Datasets:

navjordj

/

SNL_summarization

like 3

https://snl.no/den_boreale_barskogssone

2023-01-31

den boreale barskogssone

Store norske leksikon,Teknologi og industri,Landbruk,Skogbruk,Skogbiologi

Den boreale barskogsone er et biologisk samfunn som er dominert av bartrær, og som strekker seg rundt den nordlige halvkule. Sonen går fra Norge, via Sverige og Finland, gjennom Russland over til Alaska og Canada – altså rundt 45–70°N.

Den boreale barskogsone er klodens største sammenhengende skogområde, og også Jordas største karbonlager i skog. Skogbeltet består i hovedsak av bartrær som lerk, gran og furu i mosaikk med myr, men har også innslag av løvtrær. Jordsmonn Den boreale barskogsonen har generelt fuktig jordsmonn, med nedadgående vannbevegelser. Sammen med humussyrer fra bartrærnes nedfallsnåler skaper dette en karakteristisk jordprofil, podsol, som er typisk for barskogsonen.På grunn av høy fuktighet og korte vekstsesonger samler det seg opp organisk materiale i barskogen, spesielt i myrer. Forekomsten av myr og sumpmark er et av barskogsonens karaktertrekk, og over 60 prosent av verdens myrareal finnes i barskogområdene i det tidligere Sovjetunionen. Myrenes rikhet er avhengig av graden av mineraltilførsel, og spenner fra fattige (ombrogene) til rike (minerogene) myrer. I kontinentale strøk danner myr og barskog et mosaikkmønster som preger store deler av barskogsonen.I nord går barskogsonen over i treløs tundra, i syd over i blandingsskog (den boreonemorale sonen). De fleste steder innen barskogsonen danner bartrærne selv grense mot fjell eller tundra. Bjørkeskogsonene vi har i Norge kan således betraktes som særfenomener, og som ytterpunkter i resten av barskogbeltet. Klimatilpasninger I vinterhalvåret faller nedbøren i den boreale barskogsonen som snø, og snødekket kan i enkelte områder gå opp i flere meters tykkelse. Både trær og dyr viser forskjellige tilpasninger til de endrede klimatiske betingelsene som snøen representerer.Bartrærnes nåler har en utforming som reduserer væsketap, siden røttene ikke kan suge opp vann om vinteren. Planter og trær går inn i lange, inaktive perioder. Mange fuglearter trekker sørover; spesielt de som søker næring i vann, i våtmark og ellers på bakken. En del pattedyr ligger i dvale eller vintersøvn. Små pattedyr lager gangsystemer under snødekket som utgjør en viktig kuldeisolasjon. Mange pattedyr som holder seg oppå snøteppet har utviklet store poter med høy bæreevne slik at de flyter oppå snøen, mens hjortedyr med tynne ben trekker til områder med mindre snødybde. Mange fugler og dyr graver seg ned i snøen når de er i ro (dokk). Flora De mest utbredte bartreslektene i den boreale barskogsonen er: furu, Pinus, (cirka 100 arter) gran, Picea, (cirka 50 arter) edelgran, Abies, (cirka 40 arter) hemlokk, Tsuga, (14 arter) lerk, Larix, (cirka 10 arter) I tillegg finnes en del andre slekter. Også flere løvtrær har sin hovedforekomst i den boreale barskogsonen, spesielt slektene: bjørk, Betula, (cirka 40 arter) osp, Populus, (cirka 30 arter) or, Alnus, (cirka 30 arter) rogn, Sorbus, (mer enn 80 arter) Også vierslekten, Salix, med mer enn 500 arter, er vidt utbredt i barskogsonen, men forekommer også inn i tundrasonen. I Skandinavia er det kun gran og furu som har vid utbredelse som skogdannende bartrær. Av løvtrær er det artene bjørk, osp og gråor som er mest vanlig i barskogsonen. Barskogens trær konkurrerer om plass og næringsstoffer. Frøtyper, spredningsbiologi, veksthastighet og levealder avspeiler trærnes tilpasninger.En av de viktigste dødelighetsfaktorene i barskogbeltet er skogbrann. De fleste skogområder brant tidligere med 40–50 opptil et par hundre års mellomrom, før menneskelig påvirkning. Løvtrærnes (i første rekke osp og bjørk) små og lette frø er tilpasset forekomsten av brannflater med aske og blottlagt mineraljord for å spire. Her vokser de raskt opp, setter frø ved ung alder, og blir sjelden mer enn omkring 100 år gamle.Bartrærne, og spesielt gran, kan vokse opp under mer skyggefulle betingelser enn løvtrærne. De spirer mellom løvtrær, og vil med tiden skygge disse ut og fortrenge dem. På denne måten foregår en veksling i treslag over lange tidsrom (suksesjon).Under naturlige forhold dør mange trær i oppreist stilling, og blir stående og råtne. Spesielt i overgangsfasen fra løvtrær til bartrær er tilbudet av døende trær høyt, noe som er avgjørende for mange fugler og dyr. Dette gir for eksempel grunnlag for utvikling av mange insekter, som deretter tjener som føde for ulike fuglearter. Forekomsten av døde og døende trær er et karaktertrekk for naturskog, eller urskog. Upåvirket naturskog forekommer nesten ikke i Skandinavia i dag. De fleste skogområder bærer preg av tidligere eller nyere påvirkninger i form av beiting, hogst, svedjebruk og liknende. Derimot har mange områder preg av naturskog, med liten grad av påvirkninger. Fauna Den boreale barskogen har en egen fauna, men også tilstedeværelse av andre dyr, spesielt fugler, fra den åpne tundraen i nord og de åpnere områdene i syd. Disse artene utnytter barskogens åpne områder (myrer og brannflater). Flere av dyre- og fugleartene forekommer både på det eurasiatiske og det nordamerikanske kontinentet, for eksempel elg, bever, brunbjørn, rev, ulv, jerv, samt mange fuglearter, eller de har nærstående arter på de to kontinentene. Mange arter påvirker hverandre innbyrdes gjennom et komplisert nettverk. Således er jerven et utpreget barskogsdyr, men krever trolig fast forekomst av større rovdyr som ulv for å kunne få tak i åtsler. Bever har trolig spilt en viktigere rolle som «landskapsendrer» enn noen andre dyrearter: Den vanlige suksesjonen i vannveier går fra tjern via gjengrodde myrer til fastmark. Men beverens oppdemming av elver og bekker, samt utgraving av kanaler reverserer denne utviklingen og skaper midlertidige dammer som utnyttes av vanninsekter, fisk, pattedyr og fugler knyttet til vann og sumpmark.Forekomsten av naturskog med mange døde og døende løvtrær er avgjørende for hulerugende fuglearter. Hakkespettene søker både føde og lager reirplass i løvtrær. I Norge er 25 fuglearter avhengige av reirhullene som 7 spettearter produserer. Høy bestand av hakkespetter og hulerugende fuglearter er således et indirekte tegn på at et skogområde har naturskogpreg. Les mer i Store norske leksikon biom dyreliv i Nord-Amerika dyreliv i Norge dyreliv i Russland habitatfragmentering karbonlagring naturskog taiga

https://snl.no/begravelse_-_norsk_lovgivning

2023-01-31

begravelse (norsk lovgivning)

Store norske leksikon,Jus,Forvaltningsrett

Regler om begravelse finnes i Gravferdsloven (lov 7. juni 1996 nr. 32 om gravplasser, kremasjon og gravferd) og i lovens forskrift, Gravferdsforskriften (FOR-1997-01-10-16).

I 2011 ble betegnelsen kirkegård i tittelen på loven og forskriften, og i enkeltbestemmelser, erstattet med gravplass (lov 26. aug. 2011, nr. 40). Gravplass I Gravferdsloven § 1 er fastsatt at gravlegging skal skje på offentlig gravplass eller på gravplass godkjent etter lov 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna. I hver kommune skal det være én eller flere gravplasser av slik størrelse at det til enhver tid er ledige graver for minst tre prosent av kommunens befolkning (lovens § 2). Gravplass skal anlegges på sted fastsatt av kommunen i reguleringsplan, og planen skal om mulig også omfatte en buffersone mellom gravplassen og naboskapet (forskriften § 2, første avsnitt, andre setning). Det kirkelige fellesrådet i kommunen har ansvaret for forvaltningen av gravplasser og bygninger på disse. Kommunen dekker utgifter til anlegg, drift og forvaltning (lovens § 3). Tros- og livssynssamfunn som er virksomme på stedet, skal gis anledning til å vigsle gravplass eller deler av den når den tas i bruk (lovens § 5). Gravferd, kremasjon og begravelse Den som har fylt 18 år, kan i skriftlig erklæring fastsette hvem som skal ha rett til å sørge for gravferden. Foreligger det ikke erklæring, har avdødes nærmeste etterlatte over 18 år rett til å besørge gravferden. Ved uenighet treffer kommunen avgjørelse. Gravlegging skal skje senest 10 virkedager etter dødsfallet hvis ikke avdøde er kremert. Siden 1805 har det vært forbudt å innrette gravsteder i kirkene. Kremasjon kan skje med mindre det er kjent at det var i strid med avdødes ønske. Kremasjon skal skje i godkjent krematorium og senest ti virkedager etter dødsfallet. Asken samles i en urne som forsegles og merkes, og skal oppbevares på en betryggende måte frem til gravlegging på godkjent gravplass kan skje (lovens § 10). Med samtykke fra fylkesmannen kan en urne også oppbevares på annen måte. Ved kremasjon skal gravlegging skje senest seks måneder etter dødsfallet (lovens § 12). Fylkesmannen kan gi tillatelse til at gravlegging av urne foretas på annet egnet sted, eller til at asken etter kremeringen spres for vinden (lovens § 20). Grav og gravminne Den som ved dødsfallet hadde bopel i kommunen har rett til fri gravplass der (lovens § 6). Gravsted kan ikke nyttes til ny gravlegging før etter 20 år, og en gravplass som blir nedlagt skal være fredet i minst 40 år (lovens § 8). Kirkelig fellesråd tilviser og gir tillatelse til åpning av grav på kirkegård. Ved sakkyndig likundersøkelse gjelder reglene i straffeprosessloven § 228 (lovens § 7). Les mer i Store norske leksikon død død – religion død – folketro begravelse Eksterne lenker Lovdata: Gravferdsloven

https://snl.no/Angolas_forsvar

2023-01-31

Angolas forsvar

Store norske leksikon,Samfunn,Forsvar og sikkerhet,Forsvar i verden

Angola har en av regionens største forsvarsstyrker i antall, men har mye eldre materiell. Tradisjonelt har Angola forsvarspolitiske bånd med Russland, og senere år i økende grad med Kina.

