id
int64 1
13k
| url
stringlengths 17
91
| date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 2
74
| category
stringlengths 34
189
| ingress
stringlengths 100
1.14k
| article
stringlengths 400
55.6k
|
|---|---|---|---|---|---|---|
4,053 | https://snl.no/bushido | 2023-01-31 | bushido | Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Asia,Japans historie | Bushido er en betegnelse for den morallære og etiske norm som gjaldt for det japanske ridderskap i alle livets forhold fra 1700-tallet. Hovedtrekkene i bushido kom til Japan fra Kina med den konfucianske etikken, som ærlighet, oppriktighet, høflighet, lydighet og ærbødighet for foreldre og foresatte. Noen trekk stammer fra buddhismen, særlig zen, andre trekk fra gamle japanske krigeridealer, som troskap og tapperhet, offervilje og selvbeherskelse. Selvmord (harakiri) var å foretrekke for vanære. | Bushido kom etter hvert til å bli sett på som et ideal for moral og etikk som gjaldt for alle, og den har spilt en stor rolle under Japans utvikling fra en føydalstat til en moderne stormakt, og især ved den ideologiske påvirkningen av ungdommen som ledd i de mentale krigsforberedelsene på 1900-tallet.Betegnelsen «Bushido» ble popularisert av forfatteren Inazo Nitobe i boken Bushido: the Soul of Japan som ble skrevet på engelsk i 1899. Boken skulle gi Vesten bedre forståelse av japanerne. Les mer i Store norske leksikon Japans historie budo |
2,204 | https://snl.no/bastard | 2023-01-31 | bastard | Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Europa,Europas øvrige historie,Europa i middelalderen | Bastard er en gammel betegnelse på barn født utenfor ekteskap. I den tidlige middelalderen var bastardnavnet ikke vanærende; Vilhelm Erobreren kalles Vilhelm Bastard og Jean de Dunois kalles Bastard av Orléans. | I den senere middelalder ble den sosiale stillingen til barn født utenfor ekteskap forverret. Unntak ble likevel gjort for adelige. Barn av fyrster fikk som regel en høy adelstittel selv om de var født utenfor ekteskap. Fra disse stammer flere høyadelige slekter. Eksempler fra Danmark-Norge er Gyldenløve og Danneskiold. Les mer i Store norske leksikon adel ekteskap kullysing middelalderen uekte barn |
7,077 | https://snl.no/%C3%A5ndedrett | 2023-01-31 | åndedrett | Store norske leksikon,Biologi,Vitenskapsgrener i biologien,Fysiologi hos dyr | Åndedrett eller respirasjon er en samlebenevnelse for de mekanismene som inngår i utvekslingen av oksygen og karbondioksid mellom en levende organisme og dens omgivelser. I de fleste dyreorganismer må oksygen stadig tas opp og karbondioksidstadig skilles ut for at livsprosessene skal holdes i gang. | Utdypende artikkel om lungene i mennesket Utdypende artikkel om respirasjonssenteret i mennesket Åndedrettsorganer Hos dyr er det utviklet egne organer av ulike typer hvor dette ytre åndedrett finner sted, såkalte åndedrettsorganer eller respirasjonsorganer. Disse åndedrettsorganene kan for eksempel være gjeller, som hos fisk, eller lunger, som hos mange luftåndende dyr. Hos fugler er lungene til dels foldet inn i hulrom i knoklene.Insekter besørger sitt åndedrett gjennom et finkalibret kanalsystem (trakeer), som sørger for at gass kan strømme rundt i organismen. Av andre viktige typer åndedrettsorganer finnes ytre gjeller (krepsdyr, amfibielarver), boklunger eller trakélunger (edderkoppdyr), bokgjeller (hesteskokrabbe, dolkhale), vannlunger (sjøpølser) og gjelleblad (muslinger). Også huden deltar hos noen dyr som åndedrettsorgan (for eksempel hos en del amfibier).Hos fosteret skjer det ytre åndedrett gjennom morkaken (placenta), der utvekslingen av oksygen og karbondioksid foregår mellom fosterets og morens blod. Gassutveksling For at det indre åndedrett skal kunne foregå kontinuerlig, må nytt oksygen hele tiden bringes til, og avgitt karbondioksid må fjernes fra cellenes omgivelser. Dette skjer ved at blod i de minste blodårene, hårrørsårene, stadig strømmer nært forbi alle celler og tar opp karbondioksidet gjennom diffusjon (se blod og blodomløpet).Blod som har vært i kontakt med organismens celler, er blitt venøst, det vil si at det er rikt på karbondioksid og fattig på oksygen. Det ytre åndedrett foregår ved at dette venøse blodet i åndedrettsorganet bringes i nær kontakt med luft eller vann i det omgivende miljø. I eller ved åndedrettsorganet må igjen luft eller vann stadig skiftes ut for å få tilgang på nytt oksygen.I lunger skjer luftfornyelsen som følge av åndedrettsbevegelsene eller pustebevegelsene, som gir rytmiske utvidelser og reduksjoner av brystkassens volum. Disse åndedrettsbevegelsene, som ofte omtales som det mekaniske åndedrett, forårsakes av kontraksjoner i brystveggens muskulatur og mellomgulvet. Ved inn- og utpustinger som følge av åndedrettsbevegelsene fornyes luften i de små lungeblærene, alveolene, slik at gassammensetningen her holdes nær konstant. Dette kalles alveoleventilasjonen eller, noe forenklet, lungeventilasjonen.Hårrørsårene i lungene ligger tett inntil alveolene, og det passerende venøse blodet blir arterielt (oksygenrikt) ved å oppta oksygen fra, og avgi karbondioksid til, luften i alveolene. Åndedrettsregulering Det ytre åndedrett med åndedrettsbevegelsene er finregulert fra spesielle områder i hjernen, de såkalte respirasjonssentrene. Fra disse sentrene reguleres åndedrettsbevegelsene og lungeventilasjonen slik at partialtrykket av karbondioksid og oksygen i lungealveolluften og i arterieblodet holdes tilnærmet konstant.Respirasjonssentrene (el. åndedrettssentrene) i hjernen mottar gjennom nerveimpulser informasjon om behov for endret åndedrett fra arbeidende muskler. Beskjeden sendes både fra lungene selv og ikke minst fra såkalte kjemoreseptorer. Kjemoreseptorer er spesialiserte strukturer som reagerer på endringer i partialtrykkene av oksygen og karbondioksid i arterieblod og på endringer i surhetsgraden (pH) i mellomcellevæsken i hjernen.Sentrene stimuleres (og åndedrettet øker) når for eksempel surhetsgraden og karbondioksidinnholdet øker i det omgivende hjernemiljøet eller i arterieblodet. I muskler som arbeider, inntrer kjemiske endringer i væsken mellom muskelcellene, og dette resulterer i nerveimpulser som når frem til, og som stimulerer respirasjonssentrene i hjernen.Ved behov for mer oksygen og større utskillelse av karbondioksid, slik som ved fysisk arbeid, øker følgende omfanget av det ytre åndedrett. I hvile vil et voksent menneske ta 12–16 åndedrag per min, hvert av dem på ca. ½ liter luft, slik at det pustes inn og ut ca. 7 liter per minutt. Ved hardt arbeid kan omfanget øke til ca. 70 liter luft per minutt eller mer. Økningen skjer både ved at åndedrettsbevegelsene blir mer frekvente, og ved at hvert åndedrag blir dypere. Jfr. respirasjon. Les mer i Store norske leksikon åndedrett (SML-artikkel) |
9,329 | https://snl.no/Russell_Banks | 2023-01-31 | Russell Banks | Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Nord- og Mellom-Amerikas litteratur,USAs litteratur,USAs litteratur 1950-2000 | Russell Banks er en amerikansk forfatter og universitetslærer, blant annet ved Princeton University. Han vokste opp i et arbeidermiljø, noe som har preget diktningen hans. | Av en rekke romaner kan nevnes Family Life (1975), The Book of Jamaica (1980), Affliction (1990, filmatisert), The Sweet Hereafter (1991, filmatisert), Rule of the Bone (1995), Cloudsplitter (1998) og The Darling (2004; norsk oversettelse Elskling, 2006). Dessuten har han utgitt flere novellesamlinger.Banks er også manusforfatter og medprodusent på flere filmprosjekter basert på bøkene hans. Han er blitt tildelt en rekke priser og utmerkelser. Les mer i Store norske leksikon USAs litteratur |
4,039 | https://snl.no/baltiske_spr%C3%A5k | 2023-01-31 | baltiske språk | Store norske leksikon,Språk og litteratur,Språkfamilier,Indoeuropeiske språk,Baltisk | Baltiske språk er en grein av den indoeuropeiske språkfamilien. Til de baltiske språkene hører de levende språkene litauisk og latvisk samt flere utdødde språk, blant annet gammelprøyssisk. Rundt 4,5 millioner mennesker har litauisk eller latvisk som morsmål i dag. | Slektskapsforhold Litauisk og latvisk er de eneste baltiske språkene som snakkes i dag. Disse to språkene tilhører samme undergruppe, østbaltisk, mens det utdødde gammelprøyssisk var et vestbaltisk språk. Det har eksistert flere baltiske språk, men disse har ikke etterlatt seg spor i form av tekster.Blant de indoeuropeiske språkene regnes baltisk som arkaiske. Særlig gjelder det litauisk, som blant annet har bevart sju kasus med alderdommelige endelser og i noen dialekter totall (dualis) ved siden av entall og flertall. De baltiske språkene har mange fellestrekk med slaviske språk – først og fremst i ordforråd, men det er også en del paralleller i lydutvikling og grammatikk. Det er ulike syn på det historiske forholdet mellom baltisk og slavisk; noen fagfolk regner med at det på et tidlig stadium eksisterte et balto-slavisk språk, mens andre forklarer parallellene med gjensidig påvirkning gjennom lang tid. Utbredelse I dag snakkes det baltiske språk i statene Litauen og Latvia. Litauisk snakkes dessuten tradisjonelt i noen små områder i Polen og Hviterussland. De siste tiårene har det vært betydelig arbeidsutvandring fra Litauen og Latvia, også til Norge.Det finnes stedsnavn av baltisk opprinnelse i et betraktelig større område enn dagens Litauen og Latvia, og det er sannsynlig at baltiske språk tidligere har vært talt i det som i dag er Hviterussland, og i deler av Russland, Ukraina og Polen. Språklige særtrekk Indoeuropeiske arveord danner grunnstammen i de baltiske språkenes ordforråd. Noen eksempler er: litauisk dievas, latvisk dievs, gammelprøyssisk deiws, deywis '(himmel)gud' (jamfør latin deus) litauisk vyras, latvisk vīrs, gammelprøyssisk wijrs 'mann' (jamfør latin vir) litauisk šuo, latvisk suns, gammelprøyssisk sunis 'hund' (jamfør gresk kyōn, genitiv kynos) En del ord med indoeuropeiske røtter finner vi bare i baltisk, for eksempel litauisk gilus, latvisk dziļš, gammelprøyssisk gillin 'dyp' og litauisk lokys, latvisk lācis, gammelprøyssisk clokis 'bjørn'.Mange ord er felles for baltisk og slavisk. Det kan være forskjellige grunner til dette: Det kan være felles arveord som er tapt i andre indoeuropeiske språk, eller lån som har gått den ene eller andre veien. Noen eksempler: litauisk og latvisk galva, gammelprøyssisk galwo 'hode' svarer til gammelkirkeslavisk glava og russisk golova. Litauisk ežeras, latvisk ezers og gammelprøyssisk assaran 'innsjø' svarer til gammelkirkeslavisk jezero og russisk ozero.Alle de tre baltiske språkene som er attestert i tekster, har mange lån fra germanske språk, hvorav en del må være svært gamle, for eksempel litauisk og latvisk alus, gammelprøyssisk alu 'øl' (jamfør gammelengelsk alu, norrønt ǫl) og litauisk kliepas, latvisk klaips 'brødleiv' (jamfør gotisk hlaifs, norrønt hleifr).Latvisk skiller seg fra de to andre baltiske språkene ved at det har et betydelig innslag av ord fra østersjøfinsk. Et trekk ved latvisk som trolig skyldes østersjøfinsk innflytelse, er at det har fast trykk på første stavelse. På sin side har de østersjøfinske språkene lånt mange ord fra baltisk, for eksempel mange som har med jordbruk å gjøre. Mens det gammelprøyssiske substantivsystemet hadde bevart tre grammatiske kjønn (genus), har latvisk og litauisk bare to kjønn: hankjønn og hunkjønn. Alle de tre språkene har kasussystemer: I gammelprøyssisk regner man med fem kasus, mens litauisk har sju og latvisk seks eller sju (status til kasusen instrumentalis i latvisk er omstridt).Latvisk og litauisk har (som norsk) et skille mellom bestemt og ubestemt form. I motsetning til på norsk uttrykkes ikke bestemthet på substantiver, men på adjektiver, for eksempel latvisk jauns draugs 'en ny venn' (ubestemt), men jaunais draugs 'den nye vennen' (bestemt).Både latvisk og litauisk har tre syntetiske verbtider: fortid, nåtid og framtid. For eksempel litauisk kalbėjau 'jeg snakka' – kalbu 'jeg snakker' – kalbėsiu 'jeg skal snakke'. I tillegg finnes analytiske verbformer (med hjelpeverb) og en rekke modi. Som eksemplene viser, er det personbøying av verbformene, og et fellestrekk for de tre språkene er at samme verbform brukes i tredje person entall og flertall, for eksempel litauisk jis/ji eina 'han/hun går' og jie/jos eina 'de går'. Historisk overblikk De eldste bevarte tekstene på et baltisk språk er gammelprøyssiske ordlister og fragmenter fra 1400-tallet. De viktigste kildene til gammelprøyssisk er ellers tre katekismeoversettelser fra 1500-tallet. Språket døde ut på 1600-tallet. Litauisk og latvisk kom i bruk som skriftspråk i forbindelse med reformasjonen og motreformasjonen på 1500-tallet. De tidligste tekstene er alle oversettelser av religiøse tekster. Den første bevarte boka på litauisk er Mažvydas’ katekisme fra 1547, mens den første på latvisk er en katolsk katekisme utgitt i 1585. Grunnlaget for dagens litauiske og latviske nasjonalspråk ble lagt på 1800-tallet med en nasjonal bevisstgjøringsprosess. Latvisk og litauisk gikk gradvis fra å være annen- eller tredjerangs språk til å bli brukt på flere områder i samfunnet. For litauisk spilte det delvis litauiskspråklige Øst-Preussen en nøkkelbetydning, ikke minst på grunn av trykkeforbudet som var i kraft i Russland 1864–1904 for litauiske trykksaker med latinsk alfabet.Etter første verdenskrig ble Latvia og Litauen uavhengige stater. I mellomkrigstida ble både latvisk og litauisk normert som standardspråk, og de befesta stillinga si som nasjonalspråk og ble brukt i alle samfunssfærer.De to statene var okkupert av Sovjetunionen fram til 1991, og språkene var i denne perioden under betydelig press fra russisk. Etter gjenopprettelsen av uavhengigheten og integreringen av Litauen og Latvia i den vestlige kultursfæren har innflytelsen fra engelsk blitt mer markant. Begge landene fører i dag en aktiv språkpolitikk for å fremme nasjonalspråkets stilling. Les mer i Store norske leksikon Baltikum Latvia Litauen latvisk litauisk språk |
12,689 | https://snl.no/Britannia_Bridge | 2023-01-31 | Britannia Bridge | Store norske leksikon,Teknologi og industri,Transport,Samferdsel,Broer,Broer utenfor Norge | Britannia Bridge er en vei- og jernbanebro i Wales i Storbritannia. Broen går over Menai Strait mellom øya Anglesey og fastlandet. Den var den første og den største av de mange, store sveisejernbroene som ble bygd på 1800-tallet. | Historikk Britannia Bridge stod ferdig i 1850, og ble bygd av den britiske ingeniør Robert Stephenson mellom 1846 og 1849. Broen er oppkalt etter skjæret Britannia midt i stredet.Broens overbygning bestod av to atskilte rektangulære rør med platebærersider og tverrbærere i bunn, alt avstivet med full plate i bunn og topp. For å beskytte broen mot korrosjon, ble den bygd inn i en trekonstruksjon av tjæreimpregnerte materialer.I 1970 tok trekonstruksjonen fyr. På grunn av sterk vind ble varmen meget høy, og hele overbygningen ble totalskadet. Broen fikk ny overbygning, og er nå en tospenns stål-buebro med høye, vertikale fagverkskiver. Broen trafikkeres med ensporet, signalstyrt jernbane og har også fått gang- og biltrafikkbaner i et øvre dekk.Broen er alltid blitt betraktet som et eksempel på fremragende ingeniørkunst, og mange mener derfor at broen burde vært restaurert til sin opprinnelige form. Tekniske data Broen har to spenn på 146 meter hver og to mindre sidespenn. Type: Buebro Materiale: Stål Total lengde: 432 meter Lengste spenn (hovedspenn): 146 meter Les mer i Store norske leksikon bro |
5,940 | https://snl.no/Aller_Anfang_ist_schwer | 2023-01-31 | Aller Anfang ist schwer | Store norske leksikon,Ordforklaringer,Ord og uttrykk på andre språk,Tyske ord og uttrykk | Aller Anfang ist schwer er et tysk ordtak og betyr ‘enhver/ all begynnelse er vanskelig’. Ordtaket finnes i mange språk, men opprinnelsen er usikker. | Hos den tyske dikteren Friedrich von Logau (1605–1655), som skrev flere tusen epigram (Sinngedichte) finner vi et slikt dikt med tittelen Aller Anfang ist schwer. Diktet omhandler Phyllis, en skikkelse fra gresk mytologi, som prøver å lære seg å spille fløyte.I forordet til første bok av Das Kapital (Der Produktionsprocess des Kapitals) skriver Karl Marx: «Aller Anfang ist schwer, gilt in jeder Wissenschaft.» (All begynnelse er vanskelig, det gjelder i enhver vitenskap).I romanen Wilhelm Meisters Wanderjahre (1821) problematiserer den tyske dikteren Johann Wolfgang von Goethe ordtaket og kommer til det motsatte, nemlig at Aller Anfang ist leicht ('enhver begynnelse er lett'). Les mer i Store norske leksikon tysk Litteratur Friedrich von Logau: Deutscher Sinn-Getichte Drey Tausend. Breslau 1654. Karl Marx, Das Kapital . Buch I: Der Produktionsprocess des Kapitals . Hamburg, 1867. Adam Soboczynski, Aller Anfang ist (schwer) leicht. I: Die Zeit, 1/2019. |
5,910 | https://snl.no/calculus | 2023-01-31 | calculus | Store norske leksikon,Ordforklaringer,Ord og uttrykk på andre språk,Latinske ord og uttrykk | Calculus er latin og betyr liten stein. Ordet er særlig om steiner brukt i spill (brikker), ved avstemning eller ved beregninger. | Calculus ble brukt av romerne også i betydningen regnestein ved abakusregning. Det er her betegnelsen kalkyle for beregning i sin alminnelighet kommer fra. Særlig i de engelsktalende landene benyttes calculus som en betegnelse for infinitesimalregning; kalkulus. Calculus Minervae Calculus Minervae er den stemmesteinen som, når stemmene står like, redder den anklagede. Error in calculo Error in calculo er regnefeil. Pro calculo Pro calculo betyr 'for regnskapets riktighet'. Medisin I medisinens språk brukes calculus om diverse steinsykdommer: calculus dentalis betyr tannstein calculus felleus betyr gallestein calculus renalis betyr nyrestein calculus vesicae betyr blærestein Les mer i Store norske leksikon kalkulasjon kalkulator |
7,557 | https://snl.no/Eleanor_Dark | 2023-01-31 | Eleanor Dark | Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Oseanias litteratur,Australias litteratur | Eleanor Dark var en australsk forfatter som skrev noveller og romaner, og bidro aktivt til tidsskriftene Bulletin og Home. | Hun er særlig kjent for trilogien The Timeless Land (1941), Storm of Time (1948) og No Barrier (1953). Den spenner over et kvart århundres australsk historie fra koloniens grunnleggelse i 1788, og regnes blant mesterverkene i australsk litteratur.Hennes verk vitner om stor kunnskap om og forståelse for det australske landskapet og landets urbefolkning, og preges av hennes feministiske interesser. Les mer i Store norske leksikon Australias litteratur |
1,004 | https://snl.no/apotekerkattost | 2023-01-31 | apotekerkattost | Store norske leksikon,Biologi,Planteriket,Dekkfrøete planter,Tofrøbladete planter,Kattostordenen,Kattostfamilien,Kattostslekta | Apotekerkattost er en flerårig urt i kattostfamilien. Den er 40 til 90 centimeter høy, har hånddelte blader og rosa til fiolette blomster. Frutkene er som hos andre kattost-arter runde, flattrykte og sprekker opp radiært i «ostestykker». | Apotekerkattost er en gammel legeplante som har vært dyrket i Norge i mange hundre år. Planten har vært brukt mot hoste og luftveisinfeksjoner.Arten er ikke opprinnelig i Norge, dens naturlige vokseområder er Middelahavsområdet og Europa, men ikke de nordligste delene. I Norge er den etablert hovedsakelig i byområder på Østlandet, men også i Møre og Romsdal, Trøndelag og Troms. Arten er ikke risikovurdert i Fremmedartslista. Les mer i Store norske leksikon kattostfamilien kattost Eksterne lenker apotekerkattost i Fremmedartslista |
11,004 | https://snl.no/Max_Dvo%C5%99%C3%A1k | 2023-01-31 | Max Dvořák | Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Bildende kunst,Kunstvitenskap,Kunsthistorikere og -kritikere | Max Dvořák var en østerriksk kunsthistoriker og den fremste representant for den kultur-psykologiske kunstforskning som utgikk fra Wilhelm Dilthey. | Dvořák var professor ved universitetet i Wien fra 1909. Han var formanalytiker, men studerte også den kunsthistoriske utvikling på bakgrunn av tidens åndelige struktur. Blant hans verker er: Kunstgeschichte als Geistesgeschichte (1924) Das Rätsel der Kunst der Brüder van Eyck (1904–25) Geschichte der italienischen Kunst im Zeitalter der Renaissance (1–2, 1927–29) Les mer i Store norske leksikon kunsthistorie |
10,609 | https://snl.no/Heinrich_Wilhelm_Dove | 2023-01-31 | Heinrich Wilhelm Dove | Store norske leksikon,Realfag,Meteorologi,Meteorologer, organisasjoner og historie,Personer i meteorologi | Heinrich Wilhelm Dove var en tysk meteorolog. Han studerte historie, filosofi og naturvitenskap og arbeidet ved flere tyske universiteter som meteorolog og fysiker. Fra 1849 var han direktør ved Preussens Meteorologiske Institutt. | Han skrev mer enn 300 artikler om fysikk, meteorologi og klimatologi. Basert på egne og andres studier av stormsentrenes bevegelser og vindforholdene rundt disse formulerte han stormloven, Doves lov, om hvordan vinden endrer retning på et sted når et lavtrykk passerer, noe som ledet til praktiske regler for hvordan sjøfolk skal navigere i nærheten av stormsentre. Les mer i Store norske leksikon meteorologi lavtrykk |
11,704 | https://snl.no/Christian_Arthur_Richard_Christensen | 2023-01-31 | Christian Arthur Richard Christensen | Store norske leksikon,Samfunn,Medier,Aviser,Avisredaktører | Christian Arthur Richard Christensen var en norsk redaktør og forfatter av en rekke større historiske verk. Han begynte som journalist i Dagbladet i 1926–1934, var forlagskonsulent i 1934–1945, og sjefredaktør i Verdens Gang fra 1945 til 1967. | Christensen spilte en fremtredende rolle i den illegale presse under den tyske okkupasjonen av Norge og var avisenes kontaktmann med ledelsen i Hjemmefronten. Han innehadde en rekke tillitsverv i pressens organisasjoner. Utgivelser Det hendte igår – en skildring av efterkrigstidens Norge, 1933 Verden igår og idag, 3 bind 1935–1936. 5 bind 1953–1954 Et tredjedels århundre, 1939 Teknikkens erobring, 1940 Grimbergs Menneskenes liv og historie, bind 21, 1958 Vårt folks historie, bind 8 og 9, 1961 Verden siden 1914, 1939 (medforfatter) Verden siden 1939, 1948 (medforfatter) Fem gutter krysser en plan, 1932 Telefon til myrdede, 1942 (kriminalroman) Les mer i Store norske leksikon Christian A R Christensen I Norsk biografisk leksikon Litteratur Eide, Martin: Saklighetens lidenskap: En biografi om Chr. A.R. Christensen, 2006, isbn 82-03-23394-5, Finn boken |
80 | https://snl.no/australian_cattle_dog | 2023-01-31 | australian cattle dog | Store norske leksikon,Teknologi og industri,Landbruk,Husdyr,Hund,Hunderaser | Australian cattle dog er en gjeterhund for storfe, som opprinnelig ble selektert bare på bruksegenskaper. Nå er det også en utstillingsrase. Rasegrunnlaget er noe usikkert, men hviler på gjeterhunder både fra Storbritannia og det europeiske kontinent. | Den var en robust og kraftig kvegdriver i Australia,men ble etter hvert også populær i Europa og USA. Den er utpreget selvstendig og arbeidsglad. Beskrivelse Skulderhøyde hos tisper er 43–48 cm, og hos hannhunder 46–51 cm. Den har kraftig hode og stående ører. Kroppen er kompakt, rektangulær, og halen er sabelformet. Pelsen har tett underull, kort, stri overpels, rød marmorert, blå eller blåflekket med rustbrune tegninger. Les mer i Store norske leksikon Hund Hunderase Liste over hunderaser Hundens historie |
6,560 | https://snl.no/Antares | 2023-01-31 | Antares | Store norske leksikon,Realfag,Astronomi,Sol og stjerner | Antares er det greske navnet til stjernen α Scorpii. Antares er den lyssterkeste stjernen i stjernebildet Skorpionen, og har en tilsynelatende størrelsesklasse på rundt 1. Antares er en rød superkjempe med en diameter som er omtrent 700 ganger Solens diameter. Den befinner seg i en avstand på 170 parsec (555 lysår) fra Jorden. | Antares er en dobbeltstjerne som består av α Scorpii (Antares) og α Scorpii B (kalt Antares B). Antares B har en tilsynelatende størrelsesklasse på 5,2.Antares befinner seg nær sentrum av stjernebildet og blir derfor ofte kalt «Skorpionens hjerte». Stjernen har en rød farge som gjør at den ligner på planeten Mars (Guden Mars er Ares på gresk), som har gitt opphav til stjernens navn. Les mer i Store norske leksikon stjerne superkjempe dobbeltstjerne Hertzsprung–Russell-diagrammet Eksterne lenker ESO: Beste bilde noensinne av en stjernes overflate og atmosfære |
