stål Total lengde: 1875 meter Lengste spenn (hovedspenn): 1408 meter Les mer i Store norske leksikon bro
10,199
https://snl.no/%C3%85lfotbreen
2023-01-31
Ålfotbreen
Store norske leksikon,Geografi,Norges geografi,Vestland,Sogn og Fjordane
Ålfotbreen er en bre i Bremanger, Flora og Gloppen kommuner i Vestland fylke. Det er Norges vestligste isbre.
Den var i tidligere tider en stor, sammenhengende bre på over 100 kvadratkilometer. Den er imidlertid nå delt i flere mindre breområder, og den egentlige Ålfotbreen er i dag på 17 kvadratkilometer. Ålfotbreen ligger i den nedbørrikeste del av landet, og snødypet på breen er ofte åtte til ti meter.Ålfotbreen landskapsvernområde strekker seg fra Hyenfjorden i øst til Hjelmen og Risbøra i vest, i alt 230 kvadratkilometer. Kart Les mer i Store norske leksikon Vestland Eksterne lenker DNT Miljøverndepartementet
11,177
https://snl.no/Dr._Mabuses_testamente
2023-01-31
Dr. Mabuses testamente
Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Film, TV og teater,Film og TV,Europeisk film og TV,Europeiske filmer og tv-serier
Dr. Mabuses testamente er en tysk spillefilm fra 1933 i regi av Fritz Lang, etter manus av Thea von Harbou. Med Rudolf Klein-Rogge som Mabuse og Otto Wernicke som politiinspektør Lohmann.
Den handler om storforbryteren Mabuse, som planlegger sitt verdensherredømme fra en celle på sinnssykehuset. Filmen ble betraktet som en advarsel mot nazismens fremvekst i Tyskland, og ble forbudt da Hitler kom til makten i 1933. Den ble imidlertid vist i andre land.Foto er ved Fritz Arno Wagner, musikk er av Hans Erdmann. Lang hadde tidligere skildret den demoniske Mabuse-skikkelsen i Dr. Mabuse, der Spieler (1922; 2 deler), og han laget senere Die tausend Augen des Dr. Mabuse (1960). Les mer i Store norske leksikon Film i Tyskland
4,976
https://snl.no/Film_i_Belgia
2023-01-31
Film i Belgia
Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Film, TV og teater,Film og TV,Ulike lands filmindustri
Belgia har jevnlig avgitt filmtalenter til den franske filmindustrien, blant dem personligheter som regissøren Jacques Feyder og manusforfatteren Charles Spaak, samt brødrene Luc og Jean-Pierre Dardenne. En av filmhistoriens viktigste feministiske filmskapere var også belgisk: Chantal Akerman.
Av mellomkrigstidens spillefilmregissører er Gaston Schoukens av betydning, med blant annet Tu ne sauras jamais (1927) og Les croix de l'Yser (1938), og Jan Vanderheyden med De Witte (1934). Dokumentarfilmskaperne Henri Storck og Charles Dekeukeleire gjorde seg bemerket internasjonalt, særlig Storck med filmer som Images d'Ostende (1929) og Borinage (1933; i samarbeid med Joris Ivens).Et gjennombrudd for spillefilmen kom da den belgiske staten i 1960-årene begynte å engasjere seg i filmproduksjonen. André Delvaux fikk stor oppmerksomhet med sin dystre og vakre debutfilm De Man die zijn Haar kort liet knippen (1966) og befestet siden sin posisjon som Belgias ledende regissør med introspektive filmer som Un Soir un Train (En aften, et tog, 1968) og Rendez-vous à Bray (1971). En outsider var Chantal Akerman, med blant annet Jeanne Dielman, 23, quai de Commerce, 1080 Bruxelles (1975). Hennes avtrykk i filmhistorien kan vanskelig overvurderes, særlig når det kommer til feministisk film, selv om hun selv svarte på spørsmålet om hun var en «feministisk filmskaper» med «I am a woman and I also make films».Belgiske animasjonsfilmer, blant annet helaftens filmer om Asterix, Tintin og Lucky Luke fra selskapet Belvision, har fått bred distribusjon.I 1980- og 1990-årene gjorde flere spillefilmregissører seg bemerket internasjonalt, som Dominique Deruddere med Bukowski-filmatiseringen Crazy Love (1987), Jaco Van Dormael med Toto les Héros (Totos meritter, 1992) og Stijn Coninx med den store kinosuksessen Daens (Fader Daens, 1993).Brødrene Luc og Jean-Pierre Dardenne, som alltid lager film sammen, er å regne som de mest suksessrike og kjente belgiske filmskaperne fra 1990-tallet og frem til i dag. Deres sosialrealistiske filmer forsøker ofte å gi stemme til mennesker lavt i klassesystemet, og kjennetegnes formmessig av håndholdt kamera og en kortfattet klipperytme. Dardenne-brødrene har inspirert mange senere europeiske regissører. Blant deres mest kjente filmer er La Promesse (Løftet, 1996), Rosetta (1999), Le Fils (Sønnen, 2002) og L'Enfant (Barnet, 2005). Både Rosetta og L'Enfant vant Gullpalmen i Cannes, og flere av brødrenes øvrige filmer har vunnet betydelige priser. Les mer i Store norske leksikon Belgia Belgias litteratur Kunst i Belgia Musikk i Belgia Teater i Belgia Dans i Belgia
6,958
https://snl.no/dysleksi
2023-01-31
dysleksi
Store norske leksikon,Samfunn,Utdanning og forskning,Pedagogikk,Spesialpedagogikk
Dysleksi er en vanske med lesing og skriving. De som har dysleksi bruker lengre tid på å lese og skrive enn de som ikke har dysleksi. Noen har store vansker, andre har mindre vansker. Det å lære et fremmedspråk, for eksempel engelsk, er som regel en ekstra utfordring. Rundt halvparten av de som har dysleksi har også problemer med matematikk.
Dysleksi er ganske vanlig. Av hundre personer vil fem til ti av dem ha dysleksi. Det vil si at det er elever med denne vansken i nesten alle skoleklasser.Dysleksi har ikke noe med intelligens eller evner å gjøre. Statsminister Erna Solberg har vært åpen på at hun har dysleksi.Dysleksi er en medfødt disposisjon og man kan ikke bli kvitt dysleksien sin, men målrettet trening hjelper. Mange har god nytte av digitale hjelpemidler og spesiell tilrettelegging, og mange finner fram til sine egne måter å takle vanskene på. For eksempel blir noen svært flinke til å få med seg det som blir sagt og til å uttrykke seg muntlig.Selv om dysleksi er ganske vanlig, opplever mange barn, ungdommer og voksne store nederlag på grunn av de dyslektiske problemene sine. Derfor er tidlig kartlegging og tidlige tiltak viktige for å hindre en negativ utvikling. Kjennetegn Dysleksi arter seg ulikt fra person til person og endrer seg med alder og utvikling. Typiske kjennetegn på dysleksi er: manglende ferdigheter til å lytte ut lydene i språket vansker med å koble bokstav og lyd (dette kalles grafem/fonem-forbindelsen) vansker med å sette bokstaver sammen til ord unøyaktig lesing vansker med å formulere seg skriftlig Ofte er det slik at noen som har dysleksi også har hatt språkvansker i førskolealderen. Tegn på slike språkvansker kan være manglende interesse for fortellinger eller høytlesing i barnehagen. Men mange viser ikke symptomer før i småskolen, fra 1. til 3. trinn, da det å lære seg å lese og skrive er en av de viktigste oppgavene på skolen. Fra 4. klasse og oppover er det forventet at lesing og skriving er redskaper for videre læring. Hos noen kan vanskene vise seg først på dette stadiet, selv om de grunnleggende ferdighetene fra 1. til 3. klasse er på plass. Lesingen og skrivingen går sakte, og lekselesingen kan ta lang tid og bli veldig slitsom. Årsaker Dysleksi må skilles fra lese- og skrivevansker som skyldes utenforliggende forhold av sosial, emosjonell eller pedagogisk art. Forskjellene kommer fram ved testing. Dysleksi kan ikke forklares ut fra én faktor alene. Våre hjerner er forskjellige, og forskning viser forskjeller i hjernens struktur og funksjon i tråd med våre ulike evner innen for eksempel kunst, idrett, håndverk og språk. Studier viser svakere funksjoner i språkområder i hjernen hos personer med dysleksi. Disse områdene kan påvirkes positivt ved riktig trening. Forskningen tyder på en arvelig komponent hos ca 60% av de som utvikler dysleksi. Det vil si at hos ca 40% er arvelighet ikke påvist. Videre viser studier at like mange jenter som gutter utvikler dysleksi, men at utviklingsforløpet er ulikt. Forekomst Det er vanlig å regne med at mellom 5 og 10 prosent av befolkningen har dysleksi. Mange skoler i Norge arbeider godt med tilrettelegging, slik at elever med dysleksi får den hjelpen de trenger. Men det er også mange som kritiserer skolen for å ikke ta dysleksi på alvor. Mange barn som skulle ha vært testet for dysleksi, har blitt oversett eller feiloppfattet som barn med atferdsvansker eller med svake evner. Diagnose For å finne ut om en person har dysleksi, må en ta spesielle tester. De som utfører testene er spesialister, som logopeder, spesialpedagoger og psykologer. Mens lærere kan registrerer problemer med lesing og skriving, er det spesialistene som tester de bakenforliggende typiske kjennetegnene på dysleksi og som setter en diagnose. Den som tester trenger informasjon om utviklingsforløpet til den som skal testes. Det er spesielt viktig å få vite noe om språkutvikling og ferdigheter innen matematikk og fremmedspråk. Videre må en hente inn informasjon om tidligere hjelpetiltak og om tilsvarende vansker finnes i nær, biologisk familie. Ved testing er typiske kjennetegn på dysleksi vansker innen følgende områder: ferdighet med å kombinere grafem/fonem korttidsminne arbeidsminne (auditivt eller visuelt) prosessering av språklige element (tidsbruken på bearbeiding av det en hører, lagrer og produserer av språk). Engelsk, med sin svært uregelrette skrivemåte, vil som regel by på problemer for elever med dysleksi. Faget er obligatorisk fra og med 1. klasse. Hos personer med flerspråklig bakgrunn er det spesielt utfordrende å skille mellom hva som kan være en typisk mellomspråklig vanske og en dyslektisk vanske. Tilrettelegging Dysleksi kan ikke «behandles» vekk. Det