De samlede styrketall for Angolas væpnede styrker er 107 000 aktivt personell (2018, IISS). I tillegg kommer 10 000 halvmilitære politistyrker. Hæren Hæren har en personellstyrke på 100 000 aktivt personell. Materiell omfatter omkring 300 stridsvogner (omkring 200 T-55, 50 T-62 og 50 T-72), 10 lette stridsvogner av typen PT-76, 250 stormpanservogner, 246 pansrede personellkjøretøy og omkring 16 selvdrevet artilleri. I tillegg har hæren tungt artilleri, luftvernmissiler med kort rekkevidde og lett luftvernartilleri. Flyvåpenet Flyvåpenet har en personellstyrke på 6000 aktivt personell. Materiell omfatter blant annet 26 jagerfly (seks Su-27, to Su-30 og 18 MiG-23), 42 kampfly (20 MiG-21, åtte MiG-23, 13 Su-22 og én Su-24), 10 angrepsfly av typen Su-25, ett ELINT-fly, 56 transportfly, 42 treningsfly (hvorav 10 som også kan brukes som lette angrepsfly) og 124 helikoptre, hvorav 56 kamphelikoptre (34 Mi-24 og 22 Mi-35). I tillegg har flyvåpenet luftvernmissiler med middels rekkevidde. Marinen Marinen har en personellstyrke på omkring 1000 aktivt personell, og 21 patruljefartøy. I tillegg har marinen kystbatterier med kryssermissiler. Les mer i Store norske leksikon Angola Angolas samtidshistorie Angolas politiske system Litteratur The International Institute of Strategic Studies (IISS) (2019). The Military Balance 2019, kapittel 9, Sub-Saharan Africa, sidene 451-452.

https://snl.no/ekklesiologi

2023-01-31

ekklesiologi

Store norske leksikon,Religion og filosofi,Religioner og livssyn,Kristendom,Kristen teologi og troslære

Ekklesiologi er læren om den kristne kirken og en del av den kristne dogmatikken (troslæren), som omhandler kirkens vesen og virkelighet. «Kirken» er her både ment lokalt (menighet) og globalt (alle kirkesamfunn i hele verden).

Til tross for at det finnes forskjellige kirkesamfunn, er det allikevel et grunnleggende kjennetegn ved kirken at den er én, slik det uttrykkes i Den nikenske trosbekjennelse. I henhold til kristendommen hører alle kristne sammen og er ett i troen på Kristus, på tvers av forskjeller. I trosbekjennelsen betegnes kirken som hellig, det vil si at den tilhører Gud, og samtidig som allmenn, i betydningen at den er åpen for alle som ønsker å tilhøre Guds folk.Etter luthersk forståelse er det samlingen om evangeliet og sakramentene som definerer kirken. Den norske kirke definerer seg som en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke. Les mer i Store norske leksikon ekklesiologisk canones den katolske kirke Kristendom ekklesia

https://snl.no/den_brede_vei

2023-01-31

den brede vei

Store norske leksikon,Religion og filosofi,Religioner og livssyn,Kristendom,Kristendommens historie

Den brede vei er et bilde fra Bibelen på et liv uten Gud og med det onde. I Matteusevangeliet, kapittel 7, vers 13, står det om «å gå den brede vei» i motsetning til «å gå den smale vei». Vanligvis beskrives den ondes vei som bred og lett, mens den rettferdiges vei er smal og vanskelig å gå.

Den brede vei er også et vanlig bilde i jødisk, hellenistisk og tidligkristne etiske formaninger: mennesket stilles overfor et fundamentalt valg mellom «de to veier».Bildet er også belagt i Det gamle testamentet (5. Mosebok kapittel 30, vers 15–19, Jeremias bok kapittel 21, vers 8 og Salmenes bok kapittel 1, vers 9), og i tekster utenom den hebraiske kanon (4 Esra 7,6–11) og i Qumran (1 QS 3,20–21). Det finnes særlig bredt utfoldet i de apostoliske fedre, jamfør Didache 1–6 og Barnabasbrevet 18–20. Les mer i Store norske leksikon Bibelen kristendom kristendommens litteratur

https://snl.no/%C3%89douard_Balladur

2023-01-31

Édouard Balladur

Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Europa,Frankrikes historie,Frankrikes samtidshistorie

Édouard Balladur er en fransk politiker og gaullist. Han vokste opp i en armensk familie i Marseille.

Han var knyttet til tidligere statsminister og president Georges Pompidous stab fra 1964 til 1974, da han forlot politikken. Senere gjorde han karriere i næringslivet til 1986, da han ble medlem av nasjonalforsamlingen.Balladur var økonomi- og privatiseringsminister i 1986–1988, og statsminister i Frankrike i 1993–1995. Han stilte som presidentkandidat i 1995, men tapte i første valgomgang. Les mer i Store norske leksikon Frankrikes samtidshistorie

https://snl.no/a-ha

2023-01-31

a-ha

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Populærmusikk,Pop og rock,Norsk pop og rock

A-ha er en musikkgruppe bestående av Morten Harket (vokal), Pål Waaktaar-Savoy (gitar) og Magne Furuholmen (keyboard). Bandet regnes som Norges mest suksessfulle popgruppe noensinne.