9,754 | https://snl.no/apomiksis | 2023-01-31 | apomiksis | Store norske leksikon,Biologi,Vitenskapsgrener i biologien,Formering | Apomiksis er danning av et embryo uten at det på forhånd skjer en sammensmeltning av kjønnsceller. Apomiksis er kjent i de fleste plante- og dyregrupper, men ikke hos virveldyr. Det er en form for vegetativ formering, og dermed er avkommet en klon av forelderen. Organismer med apomiksis kalles apomikter. Apomiksis forekommer i flere former. | Apomiksis kan innebære at en eggcelle utvikler seg til et embryo uten befruktning. Dette kalles partenogenese eller jomfrufødsel. Alternativt kan embryoet dannes fra en celle som ikke er en eggcelle; i adventivembryony hos planter oppstår embryoet direkte fra en celle i frøemnet.Når kulturplanter formeres vegetativt, bevarer de sine ønskelige egenskaper fra generasjon til generasjon siden avkommet er kloner. I planteforedlingen ønsker man derfor å bruke kunnskap om hvordan apomiksis oppstår hos planter til å frambringe apomikte kulturplanter.Andre former for vegetativ formering (ved for eksempel knoppskyting, utløpere eller knoller) kalles av og til vegetativ apomiksis. Apomiksis hos planter Apomiksis hos planter kalles også agamospermi, og er kjent hos over 300 arter av blomsterplanter. Apomikte planter har en fordel i forhold til planter med kjønnet formering i områder med få pollinatorer, og har også mulighet til å kolonisere nye områder der det ikke finnes noen artsfrender.Hos planter defineres apomiksis gjerne som ukjønnet formering ved hjelp av frø. Apogami, en form for vegetativ formering kjent fra bregner, unntas dermed ofte fra definisjonen (bregner danner ikke frø). Ved apogami utvikles ikke avkommet fra en eggcelle, men fra en celle i et forkim (bregnens gametofytt) som har dobbelt så mange kromosomer (2n) som normale, haploide forkim. Apogami tillater bregner å kolonisere tørre miljøer, til motsetning fra bregner med kjønnet formering, som trenger fritt vann for at de hannlige kjønnscellene skal kunne svømme til eggcellene.De aller fleste apomikte planter er polyploide. Flere slekter i rosefamilien, slik som epleslekta og hagtornslekta, eksemplifiserer dette - arter med kjønnet formering er diploide, mens apomiktene har høyere antall sett med kromosomer. Planter med apomiksis har oftest kjønnet formering i tillegg til den ukjønnede (såkalt fakultativ apomiksis). Hos apomikter i kattefotslekta, slik som fjellkattefot, dannes for eksempel et lite antall hannplanter. Dette ville ikke vært tilfelle dersom arten kun formerte seg apomiktisk, ettersom artene i kattefotslekta er særbu. Både morplanten og avkommet vil dermed alltid kun ha hunnblomster ved apomiksis, siden avkommet er en klon av moren.Selv om ikke eggcellen befruktes av pollen, kan frøhviten hos en art med apomiksis befruktes. Dette kalles pseudogami. Engrapp og prikkperikum er to eksempler på arter med pseudogami (sistnevnte art har både diploide individer med kjønnet formering, og polyploide individer med apomiksis). Hos arter med apomiksis uten pseudogami, slik som trådstjerne (Erigeron annuus) i bakkestjerneslekta, utvikler også frøhviten seg uten å befruktes av pollen. Sammen med mutasjoner bidrar fakultativ apomiksis til et visst genetisk mangfold blant apomikte arter. Ytterligere mangfold kan oppstå når arter med fakultativ apomiksis hybridiserer med nærstående arter.Hos planteslekter med fakultativ apomiksis dannes det individrike populasjoner av mutanter og hybrider. Det at slike varianter oppformeres og i liten grad utveksler arvemateriale, fører til at dannes former som videreføres over tid, og som oppfattes som ulike småarter (agamospecies) eller varieteter. Løvetannslekta er et eksempel på en slekt som inneholder tallrike småarter, slik som småartene innenfor seksjonen Ruderalia, ugressløvetenner.Apomikte planter har ofte høyere heterozygositet enn slektninger med kjønnet formering. Det antas at dette skyldes at disse apomiktene stammer fra hybrider. Former for apomiksis hos planter Ved gametofyttisk apomiksis oppstår embryoet fra en storspore som ikke gjennomgår normal kjønnscelledeling (meiose). Cellekjernene i embryosekken som dannes er dermed ikke haploide, men har i stedet 2n antall kromosomer (samme antall som cellene i sporofytten). Embryosekken utvikler seg deretter uten befruktning.Storsporen som danner embryosekken i gametofyttisk apomiksis kan ha ulikt opphav. Ved diplospori stammer storsporen fra en sporemorcelle, slik som hos planter med kjønnet formering. Ved apospori stammer storsporen fra en annen celle, som oftest en celle i frøemnekjernen (nucellus). I sporofyttisk apomiksis, også kalt adventivembryoni, dannes det ingen storspore, og embryoet oppstår fra en celle i frøemnekjernen istedenfor fra en eggcelle. Denne formen for apomiksis er sjelden. Sporofyttisk apomiksis er blant annet kjent fra slekten Citrus (som huser artene med sitrusfrukter). Les mer i Store norske leksikon partenogenese embryogenese - botanikk somatisk embryogenese vegetativ formering formering - biologi yngleknopper vivipar - botanikk frøemne |
12,560 | https://snl.no/Eksportfinans_ASA | 2023-01-31 | Eksportfinans ASA | Store norske leksikon,Økonomi og næringsliv,Bank og finans,Norske bank- og forsikringsbedrifter | Eksportfinans ASA er en norsk kredittinstitusjon som ble dannet i Oslo i 1962 som Forretningsbankenes Finansierings- og Eksportkredittinstitutt. Selskapet eies av et konsortium av 23 norske banker, hvorav DNB og Nordea er de to største eierne, og den norske stat (15 prosent). Eksportfinans gir mellomlange og langsiktige lån til eksportfremmende formål og til industri, handel og håndverk. | Den fikk i 1978 ansvaret for forvaltningen av OECD-avtalen for subsidiert eksportfinansiering på vegne av den norske stat, og har siden da finansiert norske eksportkontrakter til kunder over hele verden. Regjeringen kunngjorde den 18. november 2011 at den ville etablere en ny statlig enhet, operativ fra 1.juli 2012 (se Eksportkreditt). Eksportfinans samarbeidet fra midten av 1980-tallet med Norad, og finansierte norske eksportkontrakter til utviklingsland.I 2001 ble den norske stat direkte eier av Eksportfinans ved å kjøpe 15 prosent av aksjene i selskapet. Selskapet forvaltet rundt 116 milliarder kroner per juni 2013.Datterselskapet Kommunekreditt ble etablert i 1993, med hovedkontor i Trondheim. Det yter lån til norske kommuner og fylkeskommuner. Les mer i Store norske leksikon finans eksport Norges utenrikshandel Eksterne lenker Eksportfinans |
7,374 | https://snl.no/Martin_Andersen_Nex%C3%B8 | 2023-01-31 | Martin Andersen Nexø | Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Europa,Danmarks litteratur,Danmarks litteratur på 1900-tallet | Martin Andersen Nexø var en dansk forfatter. Han regnes som en hovedskikkelse i dansk litteratur, og han var en viktig representant for den skandinaviske arbeiderlitteraturen på første halvdel av 1900-tallet. | Forfatterskap og ettermæle Andersen Nexø er kjent som en av Danmarks store proletarforfattere, sammen med forfattere som Jeppe Aakjær og Johan Skjoldborg. Han var sterkt preget av grundtviganismen etter N.F.S. Grundtvig, og han bekjente seg til den litterære naturalismen og de kulturradikales estetikk. Han hadde også stor betydning for skandinavisk arbeiderlitteratur, særlig den svenske forfatteren Moa Martinson, som før sin debut skrev med sitt store idol i Danmark, og senere ble med ham på reiser til Sovjetunionen. Andersen Nexø har også en stor stjerne i de gamle sovjetstatene, og nærmest alt han har skrevet, er oversatt til tysk og russisk. Nexø regnes som en uomgjengelig skikkelse i dansk litteratur, selv om ingen av verkene hans er å finne på den offisielle danske kulturkanon. Liv Andersen Nexø ble født i et fattig arbeiderhjem på Christianshavn i København og kom som liten gutt til Bornholm, hvor han tidlig måtte hjelpe til å tjene til livets opphold. Som for så mange andre forfattere fra skrinne kår ble folkehøyskolebevegelsen viktig, og særlig tankegodset til dens grunnlegger, N.F.S Grundtvig. Nexø var først aktiv i folkehøyskolemiljøet i Rønne på Bornholm, og han tilbrakte senere to vintrer på folkehøyskolen i Askov. Han var deretter lærer i Odense og dro etter ytterligere utdannelse til København i 1901. Tidlig ble han politisk aktiv og meldte seg inn i det sosialdemokratiske parti i 1910. På 1930-tallet var han en viktig skikkelse i den antifascistiske bevegelsen, og han ble medlem av det kommunistiske parti i 1937. Under andre verdenskrig ble han arrestert og flyktet via Sverige til Sovjetunionen. I 1951 bosatte han seg i Dresden som æresborger av byen, og han bodde i det som den gang var DDR til sin død. Hjemmet ble senere gjort til museum (fram til Berlinmurens fall). I dag er hjemmet til Nexø i byen Nexø på Bornholm et museum. Han er gravlagt på Assistens kirkegård i København. Andersen Nexø startet å skrive som journalist og debuterte med en rekke epigonaktige bøker i 1890-årenes stil (Det bødes der for, En moder, Familien Frank og Dryss). Han fikk også oppmerksomhet for en samling reiseskisser fra Spania, Soldage (1903). Pelle Erobreren og Ditte Menneskebarn Hovedverkene i forfatterskapet er de to romanenseriene, Pelle Erobreren og Ditte Menneskebarn, skrevet før og etter første verdenskrig, oversatt til mange språk og som jevnlig kommer i nye opplag. Mens Pelle Erobreren (utgitt i fire bind (1906–1910), filmatisert i 1987 av Bille August) er en dannelsesroman som ender godt for den unge innvandreren Pelle, portretteres Ditte som et offer for et umenneskelig samfunn. Pelle klarer nettopp å finne balansen mellom de to driftene som Andersen Nexø så på som fundamentale for menneskelivet, nemlig en åndelig trang til å erobre (som knyttes til mannen), og et kroppslig, opprettholdende behov for å arbeide, som Nexø knytter til kvinnen. Ditte Menneskebarn (utgitt i fire bind i 1917–1921, filmatisert i 1946 av Bjarne Henning-Jensen) er mørkere enn Pelle Erobreren og følger proletarpiken Ditte, en ukuelig og oppofrende kvinnelig proletar, som ender som en underklassens offerskikkelse, sviktet av et samfunn som ikke er i stand til å verne om sine barn. Boken er tilegnet Andersen Nexøs mor, som han var sterkt knyttet til. De to hovedverkenes titler er betegnende for det synet på kjønn Nexø dyrket i denne delen av forfatterskapet, nemlig den erobrende mannen og den opprettholdende og faste basen som kvinnen utgjorde. Dette skal forstås mindre som essensielle kjønnskatategorier, og snarere som to slags krefter i menneskelivet og samfunnet, som ifølge Nexø bør være i balanse for at samfunnet og menneskene skal være bærekraftig. Politisk dreining Forfatterskapet tar etter hvert en skarpere politisk dreining, og siste del av forfatterskapet ses ofte på som litterært svakere enn den første. På 1920-tallet og fremover foretok han flere reiser til den nye Sovjetunionen, for første gang i 1922 sammen med den unge tyske forfatteren George Grosz. Målet var å besiktige revolusjonen som hadde funnet sted fem år tidligere. I verkene Mot Dagningen og To verdener skildrer han den russiske revolusjon, og i Midt i en Jerntid (1929) knytter han sosialismen til grundviganismen som preget ham som ung. Dyrkingen av Sovjetunionen ses på med kritisk blikk i dag, særlig blindheten for de menneskelige konsekvensene av styreformen, som reiseskildringene fra Sovjetunionen demonstrerer. Erindringsverk Erindringsbøkene framheves som et nytt hovedverk i forfatterskapet, utgitt mellom 1932 og 1939, med titler som Et lille kræ, Under aaben himmel, For lud og koldt vand og Vejs ende. Her fremlegger han i ny form det stoffet han hadde behandlet litterært i Pelle Erobreren. Siden videreførte han både denne erindringsrekken og ungdomsromanen Pelle Erobreren med to maskerte memoarbind om Morten (Morten hin røde, 1945, og Den fortabte generation, 1948), hvor han skildrer sitt sosialistiske kamp- og reiseliv under og etter første verdenskrig. Fra sitt daværende kommunistiske syn tar han et skarpt oppgjør med det danske samfunnet, ikke minst sosialdemokratiet, representert av Pelle, som i sin maktstreben forråder proletarenes sak. Disse verkene ses på som litterært svake, preget av en sterk ensidig agitasjon og har vært lest med primært selvdokumentarisk interesse. Priser og utmerkelser Det utgis jevnlig en dansk pris i hans navn fra overskuddet til Martin Andersen Nexø-fonden. Martin-Andersen-Nexö-Kunstpreis ble delt ut til en kunstner i Dresden i 1959–1990, senere videreført under navnet Kunstpreis der Landeshauptstadt Dresden. Et gymnas i Dresden er oppkalt etter forfatteren, Martin-Andersen-Nexö-Gymnasium Dresden. Les mer i Store norske leksikon Danmarks litteratur arbeiderlitteratur arbeiderbevegelse Danmarks historie Eksterne lenker Andersen Nexø i Den Store Danske Andersen Nexø i Dansk Forfatterleksikon Andersen Nexø på norsk: bøker i Nasjonalbiblioteket Artikkel om Nexøs reiser i Sovjetunionen i danske Weekendavisen Mindestuerne i Nexø på Bornholm Martin Andersen Nexø fonden Litteratur Berendsohn, Walter A.: Martin Andersen Nexø : hans vej til verdenslitteraturen, 1948 Haugan, Jørgen: Alt er som bekendt erotik, 1998 Houmann, Børge: Martin Andersen Nexø og hans samtid, 1981–88 Yde, Henrik: Det grundtvigske i Martin Andersen Nexøs liv, 1991 Yde, Henrik, Nexø, 2019. |
2,603 | https://snl.no/Bernt_Ivar_Eidsvig | 2023-01-31 | Bernt Ivar Eidsvig | Store norske leksikon,Religion og filosofi,Religioner og livssyn,Kristendom,Katolisisme,Den katolske kirke,Biskoper | Bernt Ivar Eidsvig, katolsk biskop av Oslo (Sør-Norge). Eidsvig ble utnevnt til biskop av pave Benedikt 16 29. juli 2005 og ble bispeviet i Oslo 22. oktober samme år. Han er den tredje norskfødte katolske biskop siden reformasjonen. | Eidsvig har teologisk utdannelse fra Universitetet i Oslo (cand.theol.) 1978 og ved Heythrop College i England (Master of Theology) i 1982. Eidsvig konverterte til Den katolske kirke i 1977. Han ble presteviet 20. juni 1982 og virket i St. Paul Menighet i Bergen inntil han i 1991 trådte inn hos augustinerkorherrene i Klosterneuburg, Østerrike. Han var novisemester der fra 1996. Les mer i Store norske leksikon den katolske kirke katolisisme |
3,680 | https://snl.no/Belitung | 2023-01-31 | Belitung | Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Asia,Indonesias geografi | Belitung er en øy i Indonesia, mellom Sumatra og Borneo. Øya har et areal 4833 kvadratkilometer og har 309 097 innbyggere (2020). På Belitung er det en stor kinesisk koloni. Den største byen på øya er Tanjun Pandan med 103 82 innbyggere (2020). | I likhet med naboøya i vest, Bangka, har Belitung rike tinngruver, som har vært i drift siden 1851. Jordbruket omfatter dyrking av blant annet pepper og kokospalme. Historie Øya lå under sultanatet Palembang og ble i 1812 overdratt til Storbritannia. Belitung ble nederlandsk fra 1824, og en del av det selvstendige Indonesia fra 1949. Les mer i Store norske leksikon Indonesias geografi Indonesia Bangka Indonesias historie Indonesias befolkning Økonomi og næringsliv i Indonesia |
9,659 | https://snl.no/%C3%A5rringer | 2023-01-31 | årringer | Store norske leksikon,Biologi,Vitenskapsgrener i biologien,Botanikk,Planteanatomi,Plantenes form,Stengel og stamme | Årringer er konsentriske sirkler på tverrsnittet av busker og trær med sekundær tykkelsestilvekst. Hver sirkel representerer den vedmassen som dannes på ett år. Man kan bestemme en stammedels alder ved å telle årringer (dendrokronologi). | Struktur En årring består av to deler, som hos mange treslag skiller seg tydelig fra hverandre: vårveden avsettes om våren og på forsommeren og har store og lyse celler sommervedens celler er tette og mørke Tydelige årringgrenser finnes hos bartrær og ringporede løvtrær (eik, ask, alm). Hos de øvrige løvtrær er årringene lite synlige. Variasjon i årringbredde Årringbredden vil variere med skogbunnens produksjonsevne, klimaet og trærnes alder og tetthet. Hos bartrær vil trær som vokser raskt, få løs og svampete ved, fordi de tynnveggede vårvedcellene vil utgjøre en stor del av hver årring. Hos ringporede løvtrær vil vårvedbredden stort sett være uforandret fra år til år, og brede årringer medfører derfor mye sommerved og et «sterkt» virke.Årringbredden hos trær i fri stilling vil være størst nederst og avta oppover, slik at stammen får en spiss form. I tett skog vil eldre trær ofte få bredere årringer oppover stammen, slik at stammeformen etter hvert blir mer sylindrisk og gir et teknisk sett mer verdifullt tre. Les mer i Store norske leksikon tre – plante dendrokronologi kambium |
901 | https://snl.no/Basileios_2. | 2023-01-31 | Basileios 2. | Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Europa,Det bysantinske rike | Basileios 2. var keiser i Bysants (det østromerske riket) fra 976 til 1025. Han var en av rikets største herskere, og utvidet og befestet grensene blant annet ved å erobre Armenia i øst og undertvinge bulgarerne i vest. Den sistnevnte bedriften gav ham hans tilnavn «bulgardreperen», og resulterte i at rikets grenser igjen ble flyttet frem til Donau. | Under Basileios' regjering fikk kristendommen og den ortodokse kirke stor utbredelse i Russland. Den russiske fyrsten Vladimir 1 ble gift med Basileios' søster Anna, ble døpt og fikk dåpsnavnet Basileios (Vasilij). Basileios arbeidet også for å innskrenke de veldige adelsgodsene i riket, særlig i Lilleasia, og støttet middelstanden og de lavere klasser. Les mer i Store norske leksikon Bysants keisere i Det bysantinske riket |
12,597 | https://snl.no/Br%C3%B8nderslev | 2023-01-31 | Brønderslev | Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Europa,Danmarks geografi | Brønderslev er en stasjonsby i Nordjylland Danmark, omtrent 25 km nord for Aalborg. Byen har 12 541 innbyggere i 2017. | Vester Brønderslev kirke består av et romansk skip, kor og apsis, oppført omkring 1150. Brønderslev kirke ble oppført i 1922 på grunn av byens nyervervede status som kjøpstad. Brønderslev Vandtårn er 15 meter høyt, ble bygget i 1955 og dekorert av kunstneren Otto Møller. Tårnet er i dag utsiktstårn og åpent for publikum. Brønderslev er en av Danmarks yngste byer, med kjøpstadsrettigheter fra 1921. Jern- og maskinindustri, håndverk- og service er viktige næringsveier. Hedelund, Danmarks største rhododendronpark, ble etablert her i 1994, med over 10 000 planter, fordelt på 130 arter. Brønderslev er vennskapsby med Eidsberg. |
8,661 | https://snl.no/Helga_Eng | 2023-01-31 | Helga Eng | Store norske leksikon,Samfunn,Utdanning og forskning,Pedagogikk,Biografier innen pedagogisk teori | Helga Eng var en norsk pedagog og psykolog. Hun var professor og bestyrer ved Pedagogisk Forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo, og har skrevet flere vitenskapelige arbeider som har hatt betydning for pedagogisk forskning og reformpedagogikk i Norge. | Biografi Eng tok lærerskoleeksamen i Asker (1896), og arbeidet som lærer i Lier, Moss og Oslo mens hun tok middelskoleeksamen og examen artium (1904). Hun studerte psykologi ved universitetene i Oslo, Leipzig og Halle, og tok doktorgraden (1913) med avhandlingen Abstrakte begreper i barnets tanke og tale. Eng besøkte reformskoler og Moterssori-barnehager i bl. a. München, Leipzig, Berlin og Roma. Hun foreleste ved Pedagogisk Seminar (1923-38). Hun var leder av Det psykotekniske institutt ved Oslo fag- og forskoler (1932–1937), og var Pedagogisk Forskningsinstitutts første professor og bestyrer (1938–1948). Vitenskapelig og pedagogisk grunnsyn Engs pedagogiske filosofi bygger på kunnskap fra den fremvoksende eksperimentelle psykologien som arbeidet med naturvitenskapelig inspirerte metoder. Hun mente at denne forskningen ga pedagogisk verdifulle resultater og kunne legge et vitenskapelig grunnlag for pedagogikk. Eng la grunnlaget for testpsykologien i Norge og utviklet intelligenstester til å skille ut elever til spesialskoler og veilede ungdom inn i riktig yrke.For Eng var likevel testpsykologien bare et hjelpemiddel i skolen, og hun anbefalte ikke enkle løsninger av sammensatte spørsmål ved testing. Eng mente likevel at empirisk kunnskap var grunnleggende for pedagogikken, men at den måtte være forpliktet på universelle humanistiske prinsipper. Samtidig mente hun at pedagogisk filosofi måtte støtte seg på realistisk, empirisk kunnskap, men også holde forbindelsen levende til estetiske og religiøse behov. Hun kritiserte amerikansk progressivisme fordi den avviste tradisjonen og historiens betydning for pedagogikken. Hennes pedagogiske grunnsyn forente samfunnsorienterte, individuelle og historiske perspektiver og kombinerte tradisjonell pedagogikk med reformpedagogikkens krav til økt barnesentrering. Eng viste også til enkeltmenneskets muligheter til å påvirke sin egen livsskjebne.Samlet fremstår Engs skoletenkning posisjon som moderat ved at hun fastholdt betydningen av tradisjonelle kulturverdier i skolen samtidig som hun arbeidet for mer oppmerksomhet på barns utviklingsnivåer og større rom for selvstendig aktivitet. For Eng var det likevel slik at struktur og lærerstyring gav de beste læringssituasjoner. Hun ønsket seg en moderne skole med "inntrengende åndsarbeid", og etterlyste at tidens nye pedagogiske idéer måtte bli kritisk prøvd før de ble innført i skolen. Pedagogiske reformer måtte bygges på tradisjonelle verdier som "utholdenhet, orden og hardt arbeid" (Lønnå, 2002). Vitenskapelig og faglig virksomhet Eng publiserte flere omfattende forskningsarbeider innenfor barne- og ungdomspsykologi. Hun brukte både naturvitenskapelige, eksperimentelle og kvalitative metoder der hun arbeidet med barnetegninger og dagbøker som empirisk materiale. Betydning Eng nedla en stor innsats for å starte og bygge opp Pedagogisk Forskningsinstitutt. Hun var også en anerkjent forsker og spilte en viktig rolle i den reformpedagogiske bevegelsen i mellomkrigstiden. Les mer i Store norske leksikon pedagogikk Litteratur Buk-Berge, E., Harbo, T. & Hjardemaal, F. (red.)(2000). Pionerer i norsk fagpedagogikk. Helga Eng og Einar Høigård på nært hold. Oslo:Didakta forlag Dale, Erling Lars (1999). De strategiske pedagoger : pedagogikkens vitenskapshistorie i Norge. Oslo:Ad Notam Gyldendal Eng, H (1918). Kunstpædagogik. Kristiania:H. Aschehoug & Co Eng, H. (1912). Abstrakte begreper i barnets tale og tanke. Kristiania:H. Aschehoug & Co Lønnå, E. ( 2002). Helga Eng : psykolog og pedagog i barnets århundre Lønnå, E. (2004). "Pedagogikken forankres i forskning om barnet". Ss. 139-178 i Thuen & Vaage Thuen, H. & Vaage, S. (2004). Pedagogiske profiler. Norsk utdanningstenkning fra Holberg til Hernes. Oslo:Abstrakt forlag Sæther, J. (2011). Norsk pedagogisk faghistorie.Bergen:Fagbokforlaget |
5,680 | https://snl.no/chaldron | 2023-01-31 | chaldron | Store norske leksikon,Realfag,Fysikk,Mål og vekt,Eldre måleenheter | Chaldron er en gammel engelsk volumenhet, særlig brukt for kull, koks og korn. Ordet, som i dag staves cauldron, kan også bety stor kjele eller gryte. Enheten ble fjernet fra det offisielle britiske enhetssystemet i 1963. | Enhetsverdien varierer noe i størrelse fra sted til sted, men ligger vanligvis mellom 32 og 36 bushel. I Skottland blir enheten kalt chalder og er ofte betydelig større, opptil 96 bushels.For kull og koks regnes: 1 chaldron = 36 bushels (≈ 1 309 liter) Enheten blir også brukt som masseenhet for kull med sin ekvivalente enhetsverdi i vekt: 1 chaldron = 28 long hundredweight = 3 136 lb (≈ 1 422 kg) I USA er én chaldron kull vanligvis lik 2 940 lb (≈ 133,6 kg). Les mer i Store norske leksikon eldre og fremmede volumenheter eldre og fremmede masse- og vektenheter Britisk enhetssystem for mål og vekt |
9,892 | https://snl.no/Antonio_Conti | 2023-01-31 | Antonio Conti | Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Europa,Italias litteratur,Italias litteratur på 1700-tallet | Antonio Conti var en italiensk dikter og filosof. Han drev et mangesidig studium og var godt orientert innen europeisk filosofi. | Conti hadde forbindelse med blant annet Newton og Leibniz, og var opptatt av en estetikk bygd på sannsynlighet og «det typiske», men hvor fantasien også spilte en vesentlig rolle. Conti drømte om å gi Italia en dramatisk litteratur som kunne måle seg med Shakespeares. Hans viktigste dramaer er Giunio Bruto (1743) og Giulio Cesare. Les mer i Store norske leksikon Italias litteratur litteratur filosofiens disipliner vitenskap |
827 | https://snl.no/digital_signalbehandling | 2023-01-31 | digital signalbehandling | Store norske leksikon,Teknologi og industri,Elektronikk,Elektronikk | Digital signalbehandling, matematiske operasjoner utført på digitale signaler i en datamaskin eller i spesielle digitale kretser. Digital signalbehandling er en svært generell teknikk som kan brukes på alle typer digitaliserte signaler, enten det er målesignaler, lydsignaler eller billedinformasjon. Det er utviklet en egen type mikroprosessorer, signalprosessorer, som er spesielt godt egnet for å utføre den type beregninger som er typiske for digital signalbehandling. | Virkemåte Et digitalt signalbehandlingssystem består ofte av en analog-digital-omformer, en programmerbar regneenhet (for eksempel en CPU) og en digital-analog-omformer. Analog-digital-omformeren gjør et analogt signal på systemets inngang om til en rekke av tall. Tallene, som angir styrken på signalet, sendes inn i regneenheten. Som resultat av regneoperasjonene produseres det en ny rekke av tall som sendes til digital-analog-omformeren der de gjøres om til et nytt analogt signal på systemets utgang. Sammenhengen mellom de analoge signalene inn og ut av signalbehandlingssystemet bestemmes av de matematiske funksjonene som utføres i regneenheten. Les mer i Store norske leksikon digitalteknikk digital transmisjon |