er en tilstand som er livsvarig, men der forståelse, kunnskap og tilrettelegging er avgjørende for i hvilken grad vansken skal sette preg på et livsløp. Forskning viser at risiko for å utvikle dysleksi kan oppdages tidlig, og at tidlig trening gir best effekt. Tilrettelegging må baseres på en god utredning. I de første skoleårene er det helt avgjørende at barnet «knekker lesekoden» ved spesifikk trening på sammenhengen mellom språklyd og bokstav, å kunne trekke bokstaver sammen til ord, og å kunne lese dette i tilpassete tekster. Oppover i skolealder, høyere utdanning og yrkesliv bør hjelpen gradvis gå over til bruk av studieteknikk og kompenserende strategier. Tilrettelegging kan være: individuell undervisning bruk av digitale hjelpemidler, som PC, retteprogrammer, lydbøker og talesyntese lengre tid eller tilgang på hjelpemidler ved prøver og eksamen. studenter med dysleksi kan få ekstra studiestøtte da de trenger mer tid til å studere og ikke kan jobbe mye ved siden av studiene. tilpasninger i forhold til yrkesliv. I følge Likestillings- og diskrimineringsloven § 22 har arbeidstakere og arbeidssøkere med funksjonsnedsettelse krav på egnet individuell tilrettelegging av ansettelsesprosess, arbeidsplass og arbeidsoppgaver. Dysleksi i skolen Skolen har en lovpålagt plikt til å tilby «tilpasset opplæring» til alle. Tilpasset opplæring kan for eksempel være at eleven får bruke tilleggstid på prøver, får bruke læremidler som passer eller får benytte digitale hjelpemidler. Om tilpasset opplæring ikke gir godt nok utbytte, skal PP-tjenesten vurdere behovet for spesialundervisning. PP-tjenesten kartlegger elevens behov, gir faglige råd og lager en individuell opplæringsplan, men det er skoleleder som fatter vedtak om spesialundervisning. Dysleksidiagnosen kvalifiserer i seg selv ikke til spesialundervisning. Foresatte har rett til å klage på vedtaket. Ifølge rapport fra Barneombudet 2017 er det svært store variasjoner i tilbudene som blir gitt til elever med denne typen vansker. Mange skoler gir gode tilbud, mens andre gir mangelfulle tilbud. Hvem som blir utredet og hvem som får hjelp kan avhenge av kunnskap, økonomi og administrative systemer ved skolen og i kommunen. Det vil også variere om den som trener eleven har spesialpedagogisk kompetanse. Organisasjonen Dysleksi Norge har i flere år arbeidet med å sertifisere skoler som «Dysleksivennlige skoler», noe som krever innsats fra skolene for å tilfredsstille de kravene som blir satt for denne sertifiseringen. Fagfelt I Norge tilbys mastergrad i logopedi ved flere universitet, og innen dette faget er dysleksi ett av seks sentrale områder som handler om språk. I de pedagogiske utdanningene er det i hovedsak studenter som velger spesialpedagogikk som får kunnskap om lese- og skrivevansker. De fleste lærere vil kjenne til dysleksi eller lese- og skrivevansker gjennom praksis og møte med elever. Foresatte og den det gjelder kan ofte bli gående for lenge uten å vite hva problemer med skolearbeid og konsentrasjon skyldes. Internasjonalt forskes det mye på dysleksi fra ulike faglige innfallsvinkler. En overvekt av forskningen fokuserer på lesing. I litteraturen brukes ofte termen «lesevansker» synonymt med «dysleksi». Skriving er mindre vektlagt, og her savnes forskning som kan gi et bredt perspektiv på dysleksi og skriving. Publikasjonene er stort sett på engelsk og fra et anglo/amerikansk språkmiljø. Her i landet forskes det på dysleksi ved de største universitetene og med ulike innfallsvinkler: logopedisk, spesialpedagogisk, lingvistisk, nevrokognitivt, biologisk og pedagogisk. På 2010-tallet har det i økende grad vært fokus på dysleksi i ulike språkkulturer og på dysleksi og flerspråklighet. Denne forskningen tyder på at hjernens aktivering hos personer med dysleksi er grunnleggende sammenfallende, men at symptomene varierer i tråd med individuelle forutsetninger, språktype og skrifttype. Hvordan digitale medier påvirker utvikling av dysleksi vet vi fortsatt lite om. Her er et viktig felt for videre forskning. Les mer i Store norske leksikon dyskalkuli Eksterne lenker Dysleksi Norge Lånekassen: Tilleggsstipend Litteratur Helland, T. (2019). Språk og dysleksi, 2. utgave. Bergen: Fagbokforlaget. Lyster, S.-A. H. (2012). Elever med lese-og skrivevansker: hva vet vi? Hva gjør vi? : Cappelen Damm Akademisk. Stortingsmelding 6 (2019-2020). Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO. Les stortingsmeldingen.
1,995
https://snl.no/Circus_Maximus
2023-01-31
Circus Maximus
Store norske leksikon,Historie,Arkeologi,Klassisk arkeologi,Romersk arkeologi
Circus Maximus, det eldste og mest berømte romerske sirkuset, etter tradisjonen anlagt av Romas første etruskiske konge, Tarquinius Priscus, i det 6. århundret fvt. Det lå i senkningen mellom Palatinhøyden og Aventinerhøyden.
Sirkuset ble opprinnelig anlagt som bane for hesteveddeløp og kappkjøringskonkurranser, men ble også brukt til gladiatorleker og andre forlystelser. Arenaen var 590 meter lang og 80 meter bred; tilskuertribunene ble utvidet flere ganger og skal ifølge kildene ha hatt plass til 150.000 tilskuere under keiser Augustus og 385.000 i senantikken. I arkadene under tilskuertribunene var det butikker, serveringssteder og lignende.Området ligger fremdeles som et stort ubebygd felt slik at arenaen har bevart sin opprinnelige form, men det er lite igjen av tribunebygningene rundt. Les mer i Store norske leksikon den greske antikkens kunst og arkitektur
2,591
https://snl.no/basseng_-_geologi
2023-01-31
basseng (geologi)
Store norske leksikon,Teknologi og industri,Petroleum,Petroleumsgeologi
Basseng er et begrenset område av jordskorpen hvor det har hopet seg opp tykke avleiringer. Bassenger kan variere i størrelse fra noen få km til over 500 km i lengde og opptil over 20 km dybde. Man kan finne bassenger inne på kontinentene, men de er vanligst og størst langs randen av kontinentene, på grensen mot havområdene (se platetektonikk).
Mange av de geologisk yngre bassengene inneholder dyptliggende sedimentære lag hvor det opprinnelig var et høyt innhold av organisk materiale (se kildebergart). Her kan det ha utviklet seg olje og gass som har vandret ut og samlet seg til drivverdige forekomster i nærliggende porøse reservoarbergarter. De cirka 600 sedimentbassengene rundt om i verden har vist seg å være interessante som leteområder for petroleum.I Nordsjøen er det et bredt basseng med opptil 3500 m tykke avleiringer fra tertiær. Under dette bassenget finnes et langstrakt basseng som er begrenset av forkastninger og inneholder flere km tykke avleiringer fra perm til kritt (se for eksempel Vikingtrauet og Sentraltrauet). Les mer i Store norske leksikon geologi
12,688
https://snl.no/Larry_Bird
2023-01-31
Larry Bird
Store norske leksikon,Sport og spill,Ballsport,Basketball
Larry Bird er en tidligere amerikansk basketballspiller, med posisjonene small forward og power forward for Boston Celtics. Bird regnes en av de fremste i NBAs historie og ble kåret til ligaens mest verdifulle spiller (MVP) tre ganger og vant tre NBA-titler med Boston Celtics.
Etter tre sesonger for collegelaget Indiana State University, startet Bird sin profesjonelle karriere i 1979, da han valgt av Boston Celtics som sjettevalget i draftet. Han ble umiddelbart en stjernespiller, og vant Årets nykommer (Rookie of the Year) for hans første sesong. I 1980-1981-sesongen, Birds andre sesong, ledet han og stjernemakkeren Kevin McHale Celtics til NBA-tittelen. Celtics-lagene de påfølgende sesongene, ledet av Bird og McHale, regnes som blant tidenes beste lag på grunn av sin dominans. De vant ytterligere mesterskap i 1984 og 1986, og Bird vant Most Valuable Player (MVP) tre sesonger på rad; en bragd kun Bird, Bill Russell og Wilt Chamberlain har oppnådd. Bird spilte for Boston Celtics hele sin NBA-karriere.Birds underholdende spillestil og intense rivaleri med «Magic» Johnson og hans Los Angeles Lakers, var svært viktige i NBA og basketballsportens vekst i popularitet i løpet av 1980-tallet. Bird, Johnson og senere Michael Jordan var lenge NBAs ansikt utad i media, og fikk internasjonal berømmelse som følge. Bird var også en del av The Dream Team, det amerikanske basketballandslaget som vant OL-gull i Barcelona i 1992 og på alvor satte basketball på kartet som global idrett.Kort tid etter OL-seieren annonserte Bird at han la opp som profesjonell basketballspiller, og etter endt karriere har han blant annet vært trener for Indiana Pacers (1997-2000) og ble kåret til Årets trener i 1998. Samme år ble han indusert i Basketball Hall of Fame. Meritter Utmerkelse År 3 NBA-mesterskap 1981, 1984, 1986 (Boston Celtics) 3 NBA Most Valuable Player 1984-1986 1 NBA Rookie of the Year 1980 2 NBA Finals Most Valuable Player 1984, 1986 12 All Star-lag 1980-1988, 1990-1992 James Naismith Basketball Hall of Fame 1998 Larry Bird har et karrieregjennomsnitt på 24,3 poeng, 10 returer og 6,3 assists per kamp i NBA. Les mer i Store norske leksikon basketball NBA idrett i USA Earvin Johnson Eksterne lenker Larry Birds spillerstatistikk på Basketball Reference. Se høydepunkter fra Birds karriere på NBAs YouTube-kanal.
3,769
https://snl.no/Gustaf_Mauritz_Armfelt
2023-01-31
Gustaf Mauritz Armfelt
Store norske leksikon,Historie,Norsk og nordisk historie,Sveriges historie
Gustaf Mauritz Armfelt var en svensk-finsk adelsmann, politiker og diplomat, sønnesønns sønn av Carl Gustaf Armfelt.