A-ha ble dannet i 1982, da Harket ble hentet inn som vokalist til Waaktaar og Furuholmens band. Etter å ha tatt navnet Aha (senere a-ha), fikk bandet internasjonal suksess med sin debutsingle Take On Me i 1985, og var det første norske bandet til å toppe den amerikanske hitlisten. Siden da har a-ha vært å regne blant Norges mest populære band, med hits gjennom hele karrieren.Bandets musikalske stil strekker seg fra synthpop tidlig i karrieren til melodiøs, mer akustisk pop i senere år.Suksessen på verdensbasis kulminerte da bandet var hovedartist på festivalen Rock in Rio i Rio de Janeiro i 1991. Det ble solgt 198 000 billetter til konserten, og a-ha ble oppført i Guinness rekordbok med verdensrekorden for flest solgte billetter til én konsert.Interne konflikter har i perioder preget a-ha. Medlemmene tok en pause fra bandet i 1994 for å fokusere på soloprosjekter, men gjenopptok aktiviteten i 1998. Etter en lengre avskjedsturné ble bandet oppløst i desember 2010, men de fant sammen igjen fire år senere.A-ha har siden 1985 gitt ut ti studioalbum. Debutalbumet Hunting High And Low er fremdeles a-has mestselgende album på verdensbasis, med mer enn åtte millioner solgte.Alle medlemmene har egne soloprosjekter. Harket har gitt ut flere album under eget navn, og Furuholmen har i tillegg til soloalbum gjort suksess som billedkunstner og filmkomponist. Waaktaar har vunnet Spellemannprisen med bandet Savoy, og har blant annet gitt ut album under navnet Waaktaar & Zoe.Bandmedlemmene ble i 2012 utnevnt til riddere av første klasse av St. Olavs Orden for sin innsats for norsk kulturliv. Bakgrunn Pål Waaktaar Gamst og Magne Furuholmen vokste opp i samme nabolag på Manglerud i Oslo på 1970-tallet. De ble kjent gjennom en felles interesse for musikk, og dannet band allerede tidlig i tenårene, blant annet Spider Empire og Thala & The Layas Blues Bland. Waaktaar spilte trommer og Furuholmen gitar.Samarbeidet fortsatte selv om Furuholmens familie etter hvert flyttet til Vollen i Asker. De dannet gruppen Bridges med Viggo Bondi og Øystein Jevanord. Waaktaar spilte nå gitar, og Furuholmen hoppet over til tangenter. Waaktaar tok den to timer lange turen fra Manglerud til Vollen, hvor Bridges øvde, og tilbake igjen, gjerne fem dager i uken gjennom hele gymnastiden.Sammen komponerte Bridges sanger tuftet på både 1960- og 1970-tallsrock, og de ga ut albumet Fakkeltog i 1980. Albumet ble gitt ut på eget selskap i kun 1000 eksemplarer, og er i dag et samlerobjekt.Suksessen var imidlertid et stykke unna. Bridges opplevde å bli pepet av scenen da de spilte konserter i Oslo-området. Men Bridges spilte blant annet på talentkonkurransen NM i rock, hvor Morten Harket så bandet for første gang. Harket og Furuholmen møttes også da Bridges spilte under en veldedighetskonsert på Asker gymnas, og de ble raskt venner.Etter å ha spilt inn et nytt album, Våkenatt, som ikke ble utgitt før i 2018, ble bandet oppløst i 1981. Morten Harket bodde også i Asker, og begynte tidlig med musikk. Han var etter hvert aktiv i det kristne musikkmiljøet i Asker. I 1978 spilte Harket i kjellerbandet Laelia Anceps, før han i 1980 begynte som vokalist i coverbandet Souldier Blue, som spilte blues og soul. Bandet spilte hver helg på utesteder i Oslo. På tampen av 1981 dro Waaktaar og Furuholmen til London for å finne musikalsk inspirasjon, nye bandmedlemmer å spille med, og gjerne en platekontrakt. Bortsett fra en nyvunnet fascinasjon for britisk new wave og mørk synthpop via band som The Cure, Soft Cell og Joy Division, kom de tomhendte hjem et halvt år senere – haikende over Svinesundbrua.Etter den fruktløse turen til England tok Waaktaar og Furuholmen kontakt med Harket, som hadde opparbeidet seg et rykte som en formidabel vokalist. Etter noen ukers betenkningstid takket Harket ja til å danne et band med de to. Den første tiden Høsten 1982 øvde og skrev trioen låter i Waaktaars familiehytte på Nærsnes. De bestemte seg nå for å være et synthpopband med fokus på iørefallende melodier og «hooks». De spilte inn demoer av et knippe sanger, blant annet det som skulle bli Take On Me, Living A Boy’s Adventure Tale og Train of Thought, som alle kom med på debutalbumet. Harket fant på denne tiden navnet Aha i en av Waaktaars mange notatbøker. Bindestreken i navnet ble lagt til senere.Alle tre bidro med musikk og tekst, selv om det var Waaktaar som sto for mesteparten. Hans mange notatbøker var fylt av tekster (gjerne inspirert av forfatteren Gunvor Hofmo, natur eller kjærlighet), rekkefølge på sanger, og planer for bandet. Tidlig i 1983 tok de med seg demoene til London for å forsøke å slå gjennom, men fikk gjentatte avslag fra plateselskaper. Etter et par måneder dro Furuholmen og Harket tilbake til Norge for å tjene penger til flere innspillinger ved å jobbe på Dikemark sykehus. De returnerte til London en drøy måned senere og a-ha leide timer i et musikkstudio i Sydenham i Sør-London for å spille inn nye demoer. «Når man kom fra Norge på den tiden, og skulle inn på den scenen, da hadde du bare én eneste sjanse. Så vi var så kommerse som vi bare kunne få til,» sier Waaktaar i boken The Swing of Things. Studioet ble drevet av John Ratcliff, som sammen med venn og bransjeveteran Terry Slater ble såpass imponert over låtmaterialet at de ble a-has første managere. Slater skaffet a-ha kontrakt med det store plateselskapet Warner Brothers Records, som framover investerte mange millioner kroner i bandet.Dette var kjærkommen utvikling for trioen, som bodde i en kummerlig leilighet ikke langt fra studioet i Sydenham. «Et ubeskrivelig høl av en boplass,» skrev den besøkende vennen Henning Kramer Dahl i et dagboknotat (gjengitt i boken Så blåser det på jorden).Guttene flyttet etter hvert fra leiligheten i Sydenham, og i juni 1984 kom a-ha og produsent Tony Mansfield i gang med innspillingen av sanger til debutalbumet i Eel Pie Recording Studios.Mansfield la vekt på rytmene i a-has komposisjoner, og flere av de mer melodiøse låtene fra demoene kom ikke med. Både Furuholmen og Waaktaar var fascinert av keyboards, synthesizere og trommemaskiner, og lydbildet bærer preg av dette, selv om det tidvis også er tydelige akustiske elementer. En versjon av en sang som først ble skrevet under Bridges-tiden – Take On Me – ble gitt ut høsten 1984, men slo kun an i Norge, hvor den nådde tredjeplass på hitlisten. Det var ikke godt nok for Warner Brothers, som hadde investert 20 millioner kroner i bandet. En musikkvideo var til og med laget for denne versjonen, men den ble først gitt ut etter at singlen var trukket tilbake.Etter floppen med førsteutgivelsen av Take On Me ble sangen spilt inn på nytt med produsent Alan Tarney, som i større grad lot Waaktaar og Furuholmen ta kontroll over sitt eget lydbilde. Men heller ikke den andre utgivelsen ble en umiddelbar suksess i England da den ble sluppet våren 1985. Singlen Love is Reason ble nå også sluppet i Norge, uten at det skapte nevneverdig oppstandelse.Plateselskapet til a-ha valgte å fokusere på USA. Og da filmprodusenten Steve Barron ble kommisjonert til å lage en ny musikkvideo til Take On Me, begynte ting å skje.Via filmteknikken rotoskoping – som blander animasjon med vanlig film – ble Take On Me en stor hit på MTV. Musikkvideoen og sangen ble verdenskjent.Debutalbumet Hunting High And Low, med ytterligere produsentbidrag fra John Ratcliff, og ikke minst med den nye versjonen av Take On Me (og tilhørende musikkvideo), kom våren 1985. Waaktaar sto for mesteparten av sangene og tekstene. Gjennombrudd Take On Me gikk til topps på den amerikanske Billboard-listen i oktober 1985. Dette var en sensasjon. Singlen tok også andreplassen på den britiske hitlisten, samt førsteplassen i 13 andre land, inkludert Norge og Sverige.Albumet Hunting High And Low tok andreplassen på den britiske albumlisten etter at det ble lansert der i oktober 1985. Albumet nådde nummer 15 i USA, og tok førsteplassen på de norske og svenske albumlistene.Harket, Waaktaar og Furuholmen, sammen med manageren Terry Slater, dro på promoturné til Australia og Japan mens Take On Me og debutalbumet gjorde det sterkt på hitlister verden over. «We want the world, and we want it now» pleide Furuholmen å si. Han og Waaktaar hadde kommet til England med tanke på å bli popstjerner, og Harket hadde allerede i kjellerbanddagene med Laelia Anceps tegnet visjoner av stor suksess som musiker. I 1985 var de på toppen av hitlistene, og i desember møtte de den engelske dronningen etter å ha opptrådt på nyttårsgallaen The Royal Celebration of Youth. Oppfølgersinglen The Sun Always Shines on T.V. – den siste sangen som ble spilt inn til debutalbumet, og som hadde et større, mer symfonisk preg enn Take On Me – ble gitt ut i desember 1985. Den fulgte ikke suksessen til Take On Me i USA, men ble gruppens første – og eneste – listetopper i England. Den gjorde det også sterkt i øvrige europeiske land. I Norge nådde den andreplass på hitlisten.A-ha var nå Norges mest kjente musikknavn, og fikk betydelig omtale i norsk og internasjonal presse. Spesielt tenåringsblader og popmagasiner hadde Harket eller alle tre på coveret. Det kom raskt fanklubber, TV-spesialer og bøker om trioen, som mottok hundretusenvis av fanbrev i løpet av få måneder.Ytterligere to singler fra debutalbumet fulgte: Train of Thought, samt tittelsporet Hunting High And Low – en sang Waaktaar skrev til sin daværende kjæreste Lauren Savoy, som han hadde truffet i London. De to giftet seg i 1991, og dannet senere bandet Savoy.A-ha ble kåret til Årets Spellemann 1985 og vant også Spellemannprisen for Årets album. Videoen til Take On Me vant seks priser under MTV Video Awards i 1986. Selv om a-ha på dette tidspunktet var verdenskjente gjennom album, singler, musikkvideoer og promoteringsrunder, hadde de ikke spilt noen konserter av betydning sammen. De få opptredenene som hadde vært, var for TV-programmer og oftest playback, det vil si at bandet mimet til ferdig innspilt musikk.A-ha spilte sin første livekonsert 3. juni 1986 i Perth i Australia. Dette var starten på en ni måneder lang turné som dekket 25 land på fem kontinenter. Til sammen spilte a-ha nærmere 150 konserter i denne perioden, 40 bare i USA. Oppfølgeralbumene Mens Hunting High And Low gjorde det sterkt på hitlistene i året etter utgivelsen, hadde Waaktaar allerede skissert hvilke sanger som skulle være med på oppfølgeren. «Dette albumet blir mer det vi har lyst til å gjøre,» sa Waaktaar i et intervju med BBC sommeren 1986.Albumet Scoundrel Days ble i september 1986 ledet an av singlen I’ve Been Losing You, som bar preg av mer rock og mindre synthpop enn de hadde blitt kjent for. Albumet nådde – som de neste fem a-ha-albumene – førsteplassen på albumlisten i Norge. Det nådde også andreplass i England, men fikk ikke den samme internasjonale suksessen som debuten hadde.Musikalsk er det like fullt en utvikling fra Hunting High and Low. Sangen Manhattan Skyline viser tydelig dynamikken i bandet, med én del skrevet av Waaktaar og en annen av Furuholmen. Albumet er å regne som et av Norges beste popalbum noensinne.Etter den ekstensive turneen og a-has første konserter i Norge vinteren 1987, ble bandet spurt om å lage tittellåten til James Bond-filmen The Living Daylights, som hadde premiere i juni det året. A-ha er eneste nordiske band eller artist som har laget en låt til en Bond-film.Sangen ble også inkludert på a-has tredje album Stay On These Roads (1988), som ble spilt inn mellom flere turneer og ekstensiv promotering for både singler og album som kom i denne perioden.Stay On These Roads kom inn på Topp 5 på albumlistene i de største europeiske markedene, men en viss utmattelse etter album- og turnésyklusen var nå å spore. Furuholmen har i ettertid kalt Stay On These Roads «et tungt album å spille inn», mens Waaktaar kaller albumet «slapt». Bandet ønsket å bevege seg videre musikalsk, men etter press fra plateselskapet for å skape en ny Take On Me, hadde de under både Scoundrel Days og Stay On These Roads jobbet med produsent Alan Tarney.Selv om ingen av a-has singler kunne toppe Take On Me kommersielt, hadde både Scoundrel Days og Stay On These Roads singler som ble britiske hits og gjengangere på norske radiostasjoner i årene fremover: Waaktaars I've Been Losing You og The Blood That Moves The Body, Waaktaar og Furuholmens Manhattan Skyline, Cry Wolf og You Are The One, og