5,327 | https://snl.no/Cinet | 2023-01-31 | Cinet | Store norske leksikon,Teknologi og industri,IT,IT-historie,Historiske IT-bedrifter og tjenester | Cinet var norsk dataselskap i Oslo. Selskapet ble grunnlagt i 1986 og produserte datamaskiner, utviklet lokalnett og programvare med mer. | Det ble overtatt av nederlandske Getronics i 1993 og slått sammen med med NetCenter og Skrivervik Data til konsernet Ark ASA, fra 1999 kalt Getronics AS. I 2000 overtok Merkantildata den nordiske virksomheten til Getronics, og Cinet ble utskilt og solgt til REC Computers og kalt REC Cinet, deretter Cinet AS. I 2003 ble Cinet overtatt av sin distributør Itegra. Salget ble ikke videreført, men Itegra overholdt garantiansvaret ovenfor eksisterende kunder. Garantiansvaret opphørte i 2007. Les mer i Store norske leksikon datamaskin |
4,545 | https://snl.no/ambisjonsniv%C3%A5 | 2023-01-31 | ambisjonsnivå | Store norske leksikon,Psykologi,Personlighetspsykologi | Ambisjonsnivå, eller aspirasjonsnivå, er den psykologiske betegnelse for et individs mål («hvor høyt det sikter») i en oppgave. | Ambisjonsnivået bestemmes blant annet av tidligere prestasjoner på lignende oppgaver, personlighetstrekk (prestasjonsmotivasjon) og av sosiale forventninger. Eksperimentelle undersøkelser har vist at ambisjonsnivået oftest ligger litt i overkant av tidligere prestasjoner, justeres oppover når man har fullført tidligere oppgaver med hell, og senkes når man ikke har maktet dem. Ambisjonsnivået vil være sterkt avhengig av personens referansegruppe (hvem man sammenligner seg med). Les mer i Store norske leksikon personlighet personlighetspsykologi |
10,434 | https://snl.no/Brageprisen | 2023-01-31 | Brageprisen | Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litterære institusjoner,Litteraturpriser | Brageprisen er en årlig norsk litterær pris som har blitt delt ut siden 1992. Prisen er blitt utdelt i mange kategorier. I senere år har prisen blitt utdelt i kategoriene Skjønnlitteratur, Barne- og ungdomsbøker, Sakprosa (erstattet kategorien Faglitteratur i 2007), Åpen klasse og Hedersprisen. | Tidligere ble prisen også utdelt i kategoriene Lyrikk, Billedbok, Generell litteratur og Lærebok.Prisen ble opprettet i 1991 av stiftelsen Den norske Bokprisen. Vinnerne får kr 75 000 (2022) og Bragestatuetten, som er laget av billedhuggeren Børre Larsen. Vinnere av skjønnlitteratur Deles ut av stiftelsen Den norske Bokprisen År Forfatter Utgivelse 2022 Ingeborg Arvola Kniven i ilden. Ruijan rannalla – Sanger fra Ishavet 2021 Jon Fosse Eit nytt namn (Septologien VI-VII) 2020 Beate Grimsrud Jeg foreslår at vi våkner 2019 Nina Lykke Full spredning 2018 Tore Kvæven Når landet mørknar 2017 Olaug Nilssen Tung tids tale 2016 Monica Isakstuen Vær snill med dyrene 2015 Lars Saabye Christensen Magnet 2014 Rune Christiansen Ensomheten i Lydia Ernemans liv 2013 Ruth Lillegraven Urd 2012 Lars Amund Vaage Syngja 2011 Tomas Espedal Imot naturen 2010 Gaute Heivoll Før jeg brenner ned 2009 Karl Ove Knausgård Min Kamp. Første bok 2008 Per Petterson Jeg forbanner tidens elv 2007 Carl Frode Tiller Innsirkling 2006 Dag Solstad Armand V. Fotnoter til en uutgravd roman 2005 Marita Fossum Forestill deg 2004 Hanne Ørstavik Presten 2003 Inger Elisabeth Hansen Trask 2002 Niels Fredrik Dahl På vei til en venn 2001 Lars Saabye Christensen Halvbroren 2000 Per Petterson I kjølvannet 1999 Frode Grytten Bikubesong 1998 Kjartan Fløgstad Kron og mynt 1997 Liv Køltzow Verden forsvinner 1996 Bergljot Hobæk Haff Skammen 1995 Ingvar Ambjørnsen Fugledansen 1994 Sigmund Mjelve Område aldri fastlagt 1993 Øystein Lønn Thranes metode 1992 Karsten Alnæs Trollbyen Vinnere av åpen klasse År Forfatter / illustratør Utgivelse Sjanger 2022 Ida Larmo Rigel – urettens ekko dokumentarisk tegneserie 2021 Mariangela Di Fiore og Trønnes Lie Søstre. Min historie etter Utøya sakprosa for ungdom 2020 Thomas Horne Den store klimaguiden populærvitenskap 2019 Martin Ernstsen SULT tegneserieroman 2018 Anja Røyne Menneskets grunnstoffer – byggeklossene vi og verden er laget av populærvitenskap 2017 Cecilie Løveid Vandreutstillinger lyrikk 2016 Gudny Ingebjørg Hagen og Malgorzata Piotrowska (illustrasjon) Fest og feiring sakprosa for barn og unge 2015 Kjell Ola Dahl Kureren kriminallitteratur 2014 Ingvild H. Rishøi Vinternoveller novelle 2013 Yann de Caprona Norsk etymologisk ordbok faktabok 2012 Linn T. Sunne Lille ekorn ungdomsroman 2011 Arnhild Skre Hulda Garborg: Nasjonal strateg biografi 2010 Stian Hole Garmanns hemmelighet billedbok for barn og voksne 2009 Bjørn Alex Herrman Moby Dick av Herman Melville oversettelse 2008 Øyvind Rimbereid Herbarium lyrikk 2007 Jon Ewo og Bjørn Ousland (illustrasjon) Fortellingen om et mulig drap prosa for barn og ungdom 2006 Kathinka Blichfeldt, Tor Gunnar Heggem og Ellen Larsen Kontekst – basisbok i norsk for ungdomstrinnet undervisningsbok 8.–10. trinn 2005 John Arne Sæterøy (Jason) La meg vise deg noe... tegneserie 2004 Arne Lygre Tid inne noveller 2003 Torbjørn Færøvik Kina. En reise på livets elv sakprosa / reiselitteratur 2002 Synne Sun Løes Å spise blomster til frokost ungdomsroman 2001 Annie Riis Himmel av stål lyrikk 2000 Karin Fossum Elskede Poona kriminallitteratur 1999 Anders Heger Mykle. Et diktet liv biografi 1998 Christian Rugstad Det året Ricardo Reis døde av José Saramago oversettelse 1997 Liv Marie Austrem og Akin Düzakin (illustrasjon) Tvillingsøster billedbok for barn 1996 Sven Kærup Bjørneboe Jerusalem, en sentimental reise essay / reiselitteratur Vinnere av sakprosa Til 2007 het kategorien Fagbok År Vinner Utgivelse 2022 Trygve Riiser Gundersen Haugianerne. Enevelde og undergrunn 2021 Lena Lindgren Ekko – et essay om algoritmer og begjær 2020 Dag O. Hessen Verden på vippepunktet – hvor ille kan det bli? 2019 Torgrim Eggen Axel. Fra smokken til Ovnen 2018 Helene Uri Hvem sa hva? – Kvinner, menn og språk 2017 Thomas Reinertsen Berg Verdensteater. Kartenes historie 2016 Åsne Seierstad To søstre 2015 Morten Strøksnes Havboka eller Kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider 2014 Marte Michelet Den største forbrytelsen – ofre og gjerningsmenn i det norske Holocaust 2013 Steffen Kverneland Munch 2012 Torbjørn Færøvik Maos Rike. En lidelseshistorie 2011 Simen Ekern Roma. Nye fascister, røde terrorister og drømmen om det søte liv 2010 Tone Huse Tøyengata. Et nyrikt stykke Norge (illustrert av Carsten Aniksdal) 2009 Kjetil Stensvik Østli Politi og røver 2008 Bjørn Westlie Fars krig 2007 Frank Rossavik Stikk i strid. Ein biografi om Einar Førde 2006 Bent Sofus Tranøy Markedets makt over sinnene 2005 Odd Karsten Tveit Krig og diplomati – Oslo Jerusalem 1978–96 2004 Tor Bomann-Larsen Folket. Haakon og Maud II 2003 Knut Kjeldstadli (redaktør) Norsk innvandringshistorie 1–3 2002 Ivo de Figueiredo Fri mann – Johan Bernhard Hjort 2001 Atle Næss Da jorden stod stille – Galileo Galilei og hans tid 2000 Johan Galtung Johan uten land – på fredsveien gjennom verden 1999 Torbjørn Færøvik India – stevnemøte med skjebnen 1998 Leiv Ryvarden og Klaus Høiland Er det liv, er det sopp 1997 Anne Wichstrøm Kvinneliv, kunstnerliv. Kvinnelige malere i Norge før 1900 1996 Arild Stubhaug Et foranskutt lyn. Nils Henrik Abel og hans tid 1995 Espen Dietrichs og Leif Gjerstad Vår fantastiske hjerne 1994 Einar-Arne Drivenes, Marit Hanne Hauan og Helge A. Wold Nordnorsk kulturhistorie 1993 Trond Berg Eriksen Reisen gjennom helvete. Dantes inferno 1992 Arne Forsgren (redaktør) Kunnskapsforlagets rockleksikon Vinnere barn og ungdom År Vinnere Utgivelse 2022 Julie Kahrs Familien Brattbakk 2021 Erlend Skjetne Eit anna blikk 2020 Jenny Jordahl Hva skjedde egentlig med deg? 2019 Ane Barmen Draumar betyr ingenting 2018 Anna Fiske Elven 2017 Maria Parr Keeperen og havet 2016 Anders N. Kvammen Ungdomsskolen 2015 Torun Lian Reserveprinsesse Andersen (illustrert av Øyvind Torseter) 2014 Anette Münch Badboy Steroid 2013 Brynjulf Jung Tjønn Så vakker du er 2012 Kari Stai Jakob og Neikob. Tjuven slår tilbake 2011 Inga Sætre Fallteknikk 2010 Hilde Kvalvaag Fengsla 2009 Maria Parr Tonje Glimmerdal (illustrert av Åshild Irgens) 2008 Johan Harstad Darlah – 172 timer på månen 2007 Linn T. Sunne Happy 2006 Stian Hole Garmanns sommer 2005 Arne Svingen Svart elfenben 2004 Harald Rosenløw Eeg Yatzy 2003 Helga Gunerius Eriksen og Gry Moursund (illustrasjon) Flugepapir 2002 Gro Dahle / Svein Nyhus (illustrasjon) SNILL 2001 Anne B. Ragde Også en ung pike 2000 Rune Belsvik En naken gut 1999 Erna Osland Salamanderryttaren 1998 Stein Erik Lunde Eggg 1997 Harald Rosenløw Eeg Vrengt 1996 Eirik Newth Jakten på sannheten 1995 Liv Marie Austrem og Akin Duzakin Tvillingbror 1994 Klaus Hagerup Markus og Diana: lyset fra Sirius 1993 Torill Eide Skjulte ærend 1992 Ragnar Hovland Ein motorsykkel i natta Vinnere av hedersprisen År Vinner 2022 Gro Dahle 2021 Liv Køltzow 2020 Dag O. Hessen 2019 Edvard Hoem 2018 Klaus Hagerup 2017 Kari Grossmann 2016 Elisabeth Aasen 2015 Einar Økland 2014 Vigdis Hjorth 2013 Folkebibliotekene 2012 Knut Faldbakken 2011 Kolbein Falkeid 2010 Herbjørg Wassmo 2009 Tor Åge Bringsværd 2008 Kjartan Fløgstad 2007 Guri Vesaas 2006 Kari Risvik og Kjell Risvik 2005 Jon Fosse 2004 NORLA 2003 Karsten Alnæs 2002 Jostein Gaarder 2001 Jon Bing 2000 Eldrid Lunden 1999 Kjell Aukrust 1998 Dag Solstad 1997 Jan Erik Vold 1996 Kjell Askildsen 1995 Anne Cath. Vestly 1994 Halldis Moren Vesaas 1993 Ikke utdelt 1992 Sigmund Skard Vinnere av generell litteratur År Vinner Utgivelse 1993 Tordis Ørjasæter Menneskenes hjerte. Sigrid Undset – en livshistorie 1992 Ida Blom (redaktør) Cappelens kvinnehistorie Vinnere av lærebok År Vinner Utgivelse 1995 Astrid Carlson, Svein Olav Drangeid og Truls Lind Humanbiologi 1994 Øistein Benestad, Geir Botten, Ingvill Holden, Asbjørn Lohne og Bjørn Skaar Tallenes tale – matematikk for 5 timers grunnkurs 1993 Tore Linné Eriksen Norge og verden fra 1850 til 1940 1992 Håkon Askeland, Ingeborg Askeland, Tone Birkeland, Anna A. Knudsen, Øyvind Knudsen og Kjersti Werner Soria Moria Vinnere av billedbok Delt ut av stiftelsen Den norske Bokprisen År Vinner Utgivelse 1993 Sissel Solbjørg Bjugn og Fam Ekman Garnnøstet som forsvant 1992 Else Færden og Sissel Gjersum Jente i bitar Vinnere av lyrikk År Vinner Utgivelse 1995 Øyvind Berg Forskjellig 1994 Ikke utdelt 1993 Jan Erik Vold IKKE 1992 Paal-Helge Haugen Sone 0 Les mer i Store norske leksikon litteratur litteraturpriser Norges litteraturhistorie Eksterne lenker Den norske Forleggerforenings nettside om Brageprisen |
3,482 | https://snl.no/e-markedsf%C3%B8ring | 2023-01-31 | e-markedsføring | Store norske leksikon,Økonomi og næringsliv,Markedsføring | E-markedsføring, markedsføring distribuert via internett og andre elektroniske kanaler. Nesten alle områder innen tradisjonell markedsføring kan gjenskapes i elektronisk form, i tillegg til å gi mulighet for toveiskommunikasjon med kundegrupper, online-oppdatering av personrelaterte data, og markedsovervåking både på hjemmemarkeder og globalt. Internett er blitt en viktig kommunikasjonskanal der fokus kan rettes mot individuell markedsføring, personlig kontakt og relasjonsbygging. | Mange gratis tilgjengelige nettsteder baserer seg på inntekter fra elektronisk reklame, ofte små bannerannonser som er klikkbare og leder til annonsørens nettsted. Eierne av et nettsted kan på ulike måter kartlegge hva brukeren ser etter på nettstedet og presentere tilbud (eller annonser) på bakgrunn av det, de kan kartlegge hvilke tilbud som flest besøkende er interessert i, og de kan be de besøkende registrere seg med navn og e-postadresse slik at de kan sende reklame direkte til dem.Sosiale medier som Facebook, Snapchat og Twitter vies økende interesse fra markedsførere. De sosiale media har det felles at innholdet skapes av brukerne, lever på brukernes premisser og er verktøy for elektronisk sosial omgang. Ettersom de opererer innenfor en «privat» sfære, er kanalene utfordrende for markedsførere å trenge inn i. Likevel, de sosiale medias vekst tilsier at de vil få økende betydning innen elektronisk markedsføring. Les mer i Store norske leksikon e-postreklame markedsføring reklame |
4,031 | https://snl.no/Brynjulf | 2023-01-31 | Brynjulf | Store norske leksikon,Språk og litteratur,Språkvitenskapens fagdisipliner,Onomastikk,Personnavn,Fornavn,Guttenavn | Brynjulf går tilbake til det norrøne mannsnamnet Brynj-ulfr der forleddet tyder ‘brynje’ og etterleddet ‘ulv’. | Namnet har fleire variantar: Brynjulv, Brynjolf, Brynjulf.Namnedag er 16. august. Brage og Brynhild har også namnedag denne dagen. Kjende personar med namnet Brynjulf Eit utval personar med namnet Brynjulf, og som er omtalt i Store norske leksikon: Brynjulf Bergslien (1830–1898) Brynjulf Larsson (1881–1920) Tryggve Brynjulf Steen (1892–1970) Brynjulf Jakob Hovde (1896–1954) Brynjulf Friis Bull (1906–1993) Brynjulf Alver (1924–2009) Brynjulf Jung Tjønn (1980) Namnestatistikk I perioden 1900–2017 var det omtrent 710 menn (fødde i Noreg) som hadde Brynjulf som det einaste førenamnet eller som det fyrste av fleire. Les meir i Store norske leksikon mannsnamn førenamn, mellomnamn, etternamn personnamn |
4,940 | https://snl.no/Brian_Wilson_Aldiss | 2023-01-31 | Brian Wilson Aldiss | Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteraturtyper,Science fiction | Brian Wilson Aldiss var en britisk forfatter, en fremtredende skikkelse innen science fiction-sjangeren, som han har bidratt til å utvikle. | Blant en lang rekke bøker bør disse nevnes: Non-stop (1958, norsk oversettelse fra 1973) An Age (1967) Report on Probability A (1968) Barefoot in the Head (1969) Frankenstein Unbound (1973; filmatisert i 1990; norsk oversettelse fra 1977, Den levende Frankenstein) The Malaica Tapestry (1976) Trilogien Helliconia Spring (1982), Helliconia Summer (1983) og Helliconia Winter (1985). Dracula Unbound (1991). Aldiss er også en anerkjent litteraturkritiker og har skrevet en litteraturhistorisk analyse av science fiction, Billion Year Spree: The History of Science Fiction (1973; revidert utgave The Trillion Year Spree, 1986). Les mer i Store norske leksikon science fiction |
6,618 | https://snl.no/Bl%C3%A5_Strek_arkitekter_AS | 2023-01-31 | Blå Strek arkitekter AS | Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Arkitektur og landskap,Arkitekter og arkitektur-institusjoner,Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag | Blå Strek arkitekter AS var et norsk arkitektfirma, etablert i Tromsø 1982 av Knut Eirik Dahl (født 1943), Gunnar Hageberg (født 1943) og Nils Mjaaland (født 1952). I 1988 gikk Hageberg ut av firmaet, i 1995 ble firmaet oppløst. | Blå Strek er blant annet kjent for bebyggelsen i Grønnegate 21–23 i Tromsø, som består av tre boliger, et hybelhus og et samisk senter innpasset i områdets gamle trehusbebyggelse (1985, tildelt Houens fonds diplom 2003).Blant prosjektene Blå Strek tegnet er Lofotakvariet i Kabelvåg (1989), boligområdet Bo i Nord i Tromsø og de to byggene Øvre og Nedre Lysthus for Teknisk avdeling ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Tromsø (1991 og 1992), som er lagt slik at de sammen med beplantning utgjør en integrert del av et parklandskap. Les mer i Store norske leksikon arkitektur i Norge arkitektur Litteratur Grønvold, Ulf: "Fortsatt blå : på egen hånd : Mjaaland og Dahl" i Arkitektur i Norge : årbok 2000, 112-23 |
10,757 | https://snl.no/b%C3%A5ndkeramisk_kultur | 2023-01-31 | båndkeramisk kultur | Store norske leksikon,Historie,Arkeologi,Arkeologi | Båndkeramisk kultur, arkeologisk kultur fra yngre steinalder med vid utbredelse i Mellom- og Nord-Europa. Den har fått navn etter dekoren på keramikken, som er felles for de ulike båndkeramiske kulturgruppene. Boplassene finnes særlig langs de store elvene i Mellom- og Nord-Europa. | Viktige boplasser er undersøkt ved blant annet Bylany nær Kutná Hora i Tsjekkia. Ved Köln–Lindenthal i Nord-Tyskland er det gravd ut rundt 50 hustufter. Disse har vært rektangulære og ofte med en lengde på 30–50 meter og en bredde på 6–8 meter. Gravene ligger samlet i små felt innen bebyggelsesområdet. De døde har fått med seg leirkar, pilespisser og økser. Ervervet har vesentlig vært basert på jordbruk. Les mer i Store norske leksikon neolittisk tid steinalderen |
9,588 | https://snl.no/Chet_Atkins | 2023-01-31 | Chet Atkins | Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Populærmusikk,Country og bluegrass,Amerikanske country- og bluegrassartister | Chet Atkins var en amerikansk gitarist, komponist og plateprodusent. Han var en av countrymusikkens fremste instrumentalister og stilskapere, og hovedansvarlig for det såkalte Nashville-soundet på 1960-tallet. | Han vokste fra 1936 opp i Harris County i Georgia. Som soloartist singledebuterte han i 1946 med Guitar Blues, mens albumdebuten kom i 1952 med Chet Atkins' Gallopin' Guitar. Hans mest solgte album er Teensville 1960; Chet Atkins' Workshop og Christmas With Chet Atkins fra 1961; Guitar Country fra 1964; More Of That Guitar Country fra 1965 og Chet Atkins Picks On The Beatles fra 1966. Atkins' største countryhits er Mister Sandman og Silver Bell (sammen med Hank Snow) fra 1954, Yakety Axe fra 1965 og Prissy fra 1966. Atkins samarbeidet med en lang rekke artister innen ulike sjangere, for eksempel Jim Reeves (som han blant annet akkompagnerte på turneer), The Everly Brothers (som han produserte debutsinglen for) og Dire Straits-gitaristen Mark Knopfler, som han lagde duoalbumet Neck & Neck (1990) sammen med. Atkins fikk Grammyprisen for sistnevnte og sine samarbeidsplater med gitaristene Jerry Reed, Les Paul og Merle Travis. De to sistnevnte var hans store inspirasjonskilder ved siden av Django Reinhardt.Atkins gjorde en mengde plateinnspillinger og ga i 1974 ut selvbiografien Country Gentleman. Instrumentfabrikken Gretsch har siden 1957 produsert elgitaren Chet Atkins Country Gentleman. Blant de mange artistene som er inspirert av Chet Atkins er Øystein Sunde og Mark Knopfler. Han besøkte Norge en rekke ganger som gitarist for kjente countryartister. Les mer i Store norske leksikon country musikk Eksterne lenker Chet Atkins |
10,074 | https://snl.no/BP_-_britisk_oljeselskap | 2023-01-31 | BP
(britisk oljeselskap) | Store norske leksikon,Teknologi og industri,Petroleum,Petroleumsutvinning,Petroleumsselskaper | BP er et britisk internasjonalt, integrert petroleumsselskap med virksomhet innen olje- og gassindustrien: leting og produksjon, distribusjon og salg og kraftproduksjon. I tillegg har selskapet eiendeler innen fornybar energi som biodrivstoff, vindkraft og solenergi. | BP ble dannet i 1998 som BP Amoco ved sammenslutning av British Petroleum Company (BP, grunnlagt 1909) og amerikanske Amoco (grunnlagt 1889). De fikk sitt nåværende navn fra 2001. Virksomhet BP er et av verdens tre største oljeselskaper (sammen med Exxon Mobil og Shell) med utvinning og produksjon av olje og gass i rundt 80 land, blant annet i USA, Canada, Mexicogolfen, Trinidad, Angola og på britisk og nederlandsk del av Nordsjøen. Selskapet utvikler også alternative energiformer (solenergi, vindkraft, hydrogen).Frem til juni 2020 var BP eier eller er deleier i 23 oljeraffinerier og drev nesten 30 000 bensinstasjoner over hele verden (rundt halvparten i USA). BP overtok 2000 amerikanske Atlantic Richfield Company (Arco) og smøreoljeprodsenten Burmah Castrol, 2002 tyske Veba Oel (fra E.ON) med bensinstasjonkjeden Aral.Omsetning: 164 milliarder amerikanske dollar med 60 000 ansatte i 80 land (2021). Hovedkontoret ligger i London, England. Styreleder siden 2019 er Helge Lund. Historikk Britiske William Knox D'Arcy sto bak et stort oljefunn i Iran i 1908, og British Petroleum ble stiftet i 1909 som The Anglo-Persian Oil Company med Burmah Oil Company som hovedaksjonær. Den britiske stat ble hovedaksjonær i 1914. Firmaet senere The Anglo-Iranian Oil Company til 1954, og deretter British Petroleum Company.De første årtier disponerte BP store oljeforekomster i Iran og eide verdens største raffineri i Abadan. Da Iran i 1951 nasjonaliserte oljen, innstilte BP driften der, men gikk i 1953 inn igjen i et konsortium med andre oljeselskaper. Senere fikk BP også konsesjoner i andre områder i Midtøsten, samt fant store nye felter i Libya og Nigeria. Disse landene nasjonaliserte oljeindustrien helt eller delvis i 1970-årene.Nye betydelige funn kom til i Alaska (1969, Prudhoe Bay) og i den britiske sektor i Nordsjøen, hvor BP var det første selskapet som gjorde drivverdige funn av gass (1965) og olje (1970, Forties-feltet). Gjennom overtakelse av Standard Oil Company i 1969 (heleier fra 1987), kom BP inn på det amerikanske markedet. De statlige eierinteressene ble etter hvert redusert og i 1987 helt avviklet. Fra 1990-årene har BP vært aktiv i å forberede utbygging av oljeproduksjonen i Aserbajdsjan. BP slo seg sammen med Amoco i desember 1998 og overtok Arco og Burmah Castrol i 2000.På 2000-tallet ble BP partner og senere operatør for rørledningen Baku-Tblisi-Ceyhan. I 2002 overtok BP det tyske selskapet Veba Öl og endret navn på bensinstasjonene til Aral. I perioden 2003–2022 eide BP halvparten av TNK-BP, et av Russlands største oljeselskap.I 2016 ble BP Norway slått sammen med Det Norske Oljeselskap til Aker BP. I august 2019 solgte BP sin virksomhet i Alaska til Hilcorp. I juni 2020 solgte BP all sin virksomhet innen raffinering og petrokjemisk industri til det britiske selskapet Ineos.BP og Equinor (tidligere Statoil) har samarbeidet på flere områder, blant annet innen oljeleting i Asia og Afrika og i forskning og utvikling. Norsk aktivitet BP Norge var tidligere et datterselskap i BP. I 2016 ble BP Norway slått sammen med Det Norske Oljeselskap til Aker BP.Selskapet har vært engasjert i oljevirksomheten i Nordsjøen fra 1965 (Amoco) og 1974 (BP). Selskapet var operatør på feltene Ula, Tambar, Valhall og Hod (tidligere også Gyda), medeier i Ormen Lange-funnet i Norskehavet, samt operatør for Skarvfunnet i Norskehavet. Omsetningen var 6,5 milliarder kroner i 2003.BP var i perioden 1920–1976 representert i Norge av Norsk Brændselolje (BPs eierandel 50 %). Virksomheten ble overtatt av Statoil, og BPs bensinstasjonskjede fikk navnet Norol (senere Statoil). Les mer i Store norske leksikon oljeselskaper Petroleumsvirksomheten i Nordsjøen Aker BP Eksterne lenker BPs nettsider |
11,873 | https://snl.no/Comodoro_Rivadavia | 2023-01-31 | Comodoro Rivadavia | Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Sør-Amerikas geografi,Argentinas geografi | Comodoro Rivadavia, by i Argentina, i provinsen Chubut. Byen ligger på østkysten av Patagonia, ved Golfo San Jorge. Comodoro Rivadavia har rundt 182 700 innbyggere (2010). | Byen ble grunnlagt i 1901 og fikk navnet som en hyllest til Martín Rivadavia, som var viktig i kampen for argentinsk herredømme i Patagonia. Rivadavia ble utpekt som viseadmiral («comodoro» på spansk).I 1907 ble det funnet olje i byen, og den utviklet seg til et viktig senter i et petroleumsproduserende område. Oljefeltene produserer cirka 30 prosent av Argentinas råolje. Byen har et petroleumsraffineri og naturgassledning til La Plata og Buenos Aires. Les mer i Store norske leksikon Argentina |
11,324 | https://snl.no/ebonitt | 2023-01-31 | ebonitt | Store norske leksikon,Realfag,Kjemi,Polymerkjemi | Ebonitt er en type hard gummi som ofte er brunsvart. Materialet fremstilles av naturgummi eller syntetiske diengummityper ved vulkanisering med relativt store mengder svovel, 20–50 deler svovel per 100 deler gummi (mot bare 2–3 deler svovel i vanlig myk gummi). | Ebonitt kan nærmest klassifiseres som en herdeplast. Den ble første gang fremstilt i 1843 og var dermed den første syntetiske herdeplasten, betydelig tidligere enn bakelitt.Ebonitt har vært mye brukt i elektroteknikken fordi den er en god isolator og lett å bearbeide. Nå er den for en stor del erstattet av nyere plasttyper. Den er imidlertid fremdeles en del brukt til bilbatterikasser og til korrosjonsbeskyttende belegg i tanker i kjemisk industri. Les mer i Store norske leksikon plast gummi |
8,423 | https://snl.no/Daa | 2023-01-31 | Daa | Store norske leksikon,Historie,Historiske hjelpevitenskaper,Slektsforskning og genealogi,Norske slekter | Daa var en dansk adelsslekt, opprinnelig kjent fra Sønderjylland, hvor den er nevnt i 1350-årene. Slekten døde ut 1712. | Fra ridder Henrik Daa, nevnt i historiske kilder i perioden 1388–1411, stammer en slektsgren som døde ut i 1532. To andre grener stammer fra Claus Daa, nevnt i 1397–1424. Han var farfar til ridder Claus Daa til Ravnstrup (død 1496) og Jørgen Daa (død 1503); sistnevntes gren døde ut i 1619. Claus Daa den yngre ble stamfar til den yngre grenen, som særlig var utbredt på Sjælland. Til denne hører blant andre admiral Herluf Trolle Daa (1565–1630), som var lensherre på Island i 1601–1603, og storgodseieren, riksadmiral Claus Daa til Ravnstrup (1579–1641), som var lensherre i Trondheim i 1614–1620. Sistnevnte var far til rentemester Oluf Daa til Holmegård (1606–1671) og alkymisten Valdemar Daa til Borreby (1616–1691), som brukte hele sin formue på gullmakeri. Oluf Daa var far til Claus Daa til Daasborg (1640–1678), som ble myrdet av sin kone Sofie Amalie Lindenov. Les mer i Store norske leksikon adel Danmarks historie |