I unge år nøt han stor gunst hos Gustav 3, og fikk verv innenfor diplomatiet og statsstyret under kongens beskyttelse. Blant annet var han Dramatiska Teaterns første direktør og medlem av Svenska Akademin. Etter kongens død i 1792 ble han fjernet fra makten ved at Gustav 4 Adolfs formynderregjering sendte ham som diplomat til Napoli. Han ble anklaget in absentia for landsforræderi og dømt til døden, og måtte de nærmeste årene leve i landflyktighet i Russland.I 1799 ble han benådet av kongen og fikk på nytt viktige statsoppdrag. I krigen mot Napoleon var han svensk øverstkommanderende i Pommern, og i 1808 ved grensen mot Norge. Som følge av delingen av det svenske riket i 1809, da den finske riksdelen ble avstått til Russland, valgte Armfelt å tre ut av svensk tjeneste i 1810. Han flyttet til Finland og sitt gods Åminne i Halikko socken. Året etter ble han også formelt utvist fra Sverige på grunn av beskyldninger om at han arbeidet for å fremme interessene til den gustavianske familien i landet.Armfelt ble en av den russiske tsarens yndlinger og gjorde en betydelig innsats for Finland som storfyrstedømme innenfor det russiske riket. Han var medlem av komiteen for finske saker i St. Petersburg og bidro blant annet til at det russiske Finland ble forent med det øvrige Finland. Les mer i Store norske leksikon Finlands historie
560
https://snl.no/anemi_-_veterin%C3%A6rmedisin
2023-01-31
anemi (veterinærmedisin)
Store norske leksikon,Biologi,Veterinærmedisin,Sykdomsformer,Forgiftninger og mangelsykdommer
Anemi, eller blodmangel, betyr at for få røde blodceller sirkulerer rundt i kroppen. Definisjon og de vanligste symptomer på anemi hos husdyr er som for mennesket (se anemi).
Anemi hos husdyr er som regel en følgetilstand av en annen sykdom og har ofte kronisk forløp. Anemien kan skyldes feilernæring eller ernæringsforstyrrelser og sees særlig hos ungdyr, for eksempel smågris, pelsdyr- og hundevalper. Årsaken kan være mangel på jern, B-vitaminer med mer. Anemi kan skyldes parasitter, for eksempel bendelorm, lungeorm og leverikter hos sau og storfe. Videre kan anemi være tegn på angrep av blodparasitter, for eksempel ved hemoglobinuri (blodpiss) hos storfe, eller en følge av infeksjonssykdommer som for eksempel den virusbetingede smittsomme anemi hos hest. Les mer i Store norske leksikon anemi i Store medisinske leksikon
11,169
https://snl.no/bl%C3%A5skj%C3%A6re
2023-01-31
blåskjære
Store norske leksikon,Biologi,Dyreriket,Ryggstrengdyr,Virveldyr,Fugler,Spurvefugler,Kråkefamilien,Cyanopica
Blåskjære, Cyanopica cooki, er en fugleart i kråkefamilien. Den ligner vanlig skjære i kroppsfasong, men er litt mindre og slankere, og har lyseblå vinger og stjert.
Arten er sosial, og opptrer i flokker. I hekketida består en flokk av en hann og en hunn, og flere hjelpere som bidrar med mat til ungene. Det er hannen som bringer mest mat til ungene.Den tidligere arten blåskjære er spaltet i to arter som er nesten identisk av utseende. Det er blåskjære som hekker bare på Pyreneerhalvøya, og asurskjære, Cyanopica cyanus, som hekker i Kina og Japan. Ingen av de to artene er påvist i Norge. Les mer i Store norske leksikon kråkefamilien
12,874
https://snl.no/desimalbr%C3%B8k
2023-01-31
desimalbrøk
Store norske leksikon,Realfag,Matematikk,Algebra,Tallteori
Desimalbrøk, brøk uttrykt ved hjelp av desimale enheter, som er potenser av 1/10 (1/10, 1/100 osv.) i det titallige (dekadiske) posisjonssystem, dvs. en brøk hvor nevneren er en potens av 10. En ren desimalbrøk tilsvarer en ekte brøk, dvs. en brøk hvor telleren er mindre enn nevneren. Ved å innføre desimale enheter i tillegg til de dekadiske (1, 10, 100 osv.), kan alle reelle tall uttrykkes som desimalbrøker i systemet. Man skiller de dekadiske enheter fra de desimale med et desimaltegn (komma). Til venstre for desimaltegnet står en heltallig del, til høyre en ren desimalbrøk, hvis sifre kalles desimaler. For eksempel 64,109 = 6· 10 + 4· 1 + 1· 1/10 + 0· 1/100 + 9· 1/1000 = 64109/1000. En stor fordel ved benyttelse av desimalbrøk består i at man regner på samme måte med hele tall som med brøker.
Når en forkortet brøk a/b regnes om til en desimalbrøk, får man enten en endelig desimalbrøk med et endelig antall desimaler, f.eks. 5/8 = 0,625, eller man får en uendelig desimalbrøk, f.eks. 19/37 = 0,513513 ... Den siste er en periodisk uendelig desimalbrøk hvor desimalene (513) gjentas fra et visst punkt. Fordi perioden begynner med første siffer etter desimaltegnet, sies denne desimalbrøken også å være ren periodisk. Endelige og periodisk uendelige desimalbrøker representerer rasjonale reelle tall, mens uendelige desimalbrøker som ikke er periodiske, representerer irrasjonale tall.Et slags posisjonssystem for brøker ble brukt allerede av babylonierne, og arabiske tekster i aritmetikk bruker desimalbrøk så tidlig som år 900 e.Kr. En av de første europeiske lærebøker om desimalbrøk ble laget av Simon Stevin (1548–1620).
6,835
https://snl.no/Efesos
2023-01-31
Efesos
Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Europa,Den greske antikken
Efesos var en gresk oldtidsby på vestkysten av Lilleasia, sør for Smyrna (nå Izmir i Tyrkia). Byen ble anlagt av greske kolonister (jonere) ved slutten av 2. årtusen fvt. og var en viktig handelsby og kultursentrum. I byens glanstid under de romerske keiserne hadde den en befolkning på kanskje 300 000 innbyggere.
I Efesos lå Artemis-tempelet, som regnes som et av verdens syv underverker. Historie Efesos ble anlagt av greske kolonister (jonere) ved slutten av 2. årtusen fvt. De fulgte etter karere og lydere og overtok den eldgamle kultus av en lilleasiatisk fruktbarhetsgudinne (den store mor eller Kybele), som de kalte Artemis (latin Diana).Takket være sin beliggenhet ved sjøen og som endepunkt for de store karavaneveiene innover Lilleasia og Forasia i det hele ble Efesos en handelsby der ryktet var kjent gjennom hele oltiden. I den hellenistiske og romerske tiden kunne byen måle seg med Alexandria og Antiokia, også som et viktig kultursentrum.Havnespørsmålet var imidlertid alltid utfordrende på grunn av den sterke oppgrunningen fra elven Kaystros (nå Küçük Menderes). Derfor flyttet kong Lysimakhos, Aleksander den stores etterfølger, byen mot øst, i retning mot fjellet Bülbül Dag, hvor hans stolte, seks meter høye ringmur ennå sees i en høyde av opptil 350 meter over havet. I dag ligger det temmelig myrlendte ruinfeltet et godt stykke fra sjøen, med små spor etter de gamle havneanleggene.Ved Lysimakhos' død i 281 fvt. tilfalt Efesos selevkideriket, i 190 kom byen under Pergamon og fra 133 under Roma. Den var da allerede en storby og ble den egentlige hovedbyen i provinsen Asia (fra år 129 fvt.). Under de romerske keiserne hadde byen sin glanstid, med en befolkning på kanskje 300 000 innbyggere. Særlig er Neros omsorg for å utbedre havneforholdene og hans restaurering av det praktfullt bevarte steinteateret med plass for 24 000 tilskuere kjent. Byens hovedgate skriver seg fra keiser Arcadius' tid (cirka 400 evt.). Den er 500 meter lang, med en kjørebane helt dekket av marmor.De religiøse festene i Efesos samlet flere ganger om året folk fra fjerne steder, særlig fra Asia. Karakteristisk er det opptrinn som fortelles i Apostlenes gjerninger (19,24 ff.), hvor Paulus risikerer livet med sin preken. Mens han var i fangenskap i Roma skal Paulus ha skrevet Efeserbrevet til menigheten på Efesos. Det var for øvrig en sterk jødisk koloni med egen synagoge i byen, og kristendommen fikk tidlig tilhold her. Spesielt Syvsovernes hule og den store gravkirken oppe i fjellet er kjent; på 500-tallet innviet keiser Justinian en veldig basilika til apostelen Johannes, som skal ha blitt begravd her. Siden Maria, Jesu mor, i følge Joh 19,27 bodde hos Johannes etter Jesu død, finnes også forestillinger om hennes siste dager knyttet til byen.Byen ble tatt av goterne i 263 evt. da de satte fyr på Artemis-tempelet, som ble restaurert, men endelig lukket på begynnelsen av 400-tallet. I 431 kalte keiser Theodosius 2. sammen det 3. økumeniske kirkemøte her (striden om Nestorios), i 655 plyndret araberne byen, og i 1090 tok seldsjukkene Efesos. Byen ble imidlertid snart gjenerobret av keiseren av Bysants, som i 1308 tapte den til osmanene.Senere har Efesos kun vært et fortidsminne. I dag ligger turiststedet Selçuk i nærheten. Arkeologisk utgravning Utgravningen begynte på midten av 1800-tallet ved briten J. T. Wood, som fastslo Artemistempelets plass, og senere har østerrikske arkeologer overtatt.Av det berømte Artemistempel er de vesentlig fundamentene igjen; det ble flere ganger gjenreist. Tempelet ble påbegynt omkring 560 fvt., var tre ganger så stort som Parthenon og ble i antikken regnet som et av verdens sju underverker. Grunnflaten var 55 × 110 meter, og det tok 100 år å få det ferdig. Det vendte mot vest og var bygd i lokal marmor. Tempelet ble påtent av Herostratos i 356 fvt., men ble gjenoppbygd og skal ha blitt like praktfullt.En godt bevart søylestamme fra tempelet fra 300-tallet med relieffutsmykning, noe som var uvanlig i antikken, befinner seg på British Museum i London. Les mer i Store norske leksikon Efeserbrevet Den greske antikken
6,565
https://snl.no/Aker_RGI
2023-01-31
Aker RGI
Store norske leksikon,Økonomi og næringsliv,Næringsliv,Bedrifter og personer,Bedrifter i norsk næringslivshistorie
Aker RGI er et tidligere norsk industrikonsern som ble etablert i 1997 ved sammenslutning av selskapene Aker AS og RGI (Resource Group International). Eneaksjonær var fra 2000 Kjell Inge Røkke, og han hadde plassert en rekke av sine investeringer i flere sektorer i Aker RGI.