bandkomposisjonene Stay On These Roads og Touchy!. Musikalsk utvikling og kjempekonsert På fjerdealbumet East of the Sun, West of the Moon (1990) var lydbildet i større grad preget av analoge instrumenter, med mindre trommemaskiner og synthesizere. I forkant av innspillingen hadde medlemmene hatt pause fra promotering og turnévirksomhet. Produsenten Alan Tarney var borte, og også omslaget vitnet om endring: Bildet av de langhårete og skjeggete bandmedlemmene staket ut en ny kurs; bort fra popstjerneimagen og tenåringsmagasinene.Early Morning var et tydelig eksempel på The Doors-inspirasjonen fra Waaktaar og Furuholmens ungdomstid, som nå ble hentet frem igjen. Singlen Crying in the Rain ble den største hiten fra albumet. Den ble skrevet av Carole King og Howard Greenfield, og første gang utgitt med The Everly Brothers i 1962.I januar 1991 ble a-ha første band som spilte i den gang nyåpnede Oslo Spektrum, og få dager senere spilte de på Maracana-stadionet under Rock In Rio-festivalen foran 198 000 betalende publikummere, og satte dermed ny verdensrekord for antall solgte billetter til én konsert. Musikkvideoen til Early Morning dokumenterte denne storkonserten. Slutten på den første tiden Noen interne stridigheter var til stede i bandet. Allerede i 1986 hadde Furuholmen (noe lettsindig) sagt til BBC at trioen var så ulike at de komplementerte hverandre. Dette ble også dokumentert senere: «I a-ha har det vært tre lederskikkelser. Tre medlemmer som alle har ment de vet best, alltid,» skrev Jan Omdahl i a-ha-biografien The Swing of Things.Blant annet var diskusjoner om fordeling av royalties og låtskriverrettigheter et tilbakevendende tema og en kilde til friksjon mellom Waaktaar og de to andre. Waaktaar, som hovedlåtskriver, fikk mer inntekter enn de andre fra platesalg og radiospilling. Furuholmen og Harket argumenterte for en jevnere fordeling, noe Waaktaar gikk med på under a-has første comeback.Selv om det har vært stridigheter, har bandmedlemmene like fullt alltid funnet tilbake til hverandre. Waaktaar sa i sin biografi Tårer fra en stein fra 2017 at han anser de to andre medlemmene som sine nærmeste venner.Et samlealbum, Headlines and Deadlines – The Hits of a-ha, ble utgitt i 1991, og aktiviteten i bandet avtok noe. Medlemmene hadde nå beveget seg lenger bort fra hverandre, ikke bare musikalsk, men også rent fysisk: Både Waaktaar, Furuholmen og Harket hadde lenge bodd i nærheten av hverandre i London, men Waaktaar flyttet på starten av 1990-tallet til New York, mens Harket og Furuholmen var i Norge.Like fullt ble de høsten 1992 samlet for å spille inn et nytt album i Princes studio Paisley Park utenfor Minneapolis. Memorial Beach kom i juni 1993, et album som fortsatte det mer akustiske, live-innspilte preget fra East of the Sun, West of the Moon. Salgstallene var skuffende, og plateselskapet Warner ønsket på denne tiden å prioritere Harket som soloartist.Sangen Shapes That Go Together, opprinnelig skrevet til OL på Lillehammer, ble den offisielle paralympics-sangen i 1994. Det samme året gikk medlemmene hvert til sitt. Sangen var den siste utgivelsen fra a-ha på seks år, etter fem studioalbum på ni år og en rekke singler. Første comeback Etter fire år hvor Harket hadde gitt ut soloalbum, Waaktaar hadde gjort suksess med sideprosjektet Savoy og Furuholmen utviklet sitt virke som kunstner og filmkomponist, ble a-ha samlet offentlig igjen i desember 1998. De gjorde da en opptreden på Nobelkonserten i Oslo, hvor de spilte den nye sangen Summer Moved On samt The Sun Always Shines on T.V.Nobelkonserten var ment som et engangstilfelle, men ifølge bandet var responsen så god at de valgte å fortsette aktiviteten som a-ha.Comebackalbumet Minor Earth Major Sky og en turné ble offentliggjort kort tid etterpå. Albumet ble utgitt i juli 2000 og gikk til topps på albumlistene i Norge og Tyskland, hvor albumet var spilt inn. Musikalsk fortsatte albumet til dels der Memorial Beach slapp, men med både mer symfoniske elementer og en produksjon som i større grad bærer preg av digitale tilpasninger.Under oppkjøringen til albumet ble Furuholmen lagt inn på sykehus etter gjentatte episoder med hjerteflimmer. På et senere tidspunkt innrømmet han at spenningen mellom medlemmene i a-ha bidro sterkt til disse episodene.Brian Lane tok over som manager, og sendte bandet ut på en promoturné sommeren 2000. Det var ikke like mange konserter som tidligere, men bandet spilte en serie konserter i Japan, Tyskland og Russland før de i mars 2001 spilte to konserter i Vallhall Arena i Oslo.Summer Moved On ble en stor radiohit i Norge, mens en ny versjon av Savoy-låten Velvet skapte overskrifter for en musikkvideo som var lagt til et likhus. Videoen fikk på tross av den kontroversielle videoen Spellemannprisen for Årets musikkvideo, og a-ha fikk igjen hedersprisen. Albumet Lifelines fra 2002 bygget på suksessen til Minor Earth Major Sky, og ga bandet ytterligere radiohits i tittelsporet og Forever Not Yours.På denne tiden ble det tydeligere at a-ha var tre soloartister som jobbet sammen. Waaktaar prioriterte familielivet i New York og egne prosjekter, og lot Furuholmen og Harket stå for større deler av låtmaterialet. De to samarbeidet tettere enn de hadde gjort tidligere i karrieren.A-ha dro på den største turneen på mange år sommeren 2002. De spilte 44 konserter i 18 land, med premiere på Ullevaal Stadion. Et livealbum, How Can I Sleep With Your Voice In My Head, kom året etter.Det var relativt stille inntil de ga ut Analogue i 2005 og samme år spilte en gratiskonsert for nærmere 150 000 tilskuere i Frognerparken i Oslo. Singlen Analogue (All I Want) ble deres første Topp 10-hit i England siden Stay On These Roads.De neste årene var preget av sporadiske opptredener og festivalkonserter. I mai 2008 spilte de konserter i Oslo og London med et konsept som var beskrivende for situasjonen: Hvert bandmedlem spilte et solosett (Waaktaar med Savoy) før de slo seg sammen og spilte et par gamle og et par nye låter som a-ha.Harald Wiik kom inn som manager, og i 2009 kom albumet Foot of the Mountain, som ble det første a-ha-albumet som ikke toppet VG-lista. Albumet nådde femteplass i England, deres beste plassering der på 21 år. Avskjedsturné I oktober 2009 kunngjorde a-ha at de etter en lengre avskjedsturné ville gi seg som band, denne gangen for godt. I desember 2010 ble den verdensomspennende Ending On A High Note-turneen avsluttet med konserter i Oslo Spektrum.Trioen ble gjenforent året etter til minnekonserten for ofrene etter terrorangrepene i Norge 22. juli 2011. Alle tre ble i 2012 tildelt St. Olavs orden av første klasse for sin innsats for norsk kulturliv. Andre comeback Det gikk fire år etter avslutningskonserten før bandet igjen holdt en pressekonferanse. Denne gangen for å offentliggjøre gjenforeningskonsert på festivalen Rock in Rio i 2015.Konsertoppkjøringen førte med seg innspilling av nytt materiale, og deres tiende studioalbum, Cast in Steel, ble gitt ut høsten 2015. Om innspillingsprosessen sa Waaktaar i biografien Tårer fra en stein: «Når vi gjør album nå om dagen, vet vi at det blir så tungt å spille det inn at man ikke vil være i samme studio samtidig.»Trioen var i tiden etter Cast in Steel jevnt aktive som a-ha. Et akustisk MTV Unplugged-album ble innspilt ved Ocean Sound Recordings på Giske i 2017, og denne ble fulgt av en akustisk turné i 2018.I oktober 2019 bega de seg ut på en ny turné hvor de spilte Hunting High and Low i sin helhet i tillegg til andre sanger fra hele karrieren. Flere konserter på denne turneen ble utsatt eller avlyst som følge av koronavirus-pandemien. I september 2021 var det premiere på den norske dokumentarfilmen a-ha The Movie. I oktober 2022 kom det nye studioalbumet True North. Betydning A-ha er Norges desidert mest suksessfulle musikkgruppe internasjonalt, og har samlet sett solgt godt over 70 millioner album og singler på verdensbasis. A-has internasjonale gjennombrudd har utvilsomt hatt stor betydning for norsk pop og norsk musikkliv. Før a-ha var det nærmest utenkelig at en norsk popartist kunne få internasjonal lansering utenfor Europa og i Storbritannia. Norge var ukjent territorium for internasjonale plateselskaper, og de fleste norske selskapene hadde ikke den typen ambisjoner. Dette endret seg utover 1980- og 1990-tallet, og bransjen ble preget av større selvtillit.I disse årene var det samtidig stor vekst i økonomiske investeringer innen norsk musikkliv, og populærmusikken som kulturelt uttrykk fikk generelt høyere anerkjennelse. Det er vanskelig å vite hva som kom ut av disse større bevegelsene og endringene i tiden, og hva man kan si var forårsaket av a-has gjennombrudd, men det har nok utvilsomt hatt stor betydning.I kjølvannet av a-has gjennombrudd fikk flere norske artister internasjonal lansering, blant annet bel canto, TNT, Fra Lippo Lippi og Dollie de Luxe.A-ha opprettet i 2010 a-ha-stipendet, hvor fire lovende norske artister ble tildelt én million kroner hver. En popsang kan ha enorm rekkevidde, og a-has verdensomspennende popularitet gjorde bandet i en periode til Norges fremste ambassadører. For millioner av mennesker gjennom flere generasjoner har Take On Me vært den mest gjenkjennelige norske poplåta, selv om mange nok ikke umiddelbart vet at a-ha kommer fra Norge.Det er verdt å merke seg at bandet i hovedsak regnes som et one-hit-wonder i USA, mens de har større status i England og resten av Europa.En rekke coverversjoner av a-has låter har blitt fremført av verdenskjente artister, blant annet Christina Aguilera, Coldplay, A1 og U2. Videoen til Take On Me har passert én milliard visninger på YouTube og er å regne blant de mest kjente musikkvideoene noensinne. a-ha på VG-lista Take On Me (originalversjon), 1984, tredjeplass Take On Me (ny versjon), 1985, førsteplass The Sun Always Shines On T.V., 1987, andreplass Hunting High And Low, 1986, tiendeplass I've Been Losing You, 1986, førsteplass Cry Wolf, 1986, andreplass Manhattan Skyline, 1987, fjerdeplass The Living Daylights, 1987, førsteplass Stay On These Roads, 1988, førsteplass Crying in the Rain, 1990, førsteplass Move To Memphis, 1991, andreplass Dark Is The Night, 1993, fjerdeplass Summer Moved On, 2000, førsteplass Forever Not Yours, 2002, førsteplass Lifelines, 2002, attendeplass Celice, 2005, førsteplass Analogue (All I Want), 2006, tiendeplass Foot of the Mountain, 2009, åttendeplass Butterfly, Butterfly (The Last Hurrah), 2010, trettendeplass Andre prosjekter Ved siden av bandaktiviteten har a-ha tidvis vært delaktig i veldedighetsprosjekter. På 1990-tallet var Harket engasjert både i kampen for bevaring av regnskogen i Sør-Amerika og for frigjøringen av Øst-Timor.Gruppas medlemmer har også vært aktive på hver sin kant. Morten Harket medvirket i filmen Kamilla og tyven i 1988 og ga ut soloalbumene Poetenes Evangelium (1993), Wild Seed (1995), som i likhet med singlen A Kind Of Christmas Card gikk til topps i Norge, Vogts Villa (1996) og Letter From Egypt (2008), som ga ham store norske hits med Movies og Darkspace (You're With Me). I 2012 ga han ut albumet Out Of My Hands, og i 2014 Brother. Paal Waaktaar, nå Paul Waaktaar-Savoy, dannet i 1996 bandet Savoy sammen med sin kone, Lauren Waaktaar-Savoy, og Frode Unneland (trommer). De fikk stor hjemlig suksess med singlen Velvet og albumet Mary Is Coming i 1996, samt oppfølgeralbumene Lackluster Me (1997), Mountains of Time (1999; som ga dem Spellemannprisen og en stor Norsktoppen-hit med Star «I'm Not Stupid Baby», Reasons To Stay Indoors (2001) og Savoy (2004). De gjorde comeback i 2018 med See The Beauty In Your Drab Hometown. Magne Furuholmen har særlig arbeidet med billedkunst og filmmusikk, men har også gitt ut soloalbumene Past Perfect, Future Tense (2004) og A Dot Of Black In The Blue Of Your Bliss (2008), White Xmas Lies (2019), samt musikk med prosjektet Apparatjik med medlemmer fra Coldplay og Mew. Les mer i Store norske leksikon Musikk i Norge pop Morten Harket Magne Furuholmen Eksterne lenker a-ha Litteratur Nilsson, Ørjan (2017). Tårer fra en stein: Samtaler om et arbeid – Paal Waaktaar-Savoy. Falck forlag Omdahl, Jan (2004). The Swing of things – a-ha. Forlaget Press. Harket, Håkon og Kramer Dahl, Henning (1986). Så blåser det på jorden: a-ha i nærbilder. Aventura Eggum, Jan; Ose, Bård; Steen, Siren (2005). Norsk pop- og rock leksikon. Vega forlag