12,754 | https://snl.no/Altag%C3%A5rd | 2023-01-31 | Altagård | Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Arkitektur og landskap,Kirker, slott og gårder,Storgårder og herregårder,Norske storgårder | Altagård er et gårdsanlegg i Alta kommune, Finnmark, ved botnen av Altafjorden nær vestbredden av Altaelvas utløp. | Altagård ble opprinnelig reist ca. 1740 som bolig for amtmannen i Finmarkens amt, men gikk senere over til å bli katolsk misjonsstasjon (Nordpolmisjonen, 1856–1902). Videre, etter vernepliktens innførelse i Nord-Norge i 1897 ble den innkjøpt av militæretaten som standkvarter og ekserserplass, opprinnelig for Alten kredskompani, senere standkvarter for Alta bataljon og Finnmark Landforsvar frem til nedleggelsen i 1995.Gården ble brent av tyskerne under evakueringen mars 1945, sammen med den vakre høystammete furuskogen ved gården, som var en naturhistorisk severdighet. Etter krigen ble Altagård gjenoppbygd i den gamle stilen. Hovedbygningen er i to etasjer med takrytter. Les mer i Store norske leksikon Norge under andre verdenskrig Finnmark |
8,050 | https://snl.no/bl%C3%A5kopi | 2023-01-31 | blåkopi | Store norske leksikon,Samfunn,Medier,Grafisk industri,Teknologi og materialer i grafisk industri | Blåkopi er et ord som i dag mest brukes som språklig uttrykk for at noe er en tro kopi, eller en ordrett gjentakelse. | Innen grafisk reproduksjon er blåkopi en tidligere type kontaktkopi på et lyskopieringspapir. Tekst og bilde på kopien vises med blå farge. Blåkopier ble før brukt som siste korrektur for å sjekke at filmmontasjen (oppsett av bilde og tekst) var riktig før trykkplatene ble laget. Kopien kunne ikke brukes til fargekontroll, men ble benyttet som prøvetrykk fordi det var en rimelig og enkel metode. Nå er blåkopier erstattet av mer avanserte prøvetrykksmetoder i full fargeskala. Les mer i Store norske leksikon kopi prøvetrykk reproduksjon |
9,784 | https://snl.no/digenitt | 2023-01-31 | digenitt | Store norske leksikon,Realfag,Geologi,Mineraler,Sulfid- og sulfatmineraler | Digenitt er et svart malmmineral som består av kobber og svovel. Mineralet forekommer gjerne sammen med chalkositt, bornitt eller covellin. | I Norge er digenitt kjent fra malmforekomster i Telemark og Finnmark. Navnet skyldes at mineralet var antatt å inneholde både én- og to-verdig kobber. Egenskaper Egenskap Verdi Sammensetning sulfid eller sulfat Kjemisk formel Cu9S5 Hardhet 2½–3 Massetetthet 5,5 g/cm³ Krystallsystem trigonalt Les mer i Store norske leksikon mineraler malmmineral sulfider sulfater Eksterne lenker mindat.org: Digenite |
5,398 | https://snl.no/Castor | 2023-01-31 | Castor | Store norske leksikon,Realfag,Astronomi,Universet | Castor er navnet på stjernen α Geminorum. Castor er den nest mest lyssterke stjernen i stjernebildet Tvillingene med en tilsynelatende størrelsesklasse på 1,6. Castor har hvit farge og befinner seg i en avstand på 13,5 parsec (44 lysår) fra Jorden. | Castor er ikke én stjerne, men et system bestående av seks stjerner totalt. I 1719 ble det oppdaget at Castor faktisk er en dobbeltstjerne, med en omløpsperiode på 420 år. Hver av disse komponentene er igjen spektroskopiske dobbeltstjerner. I 1000 jordbaneradiers avstand fra disse finnes en tredje komponent som er en fotometrisk dobbeltstjerne. Stjernen Castor og stjernen Pollux utgjør de mest lyssterke stjernene i stjernebildet Tvillingene. De er oppkalt etter tvillingene Kastor og Polydevkes (latin Pollux) i gresk mytologi. Les mer i Store norske leksikon stjerne dobbeltstjerner Hertzsprung–Russell-diagrammet |
8,017 | https://snl.no/askeladden | 2023-01-31 | askeladden | Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteraturtyper,Folkediktning | Askeladden er de norske folkeeventyrenes idealskikkelse, den skjulte kraft, som tilsynelatende dum og døsig venter til den rette tid kommer. Da seirer han, den yngste og foraktede, i alle prøver og vinner kongsdatteren og halve riket. | Navnet Navnet Askeladden er alminneligst på Østlandet; det er blitt kjent gjennom Asbjørnsen og Moes eventyrgjengivelser. På folkemunne lyder det oftest Oskeladd, som har samme betydning som sideformene Oskelabb, Oskelamp, Oskefot, hvis siste ledd alle betyr en ladd eller en sokk, i motsetning til skotøy. Et annet alminnelig navn er Oskunge, askebarn, som stemmer med det svenske Askungen. Det eldste navnet, som er utbredt over hele landet, er det fellesnordiske Oskefis eller Askefis. Ingen av disse navnene brukes i Norge om den kvinnelige eventyrhelten (Askepott).Fornavnet Espen, som Askeladden av og til har, især i det sørlige Norge, er lånt fra de danske eventyrenes Esben (Knæsben, Jesper) Askefis; men ofte er hans fornavn Svein, Halvor, Lars eller Hans (Tyrihans). Oftest betegnes han bare som Askeladden eller Askefisen. Eventyrene Askeladden og de gode hjelperne er et undereventyr utformet av Peter Christen Asbjørnsen på grunnlag av oppskrifter fra Gudbrandsdalen, trykt i Juletræet for 1851 med tittelen Askeladden, som skulde bygge Skib, der gik baade Land og Vand. Det finnes omkring 30 norske oppskrifter.Mest populært er dette eventyret i Vest- og Nord-Europa. Askeladden som fikk prinsessa til å løgste seg er et novelleeventyr oppskrevet av Peter Christen Asbjørnsen i Sel, trykt i Norske Folkeeventyr i 1843.Eventyret er kjent over hele Europa. Askeladden som kappåt med trollet er et eventyr som er oppskrevet av Jørgen Moe i 1838 etter Lars Hansen Svendserud i Hole i Buskerud. Teksten ble første gang trykt i Norske Folkeeventyr i 1843 med tittelen «Askepot, som kapaad med Troldet».Eventyret er av typen «gutten og det dumme trollet», som oftest er sammensatt av en rekke forskjellige episoder. Slike eventyr er mest populære i Europa, men utbredt over hele verden. Norsk folkeminnesamling har 121 varianter av dette eventyret fra alle deler av landet. Askeladden som stjal trollets sølvender er et undereventyr oppskrevet av Jørgen Moe på Ringerike, trykt i Norske Folkeeventyr i 1843.Eventyret er kjent og populært over hele det eurasiske eventyrområdet øst til India. Les mer i Store norske leksikon eventyr folkediktning Asbjørnsen og Moe |
8,606 | https://snl.no/dar_al-islam | 2023-01-31 | dar al-islam | Store norske leksikon,Religion og filosofi,Religioner og livssyn,Islam,Rettstenkning i islam | Dar al-islam, begrep i klassisk islamsk rettsvitenskap, fiqh. Ifølge denne rettslæren er verden delt i to og består av dar al-islam, islams land, og dar al-harb, krigens land eller krigsområdet. | ’Islams land’ defineres som det området hvor islamsk lov gjelder og hvor landets overhode er muslim. Landets innbyggere kan være både muslimer og ikke-muslimer, men de siste skal godta muslimsk styre og de regler som gjelder for ikke-muslimer i en muslimsk stat; de får en beskyttet status (dhimmi), men ikke fulle rettigheter.’Krigens land’ betegner land som ennå ikke er under islamsk lov og styre. Et slikt område skal først få tilbud om å innlemmes i dar al-islam og få et islamsk styre; hvis dette avvises, vil dar al-harb kunne erobres etter de regler som gjelder for hellig krig (jihad).I siste halvdel av det 20. århundre ble denne todelingen gjenstand for debatt, og ledende rettslærde avviste eller modifiserte det klassiske verdensbildet. Det blir da lagt vekt på en tredje kategori som også ble anvendt i klassisk tid, nemlig dar al-ahd, paktens område, hvor islamsk lov ikke gjelder, men hvor muslimer kan ta permanent opphold fordi islam respekteres og muslimer kan praktisere sin religion. Les mer i Store norske leksikon fiqh islams historie islam |
5,081 | https://snl.no/bj%C3%B8rkegallmidder | 2023-01-31 | bjørkegallmidder | Store norske leksikon,Biologi,Dyreriket,Leddyr,Edderkoppdyr,Midd,Trombidiformes,Prostigmata,Eupodides,Eriophyoidea,Eriophyidae | Bjørkegallmidder er middarter i gallmiddfamilien, Eriophyidae. De er mikroskopiske dyr som lever i knopper og blad av bjørk. Saftsugingen fører til ulike galledannelser som ikke betyr noe for trærnes vekst. | Noen viktige arter forårsaker ulike fenomener: Bjørkeknoppgallmidd, Aceria calycophthira, er årsak til oppsvulmede knopper bjørkegallmidd, A. leionota, er årsak til små kuleformede galler på bladundersiden og bjørkefiltmiddene A. rudis og Eriophyes longisetosus, er årsak til henholdsvis gråbrunt og rødt filtaktig belegg på bladene. Det røde filtbelegget kalles ofte for gjøkeblod, da gjøken ifølge overtroen blør hver gang noen hermer den. Les mer i Store norske leksikon gallmidder |
6,243 | https://snl.no/baggara | 2023-01-31 | baggara | Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Afrika,Folkegrupper i Afrika | Baggara er en fellesbetegnelse for mange arabiskspråklige nomadiske stammer i Sudan og Tsjad. De holder til i savannebeltet mellom Nilen og Tsjadsjøen. Anslagsvis teller de til sammen 5 millioner mennesker. | Baggarastammene holder mest storfe (baggara betyr kvegfolk), dessuten sauer og geiter. De er nomadiske ved at de pendler mellom beitemarker i nord under regntiden og elvebredder i sør når tørketiden setter inn. De dyrker en del durra, som de sår under vandringen nordover og høster på tilbakeveien, men de er avhengige av handel for å få korn, jernredskaper og tøy mot salg av smør og andre fedriftsprodukter.Baggarastammene regnes som etterkommere av beduiner som innvandret fra Egypt i middelalderen, men bærer sterkt preg av blanding med afrikanske folk. De var kjent som krigere og var før kolonitiden en viktig maktfaktor i området, der de i navnet var underlagt emiratene Kordofan, Wadai og Darfur. I realiteten var de imidlertid aldri under noen kontroll utenfra før de kom under europeisk kolonistyre. Selv i dag lar de seg vanskelig kontrollere av sine regjeringsmyndigheter, noe som særlig kan tilskrives den nomadiske livsformen. Les mer i Store norske leksikon Sudans befolkning Sudans historie Tsjads befolkning Tsjads historie |
11,914 | https://snl.no/Maurice_Andr%C3%A9 | 2023-01-31 | Maurice André | Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Klassisk musikk,Internasjonale klassiske instrumentalister | Maurice André var en fransk trompetist. Han studerte ved Paris-konservatoriet fra 1951, der han ble professor fra 1967. | Han vant konkurransene i Genève i 1955 og i München i 1963, og regnes som en av de ypperste utøvere på sitt instrument etter andre verdenskrig, med et allsidig repertoar, ikke minst innenfor barokken der han ikke bare spilte eksisterende trompetstykker, men transkriberte også verker for andre instrumenter. En av trompetene han spilte på, en pikkolotrompet i Bb/A, var spesiallaget for ham og hadde fire ventiler.Flere komponister som André Jolivet, Henri Tomasi, Jean Langlais og Boris Blacher har skrevet verker for ham. André medvirket også i jazz-grupper. Han drev utstrakt konsertvirksomhet og var med på over 300 plateinnspillinger. Les mer i Store norske leksikon trompet Musikk i Frankrike |
12,428 | https://snl.no/Andromedagalaksen | 2023-01-31 | Andromedagalaksen | Store norske leksikon,Realfag,Astronomi,Universet | Andromedagalaksen er den nærmeste spiralgalaksen til vår galakse Melkeveien. Den er så vidt synlig som en diffus flekk med det blotte øye, i stjernebildet Andromeda. Galaksen har betegnelsen M31 i Messierkatalogen. | Størrelse og avstand Andromedagalaksens diameter er rundt 150 000–200 000 lysår, og massen er omkring 1500 milliarder solmasser. Det er ikke lett å bestemme diameter og masse helt nøyaktig, så det er noe variasjon i ulike målinger. I gjennomsnitt viser målinger at Andromedagalaksen er en noe mer massiv galakse enn Melkeveien, men usikkerhetene i målingene overlapper.Avstanden til Andromedagalaksen er omtrent 0,78 millioner parsec (2,5 millioner lysår). Nabolag Andromedagalaksen befinner seg sammen med Melkeveien i en gruppe av galakser som astronomer kaller Den lokale gruppen. Minst 20 mindre dverggalakser går i bane rundt Andromeda. Disse kalles satellittgalakser, fordi de går i bane rundt den mye større Andromedagalaksen. Vår galakse Melkeveien har også satellittgalakser. Fremtidig kollisjon med Melkeveien Andromedagalaksen og Melkeveien beveger seg mot hverandre, og beregninger viser at de to kommer til å kollidere med hverandre om cirka fire milliarder år. Resultatet av kollisjonen blir antagelig at de to galaksene etter hvert smelter sammen til én galakse. Siden det er svært store avstander mellom stjernene i en galakse, vil ikke denne kollisjonen nødvendigvis føre til at stjernene i galaksene kolliderer med hverandre. På grunn av de sterke gravitasjonskreftene vil stjernene derimot antagelig få nye baner inne i den sammensmeltede galaksen. Simuleringer viser at vårt solsystem antagelig vil ende opp med å gå i bane lengre unna det galaktiske sentrum enn det vi gjør i dag. Historie Andromedagalaksen ble tidligere kalt Andromedatåken. Dette var før astronomer hadde en klar forståelse av hva på himmelen som var en del av vår galakse, og hva som var egne galakser. Diffuse flekker på himmelen ble gjerne kalt stjernetåker. Andromedagalaksen ble oppført i Al-Sufis stjernekatalog på 900-tallet, og den ble observert med teleskop for første gang av den tyske astronomen Simon Marius i 1612.Andromedagalaksens spiralstruktur ble påvist i 1888 av den britiske amatørastronomen Isaac Roberts (1829–1904).Den første som beregnet avstanden til Andromedagalaksen var Edwin Hubble i 1924. Han brukte variable stjerner, kefeider, i spiralarmene til å beregne avstanden. Med dette bekreftet Hubble at Andromedatåken faktisk er en egen galakse, som befinner seg utenfor vår egen Melkevei. Les mer i Store norske leksikon galakse Melkeveien Den lokale gruppe Eksterne lenker NASA: Messier 31 (Andromedagalaksen). Earthsky.org: Hvordan finne Andromedagalaksen på himmelen. NASA: Illustrasjoner for hvordan kollisjonen mellom Andromedagalaksen og Melkeveien om fire milliarder år kan se ut. |
3,869 | https://snl.no/bengali | 2023-01-31 | bengali | Store norske leksikon,Språk og litteratur,Språkfamilier,Indoeuropeiske språk,Indoiransk | Bengali er et indoeuropeisk, østindoarisk språk som tales av ca 240 mill. mennesker, hvorav ca. 156 mill. (98 % av befolkningen) i Bangladesh og ca. 80 mill. i den indiske delstaten Vest-Bengal med tilstøtende områder. Bengali skrives med et eget alfabet av samme opprinnelse som devanagari-skriften og er offisielt språk i Bangladesh og statsspråk i Vest-Bengal i India. | Bengali er splittet i mange forskjellige dialekter, men holdes sammen av et felles standard skriftspråk, sadhu-bhasha, som oppstod i i Navadvip på 1500-tallet, samt et felles standard talespråk, cholit-bhasha, som ble til i Kolkata på 1800-tallet og er basert på dialektene ved Hooghlys nedre løp. Som litteraturspråk har cholit-bhasha i stor grad fortrent sadhu-bhasha, men cholit-bhasha har fortsatt mange tilhengere, og språkstriden er ikke slutt.Blant språkene i Sør-Asia inntar bengali en særstilling ved å være nesten enerådende på alle nivåer i administrasjon og undervisning i den praktisk talt ettspråklige staten Bangladesh, og det ser ikke ut til å være i defensiven overfor engelsk (i sterk motsetning de øvrige språkene i Sør-Asia). Litteratur Nyere forskning har vist at den tantrisk buddhistiske diktning som går under navn av charyapadas og dohas, og som muligens stammer fra tiden før 1000, for størstedelen skriver seg fra bengalsk språkområde. Ellers er den eldste litteraturen stort sett hinduisk og har tilknytning til religiøse sekter som preget bengalsk åndsliv i denne tiden. Fra Nath-sekten kommer sagnene om Minanath og om dronning Mainamati. Shunya-purana, skrevet av Ramai Pandit fra Midnapur på 1200-tallet, bærer preg av Dharma-sekten. Av shivaittisk innhold er de mange mangalas, lange fortellende dikt med tilknytning til en eller annen kultus og tilegnet guddommer, f.eks. slangegudinnen Manasa og modergudinnen Chandi.Innen vishnuittisk diktning er det under navnet Chandidas bevart hundrevis av sanger om Krishna, såkalte padas, og dessuten et lengre dikt, Shrikrishnakirtan. Antakelig het flere diktere Chandidas. Den religiøse reformatoren Chaitanya var sterkt påvirket av denne litteraturen. Fra hans sekt stammer det betydeligste verk på mellom-bengali, Chaitanya charitamrita (1581), som Krishnadas Kaviraj diktet om Chaitanyas liv. Eposet Ramayana er flere ganger blitt gjendiktet på bengali. Mest lest er den versjonen Krittibas laget, antakelig fra slutten av 1300-tallet.Islam kom til Bengal i året 1200 e.Kr., da tyrkerne under ledelse av Muhammad Bakhtiyar Khalji erobret Nadia, de hinduiske Sena-kongenes hovedstad. I tiden 1352/53–1576 var Bengal uavhengig av Delhi. I 1576 ble landet en del av Mughal-riket. Persisk var hoff- og administrasjonsspråk, men det ble også skrevet bengali, særlig lengst i øst, i Arakan og Chittagong. Her fullførte Alaol (1600-tallet) sufidiktet Padmavati, som er en bearbeidelse av Muhammad Jaisis dikt på øst-hindi (avadhi). Andre muslimer skrev romantiske dikt etter persiske forbilder om f.eks. Yusuf og Zulaikha, Laila og Majnun. Mye av denne diktningen er preget av en heterodoks sufisme blandet med hinduisk yoga. Sufi-sanger er også påvirket av hinduisk bhakti-lyrikk. På grensen mellom islam, hinduisk bhakti og folkepoesi står Baul-sangene. Bengal var det området i Sør-Asia som først ble utsatt for påvirkning av vestlig kultur, og blant de moderne sørasiatiske litteraturene er litteraturen på bengali både den største og den mest interessante.Nesten all tidligere litteratur hadde vært på vers. Under påvirkning av engelsk litteratur vokste det i løpet av 1800-tallet frem en prosadiktning, og vestlige litterære sjangere som novelle, roman, det verdslige skuespill og det kritiske essay blomstret opp og fortrengte de gamle litterære former. Begynnelsen skjedde ved Fort William College i Kolkata og i den dansk-norske kolonien Serampore, der det første tidsskriftet på bengali, Digdarshan, ble trykt. Språkformen var fortsatt konservativ, idet sadhu-bhasha fremdeles var eneste skriftspråk.1800-tallet ble preget av dikteren Madhusudan Datta, også kalt Michael Madhusudan Dutt (1824–72), og av romanforfatteren Bankimchandra Chattopadhyay (cholit-bhasha: Chatterji) (1838–94). Begge forberedte møtet med den nye tid, slik at Rabindranath Tagore (eg. Thakur) (1861–1941) allerede hadde tradisjoner å bygge på da han som lyriker, dramatiker, romanforfatter og filosof gjorde bengalsk diktning kjent over hele verden. Tagore fikk Nobelprisen i litteratur 1913. Dessverre kom tidens øvrige litteratur til å stå i skyggen av Tagores forfatterskap. Det gjaldt f.eks. Sharatchandra Chattopadhyay (cholit-bhasha: Chatterji) (1876–1938), som med sin realisme og sin elegante prosastil hadde avgjørende betydning for all senere prosa, og Bibhutibhushan Bandyopadhyay (cholit-bhasha: Banerji) (1899–1950), som med romanen Pather Panchali skapte den regionale roman om landsbysamfunnet som møter den nye tid. Dette temaet, som er så populært i den indiske samtidslitteraturen, ble også behandlet av Tarashankar Bandyopadhyay (cholit-bhasha: Banerji) (1898–1971). Da det indiske subkontinent i 1947 fikk sin selvstendighet, ble det bengalske språkområdet delt. Kolkata og vestlige distrikter, der majoriteten var hinduisk, ble en del av India. Dhaka, Chittagong og østlige områder med muslimsk flertall ble en del av Pakistan, fra 1971 staten Bangladesh.For litteraturen i Vest-Bengal var året 1947 på ingen måte epokegjørende. Lyrikere som Sudhindranath Datta (1901–60) og Bishnu De (1909–82) hadde debutert under britisk styre. Begge hadde en internasjonal bakgrunn for sin diktning. Det samme gjaldt Buddhadeb Basu (cholit-bhasha: Bose) (1908–74), som underviste ved Jadaypur-universitetet i Kolkata. Blant prosaforfatterne står Balaichand Mukhopadhyay (cholit-bhasha: Mukherji) (1899–1979) med pseudonymet Banaphul (Skogblomsten) i første rekke. Som novelleforfatter representerer han den psykologiske novelle. På venstrefløyen finner vi Manik Bandyopadhyay (cholit-bhasha: Banerji) (1910–56), som virket i Kolkata, men hentet sine emner fra Øst-Bengal. Marxister var også Subhas Mukhopadhyay (cholit-bhasha: Mukerji) (1919–2003) og Samaresh Basu (cholit-bhasha: Bose) (1924–88), som valgte storbyen som emne for sine romaner og noveller. I Vest-Bengal er det disse to sjangerne som står sterkest. Tiden etter 1947 i Øst-Bengal (fra 1971 Bangladesh) For Øst-Bengal ble 1947 et skjebneår. Hinduiske forfattere hadde utgjort tyngden i den lokale litteraturen. Nesten alle disse flyktet til Vest-Bengal og etterlot seg et tomrom. Muslimene i øst hadde på grunn av sin lavere sosiale og økonomiske stilling fått liten del i moderne utdannelse. Det tok tid å innhente det forspranget hinduene hadde fått. Dertil kom at markante muslimske personligheter som Kazi Nazrul Islam (1899–1976) hadde virket i Kolkata.To tendenser ble snart merkbare. En del forfattere søkte tilbake til islamske tradisjoner. De fleste ønsket imidlertid en sekulær bakgrunn og fortsatte tradisjonene fra før delingen. Enkelte, f.eks. Jasimuddin (1903–76), hentet sine emner, og ofte også formen, fra folkelige tradisjoner i Bangladesh. Kampen mot pakistansk overherredømme og for retten til å bruke bengali preger mye av denne diktningen. Internasjonalt kjent er bare Saiyad Waliullah (1922–71), men for alle som interesserer seg for den sosiale bakgrunn i Bangladesh, er romaner og noveller av f.eks. Abu Ishak (f. 1926), Abdur Rashid Wasekpuri (f. 1933) og Shaokat Osman (f. 1921) av største verdi.Mange forfattere mistet livet under frigjøringen av Bangladesh, bl.a. brødrene Shahidullah Kaysar (1931–71) og Shahir Rayhan (1933–71), begge kjente prosaforfattere, og dramatikeren og lingvisten Munir Chaudhuri (1925–71). Folkediktning Det finnes rike tradisjoner både i VestBengal og Bangladesh. Berømt er balladetradisjonene i Mymensingh-distriktet i Bangladesh. Roerne på de mange elvene har også rike sangtradisjoner. Omvandrende baul-sangere ivaretar en religiøs tradisjon overlevert som folkesanger. Disse gjorde et sterkt inntrykk på Tagore, som etterlignet dem. Les mer i Store norske leksikon indoiranske språk Bangladesh Bengal |
9,471 | https://snl.no/Alberto_Blest_Gana | 2023-01-31 | Alberto Blest Gana | Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Sør-Amerikas litteratur,Chiles litteratur | Alberto Blest Gana var en chilensk forfatter som utga samfunnsengasjerte romaner. De siste 50 årene av sitt liv var han Chiles ambassadør i England og Frankrike. | Under et studieopphold i Frankrike mellom 1847 og 1851 ble han inspirert av de franske realistene Stendhal og Balzac og brøt med romantikken.Blest Ganas ga i sine første romaner realistiske skildringer av mellomklassen i Chile. Den fremste av disse romanene er El ideal de un calavera fra 1863.Forfatterskapet til Blest Ganas faller i to tydelige bokler. Etter et 30 år langt opphold i forfatterskapet utga han Durante la Reconquista (Under gjenerobringen) fra 1897, som regnes som en av de sentrale latin-amerikanske historiske romaner og en av hans viktigste utgivelser. Les mer i Store norske leksikon Chiles litteratur Chile Eksterne lenker Alberto Blest Gana i Britannica encyklopedia |
3,372 | https://snl.no/b%C3%A5ndornamentikk | 2023-01-31 | båndornamentikk | Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Design,Møbler og interiørtyper | Båndornamentikk er en ornamentform som bygger på et bånd med forholdsvis jevn bredde som grunnelement. | Båndornamentikk tilhører ingen spesiell stil, men forekommer i ulike utforminger i flere stilarter. Som eksempel kan entrelac-dekoren nevnes. Et båndflettingsmotiv som går igjen i eldre nordisk, langobardisk og keltisk ornamentikk.Båndornamentikk inngår som viktig del av arabeskens utforming i europeisk renessanse på 1500- og 1600-tallet og i franskmannen Jean Bérains ornamentikk i regencestil på slutten av 1600-tallet.I norsk kunsthistorie kjennes båndornamentikken særlig fra skårne tregjenstander som for eksempel drikkekar og krutthorn. Dekoren varierer fra enkle kryss med stiliserte blomster til mer avansert båndfletting. Hos de norske gullsmedene på Vestlandet under renessansen og barokken var innflytelsen fra tysk hanseatisk håndverk betydelig. Båndornamentikken ble ofte utført som knekkede bånd og akantus.Under dragestilen, i perioden fra ca. 1880 til 1910, blomstret båndornamentikken atter i gullsmedkunsten. En av de fremste utøverne var Henrik Møller i Trondheim. Han var inspirert av Nidarosdomens utsmykninger, og båndornamentet i kirkens skip. Les mer i Store norske leksikon Entrelacs Bérain Arabesk Dyreornamentikk Litteratur Gunnarsjaa, Arne. Arkitekturleksikon. Abstrakt forlag. Oslo, 2007. Østmo, Einar og Lotte Hededager (red.). Norsk arkeologisk leksikon. Pax forlag. Oslo, 2005. |
3,940 | https://snl.no/kikert | 2023-01-31 | kikert | Store norske leksikon,Biologi,Planteriket,Dekkfrøete planter,Tofrøbladete planter,Erteblomstordenen,Erteblomstfamilien,Kikertslekta | Kikert er en ettårig urt i erteblomstfamilien. Planten er 20–60 cm høy med kvasstaggete småblader, lysfiolette blomster og næringsrike frø som ligner hodet på en vær. Stammer fra middelhavslandene der den har vært dyrket og brukt som grønnsak helt fra oldtiden. På 1700-tallet var den også dyrket en del i Norge. | Frøene brukes særlig i indisk mat, gjerne bløtlagt, kokt eller syltet. De males også til mel. Produksjon 2017 Land 1000 tonn India 9075 Australia 2004 Myanmar 527 Etiopia 474 Tyrkia 470 Russland 419 Verden 14792 Kilde: FAO Systematikk Nivå Norsk navn Vitenskapelig navn Art Kikert Cicer arietinum Slekt Kikertslekta Cicer Familie Erteblomstfamilien Fabaceae Orden Erteblomstordenen Fabales Klasse Tofrøblada planter Dicotyledoneae Rekke Dekkfrøa planter Angiospermae Rike Planteriket Plantae Les mer i Store norske leksikon erteblomstfamilien kikertslekta |