Konsernet hadde store eierinteresser i det daværende Aker Kværner som ble etablert i 2002 og senere splittet opp i Aker Solutions og Kværner, i det daværende verftskonsernet Aker Yards som ble etablert i 1998 og senere solgt til koreanske STX som igjen videresolgte selskapet til italienske Fincantieri, i den internasjonale arkiv- og lagersystemprodusenten Dexion som blant annet hadde fabrikk i Hønefoss og i finansselskapet Aker Finans.Aker RGI eide også fiskeforedlingsselskapet Norway Seafoods som ble etablert i 1994 og senere fikk navnet Aker Seafoods ASA i 2005 og Havfisk ASA i 2013. Selskapet eide også danske Atlas-Stord som leverte utstyr til fôr- og matvareindustrien, avfallsbehandling og miljøsektoren, i tillegg til det amerikanske eiendomsselskapet Legend. I årene 1987 til 1999 drev Aker RGI også sement- og byggevarevirksomhet gjennom Norcem, som senere ble Scancem.I 2004 gikk Aker RGI inn i det børsnoterte selskapet Aker ASA, som ble et holdingselskap for Røkkes industriinteresser. Historikk Aker AS hadde røtter tilbake til Akers mekaniske verksted som ble grunnlagt i 1841 med skipsbygging som hovedaktivitet. Senere ble selskapet en ledende leverandør av plattformer og moduler til norsk petroleumsvirksomhet.RGI ble etablert i 1994 av Kjell Inge Røkke som hovedeier og Bjørn Rune Gjelsten og var grunnlagt på fiskerier i USA og selskapet American Seafoods Company. RGI ble raskt notert på Oslo Børs og omfattet blant annet store engasjement innen fiskerivirksomhet samlet i Norway Seafoods, skipsverftene Langsten og Brattvaag og Hønefoss-bedriften Kasten Høvik som var grunnlaget for senere Dexion.RGI var en periode stor eier innen sports- og fritidsbransjen, blant annet gjennom selskapene Gresvig, Helly-Hansen og Brooks, i bokhandlerkjeden og kontorrekvisitafirmaet Libris EMO og hovedaksjonær fram til 2003 i eiendomsselskapet Avantor som særlig har vært aktivt innen utviklingen av Nydalen i Oslo.I 1996 ble RGI største aksjonær i Aker AS, hvor Bjørn Rune Gjelsten var konsernsjef i årene 1996–2000. I 1997 fusjonerte de to selskapene til Aker RGI, hvor Røkke i 1999 oppnådde kontroll over 90 prosent av aksjene. Minoritetseierne ble deretter innløst og Aker RGI strøket fra børsen. Les mer i Store norske leksikon Kjell Inge Røkke Aker AS verft
1,807
https://snl.no/Andreas_Enderl%C3%A9
2023-01-31
Andreas Enderlé
Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Bildende kunst,Kunsthistorie,Skulptur og mosaikk i nyere tid
Andreas Enderlé var en norsk keramiker og billedhugger. Han var en av landets første verkstedkeramikere. Mest kjent var Enderlé dog som skulptør.
Bakgrunn Enderlé hadde en allsidig utdannelse fra Norge og utlandet. I 1903 studerte han til formgiver i henholdsvis Biel og Bern, begge i Sveits. I perioden fra 1905 til 1906 gikk han på kunstakademiet i Wien og var elev under Hans Bitterlich. Samtidig var han privatelev av Anton Breneck. På Statens Kunstakademi i Oslo studerte han under Gunnar Utsond (1909–1911). Keramikk Etter hjemkomsten fra Wien i 1906 etablerte Andreas Enderlé eget keramisk verksted. Han laget først urner, boller og krukker i art nouveau-stil. Komposisjonen var arkitektonisk, men allikevel mer robust i karakteren enn hos kollegaene Andreas Schneider og Annar Aune. Varene omsatte han på Stortorvet i hovedstaden. Skulptur Etter han studerte i skulpturklassen under Utsond kalte han seg billedhogger. Fra 1910 kommer bronseskulpturen Mot lyset, (Kvinne stiger opp av havet). Motivet illustrerer en kvinne som står på et fundament formet av mennesker. Uttrykket er noe sentimentalt. Påvirkningen fra sentraleuropeisk art nouveau er sterk, og verket oppleves som lite personlig. Omkring 1920 designet han ornamentikken til Jøtuls magasinovn 190.Enderlé utførte akter og portrettmedaljonger, samt blant annet en Bjørnson-maske (1911), tidligere i Nationaltheatret. Han er representert i blant annet Nasjonalmuseet med en urne i keramikk. Les mer i Store norske leksikon Andreas Enderlé i Norsk kunstnerleksikon art nouveau keramikk Litteratur Skedsmo, Tone mfl (1994). Tradisjon og fornyelse : Norge rundt århundreskiftet, Nasjonalgalleriet Opstad, Jan-Lauritz (1979). Norsk art nouveau, C. Huitfeldt Forlag
4,477
https://snl.no/alpesalamander
2023-01-31
alpesalamander
Store norske leksikon,Biologi,Dyreriket,Ryggstrengdyr,Virveldyr,Amfibier,Salamandere,Salamandridae,Salamandra
Alpesalamander er en amfibieart i ordenen haleamfibier, familien ekte salamandere. Arten er normalt ensfarget svart og blir opptil 15 centimeter lang. Den har tilhold i skoger og fuktige enger i Alpene østover til det nordvestre Balkan. Arten har frigjort seg fra vann, og hunnen føder normalt to levende unger etter en graviditet på 2–3 år. Underarten S.a. aurorae i Nordøst-Italia har gulhvite tegninger på hode og rygg.
Beskrivelse Arten er ensfarget, glinsende svart eller brunsvart. Totallengden kan bli opptil 15 centimeter. Kroppen er slank, med 11–13 furer på kroppssidene. Hodet er noe langstrakt med to store, nyreformede parotidekjertler i nakken. Halens tverrsnitt er firkantet. Langs ryggen har den en dobbel rekke med giftkjertler, og på kroppssidene har den en tilsvarende rekke som når helt til halen. Hannen har litt større kloakkregion enn hunnen. Underarten S.a. aurorae skiller seg ut ved å ha større eller mindre gulhvite eller grågrønne flekker på hodet, ryggen og oversiden av beina. Utbredelse Som navnet tilsier, er arten utbredt i Alpene: i Frankrike, Italia, Sveits og Østerrike. Den finnes videre østover til Slovenia og Kroatia. Underarten S.a. aurorae finnes innenfor et område på mindre enn 50 kvadratkilometer i Nordøst-Italia mellom Trento og Asagio. Habitat Arten er helst å finne i blandingsskog i kalksteinsområder. Den er ikke bundet til vann, men foretrekker fuktige enger, særlig mellom 1300 og 1800 meter over havet. De lavest beliggende tilholdsstedene ligger 430 meter over havet i Sveits og Østerrike, mens det høyeste kjente tilholdssted befinner seg i en høyde av 2800 meter i Sveits. Status Alpesalamanderen regnes ikke som truet. Lokalt kan den opptre med høy tetthet. Fra enkelte områder er det rapportert om 2380 individer per hektar. I de sørlige deler av Alpene, hvor klimaet er tørrere, er statusen mer uklar. Mulige trusler kan være habitatendringer i forbindelse med turisme, og i mer lavereliggende områder jordbruksvirksomhet. Underarten S. a. aurorae er sterkt truet på grunn av liten bestandsstørrelse og begrenset utbredelsesareal. Atferd Det meste av aktiviteten utfolder seg om natten eller i regnvær. Den tilbringer mye tid i sprekker og andre hulrom på bakken. Arten synes å være svært stasjonær. Ved fare kan den utskille gift fra kjertler i huden. I vinterhalvåret hibernerer den i seks til åtte måneder. Føde Føden består av smådyr som den finner i skogbunnen, for eksempel meitemark, snegler og insekter. Reproduksjon Arten er ikke avhengig av vann for å reprodusere. Hannen avsetter en spermatofor på skogbunnen under kurtisen, og hunnen tar den opp i sin kloakkåpning slik at det blir indre befruktning. Hunnen har mange store egg, men de to larvene som utvikler seg under hennes graviditet bruker disse eggene som næring. De ufødte larvene har store gjeller. Ved slutten av graviditeten føder hunnen ferdig utviklede unger, med en totallengde på 40–50 millimeter. Vanligvis består kullet av to unger, men kull på tre og fire forekommer unntaksvis. Graviditeten varer to år mellom 650 og 1000 meter over havet, mens den varer tre år i høydenivået 1400–1700 meter. Levealderen er oppgitt å være minst ti år. En nærstående art, Salamandra lanzai, ligner mye på alpesalamanderen, men er noe større (inntil 16 centimeter). Denne arten finnes bare i grenseområdene mellom Italia og Frankrike i 1500 til 2600 meters høyde. Les mer i Store norske leksikon amfibier ekte salamandere
4,563
https://snl.no/Fjodor_Dostojevskij
2023-01-31
Fjodor Dostojevskij
Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Europa,Russland og Sovjetunionens litteratur,Russlands litteratur på 1800-tallet
Fjodor Dostojevskij var en russisk forfatter, journalist og tidsskriftsredaktør. Dostojevskij regnes til verdenslitteraturens store romanforfattere. Hans fem store romaner, fra Forbrytelse og straff (1866) til Brødrene Karamazov (1879–1880), dreier seg om de evige spørsmålene om menneskets vesen, moralens grunnlag, Guds eksistens, skyld og soning og lidelsens mening. Både som forfatter og tenker har Dostojevskij hatt stor innflytelse på sin ettertid.