https://snl.no/dekknavn

2023-01-31

dekknavn

Store norske leksikon,Ordforklaringer,Norske ord og uttrykk

Dekknavn er et oppdiktet, falskt navn som en person, en operasjon eller lignende bruker for å skjule sin virkelige identitet.

Eksempler på dekknavn finnes allerede i oldtiden og middelalderen; de ble imidlertid særlig hyppige fra 1500-tallet ved at politiske og religiøse stridigheter og lite tolerante myndigheter gjorde det nødvendig for opposisjonelle personer å hemmeligholde sin identitet.Dekknavn var i alminnelig bruk under andre verdenskrig, da hjemmefrontfolk i okkuperte land benyttet seg av slike navn for å redusere risikoen for bli avslørt av okkupasjonsmakten og for å vanskeliggjøre fiendens arbeid med å rulle opp motstandsorganisasjonene.I vår egen tid opptrer flyktninger ofte under dekknavn, blant annet for å unngå represalier mot sine familier i hjemlandet. I eldre tid, da skuespillerstanden var lavt ansett, ble dekknavn også brukt av scenekunstnere av hensyn til deres stand eller familie. Slike navn brukes også av filmfolk, idrettsstjerner og lignende i vår tid, men da mer som kjælenavn.En egen type dekknavn er pseudonym, som av forskjellige grunner brukes av forfattere. Les mer i Store norske leksikon pseudonym

https://snl.no/Aslaug

2023-01-31

Aslaug

Store norske leksikon,Språk og litteratur,Språkvitenskapens fagdisipliner,Onomastikk,Personnavn,Fornavn,Jentenavn

Aslaug er eit kvinnenamn som er kjent sidan 1300-talet. Det er ein variant av Åslaug som kjem av det norrøne Ás-laug. I dette toledda namnet tyder forleddet ‘gud’ og etterleddet ‘lovd til, vigd til’.

Namnet har fleire variantar: Oslaug, Åslaug, Aaslaug, Aslaug.Namnedag er 6. januar. Aisha, Åslaug og Åslaug har også namnedag denne dagen. Kjende personar med namnet Aslaug Eit utval personar med namnet Aslaug, og som er omtalt i Store norske leksikon: Aslaug Vaa (1889–1965) Aslaug Sverdrup Sømme (1891–1955) Aslaug Jevanord (1895–1987) Aslaug Blytt (1899–1966) Aslaug Låstad Lygre (1910–1966) Aslaug Høydal (1916–2007) Aslaug Groven Michaelsen (1926–2017) Aslaug Holm (1965) Namnestatistikk I perioden 1900–2017 var det omtrent 13400 kvinner (fødde i Noreg) som hadde Aslaug som det einaste førenamnet eller som det fyrste av fleire. Les meir i Store norske leksikon kvinnenamn førenamn, mellomnamn, etternamn personnamn

https://snl.no/elektriske_skater

2023-01-31

elektriske skater

Store norske leksikon,Biologi,Dyreriket,Ryggstrengdyr,Virveldyr,Haier og skater,Torpediniformes

Elektriske skater er en familie flattrykte bruskfisker som kjennes på sin flate, runde kroppsform og kraftige hale. Men fremfor alt er de kjent for sine elektriske organer.

De elektriske skatene kan gi støt på opptil 220 volt. Denne evnen bruker de både i sin jakt på føde og til orientering.Familien omfatter 20 arter. Alle artene føder levende unger, 8 til 14 per kull. Størrelsen varierer fra 45 centimeter til 1,5 meter. Gruppen er spredt over alle varmere hav. De finnes ikke i Norge, og bare arten flekket el-rokke (Torpedo marmorata) er en tilfeldig gjest i Nordsjøområdet. Les mer i Store norske leksikon elektrisk fisk skater fisk

https://snl.no/Bodil

2023-01-31

Bodil

Store norske leksikon,Språk og litteratur,Språkvitenskapens fagdisipliner,Onomastikk,Personnavn,Fornavn,Jentenavn

Bodil er eit dansk kvinnenamn som svarer til det norske Bot-hild. Forleddet tyder ‘betring’ og etterleddet ‘strid’.