6,453 | https://snl.no/dogcart | 2023-01-31 | dogcart | Store norske leksikon,Teknologi og industri,Transport,Umotorisert transport,Hestekjøretøyer | En dogcart var opprinnelig et tohjuls hestekjøretøy med to seter med plass til to personer på hvert sete. Baksetet vendte mot kjøreretningen. Kjøretøyet ble brukt til å kjøre ut folk og hunder til revejakt; under setet var det et avlukke med plass til et par kortbeinte hunder. | Historikk Vogntypen dogcart dukket først opp i England omkring 1800. Rundt 1840 ble det utviklet en variant med fire hjul, og etter hvert dukket det opp mange varianter. De ble ofte navngitt etter spesielle trekk i konstruksjon eller utseende.De fleste dogcartene som ble tatt i bruk i Norge, stammet fra Storbritannia eller kontinentet. Tohjuls dogkarter ble også produsert av flere norske vognfabrikker. De ble ofte laget av mahogni og behandlet med lakk. Det var vanlig at de store hjulene hadde et lag med kompakt gummi. Les mer i Store norske leksikon gigg hestekjøretøyer karjol Litteratur Høie, Bjørn K. (2002). 40 norske hestekjøretøyer. Foreningen til Kjørehestens Fremme. Høie, Bjørn K. (2007). Hest og vogn i Norge. Eget forlag. Olsen, Svein Magne (2001). Hestekjøretøy : Med hjul og meier på norske veier. Landbruksforlaget. |
6,806 | https://snl.no/blokkfl%C3%B8yte | 2023-01-31 | blokkfløyte | Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Musikkinstrumenter,Blåseinstrumenter,Fløyte | Blokkfløyte er et treblåseinstrument av fløytetypen. Det er et svært gammelt musikkinstrument og finnes i mange treslag og i mange former og størrelser. Felles for dem alle er at tonen dannes når luft blåses inn i en vindkanal som dannes ved at en blokk av tre delvis tetter den ene enden av et rør. Denne kanalen styrer luftstrømmen mot en kant, også kalt labium. Den andre enden av røret er åpen. Tonehøyden påvirkes ved at rørets lengde endres når åtte fingerhull lukkes og åpnes. Det er vanligvis syv hull på forsiden av instrumentet og ett tommelhull på baksiden. | Historikk Det finnes svært få blokkfløyter fra middelalderen, men instrumentet er avbildet og omtalt i tekster fra 1300-tallet. I musikklærebøker fra renessansen vises beskrivelser, greptabeller og tekster som skildrer hvordan blokkfløyta skal spilles. På denne tiden fantes de i 3–4 størrelser, gjerne i kvart- og kvint-avstand.Etter hvert konstruerte fløytemakerne instrumenter i flere størrelser. Den tyske komponisten og musikkteoretikeren Michael Praetorius (1571–1621) gjengir hele åtte forskjellige blokkfløyter i sitt omfattende verk Syntagma Musicum om alle slags musikkinstrumenter, fra den aller minste «Flötlein» i C til den vel 2 meter lange «Groß Baßflöt» i F. I dag er det mest vanlig med fire størrelser: sopran, alt, tenor og bass (blokkfløytekvartett).De første blokkfløytene var forholdsvis små. De var enkle i formen og tilnærmet sylindriske i boringen. I løpet av renessansen ble de lenger og mer og mer omvendt koniske, med munnstykket i den videste enden av røret. Dette utvidet omfanget til en oktav og en sekst, men det var ikke før i barokken at det ble vanlig med et omfang på litt over to oktaver.Blokkfløytene ble, på samme måte som de andre treblåseinstrumentene, mer og mer dekorative i den utvendige formen mot slutten av 1600-tallet. Den fikk også en mer komplisert boring og utviklet seg til et soloinstrument. Av forskjellige grunner ble likevel ikke blokkfløyta med på de store endringene de andre treblåseinstrumentene gjennomgikk på slutten av 1700-tallet, da klaffene for alvor gjorde sitt inntog. Musikk Som alle andre instrumenter henger blokkfløytas utvikling nøye sammen med dets repertoar og bruk. I middelalderens kunstmusikk ble blokkfløyta regnet til «innendørsinstrumentene». Man kunne spille sammen med eller erstatte sangstemmer i samspill med lydsvake instrumenter som harpe, strykeinstrumenter og klimpreinstrumenter. I renessansen, da det ble vanlig å bygge alle typer instrumenter i mange størrelser, kunne de opptre som familier – som egne ensembler med en homogen klang. Disse familiene kunne gjerne erstattes med hverandre. Derfor er det svært lite musikk fra middelalderen og renessansen som kan sies å være spesielt skrevet for solo-blokkfløyte.I barokken, derimot, fikk instrumentet spesialskrevet musikk av velkjente komponister som Johann Sebastian Bach, Georg Friedrich Händel, Antonio Vivaldi og Georg Philipp Telemann. Verdt å nevne er Bachs rundt 25 kantater for ulike typer blokkfløyter, Telemanns kammermusikk og Vivaldis mange solokonserter. De velstående amatørenes behov for alle slags arrangementer og transkripsjoner av «Favourite Airs» fra barokkens mange populære operaer bidro også til blokkfløytas popularitet.Mot slutten av 1700-tallet ble likevel tverrfløyta det foretrukne fløyteinstrumentet, både for amatører og profesjonelle. I nyere tid Blokkfløyta ble svært utbredt som pedagogisk hjelpeinstrument i den norske grunnskolen på 1950- og 1960-tallet, da musikklærere etter inspirasjon fra utlandet ville bruke instrumentet til å formidle elementære musikalske ferdigheter og skape aktivitet i klasserommet. Etter hvert begynte imidlertid motforestillingene å melde seg. Det er ikke lett å spille rent på mange blokkfløyter samtidig, og klasseromsundervisning krever derfor kreative og dyktige pedagoger med ferdigheter på instrumentet. Blokkfløyta er ikke lenger et tilnærmet obligatorisk hjelpemiddel i musikkundervisningen, selv om den fremdeles er i bruk.Blokkfløyta har også spilt en sentral rolle i det som kalles tidligmusikkbevegelsen. Bevegelsens mål er å fremføre musikk slik den klang den gang den fremsto som ny. Her passer blokkfløyta godt inn. Kanskje er det mer fristende å rekonstruere en musikalsk praksis når selve instrumentet ikke lenger kan plasseres i en levende tradisjon enn når 1800-tallets tekniske utvikling legger strenge føringer når det gjelder klangidealer og stilfølelse. Instrumentets spilleteknikk måtte oppdages og utvikles på nytt, og mulighetene var store. En naturlig følge av dette var at internasjonalt fremtredende og til dels utfordrende komponister som Paul Hindemith, Mauricio Kagel, Luciano Berio og i Norge blant andre Øistein Sommerfeldt, Egil Hovland, Arne Nordheim og Olav Anton Thommessen har skrevet solo- og ensemblemusikk for instrumentet.Blokkfløytetyper som sjøfløyte og tussefløyte er mye brukt i norsk folkemusikk. Les mer i Store norske leksikon blåseinstrument treblåseinstrument renessansen — musikk musikk i barokken Litteratur Griscom, Richard; Lasocki, David (2012). The Recorder: A Research and Information Guide. Routledge Music Bibliographies (tredje utgave). New York & London: Routledge Hunt, Edgar (1962). The Recorder and its Music. West Yorkshire: Peacock Press |
1,026 | https://snl.no/Apothekernes_Laboratorium_for_Specialpr%C3%A6parater | 2023-01-31 | Apothekernes Laboratorium for Specialpræparater | Store norske leksikon,Teknologi og industri,Industri,Farmasøytiske selskaper | AS Apothekernes Laboratorium for Specialpræparater, forkortet A.L, var et norsk legemiddelselskap grunnlagt i 1903 på initiativ av blant annet den norske farmasøyten og kjemikeren Einar Andreas Sissener. Fra 1994 ble det en del av det internasjonale Alpharma Inc., hvor Einar Andreas Sisseners sønnesønn Einar Wilhelm Sissener ble styreleder. Konsernet ble splittet opp og solgt i 2006. | Blant legemidlene A.L produserte var Pinex, Anti-neuralgica, Bacimycin, Tonipan, Vitapan, Vitaplex, Diural, Apolar, Stesolid og Penicillin. Det viktigste legemiddelet A.L produserte var antibiotikumet bacitracin. Historikk AS Apothekernes Laboratorium for Specialpræparater (A.L) ble dannet 1903 som et aksjeselskap eid av norske apotekere ved sammenslutning av Kobro & Boyesen (grunnlagt 1894) og Svaneapotekets Laboratorium. Selskapet ble omorganisert i 1937 med Wilhelm Sissener som daglig leder. Bedriften ble morselskap for en rekke bedrifter i inn- og utland. Hovedproduktene til A.L hadde sin anvendelse innen helse og ernæring: legemidler, fôrtilsetningsstoffer, antibiotika, aquamedisin (vaksiner) og næringsmidler. A.L var mest kjent i Norge for sitt brede sortiment av legemidler. A.L engasjerte seg tidlig i vitaminforskning og utviklet i begynnelsen av 1930-årene Vitapan-perler, det vil si gelatinkapsler som inneholdt A- og D-vitaminer fra torskelever. Det var det første A- og D-vitaminpreparatene av denne typen i verden. A.L arbeidet også med biologiske legemidler, og startet basisproduksjon av antibiotika rett etter andre verdenskrig. Først penicillin, så bacitracin og neomycin. A.L gjennomførte omfattende forskningsprogram i inn- og utland for utprøving av zinc-bacitracin i husdyrnæringen. Til medisinsk bruk brukes bacitracin i preparater til sårbehandling, men det var i landbruket bacitracin fikk sin hovedbruksområde som vekstfremmende og fôrbesparende tilsetning til husdyrfôr. I 1920 flyttet A.L fra Oslo sentrum ut til Skøyen der bedriften etablerte seg med produksjonsfasiliteter. En ny legemiddelfabrikk ble anlagt i Lier i 1991. I krigsårene 1940–1945 ble en rekke tiltak truffet for å skaffe insulin til diabetikere. A.L satte i gang en mindre produksjon på Skøyen i Oslo basert på bukspyttkjertler fra dyr. De var den eneste av de norske legemiddelprodusentene som startet en slik produksjon. Dessuten fikk A.L til en import fra Sverige av dette livsviktige legemidlet. Men for A.L ble det med denne produksjonen. A.Ls moderne historie begynte etter andre verdenskrig. I 1946 var omsetningen under 1 million kroner. I begynnelsen av 1970-årene hadde A.L konsernets omsetning nådd 100 millioner kroner. Disse tallene forteller om betydelig ekspansjon og vekst. A.L kastet seg etter krigen på antibiotika-bølgen som mange andre farmasøytiske bedrifter også gjorde. Dette førte etter hvert fram til antibiotikumet som skulle gjøre A.L kjent over hele verden, nemlig bacitracin. Et annet trekk ved A.L ble satsingen på generiske produkter, det vil si produkter med utgått patent. Wilhelm Sisseners sønn, Einar W. Sissener, overtok ledelsen i selskapet i 1972. Han så til USA, og etablerte der A.Ls datterselskap i 1975, A.L. Laboratories Inc. Dette selskapet kjøpte det danske farmasiselskapet Dumex i 1983. Dumex var grunnlagt i 1946, og de var også produsenter av bacitracin. A.L. Laboratories ble i 1984 børsnotert i USA, og de kjøpte opp flere selskaper der og i andre land i verden. Med disse aktivitetene ble bacitracin-markedet sikret. Alpharma ble dannet i 1994 ved en omorganisering av Apothekernes Laboratorium og A.L. Laboratories. Se Alpharm Inc. Tilbake i Norge ble det nye eierselskapet A.L. Industrier ASA. Selskapet hadde foruten eierskap i Alpharma, betydelige eiendommer, samt eierskap blant annet også i selskapene Nopal, Agrovekst, AgroTek, Biovet og Norgesplaster. I 1986 var de med på å etablere Dynal Biotech (med 50 prosent eierskap) for utnyttelse av John Ugelstads oppfinnelse med såkalte monodisperse plastkuler i mikro-/nano-format (Ugelstad-partiklene). Skepsisen til bruk av antibiotika, og da også bacitracin, som tilsetning til dyrefôr økte utover på 1980- og 1990-tallet. Selv om Alpharma kjempet mot et forbud for bruk av bacitracin i dyrefôr, ble forbudet innført i EU og Norge i 2001. Men, på verdensmarkedet for øvrig hadde produktet fortsatt sterk posisjon, både til medisinsk bruk og som fôrtilsetning. Sissenerfamilen hadde kontroll over et betydelig globalt farmasiselskap, Alpharma, fram til 2006. Da solgte de seg ut. En avdeling på Skøyen i Oslo ble overtatt av Xcellia Pharmaceuticals, og de hadde produksjon der fram til 2012. A.L. Industrier opererte som eiendomsselskap fram til 2017. Da ble alt solgt og 114 års industrihistorie var slutt. Les mer i Store norske leksikon Alpharma Inc. Einar Andreas Sissener bacitracin |
9,440 | https://snl.no/Peder_Balke | 2023-01-31 | Peder Balke | Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Bildende kunst,Kunsthistorie,Norsk bildende kunst fra 1800-1945 | Peder Balke var en norsk maler. Han begynte som bygdemaler, men kom i 1827 inn på Den kongelige tegneskole i Christiania og studerte i 1829–1833 på akademiet i Stockholm under Carl Johan Fahlcrantz. | De voldsomme inntrykkene fra en reise i Nordland og Finnmark i 1832 bearbeidet han i de følgende år, med et malerisk høydepunkt i 1860-årene, i visjonære naturscenerier med en sterk dramatisk nerve og utført i en begrenset fargeskala med en teknisk virtuositet av utpreget dekorativ karakter. Av betydning ble et opphold i Dresden i 1836 og i 1843–1844 hos J. C. Dahl. Han besøkte også St. Petersburg (1841), og oppholdt seg i 1846–1847 i Paris, hvor kong Ludvig Filip bestilte 30 nordnorske motiver av ham til Versailles. Februarrevolusjonen hindret imidlertid bestillingen.Etter et besøk i London slo han seg ned i Christiania i 1850 og tok etter hvert også opp sosialt arbeid. Alt i 1842 hadde han tatt initiativet til å få Stortinget til å bevilge kunstnerstipendier. På arbeidermøtet (Lilletinget) 1851 kom han med forslag om en pensjonsordning fra fylte 55 år for alle lønnsarbeidere og tjenestefolk, men Stortinget henla forslaget både da og i 1869. Han arbeidet også ivrig for bebyggelsen av strøket omkring Industrigata i Christiania, Balkeby.Balke er representert i Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet med 14 bilder, i Trøndelag Kunstgalleri med fire og i Bergen Kunstmuseum samt i Oslo Bymuseum med veggbilder fra Thor Olsens gård i Dronningens gate 16 i Oslo. Flere gårder på Toten har bevart dekorasjoner av ham. Balke er også representert som en del av den skandinaviske samlingen i Musée du Louvre, Paris. Les mer i Store norske leksikon Peder Balke i Norsk biografisk leksikon Peder Balke i Norsk kunstnerleksikon norsk kunsthistorie Litteratur Alsvik, Henning: "Peder Balkes kunst" i Kunst og kultur 38 (1955), 229-52 Balke, Peder: "Peder Balkes selvbiografi, meddelt v. Harry Fett" i Kunst og kultur9 (1921), 65-122 Kirkeby, Per og Marit Lange: Peder Balke: Trick, depth and game, 1996. Kværne, Per og Magne Malmanger: Un peintre norvégien au Louvre: Peder Balke (1804-1887) et son temps, 2006. |
6,359 | https://snl.no/ascogonium | 2023-01-31 | ascogonium | Store norske leksikon,Biologi,Vitenskapsgrener i biologien,Mykologi,Bygning, anatomi og økologi hos sopp | Ascogonium er et hunnlig gametangium (kjønnsorgan) hos sekksporesoppene. Ascogoniet inneholder mange hunnlige haploide kjerner. | Et hannlig anteridium kan befrukte ascogoniet ved å sende inn hannlige haploide kjerner. Disse kjernene finner hverandre parvis og går ut i såkalte ascogene hyfer, der en hunnlig og en hannlig kjerne ikke smelter sammen, men ligger parvis i hvert hyfesegment. Først øverst smelter kjernene sammen, går i meiose, reduksjonsdeling og danner så en sporesekk, ascus. Les mer i Store norske leksikon sopp sekksporesopper meiose |
6,384 | https://snl.no/Brian_Castro | 2023-01-31 | Brian Castro | Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Oseanias litteratur,Australias litteratur | Brian Castro er en australsk forfatter av kinesisk avstamming som er sentral i Australias moderne flerkulturelle diktning. | Et gjennomgående tema i hans romaner er forfedrenes betydning i forskjellige tidsepoker, for eksempel i Birds of Passage (1983). I Pomeroy (1990) utdyper han forhold mellom språk og eksistens, og i Double-Wolf (1991) stiller han spørsmål ved Sigmund Freuds teorier om barn og seksualitet.Andre verk er: After China (1992) Stepper (1997) Shanghai Dancing (2003) The Garden Book (2005) The Bath Fugues (2009) Street to Street (2012) Blindness and Rage (2017) Les mer i Store norske leksikon Australias litteratur |
8,354 | https://snl.no/Laila_D%C3%A5v%C3%B8y | 2023-01-31 | Laila Dåvøy | Store norske leksikon,Samfunn,Politikk og offentlig forvaltning,Norsk politikk og offentlig forvaltning,Partier og politikere,Norske politikere | Laila Dåvøy er en norsk politiker (Kristelig Folkeparti) og organisasjonskvinne. Hun er utdannet sykepleier. Laila Dåvøy har hatt en rekke tillitsverv i fagorganisasjoner og var forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund i perioden 1992–1998. | Hun satt i Askøy kommunestyre fra 1983 til 1987 og var personlig sekretær og statssekretær i Kirke- og kulturdepartementet fra 1989 til 1990.Dåvøy var arbeids- og administrasjonsminister fra 1999 til 2000 og barne- og familieminister fra 2001 til 2005 i Kjell Magne Bondeviks regjeringer. Hun var stortingsrepresentant for Hordaland fra 2005 til 2013. Les mer i Store norske leksikon Kristelig Folkeparti Norsk Sykepleierforbund |
9,761 | https://snl.no/Leonard_Bernstein | 2023-01-31 | Leonard Bernstein | Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Klassisk musikk,Internasjonale dirigenter | Leonard Bernstein var en amerikansk komponist, dirigent, pianist og formidler. Som dirigent var Bernstein en av de mest berømte i det 20. århundret, og flere av hans verker er blitt standardrepertoar. | Bakgrunn og utdannelse Bernstein var sønn av jødiske immigranter fra Ukraina. Han vokste opp i Lawrence i Massachusetts. Han studerte ved Harvard-universitetet i 1935–1939 med blant andre Walter Piston som lærer, og var to år ved Curtis Institute i Philadelphia med blant andre Fritz Reiner. Han var på sommerkurs med Boston Symfoniorkester i Tanglewood i 1940 og 1941 og ble der lagt merke til av dirigenten Sergej Koussevitzsky. Dirigent I 1943 ble Bernstein assistentdirigent ved New York-filharmonien. Den offisielle debuten kom da han overtok for Bruno Walter på kort varsel i november 1943. Resultatet var et gjennombrudd som førte til at han gjestet flere amerikanske orkestre. Bernstein var i 1945–1947 engasjert som sjefdirigent for New York City Symphony. Han gjorde sin europeiske debut med Tsjekkisk Filharmonisk Orkester i 1946. I 1947 innledet han et varig engasjement på vegne av Israel Filharmoniske Orkester i Tel Aviv. Samarbeidet varte helt til Bernsteins død og innbefattet også plateinnspillinger. Bernstein ble snart ansett som en av de mest talentfulle amerikanske dirigentene. I 1949 ledet han uroppførelsen av Turangalîla Symphonie av Olivier Messiaen, et bestillingsverk til Boston Symfoniorkester. Med New York-filharmonien uroppførte han i 1951 symfoni nr. 2 av Charles Ives, et verk som var komponert i 1902. I 1953 ble han den første amerikaneren som dirigerte på La Scala-operaen i Milano; verket var Medea av Luigi Cherubini med Maria Callas i tittelrollen. I 1958 overtok Bernstein stillingen som sjefdirigent for New York-filharmonien etter vennen og mentoren Dimitri Mitropoulos. Han hadde stillingen til 1969, ble ved sin avgang æresdirigent og beholdt et nært forhold til dette orkesteret til sin død. Ved hundreårsjubileet for Gustav Mahlers fødsel i 1960 organiserte Bernstein og New York-filharmonien en festival. Suksessen førte til bemerkede plateinnspillinger og var begynnelsen på en Mahler-bølge som forplantet seg til symfoniorkestre verden over. Bernstein var en forkjemper for Carl Nielsen og Jean Sibelius. Han nedla et stort arbeid for USAs egne komponister, som Charles Ives, George Gershwin, Aaron Copland, Roy Harris og William Schuman. Bernstein debuterte på Metropolitan-operaen i 1964 med Giuseppe Verdis Falstaff, en oppsetning som også var Franco Zeffirellis første regioppgave her. I 1972 dirigerte han Carmen av Georges Bizet med Marilyn Horne i Göran Genteles oppsetning. Bernstein gjestet ved flere ledende orkestre utenfor USA, blant andre London Symfoniorkester og Bayerischer Rundfunk-orkesteret i München. Men det var først og fremst Wienerfilharmonien som ble hans europeiske orkester. I Wien dirigerte han ofte verker fra det klassiske tysk-østerrikske repertoaret. Også her innførte han Mahlers symfonier. Samarbeidet resulterte i et stort antall plateinnspillinger for selskapet Deutsche Grammophon. Komponist Bernsteins første publiserte verk er en klarinettsonate skrevet i 1941. Den ble fulgt av I Hate Music (1943), en syklus med fem barnesanger til egne tekster. Hans første større verk er Jeremiah Symphony (1943), en klagesang for mezzosopran og orkester med bibeltekst på hebraisk. I sin andre symfoni, The Age of Anxiety (1949) for klaver og orkester, er han inspirert av Wystan Hugh Audens episke dikt med samme tittel. Den 3. symfonien, Kaddish (1961–1963, revidert 1977) for sopran, forteller, kor og orkester, har navn etter den jødiske bønnen for de døde og er tilegnet John F. Kennedy. Verkene er eklektiske med påvirkning fra jazz, populærmusikk, jødisk musikktradisjon og klassisk musikk. Bernstein ble først og fremst kjent for sine verker for scenen. Musikken til balletten Fancy Free (1944), om tre sjømenn på landlov og med koreografi av Jerome Robbins, ble omarbeidet til musikalen On the Town samme år (filmatisert 1949). Operaen Trouble in Tahiti (1952) er en satire over amerikansk forstadsliv og forbrukerkapitalisme. Den komiske operetten Candide (1956) er en modernisert versjon av Voltaires roman. Med musikalen West Side Story (1957, filmatisert 1961), som er historien om Romeo og Julie henlagt til gjengmiljøer i New York, skapte Bernstein en verdenssuksess. Her er elementer fra jazz og latinamerikansk musikk bestanddeler i en raffinert og underholdende stil. Blant øvrige verker kan nevnes Chichester Psalms for kontratenor, kor og orkester (1965) og Mass, et bestillingsverk til innvielsen av John F. Kennedy Center for the Performing Arts i Washington D.C. i 1971. Formidler Bernstein var en engasjert formidler. I 1954–1958 holdt han forelesninger på CBS Fjernsyn under tittelen Omnibus. I 1958–1972 ledet han, også for CBS, hele 53 fjernsynsprogrammer under tittelen Young People’s Concert. Disse gikk verden over og ble også vist på NRK. Etter å ha blitt utnevnt til professor ved Harvard-universitetet holdt Bernstein 1973–1976 seks musikkforelesninger for fjernsyn. Tittelen var hentet fra et verk av Charles Ives: The Unanswered Question. Av bøker har Bernstein blant annet utgitt The Joy of Music (1959) og Leonard Bernstein’s Young People's Concerts for Reading and Listening (1962). Bernstein hadde flere elever som senere ble kjente dirigenter, blant dem Herbert Blomstedt, Claudio Abbado og Seiji Ozawa. Les mer i Store norske leksikon komponist dirigent piano Litteratur Burton, Humphrey: Leonard Bernstein, 1994, isbn 0-385-42345-4, Finn boken Myers, Paul: Leonard Bernstein, 1998, isbn 0-7148-3701-6, Finn boken Peyser, Joan: Bernstein : a biography, [rev. & updated ed.], 1998, isbn 0-8230-8259-8, Finn boken Secrest, Meryle: Leonard Bernstein : a life, 1994, isbn 0-7475-3191-9, Finn boken |
4,140 | https://snl.no/Birmingham_City | 2023-01-31 | Birmingham City | Store norske leksikon,Sport og spill,Ballsport,Fotball,Engelsk fotball | Birmingham City er en engelsk fotballklubb, stiftet i 1875. Birmingham spiller sine hjemmekamper på St. Andrews som har en kapasitet på 30 016 tilskuere. | Birmingham spiller i Championship, Englands nest øverste divisjon, i sesongen 2021–2022. Historie Birmingham er en populær klubb som i 2002 rykket opp til den engelske toppserien, Premier League, etter 16 års fravær. De rykket ned igjen i 2006 og har den senere tid rykket opp en rekke ganger, men ikke klart å etablere seg i toppdivisjonen, og har siden 2011 spilt i Championship.Birmingham vant sitt første store trofé i 1963 da de vant Ligacupen etter å ha slått byrival Aston Villa 3–1 sammenlagt. I 2011 vant de Ligacupen for andre gang etter å ha slått Arsenal 2–1 i finalen.Mest kjente spiller: Trevor FrancisNordmannen Erik Huseklepp var på utlån til Birmingham i 2011. Les mer i Store norske leksikon engelsk fotball fotball Eksterne lenker Birmingham Citys offisielle nettside Birmingham City på Twitter |
2,583 | https://snl.no/%C3%89mile_Boutroux | 2023-01-31 | Émile Boutroux | Store norske leksikon,Religion og filosofi,Filosofiens historie,Det 19. århundres filosofi | Émile Boutroux var en fransk filosof. Han var lærer for Henri Bergson og Maurice Blondel, og var selv påvirket av Maine de Birans spiritualisme. | Boutroux, som avviste determinismen, mente å finne en fundamental diskontinuitet i naturen. Høyere livsformer kan ikke forklares ved hjelp av de mekaniske lover som behersker materien. Virkeligheten danner et hierarki med det åndelig fullkomne, Gud, øverst og det åndløse stoff nederst. Mennesket har spontanitet og frihet, og det trosser derfor deterministiske forklaringsforsøk. Les mer i Store norske leksikon filosofiens historie spiritualisme |
11,932 | https://snl.no/Arkivmeteren | 2023-01-31 | Arkivmeteren | Store norske leksikon,Realfag,Fysikk,Mål og vekt,Eldre måleenheter | Arkivmeteren er en eldre målenormal for én meter. Arkivmeteren tjente som normal for alle andre metermål i perioden 1799 til 1889. | I 1793 ble meter innført som legal lengdeenhet i Frankrike og fastsatt til en timilliondel av avstanden fra Nordpolen til ekvator gjennom Paris. I ettertid ble det laget flere utkast til en prototyp som skulle fungere som målenormal for meteren. Den endelige utgaven ble laget i 1799 og fremstilt i platina. Denne fungerte som målenormal for meteren fram til 1889 og ble kjent som Arkivmeteren (fransk: mètre des Archives).Arkivmeteren ble erstattet av den første internasjonale prototypen på en meter som ble laget i en legering bestående av 90 prosent platina og 10 prosent iridium. Denne ble innført som målenormal for en meter av Generalkonferansen for mål og vekt (CGPM) i 1889.Meter er en av grunnenhetene i SI-systemet. Disse enhetene blir ikke lenger definert ut fra størrelsen på en prototyp, men er i stedet basert på et utvalg naturkonstanter. I 1983 vedtok CGPM å fastsette størrelsen av én meter ved hjelp av grunnenheten sekund og den fastsatte verdien for lyshastigheten. Les mer i Store norske leksikon meter Meterkonvensjonen metersystemet SI-systemet |