Ungdomsverker Dostojevskij ble født i Moskva, der faren var sykehuslege. I 1843 tok han eksamen ved den militære ingeniørskolen i St. Petersburg. Han fikk stilling som ingeniøroffiser, men tok snart avskjed for å ofre seg for litteraturen.Dostojevskij debuterte i 1846 med romanen Fattige folk (Bednyje ljudi), som med ett slag gjorde ham berømt. Datidens publikum og kritikere ble imidlertid skuffet over hans følgende verker, Dobbeltgjengeren (Dvojnik), Herr Prokhartsjin (Gospodin Prokhartsjin) og Vertinnen (Khoziajka). I disse og andre ungdomsverker, som fortellingene Et svakt hjerte (Slaboe serdtse) og Hvite netter (Belyje notsji), den ufullførte romanen Netotsjka Nezvanova og fortellingen En liten helt (Malenkij geroj), eksperimenterer Dostojevskij på avansert vis med form- og fortellerstrukturer. Forståelsen for disse tekstene kom først på 1900-tallet. Arrestasjon og tukthus I april 1849 ble Dostojevskij arrestert for deltagelse i den liberale Petrasjevskij-kretsen. Etter åtte måneder i Peter-Paul-festningen ble han og hans venner dømt til døden, men benådet på selve retterstedet. For Dostojevskij ble dommen fire års tukthus og fire år som straffesoldat. I årene 1850 til 1854 satt han i tukthuset i Omsk.Denne tiden fikk avgjørende betydning for hans utvikling. Han ble preget av religiøs mystikk og politisk konservatisme. Samværet med fangene gav ham dyp innsikt i menneskesinnet, og hans oppgjør med den materialistiske sosialismen begynte, samtidig som han fant igjen sin «barndoms Kristus» og fikk en ny tro på det russiske folket. Den fysiske påkjenningen ved tukthuslivet var antakelig en medvirkende årsak til hans første anfall av epilepsi.I 1854–1859 tjenestegjorde han i et regiment i Semipalatinsk, og han giftet seg i 1857 med Marija Dmitrijevna Isajeva (død 1864). Tilbake i St. Petersburg I november 1859 fikk han tillatelse til igjen å bosette seg i St. Petersburg. Samme år utkom de humoristiske fortellingene Onkels drøm (Djadjusjkin son) og Landsbyen Stepantsjikovo (Selo Stepantsjikovo). Fra 1861 utgav han, sammen med broren Mikhail, tidsskriftet Tiden (Vremja), der han offentliggjorde romanen De fornedrede og krenkede (Unizjennyje i oskorblennyje) og Opptegnelser fra det døde hus (Zapiski iz Mjortvogo doma), en fiksjonalisert skildring av livet i tukthuset.En utenlandsreise i 1862 gav stoff til Vinteropptegnelser om sommerinntrykk (Zimnije zametki o letnikh vpetsjatlenijakh), der Dostojevskij formulerer sitt syn på forholdet mellom Russland og Vest-Europa. Under reisen innledet han et hektisk kjærlighetsforhold til Apollinarija Suslova, en opplevelse som avspeiles i romanen Spilleren (Igrok). I 1863 ble Tiden forbudt, men det ble for en kort tid etterfulgt av Epoke (Epokha, 1864–1865). Her kom Opptegnelser fra et kjellerdyp (Zapiski iz podpolja), den psykologisk-filosofiske opptakten til de store romanene. Dostojevskijs romaner Personene i Dostojevskijs romaner befinner seg ofte i en psykologisk spenning som utløser alle motstridende krefter i deres ubevisste sjelsliv. I 1866 utkom Forbrytelse og straff, Dostojevskijs mest berømte roman, der forfatteren gjennom studenten Raskolnikovs mord på en pantelånerske analyserer forbrytelsens psykologi, samtidig som han belyser moralske grunnspørsmål med utgangspunkt i 1800-tallets geni-kult og Napoleon-dyrkelse.I 1867 giftet Dostojevskij seg med den unge Anna Grigorjevna Snitkina. Sammen dro de utenlands, og for å unngå de hjemlige kreditorenes trussel om gjeldsfengsel, ble de boende i Vest-Europa til 1871. I denne perioden skrev han Idioten (Idiot), hvor han skaper et motstykke til Raskolnikovs amoralske Napoleon-imitasjon, idet hovedpersonen, fyrst Mysjkin, kan leses som en inkarnasjon av 1800-tallets forestilling om Kristus som fullkomment menneske, men ingen Guds sønn. I likhet med Den evige ektemann (Vetsjnyj muzj) er Idioten også en psykologisk analyse av sjalusi som opphav til homoerotisk begjær. De besatte (Besy), et dagsaktuelt oppgjør med den nihilistiske bevegelsen i Russland, er samtidig en profetisk visjon av «terrorismens fenomenologi», en analyse av 1900-tallets radikale intelligentsia og de forbrytelser de har begått i rasens eller klassens navn.Dostojevskijs popularitet steg raskt etter hjemkomsten, særlig da han begynte å utgi sitt eget tidsskrift, En forfatters dagbok (Dnevnik pisatelja, 1876–1877), der han behandlet sosiale, politiske og religiøse spørsmål og trykte mindre, skjønnlitterære ting. I 1875 kom Ynglingen (Podrostok), kanskje den formelt mest avanserte og dristigste av alle hans romaner. Ynglingen er en førstepersonsfortelling ført i pennen av den 20-årige Arkadij Dolgorukij, som skildrer noen turbulente måneder av sitt liv omkring et halvt år tidligere. Arkadij, som helst vil gjøre seg uavhengig av familie og samfunnet og forfølge sin ide om å bli «en ny Rothschild», forsøker å sette ord på sin egen iherdighet mens han famler etter holdepunkter i livet. Særlig trekkes han mellom de to farsfigurene, Andrej Versilov, som er hans kjødelige far, og Makar Dolgorukij, som er hans juridiske.I 1879–1880 kom Brødrene Karamazov. Dostojevskijs siste roman er en moderne teodicé, et verk der han lar Gud fremstå som god og rettferdig tross all den lidelse og urett som finnes i verden. Argumentasjonen er antinomisk, det vil si at den foregår i form av en diskusjon der brødrene – særlig Ivan og Aljosja – inntar tilsynelatende uforenlige posisjoner, slik at deres stemmer klinger sammen i en «polyfonisk» debatt om Guds eksistens.I juni 1880 nådde Dostojevskij høyden av sin popularitet, da han i sin berømte tale ved avdukingen av Pusjkin-monumentet i Moskva formulerte sin tro på det universelle i russisk ånd og på det russiske folk som fornyer av kristendommen og skaper av universell fred og harmoni.Dostojevskijs store romaner står i en særstilling i 1800-tallets realistiske litteratur. Ved bruk av en i tid sterkt konsentrert og ofte melodramatisk intrige, som kan minne om kriminalromanens, bringer Dostojevskij sine personer i en psykologisk spenning som utløser alle de motstridende kreftene i deres irrasjonelle sjeleliv. Men innvevd i dette psykologiske planet finnes et etisk-religiøst: Menneskets irrasjonelle sjel sees i relasjon til den ukjente, mystiske virkeligheten som ligger «bakenfor». Derav oppstår den spesielle metafysiske problematikken i Dostojevskijs store romaner: Gjennom hans diktnings personer konkretiseres de evige spørsmålene om menneskets vesen, moralens grunnlag, Guds eksistens, skyld og soning og lidelsens mening. Både som dikter og tenker har Dostojevskij hatt kolossal innflytelse, ikke minst på 1900-tallet. Hans samlede verker foreligger (1995) komplett i norsk oversettelse i 29 bind.Dostojevskij-forskningen er omfattende. Av det 20. århundrets bidrag har særlig Mikhail Bakhtins teori om Dostojevskijs «polyfoniske» romankunst vært banebrytende. Filmatiseringer Et stort antall filmatiseringer har brakt Dostojevskijs verker ut til et bredt publikum.Blant regissører som har befattet seg med Forbrytelse og straff, bør nevnes Josef von Sternberg (1935, USA), franskmennene Pierre Chenal (1935) og Georges Lampin (1956, med blant andre Jean Gabin), og Lev Kulidzjanov (1970, Sovjetunionen).Fremst blant filmversjoner av Idioten står Vladimir Bortkos russiske miniserie fra 2003, med Evgenij Mironov i tittelrollen som Fyrst Mysjkin og Vladimir Masjkov som Rogozjin, sammen med den franske (1946) ved Georges Lampin, Akira Kurosawas japanske versjon fra 1951 og Ivan Pyrjevs sovjetiske versjon fra 1957.Bemerkede filmatiseringer av Brødrene Karamazov har både Richard Brooks (1958, USA) og Ivan Pyrjev (1968, Sovjetunionen) stått for.Claude Autant-Lara har filmatisert Spilleren (1958, Frankrike). Sist, men ikke minst bør nevnes to versjoner av Hvite netter: i regi av Luchino Visconti (1957, med Marcello Mastroianni) og av Ivan Pyrjev (1959). Teater De store romanene dramatiseres ofte også for teater. Opptegnelser fra det døde hus finnes i en operaversjon (uroppført i 1930) av den tsjekkiske komponisten Leoš Janáček. Et utvalg verker Fattige folk (Bednyje ljudi), 1846 Herr Prokhartsjin (Gospodin Prokhartsjin), 1846 Vertinnen (Khoziajka), 1847 Et svakt hjerte (Slaboje serdtse), 1848 Hvite netter (Belyje notsji), 1848 Netotsjka Nezvanova (Netotsjka Nezvanova), 1849 En liten helt (Malenkij geroj), 1849 Onkels drøm (Djadjusjkin son), 1859 Landsbyen Stepantsjikovo (Selo Stepantsjikovo), 1859 De fornedrede og krenkede (Unizjennyje i oskorblennyje), 1861 Opptegnelser fra det døde hus (Zapiski iz Mjortvogo doma), 1861–1862 Vinteropptegnelser om sommerinntrykk (Zimnije zametki o letnikh vpetsjatlenijakh), 1863 Opptegnelser fra et kjellerdyp (Zapiski iz podpolja), 1864 Forbrytelse og straff (Prestuplenije i nakazanije), 1866 Spilleren (Igrok), 1866 Idioten (Idiot), 1868 Den evige ektemann (Vetsjnyj muzj), 1870 De besatte (Besy), 1871–1872 En forfatters dagbok (Dnevnik pisatelja), 1873–1874, 1876–1877, 1880 Ynglingen (Podrostok), 1875 Brødrene Karamazov (Bratja Karamazovy), 1879–1880 Les mer i Store norske leksikon Russlands litteratur Forbrytelse og straff Brødrene Karamazov Ynglingen Idioten De besatte Litteratur Egeberg, Erik m.fl., red.: Streiftog i Dostojevskijs verden: en artikkelsamling, Oslo: Solum, 1982. Fasting, Sigurd: Dostojevskij, Oslo: Solum,1983. Frank, Joseph: Dostoevsky, 1976–2002, 5 bind, Princetone, N.J.: Princeton University Press. Kjetsaa, Geir: Fjodor Dostojevskij: et dikterliv, Oslo: Gyldendal, 1985. Eriksen, Trond Berg, red, Vestens store tenkere: fra Platon til våre dager, Oslo: Aschehoug, 2002 Waage, Peter Normann: Fjodor M. Dostojevskij, Oslo: Gyldendal, 1997.