Namnet har fleire variantar: Boel, Bodil.Namnedag er 17. juni. Botolv har også namnedag denne dagen. Kjende personar med namnet Bodil Eit utval personar med namnet Bodil, og som er omtalt i Store norske leksikon: Bodil Biørn (1871–1960) Bodil Bech (1889–1942) Bodil Louise Jensen Ipsen (1889–1964) Bodil Koch (1903–1972) Bodil Kjer (1917–2003) Bodil Udsen (1925–2008) Bodil Kaalund (1930) Bodil Niska (1954) Bodil Kvamme (1956) Bodil Arnesen (1967) Bodil Furu (1976) Bodil Hjelmeset (1978) Namnestatistikk I perioden 1900–2017 var det omtrent 7500 kvinner (fødde i Noreg) som hadde Bodil som det einaste førenamnet eller som det fyrste av fleire. Les meir i Store norske leksikon kvinnenamn førenamn, mellomnamn, etternamn personnamn

https://snl.no/demonstrasjon

2023-01-31

demonstrasjon

Store norske leksikon,Samfunn,Samfunnsfag,Statsvitenskap,Valgforskning og sammenliknende politikk,Politiske begreper

Demonstrasjon, et forsøk på å legge et standpunkt eller sinnelag for dagen på tydelig eller oppsiktsvekkende måte.

Som regel dreier det seg om opptog og massemønstringer av ulike slag, der intensjonen i de fleste tilfeller er å vise sitt standpunkt i en politisk sak på en fredelig måte.Unntaksvis vil demonstrasjoner imidlertid komme i stand med den hensikt å framprovosere sammenstøt med grupper som inntar et annet politisk standpunkt, eller med politiet og eventuelt andre representanter for statens utøvende myndighet.Som politisk makt- og pressmiddel har demonstrasjoner især vært brukt av radikale bevegelser, både til høyre og venstre. I enkelte tilfeller, og da særlig av slike ytterliggående bevegelser, brukes også demonstrasjoner som et viktig ledd i arbeidet for å erobre og beholde makten. Lover og bestemmelser I Norge er det, i tråd med ytringsfriheten, lov til å demonstrere på offentlig sted. Men det er samtidig et krav om å melde fra til politiet om demonstrasjoner i forkant. Fram til ikrafttredelsen av politiloven i 1995 var det også et krav om å søke politiet om å gjennomføre demonstrasjoner. Hensynene bak arrangementer som har sammenheng med utøvelsen av ytringsfriheten, friheten til politisk virksomhet og lignende grunnleggende rettigheter, har vært bestemmende for utformingen av dagens bestemmelse.Justisdepartementet skrev i forarbeidene til loven at "Ytringsfriheten, forsamlingsfriheten, adgangen til å drive politisk virksomhet og adgangen til å holde politiske demonstrasjoner er alle blant de grunnleggende menneskerettigheter. Ytringsfriheten er også grunnlovfestet gjennom Grunnloven § 100. Slike aktiviteter skal ikke bare være tillatt, men de har også krav på beskyttelse av politiet der hvor dette er nødvendig for gjennomføringen. Det er likeledes adgang til å holde politiske demonstrasjoner og lignende arrangementer på offentlig sted" (Odelstingsproposisjon nr 22 for 1994-95). Krav om å melde fra Man må i dag melde fra «i god tid», noe som må forstås relativt. Det skal være rom for at manifestasjoner kan gjennomføres på kort varsel. Større arrangementer må det meldes fra om tidligere enn mindre arrangementer. Melding kan gis skriftlig eller muntlig.Kravet om å melde fra er der for at politiet skal kunne gi en vurdering av sikkerheten. Demonstrasjoner har krav på beskyttelse av politiet der det er nødvendig for gjennomføringen. Politiets adgang til å forby demonstrasjoner Loven har tatt hensyn til at politiske demonstrasjoner ofte kommer som en reaksjon på spesielle hendelser, og gjennomføres på kort varsel. Hvis det kreves en politistyrke utover det som det stedlige politi uten nærmere planlegging kan mønstre, så vil et altfor kort varsel kunne føre til at arrangementet må forbys av politiet i henhold til politilovens § 11, tredje ledd.Politiet har dermed anledning til å forby demonstrasjoner.Det er bare to uttrykkelig angitte hensyn som kan gi grunnlag for et forbud.Det første gjelder forstyrrelser av den offentlige ro og orden. Dette vil ofte være en følge av arrangementer på offentlig sted. Etter loven er det bare frykt for alvorlige forstyrrelser som kan gi grunnlag for et forbud mot et arrangement. Et forbud vil oftest kunne unngås ved at politiet i stedet stiller nærmere krav til tid, sted, gjennomføring mv.Det andre forbudsgrunnlaget knytter seg til arrangementsformålets eller fremføringsmåtens lovstridighet.Et vedtak om forbud må forutsettes tatt på et høyt nivå i politiet. Interesseavveiningene kan være vanskelige og som oftest vil en slik avgjørelse kreve juridisk kompetanse. Hensynet til ytringsfriheten og forbudet mot forhåndssensur etter Grunnloven § 100, 4. ledd tilsier tilbakeholdenhet med å nedlegge forbud.

https://snl.no/Deutscher_Gewerkschaftsbund

2023-01-31

Deutscher Gewerkschaftsbund

Store norske leksikon,Samfunn,Arbeid og velferd,Arbeidsliv,Arbeidslivsorganisasjoner

Deutscher Gewerkschaftsbund (DGB) er den dominerende arbeidstakerorganisasjonen i Tyskland. Den ble grunnlagt i 1949. Organisasjonen er partipolitisk uavhengig og har hovedsete i Berlin. DGB er tilsluttet Frie faglige internasjonale og Den europeiske faglige samorganisasjon. Den har 8 tilsluttede fagforbund med til sammen cirka 6 millioner medlemmer (2022). Det største medlemsforbundet er IG Metall, med nærmer 2,4 millioner medlemmer. Leder for DGB siden 2022 er Yasmin Fahimi. DGB inngår ikke tariffavtaler, da det er opp til medlemsforbundene.

Historie Det tidligere Allgemeiner Deutscher Gewerkschaftsbund (ADGB) var grunnlagt i 1919 og sosialistisk orientert. Det etterfulgte Generalkommission der Gewerkschaften (grunnlagt i 1890). ADGB hadde under krisen i 1930–1933 cirka 4,5 millioner medlemmer. Det ble oppløst av Hitler-styret i 1933, og medlemmene ble overført til Deutsche Arbeitsfront. Det østtyske Freien Deutschen Gewerkschaftsbundes (FDGB) ble oppløst i 1990, og DGB bygde deretter opp sin organisasjon også i øst. Les mer i Store norske leksikon arbeiderbevegelse fagforening Eksterne lenker DGB

https://snl.no/berner_sennenhund

2023-01-31

berner sennenhund

Store norske leksikon,Teknologi og industri,Landbruk,Husdyr,Hund,Hunderaser

Berner sennenhund er den mest kjente og utbredte av de fire sveitsiske sennenhundrasene. Den ble anerkjent som rase i 1908. Som de øvrige sennenhunder ble de brukt som gjeter- og trekkhund for melkekjerrer.

Beskrivelse: Den er rektangulær, tett, og kraftig. Mankehøyde er 66–68 cm for hannhunder, og 60–63 for tisper. Den har kraftig hode, brune øyne med våkent blikk, små, hengende ører, og busket, sabelformet hale som bæres hengende. Pelsen er bløt, halvlang, ofte lett bølget, og er svart med rustbrune og hvite tegninger. Les mer i Store norske leksikon Hund Hunderase Liste over hunderaser hundens historie Eksterne lenker Norsk Berner Sennenhundklubbs offisielle nettsider

https://snl.no/Joyce_Cary

2023-01-31

Joyce Cary

Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Europa,Storbritannia og Nord-Irlands litteratur,Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet

Joyce Cary var en britisk forfatter. Han deltok under den første verdenskrig i Nigeria, hvor han ble såret, og gikk siden over i den politiske administrasjonen i Nigeria. Flere av bøkene hans henter sitt emne fra Afrika, blant annet suksessromanen Mister Johnson (1939), som er fjerde bind i en tetralogi.

Cary er også kjent for sine fremragende barneskildringer, for eksempel i Charley Is My Darling (1940), om en guttegjeng, og A House of Children (1941). Hans hovedverk er trilogien Herself Surprised (norsk oversettelse i 1953), To Be a Pilgrim og The Horse's Mouth (1941–1944), en skildring av tre meget forskjellige personer sett gjennom deres egne og hverandres øyne.Av Carys senere romaner kan nevnes A Fearful Joy (1949), Prisoner of Grace (1952) og Except the Lord (1953). Han var en glimrende stilist og en satirisk begavelse; hans romaner har stor bredde og et omfattende persongalleri. Selected Essays ble utgitt i 1976. Les mer i Store norske leksikon Storbritannias litteratur roman essay

https://snl.no/Charta_77

2023-01-31

Charta 77

Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Europa,Tsjekkoslovakias historie

Charta 77 var et opprop der en gruppe tsjekkoslovakiske borgere beskyldte det kommunistiske regimet i Tsjekkoslovakia for manglende ytringsfrihet og rettssikkerhet. Dokumentet, datert 1. januar 1977, var underskrevet av 241 tsjekkoslovakiske borgere av forskjellig kjønn, alder, utdannelse, yrke, livssyn og så videre, og spilte en stor rolle i kampen mot regimet.