7,598 | https://snl.no/Giovanni_Battista_Casti | 2023-01-31 | Giovanni Battista Casti | Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Europa,Italias litteratur,Italias litteratur på 1700-tallet | Giovanni Battista Casti var en italiensk forfatter og librettist og en utpreget representant for sen-rokokkoens frivole stil. | Hans erotiske fortellinger Novelle galanti (1778–82) var meget populære. I det komiske eposet Gli animali parlanti (1802) bygger han sitt episke dikt i 26 sanger på et materiale hentet fra Æsops fabler. Diktet kan betraktes som en satire over samtidens hoffliv, utenrikspolitikk og sosiale forhold. Etter Metastasios død 1782 ble Casti utnevnt til keiserlig poet ved hoffet i Wien. Les mer i Store norske leksikon Italias litteratur Italias historie før samling prosa opera |
10,319 | https://snl.no/Aker_ASA | 2023-01-31 | Aker ASA | Store norske leksikon,Teknologi og industri,Transport,Sjøfart og skipsindustri,Skipsbygging,Verft | Aker er et norsk konsern med hovedkontor på Fornebu i Bærum og som har både industrielle og finansielle investeringer. Nåværende Aker ASA ble dannet i 2004, men bygger på det tidligere Akers Mekaniske Verksted som ble grunnlagt i 1841. Selskapet kontrolleres av Kjell Inge Røkke gjennom hans selskap TRG Holding og The Resource Group TRG som til sammen eier 68,2 prosent. | Eiendeler i Aker Aker ASA har eierinteresser i en rekke industriselskaper, blant annet knapt 60 prosent i verftsselskapet Philly Shipyard i Philadelphia i USA, 40 prosent i oljeselskapet Aker BP og i selskaper som Akastor, Kværner, Ocean Yield, Aker BioMarine, Aker Energy og Cognite. I november fusjonerte deleide Aker Solutions ASA med Kværner ASA. Etter dette er det direkte eierskapet i Aker Solutions redusert fra 6,37 prosent til 3,52 prosent. Totalt med aksjer eid av Aker Kværner Holding AS kontrollerer konsernet 44,28 prosent av aksjene i Aker Solutions. Konsernet har også en rekke eiendomsinvesteringer og ulike finansielle investeringer.Tidligere eide Aker blant annet skipsverftselskapet Aker Yards, fiskeri- og sjømatselskapet Aker Seafoods, arkiv- og lagersystemselskapet Aker Material Handling og danske Atlas-Stord, som leverer utstyr til fôr- og matvareindustrien, avfallsbehandling og miljøsektoren. Konsernsjef siden 2009 er Øyvind Eriksen, mens Kjell Inge Røkke er leder i styret. Historikk Aker-konsernet har røtter tilbake til Akers mek. Verksted som ble grunnlagt i 1841 med skipsbygging som hovedaktivitet. Røkke kom inn som eier i det daværende Aker AS i 1996, og året etter ble hans selskap RGI slått sammen med Aker til Aker RGI, heleid av Røkke. Akers tidligere fiskerivirksomhet har bakgrunn i RGI og Røkkes tidligere amerikanske virksomhet. I 2002 fikk Røkke også kontroll over industriselskapet Kværner og dannet Aker Kværner. Senere ble skipsverftene i Aker og Kværner samlet i Aker Yards. Etter økonomiske problemer i Røkke-systemet ble Aker ASA dannet i 2004 som et børsnotert morselskap for flere datterselskaper bygd på virksomhetene i Kværner og Aker RGI. Datterselskapene dro også inn ny kapital gjennom børsen, og lønnsomheten i systemet steg betraktelig.I 2005 solgte Aker seg ned i Aker Yards og Aker Kværner, og skipsverftet i Philadelphia ble utskilt fra Kværner og underlagt et nytt børsnotert selskap med Aker ASA som hovedeier. Senere ble det resterende Kværner innlemmet i Aker ASA. Samme år ble også Aker Drilling dannet, året etter Aker Floating Production, Aker Exploration og Aker BioMarine. I 2007 solgte Aker sin resterende eierandel i Aker Yards, og samme år kjøpte den norske stat seg inn som en stor eier i Aker Kværner, som i 2008 skiftet navn til Aker Solutions. I 2009 ble Aker Exploration og Det norske fusjonert med Aker som den største eieren i det nye oljeselskapet. Selskapet overtok fem år senere Marathon Oil Norge AS sin virksomhet og fusjonerte i 2016 med BP Norge til et stort, uavhengig oljeselskap. Fiskerisektoren ble restrukturert og delt i 2012 til et fangstselskap under navnet Aker Seafoods og en foredlingsvirksomhet under navnet Norway Seafoods Group AS. I 2016 blir fiskerivirksomheten solgt til Lerøy Seafood Group.I 2011 kjøpte Aker ASA et stort tomteområde på 90 mål på Fornebu utenfor Oslo, senere kalt Fornebu Porten. I 2015 flyttet selskapets hovedkontor inn i egne, nybygne lokaler på denne tomten.I 2021 ble Akers finansielle investeringer samlet i Aker Asset Management. Les mer i Store norske leksikon Aker AS Kværner ASA Fornebu Kjell Inge Røkke |
5,697 | https://snl.no/Arbeidsretten | 2023-01-31 | Arbeidsretten | Store norske leksikon,Jus,Prosess,Domstoler | Arbeidsretten er en særdomstol som etter arbeidstvistloven og tjenestetvistloven avgjør arbeidsrettslige rettstvister. Arbeidsretten ble opprettet i 1915 og trådte i funksjon fra nyttår 1916. Arbeidsrettens leder siden 2021 er Tron Løkken Sundet. | Arbeidsrettens område Arbeidstvistloven § 34 inneholder bestemmelser om Arbeidsrettens domsmyndighet. Arbeidsretten avgjør tvister om tariffavtalers gyldighet, forståelse eller eksistens. Dessuten avgjør retten tvister om brudd på tariffavtaler og krav som grunner seg på tariffavtaler, tvister om erstatning for tariffbrudd, samt tvister om brudd på bestemmelsen i arbeidstvistlovens § 8 om at rettstvister ikke må søkes løst ved streik, lockout eller annen arbeidskamp. Tvister om påstått tariffstridige streiker hører derfor under Arbeidsretten.Arbeidsretten behandler ikke tvister om ulovlig oppsigelse, avskjed og andre tvister om brudd på arbeidsmiljøloven. Slike tvister behandles av de alminnelige domstoler etter regler i tvisteloven og arbeidsmiljøloven. Sammensetning Retten består som hovedregel av syv medlemmer som oppnevnes av Kongen i statsråd. Tre av dommerne er fast ansatte fagdommere. De fire øvrige er meddommere som blir oppnevnt etter innstilling av arbeidstakernes og arbeidsgivernes store organisasjoner, blant annet Landsorganisasjonen i Norge og Næringslivets Hovedorganisasjon. Det er en rekke varamedlemmer som er innstilt av ulike organisasjoner (se innstillingsrett). Ved behandlingen av den enkelte sak tilkalles varamedlemmer slik at det tilstrebes en sammenheng mellom partsstillingen i saken og meddommernes organisasjonsbakgrunn. Hvis saken for eksempel står mellom LO og NHO, skal det være to meddommere som er oppnevnt etter innstilling fra LO, og to som er oppnevnt etter innstilling fra NHO.Selv om Arbeidsretten i utgangspunktet skal settes sammen med syv dommere i den enkelte sak, ble det ved en revisjon av arbeidstvistloven i 2020 gjennomført en forenkling som gjør det mulig å sette sammen retten med bare tre dommere. Det er i så fall enten tre fagdommere og ingen meddommere, eller en fagdommer pluss en meddommer oppnevnt etter innstilling fra arbeidstakersiden og en meddommer oppnevnt etter innstilling fra arbeidsgiversiden. Forutsetningen for en slik forenklet sammensetning av retten er at begge parter i saken samtykker og retten ikke finner det betenkelig. Prosess Arbeidstvistloven § 35 inneholder bestemmelser om hvem som kan anlegge sak for Arbeidsretten. De aller fleste saker for Arbeidsretten dreier seg om tariffavtaler, og det er da de organisasjonene som er parter i tariffavtalene som har søksmålsrett. Hvis det er flere parter på hver side, er det den overordnede parten som kan reise sak. Hvis for eksempel saken dreier seg tariffavtale mellom LO og Fellesforbundet på den ene siden og NHO og Norsk Industri på den andre siden, er det LO og NHO som har søksmålsretten. Imidlertid kan søksmålsretten delegeres til underordnet organisasjon.Søksmål skjer ved skriftlig stevning til retten.Arbeidsrettens avgjørelser kan med noen meget få unntak ikke påankes. Historie Arbeidsretten ble opprettet med den første arbeidstvistloven av 1915 og avsa sin første dom i januar 1916. Reglene om Arbeidsretten følger nå av arbeidstvistloven av 27. januar 2012, som erstattet arbeidstvistloven av 1927, loven av 1915. Særregler for statlig sektor står i tjenestetvistloven av 18. juli 1958.Etter den tidligere arbeidsmiljøloven av 4. februar 1977 ble Arbeidsretten gjort til ankeinstans i tvister om ulovlig oppsigelse, avskjed og andre tvister om brudd på arbeidsmiljøloven. Ved lovendring av 5. juni 1981 ble denne ordningen opphevet og slike tvister behandles av de alminnelige domstoler etter tvistelovens og arbeidsmiljølovens regler. Les mer i Store norske leksikon arbeidsrett arbeidstvistloven tjenestetvistloven rettsvesen i Norge Eksterne lenker Arbeidsretten Litteratur Dalseide, Nils (red.): Fred er dog det beste. Riksmekleren gjennom hundre år. Oslo 2016 Alsos, Kristin, Åsmund Arup Seip og Pål Nygaard: I arbeidsfredens tjeneste. Arbeidsretten gjennom 100 år. Oslo 2016 |
2,378 | https://snl.no/Martin_Amis | 2023-01-31 | Martin Amis | Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Europa,Storbritannia og Nord-Irlands litteratur,Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet | Martin Amis var en britisk forfatter og kritiker. Han var sønn av Kingsley Amis, hvis skarpe sans for sosial og litterær satire han deler. | Amis fikk sitt gjennombrudd med debutromanen The Rachel Papers (1974), og har senere utgitt blant annet London Fields (1989), Time's Arrow (1991), The Information (1995) og Night Train (1997), foruten essaysamlingene Visiting Mrs. Nabokov and Other Excursions (1993) og War Against Cliche (2001), novellesamlingen Heavy Water and Other Stories (1998) og selvbiografien Experience (2000).Romanen Yellow Dog kom i 2003. Les mer i Store norske leksikon Storbritannias litteratur |
12,845 | https://snl.no/Ole_Jacob_Bangstad | 2023-01-31 | Ole Jacob Bangstad | Store norske leksikon,Samfunn,Forsvar og sikkerhet,Militære biografier,Norske militære biografier | Ole Jacob Bangstad, vare en norsk offiser og idrettsmann som kjempet i felttoget i 1940 og var formann i Norges Idrettsforbund. | Militær karriere Bangstads militære karriere startet kort tid før andre verdenskrig, da han etter fullført artium innrullerte på Krigsskolen. Han fullførte i 1939 og ble løytnant i infanteriet. Under felttoget i 1940 var han først kompanisjef i Trøndelag, senere i Nord-Norge. Bangstad flyktet til Storbritannia, og ble der sjef for det første norske fallskjermkompani i den norske brigaden fra 1943 til 1945. Han ledet i 1945 en fallskjermgruppe som drev sabotasje mot tyske troppetransporter på Nordlandsbanen. Denne gruppen var også den eneste komponent av fallskjermkompaniet som kom i strid.Bangstad fortsatte etter krigen karrieren i Forsvaret. Fra 1953 ledet han Krigsskolen, før han tok over som generalinspektør for Heimevernet. Fra 1966 ble han så sjef for Distriktskommando Sørlandet, før han avsluttet karrieren med å lede Hæren som generalinspektør fra 1971 til 1979. Idretten Fra 1973 til 1984 var Bangstad formann Norges Idrettsforbund. Han hadde tidligere hatt en rekke nasjonale og internasjonale verv i idretten. Bangstad var spesielt engasjert i skiskyting, og var i flere år visepresident i det internasjonale forbundet for skiskyting. Les mer i Store norske leksikon Ole Jacob Bangstad i Norsk biografisk leksikon Norsk forsvarshistorie |
1,289 | https://snl.no/Martine_Aurdal | 2023-01-31 | Martine Aurdal | Store norske leksikon,Samfunn,Medier,Aviser,Avisredaktører | Martine Aurdal er en norsk journalist og tidligere redaktør. Hun var fra 2014 til 2020 debattansvarlig i Dagbladet. Fra 2020 er Aurdal politisk kommentator i avisen. | Aurdal var fra 2006 til 2008 ansvarlig redaktør i nyhetsmagasinet Ny Tid. Etter cand.mag.-eksamen fra Universitetet i Oslo, med fagene engelsk, statsvitenskap, kjønn og samfunn og medievitenskap, ble hun i 2008 politisk journalist i Dagbladet. Aurdal var leder for samfunnsavdelingen i Dagbladet fra 2008 til 2014. Hun har også vært politikk- og debattredaktør i det feministiske tidsskriftet Fett, og har arbeidet i NRK, Klassekampen, Aftenposten og Ullern Avis/Akersposten. Utgivelser Siv: Portrett av en formann, 2006 Bare en mamma, 2012 Les mer i Store norske leksikon journalistikk massemedier |
5,080 | https://snl.no/Alvar_Aalto | 2023-01-31 | Alvar Aalto | Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Arkitektur og landskap,Arkitekter og arkitektur-institusjoner,Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag | Alvar Aalto var en finsk arkitekt, byplanlegger og formgiver. Han inntok fra 1930-årene en internasjonalt ledende posisjon ved sin personlige tolkning av funksjonalismens program. Virksomheten hans spenner fra byplanlegging til brukskunst. Aaltos bygninger, særlig fra senere årene, utmerker seg ved en skulptural, ekspresjonistisk holdning. | Alvar Aaltos arbeider i laminert, bøyd tre var epokegjørende. Teknikken ble fortrinnsvis brukt i forbindelse med møbler; mange av disse er fortsatt i produksjon. Hans glassvase med bølgeformede sider er blitt et ikon for moderne design.Det finnes bygninger tegnet av ham i mange andre land. Det mest kjente byggverket til Aalto er kanskje konserthuset i Helsinki (1970), Finlandia. Til hans fremste arbeider er også: Sanatoriet i Paimio (Pemar; 1932), biblioteket i Viipuri (nåv. Vyborg; 1935, ødelagt 1943), de finske paviljongene på verdensutstillingene i Paris (1937) og New York (1939), Villa Mairea ved Pori (1938–39), rådhuset i Säynätsalo (1952), Tekniska Högskolan i Otaniemi (Otnäs; 1964), Institute of Education i New York (1965), Nordjyllands Kunstmuseum i Aalborg (1970), Helsinki sentrumsplan (1961). Formgiver for innredningsindustrien Alvar Aaltos møbler i laminert, bøyd tre var epokegjørende. Utseendet var moderne og hadde et industrielt preg. Flere ble designet og laget i anledning arkitektoppdrag, som til Paimio sanatorium. Fra 1932 kommer sidebordet 75/915 og lenestolen 41. I 1935 etablerte ekteparet Alvar og Aino Aalto sammen med Maire Gullichsen og Nils Gustav Hahl interiør- og møbelfirmaet Artek. Målet var å selge møbler for å promotere en moderne livsstil gjennom utstillinger og andre formål. Firmaet produserer fortsatt flere av Aaltos møbler og lamper. Blant de mest kjente er tevognen 901 og krakken E60. I 1936 avholdt glassprodusenten Karhula-Iittala en konkurranse. Alvar Aalto vant med en vase, friblåst i treform. Konkurransenavnet var Eskimoerindens Skinnbuxa. Vasen fikk snart navnet Savoy etter at Aalto-paret i 1937 innredet en restaurant med samme navn, der vasen ble plassert rundt på bordene. Savoy er designet som en organisk, bølgende form. Den ikoniske Savoy-vasen er blitt forandret opp gjennom årene, nye farger er tilkommet, og siden 1954 blåses den i en støpejernform. Vasen er Finlands mest kjente glassutforming og en internasjonal designklassiker. Professor, æresdoktor og utmerkelser Aalto var professor i arkitektur ved Cranbrook Academy of Architecture og Tekniska Högskolan, Helsinki. Han var æresmedlem av mange arkitektorganisasjoner, æresdoktor ved Norges tekniske høgskole i 1960 og fikk en lang rekke andre utmerkelser, blant annet AIAs gullmedalje (1963) og RIBAs gullmedalje (1957).Alvar Alto var gift med arkitekt og designer Aino Marsio-Aalto (1924 – 49) og med arkitekt Elsa-Kaisa Mäkiniemi (1952-1976). Les mer i Store norske leksikon arkitektur i Finland Eksterne lenker Alvar Aalto-museet og Alvar Aalto Foundation Litteratur Fleig, K., red.: Alvar Aalto, 1963-78, 3 b. Schildt, G.: [Alvar Aalto], 1982-90, 3 b. (Det vita bordet ; Moderna tider ; Den mänskliga faktorn) John Stewart: Alvar Aalto Architect, Merrell Publishers 2017 Lahti Louna: Aalto, Taschen Gmbh 2022 Robert Cody og Angela Amoia: Alvar Aalto and the Future of Architecture, Taylor & Francis Ltd 2022 |
5,984 | https://snl.no/Alderney | 2023-01-31 | Alderney | Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Europa,Storbritannia og Nord-Irlands geografi | Alderney er den nordligste av Kanaløyene. Øya har 2020 innbyggere i 2016 og et areal på åtte kvadratkilometer. Hovedbyen er St. Anne. Øya består av et flatt platå som ligger om lag 60 meter over havet. På sør- og vestkysten finnes noe høyere klipper. Ved Casquet-skjærene og i det 13 kilometer brede sundet mellom øya og Cap de la Hague på Normandie-kysten er farvannet farlig. | Alderney deler historie med andre kanaløyer som Jersey og Guernsey. Øya var okkupert av tyskerne under andre verdenskrig og hele befolkningen ble evakuert, hovedsakelig til fastlandet.Gunstige skattevilkår tiltrekker seg pensjonister, samtidig som mangel på arbeidsplasser fører til utvandring av yngre beboere. Følgelig er gjennomsnittsalderen høy. Ved siden av husdyrhold er turisme den viktigste næringen. |
1,399 | https://snl.no/Leif_Helge_Enger | 2023-01-31 | Leif Helge Enger | Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Glass og keramikk,Glass og keramikk – utøvere | Leif Helge Enger er en norsk keramiker. Han har hatt stor suksess med rustikk keramikk for Porsgrunds Porselænsfabrik. | Bakgrunn Enger er utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole. Han arbeidet ved Porsgrunds Porselænsfabrik fra 1961, og da i hovedsak med frihåndsdreid og håndmalt steingods. Keramikk Enkelte av Engers former fra 1960/70-tallet er i slektskap med kinesisk keramikk fra Yuan-dynastiet (1271-1368) og Ming-dynastiet (1368-1644). De ble ofte malt med enkle penselstrøk som eneste dekor. For et av disse chamottearbeidene fikk han gullmedalje på en internasjonal keramikkutstilling i Praha (1962). For et teservise med blå dekor fikk han Rådet for Glass, Porselen og Glass sin designpris i 1978.Enger er representert på Permanenten, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Nasjonalmuseet og Keramikkmuseet i Faenza. Utstillinger «Design in Scandinavia», Australia, 1968-1969 «Norwegische Gebrauchskunst», Tyskland, 1966 «Exposition internationale de la céramique», Praha, Tsjekkia, 1962 Les mer i Store norske leksikon Leif Helge Enger i Norsk kunstnerleksikon Litteratur Bøe, Alf (1967). Porsgrunds Porselænsfabrik: Bedrift og produksjon gjennom åtti år, Porsgrunds Porselænsfabrik/Johan Grundts Tanums Forlag Gaustad, Randi og Leena Mannila (1985). Porsgrund Porselen 100 år, Kunstindustrimuseet i Oslo/Landsforbundet Norsk Brukskunst Nagell, Charlotte (2017). Liv med leire, Charlotte Nagell |
9,021 | https://snl.no/Batseba | 2023-01-31 | Batseba | Store norske leksikon,Religion og filosofi,Religioner og livssyn,Kristendom,Det gamle testamentet,Personer i Det gamle testamentet | Batseba er en person i Bibelen. Hun er hustru til soldaten Uria, som var av hettittisk opprinnelse. Senere ble Batseba hustru til kong David. Fortellingen om dette gjengis i kapittel 11 i andre Samuelsbok. | Fortellingen En kveld kong David ikke fikk sove, kom han til å se ut fra sitt palass til et tak nede i byen der Batseba badet. David ble betatt av Batsebas skjønnhet. Han kalte henne til seg og lå med henne, og hun ble gravid. For å skjule at hun var blitt med barn mens mannen var i krigen, kalte David Uria til seg i Jerusalem og forsøkte å få ham til å gå hjem og ligge med sin kone. Av solidaritet til sine medsoldater gikk imidlertid Uria ikke hjem. (Det kan også være at han var blitt helliget til krigstjeneste og derfor ikke skulle ha seksuell omgang.) David bestemte seg da for at Uria måtte dø, og han bad hærføreren sette Uria på en utsatt post i krigen, hvor han så falt. Dette er opphavet til uttrykket «uriaspost». Deretter tok kong David Batseba som en av sine koner.Profeten Natan refset David for hans urett mot Uria, og forkynte at Davids og Batsebas barn skulle dø på grunn av Davids synd. Batsebas første barn døde av sykdom, men ifølge bibelfortellingen ble deres neste sønn, Salomo, Davids etterfølger på tronen (første Kongebok, kapittel 1). Betydning og tolkning Det bibelske trekantdramaet mellom Batseba, Urias og David har blitt stående som ikonisk i vestlige kulturer, sikkert på grunn av den posisjonen som Bibelen fikk. Fordi teksten er så kortfattet, åpner den mange muligheter for å leve seg inn i og fortolke de ulike karakterenes motiver, erfaringer og følelser. Fortellinger, malerier, og annen kunst spiller på denne teksten og dens dramatikk, for eksempel maleren Rembrandts maleri av Batseba. Les mer i Store norske leksikon Kong David Samuelsbøkene Det gamle testamente Eksterne lenker Bibel.no: David og Batseba |
3,211 | https://snl.no/Magnus_Berg | 2023-01-31 | Magnus Berg | Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Bildende kunst,Kunsthistorie,Tidlig norsk bildende kunst | Magnus Berg var en norsk billedhugger, maler og forfatter, «Hoff-Ritzmeister». Han var tilknyttet hoffstaten i Danmark under tre konger fra 1690 til sin død. | Maleri I Ulrik Frederik Gyldenløves tjeneste utmerket han seg først som treskjærer, men av Christian 5 ble han satt i malerlære hos hoffmaleren Peder Andersen. Kongen bekostet også hans kunststudier i Roma i 1694–1698, trolig som maleren Carlo Marattis elev, og i Paris. Berg malte blant annet et par takmalerier i det nye Frederiksberg slott før han i 1703 ble utnevnt til sin livslange stilling som tegnelærer for kongebarn og pasjer. Elfenben Fra cirka 1707 sluttet han å male og tok til å hugge ut bilder i elfenben. Med en virtuos teknikk og stor materialkunnskap laget han frem til 1730 en rekke relieffer med bibelske, allegoriske og mytologiske motiver i en både klassisk og dramatisk-illusjonistisk barokkstil. De vakte stor beundring i samtiden, og Berg var den første billedkunstneren som ble hedret med en biografi i Danmark (1745), og den eneste norske barokkunstneren som hevdet seg internasjonalt. Også i dag rangerer han blant de fremste elfenbenskunstnerne i Europa. Representasjon Berg er representert i Rosenborg slott i København med 42 arbeider, deriblant den store og unike praktvasen Vannets element, med fire arbeider i Nasjonalmuseet i Oslo og ellers i museer i Arendal, Hamburg, Hillerød, Kassel, København, Stockholm og Wien. Skrifter Berg var tilsluttet den radikalpietistiske bevegelsen og forfattet i perioden 1707–1735 i alt 26 kirke- og samfunnskritiske skrifter, der han blant annet agiterte mot krig og formidlet Jacob Bøhmes og andre mystikeres tanker og ideer. Kopier av hans skrifter sirkulerte anonymt på grunn av sensuren, og noen ble oversatt til tysk, hvorav tre ble trykt. Les mer i Store norske leksikon Magnus Berg i Norsk biografisk leksikon Magnus Berg i Norsk kunstnerleksikon norsk kunsthistorie Litteratur Dietrichson, L.: Den norske elfenbensskjærer Magnus Berg, 1912 Paulsen, Åshild: Magnus Berg : (1666-1739) : en kunstner ved kongens hoff, 1989, isbn 82-09-10580-9 |
121 | https://snl.no/Arnafjorden | 2023-01-31 | Arnafjorden | Store norske leksikon,Geografi,Norges geografi,Vestland,Vik | Arnafjorden er en fjord og et sogn i Vik kommune i Vestland fylke. Det er en sørgående arm av Sognefjorden. | Arnafjorden deler seg innerst i to korte armer, Indrefjorden i vest og Framfjorden i øst. Fra munningen til botnen av Indrefjorden er Arnafjorden ni kilometer lang. I sognet ligger Nese kirke.Bygda Arnafjord med 136 innbyggere (2018) ligger på vestsiden, der Breidfossen stuper ned i fjorden. Den rasutsatte fylkesvei 92 ender her. Kart Les mer i Store norske leksikon Vik Vestland Sognefjorden Nese |