4,744
https://snl.no/Eduard_van_Beinum
2023-01-31
Eduard van Beinum
Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Klassisk musikk,Internasjonale dirigenter
Eduard van Beinum, nederlandsk dirigent, en av de ledende i sin generasjon og en betydelig sjefdirigent for Concertgebouw-orkesteret i Amsterdam.
van Beinum kom fra en familie av musikere i flere generasjoner, og begynte sin karriere i 1918 som fiolinist ved symfoniorkesteret i hjembyen Arnhem. Han fikk studere videre ved konservatoriet i Amsterdam. Han ledet amatørorkestre flere steder og korkonserter i Sankt Nicolaas-kirken i Amsterdam. Karriere van Beinums første faste post var som sjefdirigent for det filharmoniske selskapet i Haarlem. Han ledet sin første konsert med Concertgebouw-orkesteret i 1929, og ble såkalt annendirigent i 1931. Fra 1938 var han likestilt med orkesterets mangeårige sjefdirigent Willem Mengelberg.Etter andre verdenskrig og Nazi-Tysklands okkupasjon ble Mengelberg fratatt sin stilling, og van Beinum kom derfor til å virke som sjefdirigent alene frem til sin død. Han ble særlig kjent for sine tolkninger av senromantisk musikk, ikke minst Anton Bruckner. Han introduserte atskillig ny musikk i Nederland. I 1954 ledet han orkesteret på dets første turné til USA. van Beinum var også en populær sjefdirigent for London Filharmoniske Orkester 1947–1949, men måtte begrense sin internasjonale virksomhet på grunn av helseproblemer. Han døde av et hjerteinfarkt, 58 år gammel, under en prøve med Concertgebouw-orkesteret.van Beinum ledet en rekke bemerkede plateinnspillinger med musikk av blant andre Ludwig van Beethoven, Anton Bruckner, Johannes Brahms og Claude Debussy.
2,951
https://snl.no/Charlottenlund_-_Trondheim
2023-01-31
Charlottenlund (Trondheim)
Store norske leksikon,Geografi,Norges geografi,Trøndelag,Trondheim
Charlottenlund er en bydel i Trondheim kommune, tidligere Strinda, cirka fem kilometer øst for sentrum. Bydelen avgrenses av Strindfjorden i nord, Ranheim i øst, Brundalen/Leangen i vest og Jakobsli i sør.
Bydelen har i dag barne-, ungdoms- og videregående skole, sportsklubb, legesenter og kirke. Charlottenlund kirke ble innviet i 1973 og har 350 sitteplasser. I 2020 ble Charlottenlund gravlund åpnet, og avlastet Ranheim kirkegård.Historisk skiller man bydelen i to. Nedre Charlottenlund er området nærmest fjorden (Rotvoll – boligfeltet Nedre Charlottenlund – Grillstad) og Øvre Charlottenlund er området som strekker seg fra Kochhaugvegen og opp mot Jakobsli (Skovgård – Nyheim – Fredrikkefryd). Jakobsli har siden 1980-tallet feilaktig blitt brukt som stedsnavn for områdene på Øvre Charlottenlund. Historikk I 1854 kjøpte skipsbyggmester Michael Voigt (1788–1879) et større jordstykke som ble fradelt gården Grillstad. Der ble det bygd en ny gård som ble navngitt Charlottenlund etter hans datter, Charlotte Amalie (1829–1852), som døde ung. Gården lå nede ved fjorden, ikke langt unna Hasselbakkfjæra. I 1858 etablerte Voigt Charlottenlund verft i fjæra.I 1890 ble Charlottenlund stoppested åpnet langs Meråkerbanen, og i 1899 fikk stoppestedet egen jernbanestasjon. NSB åpnet poståpneri på stasjonen i 1907, hvor Posten senere hadde postkontor fram til 1980. Utover 1910-tallet ble områdene til Charlottenlund gård utparsellert til villatomter. Charlottenlund var da allerede et kjent feriested for resurssterke borgere. I 1920-årene vokste det fram et lite tettsted ved jernbanestasjonen og ned mot fjæra. I løpet av dette tiåret ble navnet Charlottenlund tatt i bruk for å beskrive hele området fra fjæra og opp til grensen mot Jakobsli.Under andre verdenskrig ble mange hus beslaglagt av de tyske okkupantene. Langs Sjøvegen på Nedre Charlottenlund ble det oppført boliger for tyske marineoffiserer. Disse ble etter krigen omgjort til sivile boliger og er i dag fredet.Utbyggingen på Charlottenlund startet for alvor i begynnelsen av 1950-årene, da det ble reist en stor andel eneboliger, hovedsakelig på Øvre Charlottenlund. I 1962 åpnet borettslaget Skovgård Søndre med 120 leiligheter. I 1964 ble Strinda kommune, som Charlottenlund lå i, innlemmet sammen med Tiller, Byneset og Leinstrand i nye Trondheim kommune. Dette førte til utbygginger av nye bydeler i store deler av den nye kommunen. Samme år ble Charlottenlund barne- og ungdomsskole bygd på Øvre Rotvolls grunn.Ytterligere boliger, med rekkehus og lavblokker ble bygd i perioden 1968–1969. I 1973 ble arbeidskirken Charlottenlund kirke innviet. Den har 350 sitteplasser og er i dag en del av Ranheim og Charlottenlund sokn, som ble slått sammen i 2020. Bydelen fikk eget legesenter i 1981. Kart Les mer i Store norske leksikon Trondheim Strinda Eksterne lenker Charlottenlund Sportsklubb Ranheim og Charlottenlund sokn
1,090
https://snl.no/DSCS_-_satellitter
2023-01-31
DSCS (satellitter)
Store norske leksikon,Teknologi og industri,Romvirksomhet,Satellittkommunikasjon
DSCS, i dagligtale ofte kalt «Discus», er militære kommunikasjonssatellitter skutt opp av det amerikanske flyvåpenet. De tilbyr langdistansekommunikasjon til militære styrker på bakken, til havs og i luften.
Flere serier av DSCS-satellitter har vært benyttet. Oppskytningen av de første syv av typen DSCS 1 eller IDSCS (Initial DSCS) skjedde i 1966. Senere serier har brukt geosynkrone baner. Den 14. og siste geosynkrone satellitt i DSCS 3-serien ble skutt opp 29. august 2003.Totalt 14 DSCS-satellitter er blitt skutt opp, hvor seks fortatt er i drift. Les mer i Store norske leksikon militær romvirksomhet
10,928
https://snl.no/Brugge
2023-01-31
Brugge
Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Europa,Belgias geografi
Brugge er en by i Belgia og er hovedstaden i provinsen West-Vlaanderen, i regionen Flandern, om lag 16 kilometer fra Nordsjøen. Byen hadde 118 284 innbyggere i 2018 og har et areal på 138,4 kvadratkilometer. Med forsteder hadde byen 281 300 innbyggere i 2017 og har et areal på 616 kvadratkilometer.
Kanaler forbinder byen med Zeebrugge, byens egen havn, med kystbyen Oostende og med Gent inne i landet, samtidig som Brugge er et viktig knutepunkt for jernbanen. Byen har betydelig turisttrafikk. Et relativt nytt industriområde i nord omfatter blant annet skipsbygging, produksjon av elektronisk utstyr og glass. Byen er tradisjonelt kjent for sin tekstilindustri, særlig for de særegne Brugge-kniplingene. Bybeskrivelse Byen har bevart mye av sitt middelalderpreg fra storhetstiden, om lag 1100–1500 evt. Kjente bygninger fra denne perioden er blant annet St. Salvator-katedralen, Onze Lieve Vrouwe-kerk med Michelangelos skulptur av Maria og Jesubarnet, det gotiske rådhuset og tøyhallen med det dominerende belfort-tårnet. Etter andre verdenskrig ble byen sete for Europa-college, en internasjonal post-universitær høyskole. Brugge er et viktig senter for utdannelse i Vest-Flanderen. Kjente museer er Memling-museet, Groenninge-museet og Gruuthuse-museet. Historie Byen var under sin storhetstid et av de største handelssentrer i Europa og var sentrum for det flamske hansa-forbund som drev handel med London (ull-import). De tyske hanseatene drev også handel på Brugge, men ble bevisst begrenset i sin utfoldelse.I Brugge finnes den første antydning til en børsvirksomhet, på plassen De Beurs, som er opphavet til navnet børs.Utførsel av flamske tøyer til hele den daværende verden var meget viktig. Kjøpmenn fra alle kanter oppsøkte byen, og italienerne fraktet blant annet kostbare krydderier fra Østen til Brugge på sine romerske galeier. På 1400-tallet begynte engelskmennene å produsere sine egne tøyer ved hjelp av flamske vevere, men Brugge nektet å forhandle disse. Denne uheldige proteksjonspolitikken var den viktigste grunnen til byens nedgang som handelssentrum. Engelskmennene gikk da til Antwerpen, som på 1500-tallet ble Europas viktigste handelsby og økonomiske sentrum.I flere århundrer var Brugge en stille by uten skikkelig havn. Tilsandingen av fjorden Zwin, som opprinnelig gav byen en havn, var allerede begynt i byens storhetstid, men i 1907 begynte byen å anlegge en ny storhavn, Zeebrugge ('Brugge ved havet'), som i de senere år har overtatt mye av Antwerpens funksjon, særlig for tidens kjempebåter som ikke kan nå inn til Antwerpen. Norske storskip seiler i dag fortrinnsvis til Zeebrugge. Brugges historiske senter er ført opp på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv. Byen var europeisk kulturby i 2002.Navnet Brugge er muligens det samme som norsk brygge, da det er tydelig at handelsbryggene, akkurat som i Bergen, har gitt navn til byen. Byens grunnlegger var den første flamske greven, Balduin 1, på midten av 800-tallet. Denne greven kalles også Balduin med Jernarmen og sies å være av vikingætt. Les mer i Store norske leksikon Belgia Belgias geografi Belgias historie Byer i Belgia Eksterne lenker Turistinformasjon (Stad Brugge)
4,441
https://snl.no/Alv_Knutsson
2023-01-31
Alv Knutsson
Store norske leksikon,Historie,Norsk og nordisk historie,Norges historie,Norges historie fra 1300 til 1660
Alv Knutsson var ein norsk riddar og riksråd. Han var høvedsmann på Bergenhus og forlenet med Solør.