Dokumentet var adressert til landets øverste myndigheter og uttalte tilfredshet med en ny lov som innlemmet menneskerettighetserklæringen fra 1968 og Helsinki-avtalen 1975 i grunnloven. Underskriverne presiserte at Charta 77 bare var en fri sammenslutning av personer som ville arbeide for respekten for menneskerettigheter i samfunnet og peke på tilfeller hvor disse ble krenket. Som sine talsmenn valgte underskriverne filosofiprofessor Jan Patočka, forfatteren Václav Havel og den tidligere utenriksministeren professor Jiří Hájek.Myndighetene utløste straks en voldsom kampanje mot Charta 77, enda det ikke ble publisert i Tsjekkoslovakia. Underskriverne ble utsatt for forfølgelser. Jan Patočka døde etter langvarige politiforhør, Václav Havel ble fengslet. Alt dette fremkalte sterke protester i utlandet. Chartas virksomhet fortsatte, og tallet på underskrivere ble mangedoblet. Man sendte ut månedlige Meddelelser om Charta 77 og dokumenter, adressert til myndighetene, blant annet fagmessig utførte analyser om misforhold i rettspleien, psykiatrien, økonomien, økologien og annet, eller protester mot konkrete overgrep. Dokumentene ble ignorert, men fremkalte visse forbedringer.Flere utvalg innenfor Charta 77 arbeidet med spesielle oppgaver, for eksempel VONS, utvalget til forsvar for urettferdig forfulgte. I utlandet (Paris, Stockholm) oppstod støttekomiteer for Charta 77. Etter omveltningen i 1989 oppløste Charta-bevegelsen seg selv. Komiteen i Stockholm fortsatte med informativt og humanitært arbeid, ledet av fysikeren František Janousch. Les mer i Store norske leksikon Tsjekkoslovakias historie den kalde krigen

https://snl.no/Issay_Dobrowen

2023-01-31

Issay Dobrowen

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Klassisk musikk,Norske dirigenter

Issay Dobrowen, russisk-norsk dirigent, pianist, komponist og operaregissør. Dobrowen huskes særlig som sjefdirigent for Oslo-Filharmonien, som en ettertraktet gjestedirigent i Europa og USA og som en forkjemper for russisk opera.

Dobrowen ble som barn adoptert av en familie som var inngiftet i slekten, og han fikk da etternavnet Dobrowel. Da han utvandret fra Russland i 1922, 28 år gammel, tok han navnet Issay Dobrowen. Bakgrunn og utdannelse Dobrowen kom fra en jødisk familie i Nizjnij Novgorod. Han var et musikalsk vidunderbarn og skal ha opptrådt som pianist første gang som fireåring.Som tiåring ble han oppdaget av pianisten David Sjor og fikk studieplass ved Musikkonservatoriet i Moskva. Her studerte han klaver med Konstantin Igumnov og komposisjon og teori med Sergej Tanejev.Dobrowen utmerket seg og fikk Konservatoriets gullmedalje i 1911. Han fikk reise til Wien, hvor han studerte videre med Leopold Godowsky ved Akademie für Musik und darstellende Kunst. Han bodde en tid i Paris, hvor han tilhørte eksilmiljøet rundt forfatteren Maksim Gorkij. Karriere Dobrowen reiste hjem til Moskva og virket her først som pianist. Han spilte i en klavertrio med Misja Misjakov og Gregor Piatigorsky, og akkompagnerte den berømte sangeren Fjodor Sjaljapin. Han var en tid engasjert hos Konstantin Stanislavskij ved Moskva kunstnerteater og underviste ved Konservatoriet i Moskva.I 1918 gjorde han sin debut som dirigent. Han fikk oppgaver ved Bolsjoj, og i 1919 ledet han forestillinger her av Boris Godunov av Modest Musorgskij.Ifølge en ofte gjengitt anekdote skal Dobrowen ha spilt for Vladimir Lenin i Gorkijs hjem i Moskva. På programmet stod Ludwig van Beethovens klaversonate Appassionata, som visstnok var en av Lenins favoritter. I 1922 utvandret Dobrowen med sin familie og bosatte seg i Dresden, og her la han grunnlaget for en betydelig karriere. Fritz Busch inviterte ham til å lede forestillinger ved Operaen i Dresden.Han markerte seg som en forkjemper for Modest Musorgskij, og var både regissør og dirigent for en oppsetning av operaen Khovansjtjsina i Dresden. I Berlin satte han opp Musorgskijs siste opera Markedet i Sorotsjintsy. Han gjestet ved flere ledende orkestre, som Berlinfilharmonien, Gewandhaus-orkesteret og Wienerfilharmonien. Det ble mottatt som en begivenhet da Issay Dobrowen ble sjefdirigent i 1927–1931 for Oslo-Filharmonien etter José Eibenschütz og Georg Schnéevoigt. Den kjente fiolinisten Max Rostal ble samtidig konsertmester — han ble etter én sesong avløst av den like betydningsfulle Ernst Glaser.Dobrowen arbeidet for å heve orkesterets status og sikre dets plass i det norske kulturlivet gjennom en tid med knugende økonomisk depresjon. Han ble norsk statsborger i 1929.Dobrowen dirigerte de tysk-østerrikske klassikerne som Ludvig van Beethoven, Richard Wagner og Johannes Brahms. Han dirigerte ofte verker av samtidskomponister, blant annet norske som Passacaglia av Ludvig Irgens-Jensen, Voluspå av David Monrad Johansen og symfoni nr. 2 av Harald Sæverud.En særlig innsats gjorde han for sine russiske landsmenn ved blant annet å introdusere Pulcinella og Petrusjka av Igor Stravinskij, verker av Sergej Prokofjev og Nikolaj Mjaskovskij, og den stort anlagte symfoni nr. 3 av Aleksandr Skrjabin.Dobrowen var i økende grad etterspurt i Storbritannia og USA, noe som førte til konflikter. I 1931 gikk han av som sjefdirigent. Olav Kielland og Odd Grüner-Hegge overtok. Avskjedskonserten i april 1932 var en beveget anledning med kong Haakon tilstede.Dobrowen hadde bopel i Oslo og var regelmessig tilbake som gjestedirigent ved Oslo-Filharmonien i 1930-årene. I 1930–1934 ledet Dobrowen San Francisco symfoniorkester i en oppbyggingsfase, og fra 1935 var han fast dirigent ved Residensorkesteret i Haag og ved Operaen i Budapest. I 1937 gjestet han Palestina Symfoniorkester, det senere Israel Filharmoniske Orkester.Etter den tyske invasjonen av Norge i 1940 flyktet Dobrowen med sin familie til Sverige. Han ble sjefdirigent for Göteborgs Symfoniker i 1941 og beholdt denne stillingen til sin død.Dobrowen ble fast gjestedirigent på Kungliga Operan i Stockholm. Han innledet sitt engasjement i november 1941 som både dirigent og regissør for sverigepremieren på Khovansjtjsina av Musorgskij. Han dirigerte og satte i scene Musorgskijs Boris Godunov og Pjotr Tsjajkovskijs Eugen Onegin i 1943. Han ledet også forestillinger av russiske balletter, blant annet Petrusjka med musikk av Igor Stravinskij.Etter krigen ledet han operaforestillinger, som oftest av russisk repertoar, på Covent Garden-operaen i London og på La Scala i Milano.Dobrowen døde av kreft i Oslo i 1953 og er gravlagt på Vår Frelsers gravlund. Innspillinger Dobrowen gjorde en rekke plateinnspillinger med Philharmonia Orchestra, som var etablert av Walter Legge i London i 1945. Her samarbeidet han med berømte solister som Artur Schnabel, Solomon og Kirsten Flagstad.I 1952 ledet han en innspilling av Boris Godunov for selskapet His Master’s Voice med Det Nasjonale Kringkastingsorkesteret i Paris og med Boris Christoff i tittelrollen. Komponist Issay Dobrowen komponerte et tyvetalls verker. Av de større verkene bør nevnes en fiolinsonate, tre klaversonater og en stort anlagt klaverkonsert i ciss-moll.Stilmessig bygger Dobrowen på senromantikken, og han har vært sammenlignet med Sergej Rachmaninov. Musikken har i senere år vakt ny interesse, blant annet har den norske dirigenten og pianisten Jørn Fossheim stått for konserter og spilt inn klaverkonserten og klaversonatene. Les mer i Store norske leksikon Oslo-Filharmonien

https://snl.no/crwth

2023-01-31

crwth

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Musikkinstrumenter,Strengeinstrumenter

Crwth er en gammel walisisk strykelyre på størrelse med en fiolin som ble brukt helt fram til begynnelsen av 1800-tallet. Den er et av Europas eldste strykeinstrumenter, men er av usikker opprinnelse. Instrumentet er i slekt med de nordiske strykelyrene som vi kjenner fra middelalderen av.

Historikk Crwth (engelsk: crowd eller rote) var opprinnelig et klimpreinstrument, som kan ha vært brukt allerede i romertiden. Da buen kom til Europa fra de islamske kulturområdene omkring år 1000, ble instrumentet, i likhet med mange andre europeiske strengeinstrumenter, omformet til et strykeinstrument. I siste halvdel av 1300-tallet fikk crwth tilført et gripebrett bak strengene. Instrumentet hadde opprinnelig fire strenger ordnet i to par, men fikk omkring 1500 tilført to ekstra strenger, begge plassert ved siden av gripebrettet. En av hovedstrengene ble benyttet til å spille melodien, mens de øvrige strengene fungerte som bordunstrenger. Strengene som løp fritt ved siden av gripebrettet ble enten strøket eller knipset (klimpret) med tommelen på buehånden. En av føttene til stolen ble ført inn i instrumentkroppen (korpus) gjennom et lydhull, slik at strengenes vibrasjoner ble overført til bunnen av instrumentet. Crwth er en nær slektning av de nordiske strykelyrene som tidligere var utbredt i både Norge, Sverige (stråkharpa) og Finland (jouhikko, jouhikantele), samt i Estland (talharpa). Flere instrumentbyggere har laget rekonstruksjoner av crwth, og det finnes i dag en håndfull walisiske musikere som trakterer instrumentet, både som soloinstrument og i folkemusikkgrupper som Fernhill og Pigyn Clust. Les mer i Store norske leksikon musikkinstrumenter musikk

https://snl.no/Bl%C3%A5fjella-Skj%C3%A6kerfjella_nasjonalpark

2023-01-31

Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark

Store norske leksikon,Samfunn,Politikk og offentlig forvaltning,Politikkområder,Miljøvern,Naturforvaltning,Verneområder i Norge,Nasjonalparker i Norge

Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark er en nasjonalpark i Trøndelag fylke. Den ble opprettet ved kongelig resolusjon 17. desember 2004. Nasjonalparken utgjør 1924 km2 og ligger i kommunene Verdal, Steinkjer, Snåsa, Grong og Lierne.