2,746 | https://snl.no/Emmanuel_Dongala | 2023-01-31 | Emmanuel Dongala | Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Afrikas litteratur,Republikken Kongos litteratur | Emmanuel Dongala er en naturforsker og skjønnlitterær forfatter fra Republikken Kongo. Han har også vært teaterleder og skrevet bøker og artikler om musikk, først og fremst om jazz, men også om musikk fra 1700-tallet. | Forskeren Dongala studerte realfag i hjemlandet og ved flere universiteter i USA. Han tok doktorgraden ved universitetet i Montpellier i Frankrike og har vært professor i kjemi i Brazzaville. Under borgerkrigen i 1997 og 1998 måtte han flykte under dramatiske omstendigheter, og kom seg til USA. Her ble han professor i organisk kjemi ved Bard College i Massachusetts. Dongala har fått flere utmerkelser for sin vitenskapelige innsats. Han gikk av med pensjon i 2014. Forfatteren Dongala debuterte som skjønnlitterær forfatter med romanen Un Fusil dams la main, un poème dans la poche (1974, «Et gevær i hånden, et dikt i lommen»). Hovedpersonen i boken er ung og opprørsk kongoleser som kjemper mot den tidligere kolonimakten Frankrikes innflytelse i landet, men som også må innse at landets nye ledere er mest opptatt av å holde folket nede og berike seg selv. Romanen ble en kultbok blant unge kongolesere, og den er oversatt til mange språk, blant annet til tysk og nederlandsk.Blant Dongalas øvrige romaner kan nevnes Le Feu des origines (1987; norsk oversettelse Vindmannen, 1990) og Les petits Garçons naissent aussi des étoiles (1998, «Også de små guttene fødes av stjerner» ). Hans trolig mest kjente bok er Johnny Chien méchant (2002, «Johnny slem hund»). Også denne romanen er oversatt til en rekke språk, og den ble filmet i 2008. Boken handler om to kongolesiske ungdommer med ulike karakterer og svært forskjellige skjebner. Gutten blir barnesoldat og ender som hensynsløs kriger og drapsmann. Jenta setter livet på spill for å redde sin mor og sin lille søsterI 2010 kom romanen Photo de groupe au bord du fleuve («Gruppebilde ved elvebredden»). Den skildrer kvinner som arbeider med å knuse stein og som gjør opprør når lønnen stadig blir dårligere og arbeidsforholdene vanskeligere. Boken blir gjerne karakterisert som en sosial roman, men den har også mange humoristiske og satiriske trekk. Teater og musikk Som teaterregissør har Dongala iscenesatt tekster som dels er hentet fra hans egne bøker, dels fra bøker av andre kongolesiske forfattere, blant annet Tchicaya U' Tam'si.Han har også skrevet bøker og artikler om jazz, blant annet om den amerikanske musikeren John Coltrane, som var en viktig musikalsk nyskaper. I novellesamlingen Jazz et vin de palme (1982, «Jazz og palmevin», som hører til Dongalas mest kjente bøker, har flere av novellene tilknytning til Coltranes musikk.I Dongalas seneste bok, den omfangsrike og ærgjerrige romanen La Sonate à Bridgetower, (2017, «Bridgetower-sonaten») er hovedpersonen en mulatt gutt som ble fiolinvirtuos og gjorde europeisk suksess som musikalsk vidunderbarn i tiden rundt Den franske revolusjon. Men en nesten like viktig skikkelse er faren hans, som for en hver pris vil holde skjult at familien hadde kommet fra Karibia som slaver. Romanen bygger på en historie fra virkeligheten og kaster lys over forholdet mellom Europas kunstneriske elite på den tid da romantikken fikk sitt gjennombrudd, og overgrepene europeerne sto for på samme tid.Dongala har uttalt at han har hatt som mål å la musikken være til stede både i innholdet og i stilen til bøkene hans. Han har mottatt flere viktige litterære priser, både i sitt hjemland og i Europa. Les mer i Store norske leksikon Republikken Kongos historie |
8,516 | https://snl.no/Film_i_Burkina_Faso | 2023-01-31 | Film i Burkina Faso | Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Film, TV og teater,Film og TV,Ulike lands filmindustri | En statlig organisert filmproduksjon har eksistert siden tidlig i 1970-årene, blant annet ved pioneren Mamadou Djim Kola. I 1980-årene ble flere av filmene, som ofte var co-produksjoner med europeiske land, lagt merke til internasjonalt. Blant de sentrale regissørene var Gaston Kaboré med Wend Kuuni (1982) og Zan Boko (1988), og Idrissa Ouedraogo med Yaaba (1989; også vist i NRK), Tilai (Loven, 1990) og Samba Traoré (1992). | En av de mest markante filmskapere fra Burkina Faso er Sarah Bouyain (født i 1968). Hun har fransk mor, og faren hennes er halvt fransk, halvt burkinabeisk. Filmene hennes tar opp situasjonen for mennesker av blandingsrase i Afrika, og i romanen Métisse façon (2003, «Blandingsrasens måter») skildrer hun en kvinne som har vokst opp i Frankrike, men som reiser til Vest-Afrika for å finne sine røtter.Burkina Faso har også co-produsert filmer fra andre land i regionen, blant annet den senegalesiske veteranen Ousmane Sembenes Camp de Thiaroye (1988), Yeelen (1989) i regi av malieren Souleymane Cissé, og Saaraounia (1989) av mauritanieren Med Hondo.Av stor betydning for afrikansk film er den pan-afrikanske filmfestivalen i Ouagadougou (FESPACO, etablert i 1969), en biennale som alternerer med den ledende arabiske filmfestivalen i Karthago. Les mer i Store norske leksikon Burkina Faso |
4,361 | https://snl.no/abaya | 2023-01-31 | abaya | Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Søm, klær og mote,Klesplagg | Abaya er en islamsk tradisjonell drakt som brukes av mange muslimske kvinner og består av en lang kappe. Blant annet i området rundt Persiabukta brukes abayaen flittig, da gjerne i kombinasjon med hijab eller en mer heldekkende nikab. | Abayaen ble opprinnelig brukt som beskyttelse mot sand og varme og dekker kroppen fra halsen og ned. Tradisjonelt var plagget svart og uten pynt, men dagens abayaer kan være i andre farger og rikt utsmykket med blant annet broderier og perler. I tillegg til arabiske designere har motehus som Saint Laurent og Versace laget egne haute couture-varianter. Les mer i Store norske leksikon klesdrakt tekstil klær Ao ba ba vikledrakt |
4,383 | https://snl.no/alfajern | 2023-01-31 | alfajern | Store norske leksikon,Realfag,Kjemi,Elektrokjemi og metallurgi,Legeringer,Stål og andre jernlegeringer | Alfajern er én av tre forskjellige varianter av jern i fast tilstand. De to andre er gammajern og deltajern. Hver variant har sin bestemte pakking av atomer – kalt krystallstruktur. | Alfajern er karakterisert ved en kubisk, romsentrert krystallstruktur som ved normalt trykk er stabil under 910 °C. Til forskjell har gammajern en kubisk, flatesentrert krystallstruktur som er stabil i temperaturområdet 910–1394 °C, mens deltajern har en kubisk, romsentrert krystallstruktur som er stabil mellom 1394 °C og smeltepunktet for jern på 1538 °C. Les mer i Store norske leksikon jern gammajern deltajern |
8,185 | https://snl.no/Lincoln_Ellsworth | 2023-01-31 | Lincoln Ellsworth | Store norske leksikon,Geografi,Oppdagelsesreiser,Polare ekspedisjoner og oppdagere | Lincoln Ellsworth var en amerikansk polarforsker som er kjent som viktig bidragsyter til Roald Amundsens flyekspedisjon i 1925 og Norge-ferden i 1926. Han ledet deretter egne forskningsekspedisjoner til Antarktis i 1933—1939. | Tidlig liv Lincoln Ellsworth ble født i Chicago som sønn av en velstående kullgruveeier. Etter at moren døde i 1888, bodde Lincoln og søsteren Clare stort sett hos bestemoren i Ohio. Han var svært glad i natur og friluftsliv, og hans store ambisjon var å lede ekspedisjoner til polaregnene, men faren var ikke villig til å finansiere noe slikt. Ellsworth jobbet allikevel målrettet med tanke på fremtidige polarekspedisjoner. Han tok universitetskurs i mineralogi og bergverksdrift, samt praktisk astronomi, og mellom 1903 og 1911 jobbet han både med å stikke ut jernbanetraseer i den kanadiske villmarken og Alaska og som ingeniør i farens kullgruve og ved en gullgruve ved Teller, Alaska. Frederick Cooks og Robert E. Pearys påstander om at de hadde nådd Nordpolen i henholdsvis 1908 og 1909, samt Roald Amundsens retur fra Sydpolen i 1912, bidro til å øke Ellsworths polarinteresse. Vinteren 1912–1913 tok han kurs i geografisk oppmåling ved Royal Geographical Society i London. Det ble i tillegg flere reiser i villmarken og i Mexicos ørken. Høsten 1916, under første verdenskrig, vervet Ellsworth seg frivillig til en fransk-amerikansk avdeling og lærte å fly. Han ble sendt til flyvåpenets hovedkontor i Paris og ble skuffet over ikke å komme i aktiv tjeneste. Han klarte å treffe Amundsen som var i Paris i 1917 før ekspedisjonen med polarskipet Maud. Dessverre hadde ikke Amundsen plass til Ellsworth på ekspedisjonen. Med Roald Amundsen til Arktis 1925 og 1926 I 1924 var Ellsworth tilbake fra en geologisk ekspedisjon til Andesfjellene da han oppdaget at Amundsen var i New York for å holde foredrag og samle penger til en flyekspedisjon til Nordpolen. Ellsworth tilbød sin deltakelse og kunne, i tillegg til omfattende ekspedisjonserfaring, flyverferdigheter og trening i navigasjon, fremføre håp om finansiering. Etter mye overtalelse fikk han endelig $85 000 fra faren og la til $10 000 selv. Før start kostet hele ekspedisjonen $130 000. Med to flybåter, N24 og N25, fløy Amundsen, Ellsworth og fire andre til 87°43' N og landet i drivisen. Det tok tre og en halv uke med hardt slit for å lage en startbane i isen før de klarte å fly tilbake til Svalbard i N25. Dessverre døde Ellsworths far før sønnen kom tilbake. For den vellykkede flyvingen over Nordpolen med luftskipet Norge fra Ny-Ålesund til Teller, Alaska i 1926 kunne Ellsworth bidra selv med $100 000. Ekspedisjonen fikk navnet Amundsen–Ellsworth–Nobile Transpolar Flight. Etter disse to ekspedisjonene ble Ellsworth i 1927 utnevnt til æresspeider av den amerikanske speiderbevegelsen for eksepsjonelle oppdagelses- og utforskningsbragder som inspirerte unge gutter. I januar 1931 fikk han Congressional Gold Medal av US President Herbert Hoover. Litt mer Arktis I 1931 bidro Ellsworth som vitenskapelig rådgiver og sponsor til sin venn Hubert Wilkins' planlagte ekspedisjon til Nordpolen med ubåten Nautilus. Ekspedisjonen mislyktes, da Nautilus var gammel og upålitelig. Senere i 1931 var Ellsworth invitert med som arktisekspert på den tyske Graf Zeppelin-luftskipekspedisjonen til Tajmyr, Novaja Semlja og Frans Josef Land. Under et stopp på Frans Josef Land traff han igjen Umberto Nobile, som han ikke hadde sett siden Norge-ferden. Antarktisekspedisjoner 1933—1939 Ellsworths interesse gikk nå over til Antarktis, der han ledet flere flyekspedisjoner på 1930-tallet. Han kjøpte en norsk ishavsskute som ble omdøpt til Wyatt Earp og dro til Rosshavet i desember 1933. Der fikk han gjennomført, sammen med Bernt Balchen, en vellykket testflyving med flyet Polar Star. I september 1934 planla han å fly fra Deceptionøya til Little America, Richard Byrds forlatte base på Ross Ice Shelf. Dette ble mislykket grunnet teknisk uhell og dårlige værforhold. I 1935 fløy han sammen med den engelske flyveren Herbert Hollick-Kenyon fra Dundee Island ved den antarktiske halvøya tvers over Vest-Antarktis til Rosshavet, en tur på cirka 3400 km. Ellsworth ble derved den første til å fly over begge polene. De måtte lande flere ganger underveis og slå leir mens de ventet på været. Ellsworth plantet det amerikanske flagget i snøen og kalte området for James W. Ellsworth Land etter faren. I dag heter det Ellsworth Land. Etter flere dager og til sammen over 20 timer i luften gikk flyet tom for bensin, og de to fikk en lang trugetur frem til den forlatte basen. Over en måned senere ble de hentet av Wyatt Earp. Frem til 1956 var dette den lengste transantarktiske flyturen, og bare flyturen til Richard E. Byrd og Bernt Balchen fra Hvalbukta til Sydpolen i 1929, samt Amundsens og Robert F. Scotts overland ekspedisjoner i 1911—1912 hadde gått lengre inn i Antarktis enn dette. Ellsworth fikk National Geographic Societys Hubbard-medalje av president Roosevelt i april 1936 for utmerkelse innen utforskning, oppdagelse og forskning, og han ble æresmedlem i Det Norske Geografiske Selskab samme året. I 1938–1939 returnerte Ellsworth til Antarktis med Wyatt Earp og to fly. Hubert Wilkins ble igjen med som teknisk rådgiver; skipets mannskap var norsk. Ellsworth oppdaget to til da ukjente fjellkjeder som fikk navnet American Highland. Han erklærte området for amerikansk, men USA fulgte ikke opp, og det er nå australsk kravområde. Han hadde planer om flere antarktisekspedisjoner, men disse ble forpurret av andre verdenskrig. På en fottur i Mexico i 1943 falt han stygt, og helsen ble svekket. Han døde i New York 26. mai 1951. Familie Lincoln Ellsworth giftet seg i New York 23. mai 1933 med Mary Louise Ulmer, datter av Jacob Ulmer, en velstående bank- og industrimann av Philadelphia og Pottsville, Pennsylvania. Ekteparet er gravlagt på familiegravstedet i Hudson, Ohio. Ellsworth utgav flere bøker om sine polarekspedisjoner, blant andre: Our Polar Flight sammen med Roald Amundsen (1925) First Crossing of the Polar Sea sammen med Roald Amundsen (1927) Search (1932) Exploring Today (1935) My Flight Across Antarctica (1936) Beyond Horizons (1938) / Hinsides horisonten (1940) Les mer i Store norske leksikon Ekspedisjoner i Arktis Ekspedisjoner i Antarktis Roald Amundsen Litteratur Lincoln Ellsworth, Encyclopedia of the Arctic, isbn 1-57958-436-5 Ekstern lenke Lincoln Ellsworth, Frammuseum |
2,584 | https://snl.no/Bru_-_tettsted_i_Stavanger | 2023-01-31 | Bru
(tettsted i Stavanger) | Store norske leksikon,Geografi,Norges geografi,Rogaland,Stavanger | Bru er et tettsted i Stavanger kommune i Rogaland. Tettstedet er ifølge SSBs definisjon 0,2 km², og har 265 innbyggere (2021). | Tettstedet består av øya Bru på cirka tre kvadratkilometer og naboøya Sokn i nord. Bru lå før 2021 i Rennesøy kommune som da ble slått sammen med Stavanger.Den østlige delen av øya er veldyrket med fruktbar jord, mens den vestlige delen består av lyngheier opptil 91 meter over havet. (Brufjellet i sørvest). Bosetningen er konsentrert til østsiden av øya.Bru har fastlandsforbindelse ved bru til Sokn og ved tunnel (Byfjordtunnelen) herfra til Harestad i Randaberg; dette er et ledd i Rennfast-sambandet på E39. Bru har mange gravhauger og rester etter en gammel steinkirke. Øya har en del hyttebebyggelse.Navnet kommer av norrønt brún, 'kant' og sikter til at øya ender i et bratt fall mot vest. Kart Les mer i Store norske leksikon Stavanger |
12,860 | https://snl.no/Cuenca_-_provins_i_Spania | 2023-01-31 | Cuenca
(provins i Spania) | Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Europa,Spanias geografi | Cuenca er en del av den autonome regionen Castilla-La Mancha. Provinsens areal er 17 140 kvadratkilometer. Innbyggertallet er 218 000 (2012). Hovedstaden er Cuenca. | Til størstedelen er provinsen et sletteland (meseta). Den nordøstlige delen domineres av fjellkjeden Serranía de Cuenca, med topper på over 1500 meter. Elvene Tajo og Júcar har gravd dype daler ned i kalksteinsplatået, som kalles La ciudad encantada.Beitemark dekker ca. 3/4 av arealet, og oppdrett av sauer og geiter har tradisjonelt vært en av hovednæringene. Det dyrkes korn (hvete, bygg), druer og safran. Skogbruket er betydelig. Les mer i Store norske leksikon Spanias geografi |
9,369 | https://snl.no/Sophus_Niels_Christen_Claussen | 2023-01-31 | Sophus Niels Christen Claussen | Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Europa,Danmarks litteratur,Danmarks litteratur på 1900-tallet | Sophus Niels Christen Claussen var en dansk forfatter. Han regnes som representant for den danske symbolismen, og han sto i en særstilling i bevegelsen. Hans dikteriske program framhevet fantasiens frie rett og dikterens guddommelige uavhengighet av alle andre hensyn enn poesiens lunefullhet. | Mens samtidige diktere som Johannes Jørgensen, Helge Rode og Viggo Stuckenberg etter hvert erstattet denne dyrkelsen av den rene fantasien med et innhold av religiøs, mystisk eller livstrett-bitter art, var Claussen gjennom hele sin diktning tro mot ungdommens estetisk livsbekreftende program. Det kommer frem i hans teoretiske skrifter, i reisebøkene Antonius i Paris (1896) og Valfart (1896), i det grasiøse spillet Frøken Regnvejr, og fremfor alt i diktsamlingene, som rommer noen av dansk poesis vakreste og mest besnærende dikt, især de fem vektige og klassiske versbøkene Pilefløjter (1899), Djævlerier (1904), Danske vers (1912), Fabler (1917) og Heroica (1925). Les mer i Store norske leksikon Danmarks litteratur litteratur lyrikk drama Eksterne lenker Den Store Danske: Sophus Claussen Dansk Biografisk Leksikon: Sophus Claussen Arkiv for Dansk Litteratur Litteratur Andersen, Harry: Studier i Sophus Claussens lyrik, 1967 Claussen, Sophus: Sophus Claussen og hans kreds: en digters liv i breve, red. af F. Lasson, 1984 Frandsen, Ernst: Sophus Claussen, 1950 Hunosøe, Jørgen: Gift med den sidste engel?, 1994 Modvig, Gunnar: Eros, kunst og socialitet, 1974 Ringgaard, Dan: Den poetiske lækage: Sophus Claussens lyrik, rejsebøger og essayistik, 2000 Sørensen, Peer E.: Udløb i uendeligheden: læsninger i Sophus Claussens lyrik, 1997 Zeruneith, Keld: Fra klodens værksted: en biografi om Sophus Claussen, 1992 |
8,042 | https://snl.no/ansvarlig_kapital | 2023-01-31 | ansvarlig kapital | Store norske leksikon,Økonomi og næringsliv,Bank og finans,Børs og finans | Ansvarlig kapital er kapital som kan brukes til å dekke tap uten at foretaket opphører. Ansvarlig kapital holdes av banker, finansinstitusjoner, oppgjørssentraler og verdipapirforetak. | Ansvarlig kapital består av kjernekapital og tilleggskapital. Kjernekapitalen er tradisjonell egenkapital, mens ansvarlig kapital kan bestå blant annet av usikrede lån som ikke kan betales tilbake på långivers initiativ, og hvor et eventuelt tap ikke gir anledning til å slå foretaket konkurs. Les mer i Store norske leksikon kapital kreditt lån Eksterne lenker Om ansvarlig kapital av Finanstilsynet |
12,524 | https://snl.no/Vilhelm_Bissen | 2023-01-31 | Vilhelm Bissen | Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Bildende kunst,Kunsthistorie,Skulptur og mosaikk i nyere tid | Vilhelm Bissen var en dansk billedhugger. Han arbeidet i en klassisk og naturalistisk tradisjon. Motivene var ofte kjente personer og dyr. | Etter studier i Italia 1857–1863 og 1866–1868 overtok Bissen faren Herman Vilhelm Bissens verksted. Der førte han videre dens klassisistiske linje med statuer, delvis med antikke motiver, som Merkur danner sin slangestav (1877).Omkring 1880 gikk Bissen etter et besøk i Paris over til en mer naturalistisk, franskpåvirket stil. Av hans arbeider fra senere år kan merkes Danaïde (1880) og den vakre, linjerene Vasemalerske (1881). I denne tiden modellerte han også de fleste av sine monumentalskulpturer i København: Grundtvig foran Marmorkirken (1894), Caroline Amalie i Kongens have (1896), Christian 4 i Nyboder (1900), H. V. Bissen foran Kunstmuseet (1901), rytterstatuen av Absalon på Højbroplads (1902) og Absalon på Rådhuset (1901) med flere.Av Vilhelm Bissens mange portrettbyster kan nevnes Garibaldi (1861), Henrik Ibsen (1868) og Georg Brandes (1901). Bissen var professor ved kunstakademiet i København fra 1889 og dets direktør 1902–1908. Les mer i Store norske leksikon Kunst i Danmark |
8,744 | https://snl.no/Robert_Delaunay | 2023-01-31 | Robert Delaunay | Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Bildende kunst,Kunsthistorie,Kubisme og futurisme | Robert Delaunay var en fransk maler og billedhugger. Hans fremste arbeider var i en abstrakt retning basert på geometriske grunnformer. | Fra impresjonisme til orfisme Delaunay debuterte i 1904 med impresjonistiske malerier. I 1910 giftet han seg med Sonia Delaunay-Terk, og samtidig tilhørte han den kubistiske bevegelsen. Omkring 1912 utviklet Delaunay en spesiell abstrakt stil, den såkalte orfisme eller simultanisme. Gjennom fargen søkte den å gi inntrykk av bevegelse og maksimal lyskraft. Han benyttet ofte Eiffeltårnet som motiv i sine bilder, Tour Eiffel (1910). Forbindelsesledd mellom fransk og tysk kunst Delaunay stod også futurismen og Vasilij Kandinskij nær og ble et forbindelsesledd mellom fransk og tysk kunst ved sin tilknytning til Der Blaue Reiter. Han fikk også betydning for Paul Klee. Dekorasjoner og utsmykninger I 1918 utførte han dekorasjoner til Ballets Russes' oppsetning av «Cleopatre». På verdensutstillingen i Paris 1937 laget han monumentale utsmykninger i Palais de l'Air og Pavillon des Chemins de Fer. Les mer i Store norske leksikon Kunst i Frankrike Litteratur Wetzel, Roland. Robert Delaunay: Hommage a Bleriot. Kerber Verlag. Bielefeld, 2009. |
5,626 | https://snl.no/artikkel_-_grammatikk | 2023-01-31 | artikkel
(grammatikk) | Store norske leksikon,Språk og litteratur,Språkvitenskapens fagdisipliner,Grammatikk,Syntaks | En artikkel er i grammatikken en undergruppe av ordklassen determinativer. Artikler angir hvorvidt substantivet de står til refererer til noe ubestemt/bestemt eller ny/gammel informasjon. Den ubestemte artikkelen angir at referenten som substantivet viser til ikke er identifisert eller nevnt tidligere. Den bestemte artikkelen brukes for å vise tilbake til en referent som fremgår av konteksten eller er nevnt tidligere. | I norsk regnes determinativene en, ei og et som ubestemte artikler, som i en hest, ei jente, et bord. Den bestemte artikkelen uttrykkes gjennom et bøyningssuffiks, som i hesten, jenta, bordet. I eksempelet Jeg ser en jente. Jenta er høy brukes den ubestemte artikkelen en for å introdusere en ny referent, mens den bestemte artikkelen i form av suffikset -a brukes for å hente opp igjen den tidligere nevnte referenten. Artikler i andre språk I de fleste språk hvor artikler finnes, opptrer den som en foranstilt bestemmelse til substantivet. Engelsk har både bestemt og ubestemt artikkel, som i a horse, the horse. De fleste romanske språk har kun bestemte artikler, som fransk le cheval og spansk el caballo. De tilsvarende ubestemte determinativene som i un cheval og un caballo har trekk som gjør at de ikke er fullt utviklede artikler.Artikler har i mange språk utviklet seg fra tallord eller demonstrativer, men artikler skiller seg ofte fra disse ved å være trykksvake. En annen grunn til å skille artiklene fra andre liknende determinativer kan være at de er obligatoriske av grammatiske grunner. Tidligere definisjoner Tidligere regnet man med en egen ordklasse artikkel i norsk. I Norsk referansegrammatikk fra 1997 ble artiklene en del av den nye ordklassen determinativer. Kilde Faarlund, J. T., Lie, S., & Vannebo, K. I. (1997). Norsk referansegrammatikk. Oslo: Universitetsforlaget. Les mer i Store norske leksikon ordklasser grammatikk substantiv |
2,929 | https://snl.no/Barne-_og_familiedepartementet | 2023-01-31 | Barne- og familiedepartementet | Store norske leksikon,Samfunn,Politikk og offentlig forvaltning,Norsk politikk og offentlig forvaltning,Myndigheter i Norge,Regjering og departement | Barne- og familiedepartementet (BFD) er et norsk departement med ansvar for regjeringens politikk overfor barn og unges oppvekst og rammevilkår for familiene. I tillegg skal det ivareta tryggheten, rettighetene og interessene til forbrukerne. | Barne- og familiedepartementets øverste leder er statsråd Kjersti Toppe fra Senterpartiet, med tittelen barne- og familieminister.BFD består av fem avdelinger: barnevernsavdelingen, familie- og oppvekstavdelingen, forbruker-, tros- og livssynsavdelingen, plan- og administrasjonsavdelingen og kommunikasjonsenheten.BFD har en rekke store etater under sitt ansvarsområdet, blant annet Forbrukerrådet, Forbrukertilsynet, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Barneombudet, Barne-, ungdoms- og familieetaten. Historikk BFD er et av departementene som har hatt mange skifter av navn og ansvarsområder. Fra opprettelsen under navnet Barne- og familiedepartementet i 1991, har det skiftet navn fire ganger. Det første navneskiftet kom i 2006, da det het Barne- og likestillingsdepartementet.I 2010 skiftet det navn til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, noe det het til 2016. Da ble inkluderingsarbeidet flyttet over til Justis- og beredskapsdepartementet, hvor Sylvi Listhaug fikk ansvaret for dette området. Etter dette het departementet Barne- og likestillingsdepartementet fram til 2019, da KrF kom inn i regjeringen og likestillingsarbeidet ble flyttet til Kulturdepartementet. Departementet tok da tilbake sitt gamle navn Barne- og familiedepartementet.Oversikt over statsråder i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet finnes i tabellen over Norge – Statsråder. Les mer i Store norske leksikon regjeringen |
3,668 | https://snl.no/Ahl-e_haqq | 2023-01-31 | Ahl-e haqq | Store norske leksikon,Religion og filosofi,Religioner og livssyn,Islam,Retninger i islam | Ahl-e haqq, tilhengere av en form for sjiaislam, en esoterisk og synkretistisk form som har integrert elementer fra kristendom, jødedom, gnostisisme og indiske religioner. | Ahl-e haqq-samfunnet, som kan føres tilbake til 1000-tallet, er i dag delt inn i en rekke sekter. De lever i kurdiske stammesamfunn i grenseområdene mellom Tyrkia, Irak, Iran og Syria. De har utformet en reinkarnasjons-lære og ærer sju manifestasjoner av guddommen. Både Jesus og Ali regnes som slike guddommelige manifestasjoner, det samme gjør sultan Suhak, en mytisk skikkelse som også utpekes som religionssamfunnets grunnlegger. Ahl-e haqq har tilknytning til jazidenes religionssamfunn. Les mer i Store norske leksikon sjiaislam sunni- og sjiaislam islams historie islam |
10,378 | https://snl.no/Alistair_Te_Ariki_Campbell | 2023-01-31 | Alistair Te Ariki Campbell | Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Oseanias litteratur,New Zealands litteratur | Alistair Te Ariki Campbell var en newzealandsk dikter og romanforfatter av polynesisk avstamning. Han flyttet fra Cookøyene til New Zealand i 1933. Hans lyrikk utdyper følelser fremfor ideer, og han betegnes som den minst metafysiske av sitt lands poeter. | Campbells dikt har utgangspunkt i hans polynesiske opphav. De tidligste er tydeligere preget av den europeiske tradisjonen.I tillegg til dikt og romaner har han skrevet flere hørespill, blant annet The Homecoming (1964), som handler om en maori-forfatter som ergrer seg over sin status som «den andre», og hans best kjente, When the Bough Breaks (1970), som også ble oppført på scenen. Utvalgte diktsamlinger Sanctuary of Spirits (1963) Kapiti: Selected Poems 1947–71 (1972) Dreams, Yellow Lions (1975) The Dark Lord of Savaiki (1980) Soul Traps (1985) Stone Rain: The Polynesian Strain (1992) Maori Battalion: A Poetic Sequence (2001) The Collected Poems of Alistair Te Ariki Campbell (2016) Av prosaverk har han blant annet skrevet selvbiografien Island to Island (1984) og den mytisk-komiske romantrilogien The Frigate Bird (1989), Sidewinder (1991) og Tia (1992). Les mer i Store norske leksikon New Zealands litteratur Eksterne lenker Pacific arts in New Zealand. I Te ara - The Encyclopedia of New Zealand |