Bakgrunn Alv Knutsson tilhøyrde den svenske adelsætta Tre Roser på farssida, og var son av den svenske riksråden Knut Jonsson og den norske adelsdama Agnes Alvsdotter. På morssida var han i slekt med Sørum- (Sudrheim-) og Bjarkøy-Giskeættene. Han gifta seg med Magnhild Oddsdotter frå Finne på Voss, og saman med henne fekk han sønene Knut Alvsson og Odd Alvsson. Knut leidde den norske delen av eit svensk-norsk opprør mot danskdominerte unionen i 1501-1502. Opprøret var det største i Noreg under unionstida. Eigedommar Kjeldematerialet gir ikkje mange opplysningar om Alv Knutsson sitt politiske virke, men det er tydeleg at han var ein av dei største jordegodseigarane i historia. Han arva ein del av riddaren og riksforstandaren Sigurd Jonsson sine veldige eigedommar, mellom anna Sørumsgodset (Sudrheim) på Romerike og Giskegodset på Sunnmøre. Hustrua hans Magnhild rådde sjølv over store godseigedomar, og Alv styrte etter kvart det største verdslege godset i Noreg på 1400-talet saman med henne. Sidan Magnhild var enkje etter Bengt Harniktsson, fekk Alv også Grefsheim på Hedmarken. Støtte Alv Knutsson støtta opphavleg den svenske kongen Karl Knutsson Bonde sitt krav på den norske krona i 1448. Etter at Karl måtte gå av som norsk konge, kom Alv likevel til semje med den nye dansk-norske kongen Christian 1. Alv vart i 1450-åra utnemnd til riddar og var del av det norske riksrådet. Han var ei stund høvedsmann på Bergenhus. Fiendar Alv var tidleg fiende med ein annan riksråd, Hartvig Krummedike, noko som mellom anna førte med seg politiske drap. Uvenskapen varte i fleire tiår, og heller ikkje Christian 1. sitt forsøk på mekling førte fram. Dei vart difor tvinga av riksrådet til å slutte fred «til evig tid». Dette varte likevel ikkje ved, og etter at dei to var døde, gjekk uvenskapen i arv til Alv sine søner Odd Alvsson og Knut Alvsson og Hartvig sin son Henrik Krummedike. Det var eit avgjerande bakteppe for at Knut Alvsson vart drepen under eit forhandlingsmøte i Oslo, og som samtida gav Henrik Krummedike skylda for. Les meir i Store norske leksikon Alv Knutsson i Norsk biografisk leksikon Noreg i seinmellomalderen høvedsmann Magnhild Oddsdotter Litteratur Ole-Jørgen Benedictow: Fra rike til provins 1448-1536. Cappelens norgeshistorie, bind 5. Cappelen Forlag Oslo 1977 Øystein Hellesøe Brekke: Knut Alvssons krig: ridderen som ville erobre Norge. Bergen 2016 Lars Hamre: Norsk historie 1450-1513. Universitetsforlaget Oslo 1971 Ole Georg Moseng, Erik Opsahl, Gunnar I. Pettersen og Erling Sandmo: Norsk historie I 750-1537, 2.utgave. Universitetsforlaget Oslo 2007. Jón Viðar Sigurðsson: Norsk historie 800–1536, bd. 1: Frå krigerske bønder til lydige undersåttar. Oslo 2011
9,743
https://snl.no/dammuslinger
2023-01-31
dammuslinger
Store norske leksikon,Biologi,Dyreriket,Bløtdyr,Skjell,Unionoida,Unionoidea,Unionidae
Dammuslinger er en betegnelse på arter av muslinger i de to slektene Anodonta og Pseudanodonta i dammuslingfamilien (Unionidae), underklasse Paleoheterodonta.
Bygning Store, tynnskallete muslinger uten tenner i låsen mellom de to skalldelene. Levevis Lever fortrinnsvis i stillestående ferskvann. Larvene gjennomløper sin første utvikling mellom gjellebladene hos moren, deretter som parasitter på huden eller gjellene til ulike fiskearter, hvor de utvikles til små muslinger. De unge muslingene frigjør seg fra vertsorganismen og lever videre halvt nedgravd i bunnmudderet. De voksne muslingene kan være vanskelig å finne i mudderet. Utbredelse I Norge finnes tre arter av dammuslinger, alle fra innsjøer og stilleflytende elver på Østlandet. Andemusling (Anodonta anatina), også kalt vanlig dammusling, finnes bare på Østlandet og i Aust-Agder hos oss, men har stor utbredelse i Norden forøvrig. Den blir 7 – 13 cm lang. Svanemusling (Anodonta cygnea) blir 20 cm lang. Den er bare funnet i to lokaliteter i Akershus, men er utbredt i Sverige. Flat dammusling (Pseudanodonta complanata) er også sjelden, men funnet i Øyeren og Glomma. Les mer i Store norske leksikon elvemusling limnologi Litteratur Hågvar, E. B. 2010. Det zoologiske mangfoldet. 3. utgave. 384 sider. Universitetsforlaget, Oslo. Kleiven, E. og Dolmen, D. 2010. Funn av elvemusling Anodonta anatina i Aust-Agder. Fauna 63, 158 – 163.
1,568
https://snl.no/Anders_Bugge
2023-01-31
Anders Bugge
Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Bildende kunst,Kunstvitenskap,Kunsthistorikere og -kritikere
Anders Bugge var en norsk kunsthistoriker. Han var konservator ved Kunstindustrimuseet i Oslo fra 1912, antikvar i Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring fra 1918, ved Riksantikvariatet fra 1920 og professor i kunsthistorie i 1936–1955.
Han skrev vesentlig om middelalderens kunst, særlig arkitektur og kirkekunst, om kirker og byggeskikk i en rekke bygdebøker (blant annet Lorens Bergs Vestfold-bøker), om gamle husbygninger i Fortidsminnesmerkeforeningens årsberetninger i 1923–1927 og 1929–1932, Vore gamle gravminder (samme sted 1924), Dogmatikk og kunst i den gammellutherske kirke i Norge (samme sted 1928), Kunsten langs leden i nord (samme sted 1932), The Golden Vanes of the Viking Ships (Acta Archaeologica 1931), The Origin, Development and Decline of the Norwegian Stave Church (samme sted 1935).Bugge tok doktorgraden i 1929 med Arkitekten stadskonduktør Chr. H. Grosch. I Verdens kunsthistorie skrev han bindene om Oldtidens kunst (1936) og Kristendommens kunst (1937), i Norsk kunsthistorie (bind 1, 1925) om Arkitekturen i 16. og 17. aarhundrede, i Nordisk kultur (bind 23, 1933) om norske kirkebygninger og deres utstyr, i Norsk kunstforskning (1945) om arkitektur. En populær oversikt over Norske stavkirker kom i 1953.Anders Bugge var sønn av C. A. Bugge Les mer i Store norske leksikon Anders Bugge i Norsk biografisk leksikon Litteratur Sommerfeldt, W.P.: Professor dr phil. Anders Bugges forfatterskap, 1969 (Norsk bibliografisk bibliotek, b. 42, h. 1)
11,798
https://snl.no/eksekutive_funksjoner
2023-01-31
eksekutive funksjoner
Store norske leksikon,Psykologi,Kognitiv psykologi
Eksekutive funksjoner er en betegnelse innen psykologi og psykiatri for en persons evne til problemløsning, planlegging, gjennomføring av oppgaver og regulering av atferd (kognitive funksjoner).
Eksekutive funksjoner er først og fremst nært knyttet til hjernens frontallapp (pannelapp), og spesielt de fremre områder (prefrontal cortex). Ved sykdommer og skader som rammer disse områdene av hjernen kan personens eksekutive funksjoner svekkes. Eksekutive funksjoner deles ofte inn i to hoveddeler, der den ene er eksekutiv kontroll av kognitive funksjoner, og den andre er eksekutiv kontroll av emosjoner. Kartlegging og testing Formell kartlegging av eksekutive funksjoner skjer først og fremst ved hjelp av nevropsykologiske tester. Ett eksempel på en slik test er Wisconsin Card Sorting Test (WCST) hvor en person skal sortere kort på en datamaskin under løpende tilbakemelding om hvorvidt sorteringen er korrekt. Sorteringsreglene endres underveis av programmet uten at forsøkspersonen informeres om hvilke nye sorteringsregler som til enhver tid gjelder. Dermed må personen som testes selv finne frem til disse gjennom de tilbakemeldinger som gis. WCST tester dermed personens eksekutive funksjoner, spesielt fleksibilitet og perseverasjonstendens. Eksempler på andre mye brukte eksekutive funksjonstester er «Tower of London», «Trail Making Test A & B», «Stroop-testen» og «FAS».Selv om nevropsykologisk testing er basert på vitenskapelige metoder og anses som den beste måten å undersøke eksekutive funksjoner på, har denne metodikken også begrensninger. Ikke alle eksekutive funksjoner kan testes i én enkelt undersøkelse. I tillegg innebærer selve testsituasjonen en tydelig ytre struktur og fravær av forstyrrende stimuli, noe som gjør det lettere å konsentrere seg om oppgavene enn hva tilfellet vil være i dagligdagse situasjoner. Enkelte pasienter kan derfor ha sviktende eksekutive funksjoner i dagliglivet selv om de nevropsykologiske testene ikke viser klinisk avvikende resultater. Les mer i Store norske leksikon kognitiv psykologi læring tenkning hjernen nervesystemet
547
https://snl.no/%C3%85rvak_og_Alsvinn
2023-01-31
Årvak og Alsvinn
Store norske leksikon,Religion og filosofi,Historiske religioner,Norrøn religion
Årvak og Alsvinn er i den norrøne mytologien hestene som trekker sola over himmelen. Tospannet styres av gudinnen Sol, som er oppkalt etter sola.
De to hestene blir kjølt ned av to blåsebelger, kalt Isarnkol, slik at de ikke blir brent av varmen fra sola. På Årvaks øre og på Alsvinns hov er det ristet hemmelige runer.Kilder til Årvak og Allsvinn er hovedsakelig Grimnesmål, Gylvaginning og Sigerdrivermål. Les mer i Store norske leksikon norrøn religion Snorres Edda Ikaros Litteratur Lind Idar, Norrøn mytologi fra A til Å. Oslo 2007. Snorri, Sturluson, Edda. Red. Björn Jónasson. Oversatt av Anne Holtsmark og Per Roald Landrø. Reykjavik 2003
12,670
https://snl.no/Castell%C3%B3n_-_provins_i_Spania
2023-01-31
Castellón (provins i Spania)
Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Europa,Spanias geografi
Castellón er en provins i Spania, i den autonome regionen Valencia, ved den spanske østkysten. Provinsens areal er 6632 km2 og innbyggertallet er 575 470 (2017). Hovedstaden i provinsen er Castellón de la Plana. Andre større byer i provinsen er Villarreal, Burriana og Vall de Uxó.
Geografi Innlandet består av fjell, der det høyeste punktet er Peñagolosa på 1813 meter over havet. Fjellområdet er gjennomskåret av elvene Cenia, Vinaroz, Mijares og Palancia. Næringsliv Langs kysten ligger en flat og fruktbar kyststripe, hvor det produseres store mengder appelsiner. Det dyrkes også grønnsaker, ris, oliven, vindruer, fikener og mandler. Det drives også noe fiske av ansjos. Industrien er beskjeden, med konsentrasjon til hovedstaden.Turismen har fått økende betydning langs kysten (Costa del Azahar), men også i Maestrazgolandskapet, som har landsbyer som vitner om en viktig fortid. Byene San Mateo, Cervera del Maestre og Morella tilhører dette landskapet. Landsbyen Peníscola, som ligger på en liten halvøy som domineres av en borg, er kjent som tilfluktsstedet til pave Benedikt 13. Samferdsel Som et ledd i planene for økt turisme, fikk provinsen egen flyplass i 2011, flyplassen i Castellón-Costa Azahar. I perioden 2011-2014 var det imidlertid ingen aktivitet ved flyplassen, og den ble kjent i internasjonale medier som «flyplassen uten fly» og som et symbol på dårlig investeringspolitikk i Spania i tiden etter finanskrisen i 2008. Flyplassen har fungert normalt siden 2016. Eksterne lenker Turistkontoret i Castellón (engelsk)
10,258
https://snl.no/Edward_Hyde_Clarendon
2023-01-31
Edward Hyde Clarendon
Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Europa,Storbritannia og Nord-Irlands historie,Englands historie,Biografier i Englands historie
Edward Hyde Clarendon var en engelsk statsmann og historiker. Han var først medlem av det korte parlament (1640). I det lange parlament (1640–1653) var han først motstander av Karl 1, men sluttet seg senere til ham under borgerkrigen mellom kongen og parlamentet. Hyde forberedte restaurasjonen av monarkiet i 1660, da Karl 2 kom på tronen.
I 1661 ble Hyde jarl (earl) av Clarendon og var Karl 2s ledende minister. Han gjennomførte blant annet de beryktede lovene (Clarendon Code) mot frikirkelige grupper. I 1667 kom han i strid med parlamentet, som gav ham skylden for krigen mot Nederland (1664–1667). Han ble anklaget for høyforræderi og flyktet til Frankrike, hvor han skrev The True Historical Narrative of the Rebellion and Civil Wars in England, en hovedkilde til tidens historie.Clarendons datter, Anne Hyde, ble i 1660 gift med kongens bror, hertugen av York, den senere Jakob 2. Clarendon ble dermed morfar til to engelske dronninger, Maria 2 og Anna. Les mer i Store norske leksikon den engelske borgerkrigen det lange parlamentet Englands historie
1,632
https://snl.no/b%C3%A6rbar_datamaskin
2023-01-31
bærbar datamaskin
Store norske leksikon,Teknologi og industri,IT
Bærbar datamaskin er en personlig datamaskin (PC) som er liten og lett og har nedslåbar skjerm, slik at man enkelt kan ta den med seg og bruke den på ulike steder.
Bærbare datamaskiner kom på markedet allerede i begynnelsen av 1980-årene, men først mot slutten av tiåret ble de tilstrekkelig lette og kraftige og fikk gode nok batterier til å få gjennomslag i markedet. Fra denne tiden stammer den engelske betegnelsen laptop.I dag (2017) er bærbare PCer meget kompakt konstruert, med lav vekt, LCD-skjermer av høy kvalitet, oppladbare batterier til mange timers bruk, og datakraft fullt på høyde med bordmodellene.I starten var de bærbare maskinene ofte tilleggsutstyr til en kraftigere bordmodell. Mange oppgaver som tidligere ble utført på bærbare PCer gjøres nå på nettbrett og smarttelefoner. PCens fordeler er at de har et ordentlig tastatur, og at de enkelt kan kople seg til mange eksterne enheter som mus og skriver. Les mer i Store norske leksikon datamaskin
9,926
https://snl.no/Bj%C3%B8rkedalseidet
2023-01-31
Bjørkedalseidet
Store norske leksikon,Geografi,Norges geografi,Møre og Romsdal,Volda
Bjørkedalseidet er en fjellovergang på den gamle postveien fra 1778 mellom Volda på Sunnmøre og Eid i Stad kommune i Nordfjord, med en passhøyde på cirka 420 meter over havet, øverst i Hjelmelandsdalen i Stad kommune.
Bjørkedalsgrenda ved Bjørkedalsvatnet, som i 2015 hadde 138 innbyggere, er kjent for sine båtbyggingstradisjoner som strekker seg tusen år tilbake i tid. Grenda er særlig kjent for bygging av sunnmørsåttringen. I nyere tid er blant annet fullskalakopier av Gokstadskipet og Osebergskipet bygget her, likeledes Ragnar Thorseths «Saga Siglar». Sentrum for båtbyggervirksomheten er Søndre Bjørkedal, 5 kilometer fra fjorden. Her finnes det et båtmuseum.Inntil 2012 gikk E 39 gjennom Stigedalen på grensen mellom Volda og Eid, øst for den gamle postveien. E 39 går nå mellom Volda og Grodås i Hornindal via Kvivsvegen, og den gamle E 39 har nå betegnelsen riksvei 651 mellom Folkestad i Volda og Hjelle i Eid. Kart Les mer i Store norske leksikon Volda Møre og Romsdal
8,757
https://snl.no/%C3%85rnes_-_tettsted_i_Nes
2023-01-31
Årnes (tettsted i Nes)
Store norske leksikon,Geografi,Norges geografi,Viken,Nes
Årnes er et tettsted i Nes kommune i Viken. Tettstedet er ifølge SSBs definisjon 2,9 km², og har 4918 innbyggere (2022).
Årnes er administrasjonssenter i Nes kommune, og ligger på Glommas østbredd like sør for elvemøtet mellom Vorma og Glomma. Samferdsel Årnes stasjon på Kongsvingerbanen er fra 1862. Det går riksveier langs begge sider av Glomma sørvestover til Sørumsand, nordøstover til Skarnes samt nordover til Eidsvoll. Årnes bru over Glomma åpnet 15. juni 1963. Brua er 479 meter lang i betong og stål. Næringsliv På Årnes finnes noe industri: Her er ABB Norsk Kabel, Årnes Kornsilo & Mølle, metallvare- og maskinindustri. Dessuten finnes smykkestøperi. Avisen Raumnes kommer ut på Årnes. Kultur Årnes kirke i tegl er fra 1878. Dessuten finnes Apotekgården (1924), Solberggården (1926), Slettumgården (1921) og Grøndahlgården (1914). Videre er det ishall og Årnes videregående skole. Nes svømmehall ved Neshallen skal stå ferdig i juni 2017. Sykkelrittet Tour of Norway startet i Årnes i 2014 og 2015. Navn Navnet kommer antakelig av norrønt Árnes, 'elveneset', etter beliggenheten ved Droggas utløp i Glomma. Les mer i Store norske leksikon Nes Viken Glomma Kongsvingerbanen
4,543
https://snl.no/Dyreliv_i_Argentina
2023-01-31
Dyreliv i Argentina
Store norske leksikon,Biologi,Vitenskapsgrener i biologien,Dyregeografi,Verdens dyreliv
I Argentinas nordlige skoger lever blant annet jaguar, ozelot, krabbebjørn, kjempemaursluker og kapusineraper. Her finnes også mange representanter for fargerike tropiske fuglefamilier: papegøyer, trogoner, tukaner og kolibrier. Kaimaner (medlemmer av alligatorfamilien) forekommer i de store elvene.
To ville kameldyr (i tillegg til den domestiserte lamaen) lever i Andesfjellene. Vikunjaen finnes bare i nordvest, mens uanakoeng forekommer sør til Patagonia. Andre kjente dyr i fjellene er puma, chinchillaer, andeskondor og andesflamingo. Den særpregede fuglefamilien rypesniper (tidligere fjelløpere) omfatter fire arter og finnes bare i Andesfjellene.Marsvin forekommer i de fleste biotoper fra skog til ørken. Den langbente pampasharen eller maraen holder til i busk-ørken og på gressmark. Også hjortedyrene har stor utbredelse og er representert ved sju arter, blant annet pampashjort, andeshjorter og spydhjorter. To kjempestore gnagere finnes i sumpområder: flodsvinet i nordøst og beverrotten eller sumpbeveren mange steder. Sistnevnte har vært utsatt for intens jakt og markedsført som «nutria».Argentinas fuglefauna er meget rik og omfatter mer enn 950 arter. Den strutslignende stornanduen holder til på slettene og den litt mindre fjellnanduen i fjellet. Av karakteristiske fuglefamilier kan nevnes tinamuer, seriemaer, treløpere, maurtroster og ovnsfugler. Les mer i Store norske leksikon Argentina Argentinas geografi plantelivet i Argentina