8,210 | https://snl.no/aleut | 2023-01-31 | aleut | Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Nord- og Mellom-Amerika,Folkegrupper i Nord- og Mellom-Amerika,Folkegrupper i Nord-Amerika | Aleut er et folk i Alaska som bebor øygruppen Aleutene. Språket tilhører eskimoisk-aleutisk og tales fremdeles av noen få hundre mennesker. I dag brukes stort sett engelsk, og næringslivet er basert på kommersielt fiske. | Tidligere var sjøpattedyrfangst viktig, men da russerne innfant seg på 1700-tallet, ble mange tvunget til å ta opp pelsdyrfangst. Det var særlig sjøoter som var ettertraktet. Russernes kolonisering førte til en dramatisk reduksjon i folketallet, og spor etter dem finnes fremdeles i religionsformen, som er gresk-ortodoks, og i kirkespråket, som er russisk. Mange skandinaver har tidligere slått seg ned på øyene og blitt innlemmet i samfunnet. Ordet «parka» (frakk) er hentet fra aleutisk. Les mer i Store norske leksikon inuit |
1,534 | https://snl.no/William_Cowper_-_britisk_dikter | 2023-01-31 | William Cowper
(britisk dikter) | Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Europa,Storbritannia og Nord-Irlands litteratur,Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1700-tallet | William Cowper var en britisk dikter. Hans naturfølelse, enkle uttrykksmåte og dypt religiøse innstilling peker frem mot William Wordsworth. | Cowper led av melankoli, gjorde selvmordsforsøk i 1763 og var på asyl i to år. Senere slo han seg ned på landet hos presten Unwin, og fra 1767 hos dennes enke i Buckinghamshire. Her kom han under innflytelse av metodistpresten John Newton, som tilskyndet ham til å skrive salmer, og sammen utgav de Olney Hymns (1779). Forfatterskap I sin første diktsamling, Poems (1782), var han ennå svært bundet av tidens konvensjoner; men det store diktet The Task (1785), skrevet på blankvers, viser Cowpers dikteriske evne og befestet hans rykte. Det inneholder hans filosofiske og humanitære betraktninger og har vakre skildringer av landskapet og livet i Buckinghamshire. Fra 1794 til sin død led han nesten uavbrutt av depresjon. Det viser seg mest gripende i diktet The Castaway (1799). At han også hadde humoristisk begavelse, fremgår av den festlige visen om John Gilpin (1782). Hans brev er bevart for ettertiden; og selv om 1700-tallet har en rik brevlitteratur, er det lite som kan måle seg med Cowpers sjarmerende epistler til sine venner. Les mer i Store norske leksikon Storbritannias litteratur Storbritannias historie Eksterne lenker Cowper i Eighteenth-Century Poetry Archive William J. Free (1970): William Cowper (Internet Archive) James King (1986): William Cowper. A Biography (Internet Archive) Vincent Newey (1981): Cowper's Poetry: A Critical Study and Reassessment (Internet Archive) Cowpers verker i Open Library Cowpers verker i Project Gutenberg Cowpers dikt på engelsk (1820) i Nasjonalbiblioteket Cowpers verker som lydbøker i LibriVox Litteratur Abigail Judith Fox (2012): A Biography of William Cowper. His Life, Told by Mrs. Mary Unwin With a Selection of His Poems. Elbium Publications. Louise B. Risk (2004): A Portrait of William Cowper. His Own Interpreter in Letters and Poems. Bent Branch Publishers. ISBN 978-0963393418 |
10,477 | https://snl.no/arbeiderparti | 2023-01-31 | arbeiderparti | Store norske leksikon,Samfunn,Samfunnsfag,Statsvitenskap,Valgforskning og sammenliknende politikk,Partier | Et arbeiderparti er et politisk parti som vil hevde arbeiderklassen eller arbeiderbevegelsens interesser. I dagens språkbruk brukes begrepet mer generelt om sosialdemokratiske, venstre-sosialistiske og kommunistiske partier. | I de skandinaviske landene har arbeiderpartiene stått spesielt sterkt. Det norske Arbeiderpartiet satt alene i flertallsregjering fra 1945 til 1961, og har dominert norsk politikk i etterkrigstiden.Socialdemokraterna i Sverige hadde ikke flertall alene så lenge som sitt norske søsterparti, men var enda mer dominerende. Fra 1932 til 2006 satt partiet med regjeringsmakten i Sverige, med unntak av periodene 1976–1982 og 1991–1994. Les mer i Store norske leksikon arbeiderbevegelse sosialdemokratiske partier politisk parti |
9,442 | https://snl.no/Eugen_von_B%C3%B6hm-Bawerk | 2023-01-31 | Eugen von Böhm-Bawerk | Store norske leksikon,Økonomi og næringsliv,Samfunnsøkonomi,Økonomer | Eugen von Böhm-Bawerk var en østerriksk samfunnsøkonom og politiker. Han var professor i Innsbruck fra 1881 og i Wien fra 1904 samt flere ganger finansminister i Østerrike. | Böhm-Bawerks hovedverk er Kapital und Kapitalzins (2 bd., 1884–89). I bind 1, Geschichte und Kritik der Kapitalzinstheorien, ga han en bred oversikt over alle tidligere kapitalrenteteorier og i særdeleshet en kritikk av Karl Marx' lære om merverdien. I bind 2, Positive Theorie des Kapitals, fremla han sine egne teorier om kapitalrentens grunnlag. Hans teorier vant vid utbredelse, særlig i den tysktalende verden, og han ble betraktet som en av den samfunnsøkonomiske vitenskapens betydeligste teoretikere.Böhm-Bawerk ble utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Oslo i 1911. Les mer i Store norske leksikon kapitalrente Karl Marx samfunnsøkonomi |
2,267 | https://snl.no/Benins_historie | 2023-01-31 | Benins historie | Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Afrika,Benins historie | Ifølge tradisjonen ble Benin grunnlagt i 1625 av fonfolkets konge, Dakadonou. Fon- og yoruba-folkene lå i stadig konflikt og solgte sine krigsfanger som slaver. Slavehandelen var svært utbredt, især på 1700-tallet, og gav kyststrekningen mellom Lagos og Accra navnet Slavekysten. Det eksisterte flere små kongedømmer i området som senere ble til Dahomey og Benin. Det var utstrakt europeisk rivalisering, hvor franskmenn på den ene siden, og briter, tyskere og også brasilianere på den andre, kjempet om økonomisk fotfeste og senere om koloniherredømme. | I 1851 undertegnet franskmennene en vennskapsavtale med kongen av Dahomey. Et fransk protektorat ble opprettet over kongedømmet Porto Novo i 1863, men oppgitt fem år senere, for så å bli utropt på nytt i 1883. Flere protektorater ble opprettet, og i 1890 fikk franskmennene kontrollen over Cotonou, etter en avtale med kongen der. Han kom senere i konflikt med Frankrike, som etablerte kolonien Dahomey, og 1904 innlemmet den i Fransk Vest-Afrika.Etter andre verdenskrig var Dahomey fortsatt styrt av Frankrike som en del av Fransk Vest-Afrika, men i 1960 ble dette koloniveldet oppløst. 1. august ble Benin selvstendig under navnet Dahomey. Selvstendigheten (1960–) Tre politiske ledere kom til å dominere landets politikk i mange år: Hubert Maga fra nord, Justin Ahomadegbé i den midtre delen av landet, og Sourou-Migan Apithy i sørøst. Disse tre ledet koalisjonsgrupperingen Parti progressiste dahoméen, som ble dannet umiddelbart før selvstendigheten, men som snart ble splittet. De første valgene i desember 1960 ble vunnet av Parti dahoméen de l'unité, ledet av Maga, som ble Dahomeys første president. I 1963 ble han avsatt i et militærkupp, og oberst Christophe Soglo var statssjef til ny regjering ble dannet etter valgene i 1964. Den ble ledet av Apithy, med Ahomadegbé som statsminister, før oberst Soglo tvang dem til å gå av 1965. Han ble så selv avsatt i et nytt kupp, ledet av major Maurice Kouandeté, i 1967. Han ble statsminister, med oberstløytnant Alphonse Alley som statssjef. Presidentvalg ble holdt i 1968, men Maga, Ahomadegbé og Apithy ble nektet å stille, hvoretter valget ble boikottet og annullert.Et nytt militærregime, med Émile-Derlin Zinsou som statssjef, ble dannet. Han ble avsatt i et kupp i 1969, og oberstløytnant Paul-Émile de Souza grep ledelsen i et militærråd. I 1970 måtte nok et presidentvalg annulleres, da de tre kandidatene Maga, Ahomadegbé og Apithy fikk omtrent like mange stemmer. Militærrådet besluttet å gi de tre makten på deling, hvor presidentstillingen skulle rotere. Maga tiltrådte først, og ble etterfulgt av Ahomadegbé i 1972. Samme år endte eksperimentet, da major Mathieu Kérékou grep makten i et militærkupp.Kérékou dannet et militært nasjonalt revolusjonsråd, og anla en nasjonalistisk politikk. I 1974 erklærte han marxismen-leninismen som landets offisielle ideologi. En rekke forretningsforetak ble nasjonalisert. I 1975 ble landets navn endret fra Dahomey til Folkerepublikken Benin, og landets eneste parti, Parti de la révolution populaire du Bénin (PRPB), ble etablert. I 1979 ble det avholdt valg til en nasjonal revolusjonsforsamling. På PRPBs første ordinære kongress i 1979 ble Kérékou utpekt som eneste kandidat til presidentvervet, og han ble valgt av nasjonalforsamlingen i 1980. Han ble gjenvalgt i 1984, for så å tre ut av de militære rekker og bli valgt som sivil president i 1987. Demokratisering Etter sterkt folkelig press ble en demokratiseringsprosess innledet i 1989–1990 og marxismen-leninismen avskaffet som offisiell ideologi. I 1990 ble det sammenkalt en nasjonal konferanse for å diskutere landets politiske og økonomiske situasjon. Konferansen gav seg selv som mandat å oppnevne en kommisjon med oppgave å utferdige ny grunnlov. President Kérékou ble av konferansen bedt om å tre tilbake, hvilket han aksepterte, men han ble gitt anledning til å fortsette å regjere med redusert makt i ett år til, inntil frie valg var blitt avholdt. Konferansen vedtok også å opprette et statsministerembete, og utpekte Nicéphore Soglo til midlertidig statsminister.Frie valg ble avholdt i 1991. Presidentvalget ble vunnet av statsminister Soglo, som vant over Kérékou. I valget på nasjonalforsamling samme år deltok 24 partier, og en allianse av tre partier som støttet Soglo, kom sterkest ut.Soglos regjering møtte motstand for den økonomiske politikken, og det kom til ulike former for protester. I 1992 ble en gruppe offiserer arrestert, anklaget for å ha planlagt statskupp. Enkelte av disse rømte, og stod samme år bak et militært opprør i nord, som imidlertid ble slått ned. Fraværet av en klar majoritet i nasjonalforsamlingen svekket beslutningsevnen, men Soglo styrte gjennom allianser, og hans stilling ble noe styrket da en gruppe partier som støttet presidentens politikk gikk sammen i grupperingen Le Renouveau, som hadde 34 deputerte fra 10 partier. Soglo, til da partiløs, gikk inn i Parti de la Renaissance du Bénin (RB), dannet av hans kone, Rosine Soglo i 1992. I 1994 ble presidenten partiets leder. Samme år kom det til omfattende protestaksjoner, som følge av en sentral beslutning om å devaluere den flernasjonale valutaen CFA med 50 prosent.Ved parlamentsvalget i 1995 fikk RB 20 seter. Nest størst ble Parti du Renouveau démocratique (PRD) med 19. Ved presidentvalget i 1996 ble president Soglo slått av sin forgjenger Kérékou, som iverksatte en politikk for nasjonal forsoning og fortsatte sin tidligere liberaliseringspolitikk – som igjen ble møtt med omfattende protester. En omfattende streikebølge fant sted i 1998, og valgkampen forut for parlamentsvalget i 1999 var preget av sivil uro. Igjen ble RB størst; nest størst ble på ny PRD. Kérékou gjorde kampen mot korrupsjon til en hovedsak, og en kommisjon avdekket i 1999 omfattende uregelmessigheter. Den sterke fagbevegelsen stod bak nye streiker i 1999 og 2000, og igjen i 2002, knyttet til økonomiske forhold.Kérékou stilte til gjenvalg i 2001, igjen med Soglo som fremste motstander. I andre og avgjørende runde fikk Kérékou 84,1 prosent av stemmene, og ble innsatt for en ny periode, for etter valget i 2006 å bli etterfulgt av den uavhengige kandidaten Yayi Boni. Kérékou – som hadde passert aldersgrensen på 70 år – stilte ikke.Valget over ny nasjonalforsamling i 2007 ble vunnet av en bred koalisjon som støtter president Boni: Forces Cauris pour un Bénin Emergent (FCBE), med Alliance pour une Dynamique Démocratie (ADD) som nest største parti. Kort tid før valget var det et attentatforsøk mot presidentens kortesje. Senere på året ledet presidenten selv en folkemarsj mot korrupsjon. Utenrikspolitikk Både under Soglo og Kérékous andre presidentperiode befestet Benins posisjon som et foregangsland for demokratisering i Afrika; en politikk som er ført videre av president Yoyi Boni. Ikke minst derfor har landet, under vekslende regimer, lykkes i å opprettholde gode forbindelser med Vesten, fremfor alt Frankrike og USA, samt andre land i Vest-Afrika. De nære forbindelsene mellom Benin og Frankrike ble noe svekket etter kuppet i 1972 og frem til demokratiseringen, men er siden styrket, blant annet etter president Jacques Chiracs statsbesøk i 1995, da Benin var vertskap for toppmøtet for land i den fransktalende del av verden.President Boni la sitt første statsbesøk til Frankrike i 2006, da en ny samarbeidsavtale mellom de to land ble inngått, til og med 2010. Samkvemmet omfatter politikk og kultur så vel som økonomi. Forholdet til USA var også svekket under militærstyret på 1970- og 1980-tallet, og da USAs president George W. Bush innledet sin Afrika-rundreise i 2008 i Benin, ble det sett å som en honnør til landets politikk for demokratisering og mot korrupsjon.Etter å ha opprettet diplomatiske forbindelser med Kina i 1964, valgte Benin i 1966 å anerkjenne Taiwan, for så å vende tilbake til Kina etter kuppet i 1972, hvoretter de to folkerepublikkene utviklet nære forbindelser. I nyere tid er disse igjen forsterket, blant annet gjennom president Bonis statsbesøk til Beijing i 2006. Venezuelas president Hugo Chavez besøkte 2006 Benin, og lovte hjelp til oljesektoren. I årene med marxist-leninistisk styresett ble det utviklet nære relasjoner særlig til Sovjetunionen, i noen grad også til andre østeuropeiske stater.I 1997 ble det avholdt felles militærøvelser mellom Benin, Burkina Faso, Frankrike og Togo i Benin. Den vestafrikanske samarbeidsorganisasjonen ECOWAS avholdt samme år sitt toppmøte i Cotonou. Benin spilte en aktiv rolle i arbeidet med å bilegge borgerkrigen i Liberia i midten av 1990-årene og fremover, og har bidratt med fredsdiplomati også i Guinea-Bissau og Togo. Videre har Benin stilt med soldater i ECOWAS-styrken ECOMOG i Liberia og Guinea-Bissau, og til FNs fredsstyrker i Elfenbenskysten og Kongo. I 2002 sluttet Benin seg til den regionale samarbeidsorganisasjonen Communauté des Etats Sahelo–Sahariens (COMESSA).Benins forhold til nabolandet Nigeria er av stor betydning for landets økonomi, og er normalt stabilt og godt. I 2000 kom det igjen til stridigheter med Niger omkring hvilket land flere småøyer i Niger-floden tilhørte. Mekling fra OAU førte ikke frem, og landene ble i 2002 enige om å henvise konflikten til Den internasjonale domstolen i Haag, hvoretter Benin i 2007 måtte overgi kontrollen over øya Lete til Niger. I 2001 kom Benin, og andre land i regionen, i søkelyset knyttet til rapporter om smugling av barn brukt til illegal arbeidskraft. Les mer i Store norske leksikon Benin Benins befolkning Benins geografi Benins politiske system Dahomey Fransk Vest-Afrika kolonialisme Afrikas historie |
4,466 | https://snl.no/Bjugn_-_tidligere_kommune | 2023-01-31 | Bjugn
(tidligere kommune) | Store norske leksikon,Geografi,Norges geografi,Trøndelag,Ørland,Bjugn | Bjugn var en kommune i Trøndelag. Den ble slått sammen med Ørland kommune i 2020. Sammenslåingen var del av en landsomfattende kommunereform. Bjugn og Ørland utgjør den sørvestlige delen av Fosenhalvøya. | Bjugn kommune eksisterte med ulike grenser fra 1853 til 2019. Natur Sørøst i Bjugn ligger Stjørnfjorden med den nordlige utløperen Nordfjorden, og i vest vender Bjugn ut mot Frohavet, hvor øygruppen Tarva ligger cirka ti kilometer fra land. Bjugnfjorden og Valsfjorden skjærer seg inn i landet fra vest.Kysten er i nord (Jøssund) oppstykket av viker og sund, halvøyer og en mengde øyer, holmer og skjær. Nes i sørvest har en velutviklet strandflate. Fra den reiser gneisfjellene seg raskt opp i mer enn 300 meter over havet. I sørøst mot Stjørnfjorden er terrengformen mykere i en sone av fyllitt og kalkstein.Innlandet har jord og skog, myr og en mengde vann i senkningene, ellers mest nakne koller som når opp i 493 meter over havet (Seksortklumpen i Nyvassdalsheian). Kopparen (483 meter over havet) er ikke det høyeste punktet, men likevel mer fremtredende, ettersom fjellet er frittstående. Bosetning Det meste av bosetningen ligger i et belte langs kysten, med et tyngdepunkt i tettstedet Bjugn ved Bjugnfjorden. I nord ligger tettstedet Lysøysund.I perioden 2010–2018 var veksten i folketallet 6,9 prosent, mot 8,7 prosent vekst i Trøndelag som helhet.Folketallet har svingt siden 1951. Oppsvingen fra 1975 (4645 innbyggere) til 1985 (4979 innbyggere) forklares gjerne med at det ble lagt ut boligfelt for ansatte ved Ørland hovedflystasjon, mens nedgangen på 1990-tallet knyttes til uro etter Bjugn-saken. Næringsliv Jordbruk og oppdrett av fisk og skjell er viktige næringer i Bjugn. Jordbruket drives på marine avsetninger under 50 meter over havet, både med husdyrhold og korndyrking. Det finnes også noe verkstedindustri og en sildoljefabrikk. Bjugn og Ørland utgjorde ett felles arbeidsmarked, med utstrakt pendling over kommunegrensa.Teksdalsvassdraget med Store Gjøljavatnet og Teksdalsvatnet er bygd ut av Fosen kraftlag i ett verk (2,5 MW). Ved Vallersund gård ble det i 1987 bygget en vindkraftstasjon med ytelse 75 kW, en av de første i sitt slag i Norge. Valsneset vindpark åpnet med fem vindturbiner i 2006. Administrativ inndeling og offentlige institusjoner Bjugn kommune hørte til Trøndelag politidistrikt, Fosen tingrett og Frostating lagmannsrett. Den tidligere kommunen var med i regionrådet Fosen regionråd sammen med Indre Fosen, Osen, Ørland og Åfjord. Kommunen tilsvarte soknet Bjugn i Fosen prosti i Nidaros bispedømme i Den norske kirke.Mot slutten av 1800-tallet hørte Bjugn til Fosen fogderi i Søndre Trondhjems amt. For statistiske formål var Bjugn kommune inndelt i to delområder med til sammen 26 grunnkretser: Bjugn/Stjørna: Koteng/Brandvik, Lien/Ekset, Botn/Helland, Botngård vest, Botngård øst, Stuanes, Ervik, Seter/Skavdal, Eide, Gjølga, Ny Jord Nes/Jøssund: Nes/Tøndel, Steinvik/Hellem, Tarva, Melum/Val, Aune/Oksvoll/Tørum, Vallersund, Jøssund, Asserøy, Teksdal/Olden, Rømmen, Lysøysund/Tiltrem, Lysøya, Adsen, Melstein, Tristein/Været Historie og kultur Gamle Bjugn herred ble opprettet i 1853 ved deling av Ørland kommune. I 1899 ble kommunen delt i tre: Bjugn, Nes og Skjørn (Stjørna). I 1964 ble nye Bjugn dannet ved sammenslåing av kommunene Bjugn, Nes, Jøssund og den nordvestlige del av Stjørna.På nord- og vestsiden av Gjøljavatnet finnes dyremalerier fra steinalderen.Bjugn kirke er gjenreist i samme stil som korskirken fra 1637, som brant i 1952. Det er også kirker i Jøssund (1876), Nes (1878), Tarva (1972) og Hegvik kirke fra 1858 i Høybakken ved Stjørnfjorden.På nordsiden av Bjugnfjorden ligger Mølnargården bygdetun med utstillinger og friluftsteater. Det arrangeres kystkulturdager årlig i Lysøysundet. På Valseidet ligger Runeberget med runeinskripsjon. Handelsstedet Vallersund er en severdighet med sine gamle hus.Fosenhallen åpnet i 2007, som den andre innendørs skøytearenaen i Norge. Kommunevåpenet Kommunevåpenet var godkjent i 1989 og hadde et gull ror mot en blå bakgrunn, og henspiller på betydningen av fiske og skipsfart for kommunen. Les mer i Store norske leksikon Ørland kommune Trøndelag kommunereformen Eksterne lenker Ørland kommune Bjugn bygdetun Mølnargården Litteratur Borgfjord, Hans, red.: Det var en gang, b. 1: Gamle foto fra Bjugn, 1999 Hansen, Hans K.: Åfjord og Jøssund gårdshistorie, 1956, 2 bind Dahl, Rolf mfl: Nord-Trøndelag og Fosen : geologi og landskap. 1997 |
10,814 | https://snl.no/Shirin_Ebadi | 2023-01-31 | Shirin Ebadi | Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Asia,Irans historie,Irans samtidshistorie | Shirin Ebadi er en iransk jurist og menneskerettighetsaktivist. I hjemlandet Iran har hun vært en aktiv forkjemper for demokrati og for kvinners og barns rettigheter. Hun ble tildelt Nobels fredspris i 2003. | Arbeid som dommer Etter å ha studert jus og fullført en magistergrad i privatrett ved universitetet i Teheran i 1971, ble Ebadi en av Irans første kvinnelige dommere. Hun ledet byretten i hovedstaden mellom 1975 og 1979, men ble tvunget til å gå av etter den iranske revolusjonen i likhet med andre kvinnelige dommere da det konservative islamske presteskapet med Ayatollah Khomeini i spissen overtok styringen av landet i 1979. Ebadi trodde først på revolusjonens idealer, men regimet viste seg å bli en fiasko med hensyn til forhåpningene om demokrati. Da hun tok til orde for en endring av valgloven for at folket selv skulle få velge sine representanter, ble dette avvist av regimet. I stedet fikk hun tilbud om å jobbe som rettsbetjent, men hun sa opp i protest. Hun arbeidet i noen år som byråkrat og universitetslærer ved universitetet i Iran. Menneskerettighetsarbeid Først i 1992, etter mange års kamp, fikk Ebadi anledning til å praktisere som advokat igjen. I årene som fulgte jobbet hun som privatpraktiserende advokat for personer som hadde vært utsatt for menneskerettighetskrenkelser. Blant annet forsvarte hun forfulgte og deres familier, noe som førte til at hun flere ganger ble fengslet og utsatt for represalier. Ebadi ble en ledende figur i Irans demokratibevegelse og menneskerettighetsarbeid, og en aktiv forkjemper for kvinners og barns rettigheter. I tillegg har hun vært med på å etablere organisasjoner som jobber med menneskerettigheter og kvinner og barns rettigheter. Hun grunnla og ledet Association for Support of Children's Rights i Iran og bidro til å grunnlegge et menneskerettighetssenter (The Defenders of Human Rights Center) som i 2008 ble stengt av iranske myndigheter. Ebadi er praktiserende muslim, og mener at islam kan tolkes og anvendes i samsvar med demokratiske idealer og menneskerettigheter. Hun har vært opptatt av forskjellsbehandlingen av menn og kvinner i iransk lovgivning, noe hun mener det ikke finnes hold for i islam. I den forbindelse har hun krevd en reform av familie– og strafferetten. Nobels fredspris I 2001 ble Ebadi tildelt Rafto-prisen. To år senere, i 2003, mottok hun Nobels fredspris. I valget av Ebadi ga Nobelkomiteen uttrykk for at de ønsket å støtte den iranske reformbevegelsen og dessuten redusere spenningen mellom den islamske og den vestlige verden etter terrorangrepet mot USA 11. september 2001. I 2004 ble hun av Forbes Magazine kåret til en av verdens 100 mektigste kvinner. I 2009 så Ebadi seg nødt til å flytte fra Iran, og siden har hun levd i eksil. Nå bor hun i London, hvorfra hun fortsetter kampen for menneskerettigheter. I et intervju med det franske TV-nettverket France 24 i 2019 uttalte hun at hun tror det iranske regimet vil falle, men at hun ikke tror på økonomiske sanksjoner mot Iran, fordi disse går utover befolkningen. Hun oppfordrer derimot det internasjonale samfunnet til politiske sanksjoner som kan svekke regimet, som for eksempel at ambassadører forlater landet. Les mer i Store norske leksikon Irans historie Irans samtidshistorie kvinnebevegelsen i Iran menneskerettigheter Nobels fredspris Litteratur Ebadi, Shirin (1994): A Study of Legal Aspects of Children's Rights in Iran Ebadi, Shirin (1999): History and Documentation of Human Rights in Iran |
1,902 | https://snl.no/elektronskall | 2023-01-31 | elektronskall | Store norske leksikon,Realfag,Fysikk,Kvantefysikk | Elektronskall er et klassifiseringssystem som beskriver energien som elektronene i et atom har. Hvert elektronskall har plass til et bestemt antall elektroner og karakteriseres ved et såkalt kvantetall, som sier noe om hvor stor energi elektronet har. | Fysisk beskrivelse I den kvantemekaniske beskrivelsen av elektroner i et atom kan elektronene kun ha bestemte energier. Disse energinivåene kalles elektronskall.Betegnelsen elektronskall skriver seg fra Niels Bohrs opprinnelige atommodell, hvor man forestilte seg elektronene som partikler som beveget seg i atomet som planeter i et solsystem, og hvor man mente at de la seg i lag eller skall utenpå hverandre.Etter moderne kvantefysisk oppfatning tillegger man ikke elektronene slike faste baner, men betegnelsen elektronskall brukes fremdeles for å beskrive deres energitilstand.Et elektronskall består av en gruppe av elektroner med samme hovedkvantetall, n, eller elektrongrupper som i første tilnærmelse er i samme energitilstand i et atom. Det finnes flere konvensjoner for hvordan elektronskallene betegnes.Regnet fra laveste energitilstand benevnes skallene, av historiske grunner, ofte for K-, L-, M-, N-skall og så videre. Disse skallene kan videre deles inn i undergrupper som betegnes med bokstavene s, p, d, f og g. Disse bokstavene brukes av historiske grunner, da resultatene fra tidlige spektroskopiske målinger ble karakterisert som for eksempel sharp (s) og diffusive (d).Et alternativ er at man karakteriserer elektronskallene ved kvantetallet n, som er et heltall. Det innebærer at skallene betegnes som n=1, n=2 og så videre. I hvert elektronskall kan det bare finnes et visst antall elektroner. Et skall med kvantetall n har plass til 2n2 elektroner.Dermed har for eksempel K-skallet (n=1) plass til to elektroner, mens L-skallet (n=2) har plass til åtte elektroner. Les mer i Store norske leksikon atom kvantetall grunnstoffenes periodesystem |