Verneområde Rundt nasjonalparken er det samtidig opprettet Skjækra landskapsvernområde og Berglimyra og Klumplifjellet naturreservater, som igjen er knyttet sammen med Lierne nasjonalpark. Til sammen utgjør området et av Norges største sammenhengende verneområder på 2369 km2, som igjen er knyttet sammen med verneområder på svensk side av grensen. Den tidligere Gressåmoen nasjonalpark er en egen sone innen nasjonalparken. Berggrunnen parken er nokså ensartet og består av nokså sure bergarter som ikke gir underlag for en rik og variert flora. Mest interessant geologisk er noen spredte forekomster av den ultrabasiske bergarten serpentitt. Den er rød, og på grunn av sitt høye innhold av blant annet krom, er det få planter som greier å etablere seg på den. Terrengmessig står derfor forekomstene fram som rødlige knauser og er lette å få øye på.Kvartærgeologisk er imidlertid parken mer interessant idet områdene i nordøst lå på en overgang mellom brekomplekset i dagens Sverige og utløpet på kysten i Trøndelag. En spesiell lokalitet er Gamstugguhaugan litt øst for Gressåmoen, som er en sidemorene av stort format. Over en strekning på snaut en kilometer har en stor istidselv lagt opp kolossale grus- og sandmasser i sitt løp mellom brekanten og fjellet mot nord. Mens fjellet er treløst, blankskurt og grått med lyng og spredte gras- og starrtuer, så er det nesten som å komme inn i en botanisk hage på morenen. Her er det en urskog av storvokst gran med spredt hegg og rogn og enger av turt, tyrihjelm, skogstorkenebb og andre høystauder. Slike flekker med sidemorener og gamle elveavsetninger er for øvrig ganske hyppige i nasjonalparken. Med sine vekslende terreng og geologi gir nasjonalparken livsrom for et stort antall arter, og det er blant annet registrert 28 arter pattedyr i parken, blant annet er det yngleområde for fjellrev. Det er også mange fuglearter. Botanisk er nasjonalparken møtested for kyst- og fjellplanter samt sørlige, østlige og nordlige arter. Det er fisk i alle vann og elver. Samer har brukt området i uminnelige tider, og tamrein er et vanlig innslag på snaufjellet om sommeren. På tross av det store arealet er flere verneverdige områder ikke med i nasjonalparken. Dette gjelder fjellgårdene Gjevsjøen og Gaundalen, som selv har fått avgjøre om de skulle være med i nasjonalparken, samt Raudfjellet i Snåsa, der det foretas utredninger av bergverksressurser. Forvaltningen av nasjonalparken skjer med stor grad av lokal medvirkning. Området er sentrale sørsamiske bruks- og bosettingsområder hvor det er drevet reindrift i århundrer. Verneforskriftene legger opp til at denne virksomheten skal kunne opprettholdes. Eksterne lenker Miljødirektoratets side om Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark Litteratur Sandnes, Jørn m.fl.(1973). Gressåmoen. isbn 82-531-4049-5, Finn boken Ryvarden, Leif (2007). Norges nasjonalparker. isbn 978-82-04-09324-0.

https://snl.no/abort_hos_husdyr

2023-01-31

abort hos husdyr

Store norske leksikon,Biologi,Veterinærmedisin,Reproduksjon hos dyr

Hos husdyr kan abort opptre som epidemi og slike er i mange land en viktig årsak til nedsatt fertilitet. Epidemisk abort skyldes mikroorganismer (virus, rikettsier, bakterier).

Bakterier som fremkaller abort Blant bakterier som fremkaller abort må spesielt nevnes Brucella abortus (se brucella og kalvekastingsfeber) og Campylobacter foetus (tidligere kalt Vibrio foetus, se vibriose). I 1950-årene forårsaket sistnevnte bakterie en betydelig abortepidemi hos storfe i Norge. Også hos sau og geit har denne bakterien forårsaket abort, men i mindre omfang. Salmonella-infeksjoner må også nevnes som årsak til aborter i minkfarmer. Virus som fremkaller abort Virusbetinget abort forekommer også hos de fleste husdyrarter i Norge. Eksempler på virus som kan gi abort er pestivirus (BVD/MD-virus) hos storfe og sau, herpesvirus hos hest og hund, parvovirus hos gris, og den virusbetingede panleukopeni hos katt. Indusert abort Ved uønsket drektighet hos dyr kan abort induseres ved hormonbehandling, men responsen på hormonbehandlingen varierer noe mellom dyreartene og med tidspunktet etter befruktningen. Mest brukt er kortison og prostaglandinet PGF-2alfa. I spesielle tilfeller kan det være aktuelt å fremkalle for tidlig fødsel, for eksempel ved produksjonen av pelsverk fra karakulsauen som oppnår den høyeste pris når den stammer fra for tidlig fødte lam. Tidligere brutale metoder for fremkalling av fødselen er nå erstattet med at mordyrene behandles med hormoninjeksjon. Les mer i Store norske leksikon husdyr husdyr – lovgivning

https://snl.no/Eivind

2023-01-31

Eivind

Store norske leksikon,Språk og litteratur,Språkvitenskapens fagdisipliner,Onomastikk,Personnavn,Fornavn,Guttenavn

Eivind er eit mannsnamn som går tilbake til det norrøne Ey-vindr. I dette toledda namnet tyder forleddet kanskje ‘lykke’. Etterleddet tyder ‘sigerherre’.

Varianten Øyvind er best i samsvar med gjeldande rettskriving. I norrønt vart bokstavkombinasjonen [ey] uttalt [øy]. Ein parallell er verbet leysa i norrønt som svarer til løysa i nynorsk.Namnet har fleire variantar: Eyvinn, Ejvind, Eivin, Øyvin, Øivin, Eyvin, Eivind, Øyvind, Øivind, Eyvind, Eivinn, Øyvinn, Øivinn. Kjende personar med namnet Eivind Eit utval personar med namnet Eivind, og som er omtalt i Store norske leksikon: Eivind Berggrav (1884) Eivind Groven (1901) Eivind Bolle (1923) Eivind Osnes (1938) Jan Eivind Myhre (1947) Eivind Rekustad (1948) Eivind Kristofer Reiten (1953) Eivind Dale (1955) Eivind S. Homme (1957) Eivind Gullberg Jensen (1972) Eivind Hofstad Evjemo (1983) Eivind Henriksen Namnestatistikk I perioden 1900–2017 var det omtrent 10900 menn (fødde i Noreg) som hadde Eivind som det einaste førenamnet eller som det fyrste av fleire. Les meir i Store norske leksikon mannsnamn førenamn, mellomnamn, etternamn personnamn Litteratur Kruken, Kristoffer og Ola Stemshaug 2013: [Norsk personnamnleksikon]. 3. utgåva ved Kristoffer Kruken. Oslo.

https://snl.no/Chari

2023-01-31

Chari

Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Afrika,Tsjads geografi

Chari er en om lag 1000 kilometer lang elv som renner fra Den sentralafrikanske republikk, gjennom den sørlige delen av Tsjad og ut i Tsjadsjøen.

Kildeelvene Bamingui, Gribingui og Ouham springer ut i Den sentralafrikanske republikk. Chari danner sammen med bielvene Bahr Aouk, Bahr Kéita og Bahr Salamat, som alle kommer fra Darfur i Sudan, et stort innlandsdelta nedenfor byen Sarh sør i Tsjad. Chari møter bielven Logone ved hovedstaden N'djamena og renner derifra som én elv – Logon-Chari – de siste tre-fire milene til Tsjadsjøen.Deler av elven er seilbar i regntiden. Elven brukes hele året til garnfiske fra småbåter. Les mer i Store norske leksikon Den sentralafrikanske republikks geografi Tsjads geografi Tsjadsjøen

https://snl.no/Braunschweig_-_by_i_Tyskland

2023-01-31

Braunschweig (by i Tyskland)

Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Europa,Tysklands geografi

Braunschweig er en by i Tyskland. Den ligger i delstaten Niedersachsen, ved elven Oker, nord for Harz og like sør for Mittellandkanalen. Byen har omtrent 250 000 innbyggere (2020).

Byen har en allsidig industri, blant annet produksjon av kjøretøyer, maskiner, instrumenter og elektroniske komponenter. Her finnes Tysklands eldste tekniske høyskole, grunnlagt i 1745, samt flere andre høyere læresteder, museer og mer. Av severdigheter kan man finne en vakker Burgplatz med romansk domkirke, St. Blasii fra 1100-tallet, borgen Danwarderode og bindingsverkshus, Altstadtmarkt med sengotisk rådhus, St. Martini og Gewandhaus. Midt i gamlebyen finnes sengotiske St. Michaelis.Braunschweig er en gammel hansaby som ble styrt av welfer-slekten, hvis fremste representant var Henrik Løve. Den fikk byrett i 1227, og ble medlem av Hansaforbundet i 1260. Det meste av den middelalderske bykjernen ble ødelagt eller sterkt skadet ved flyangrep i 1944, deriblant domkirken hvor Henrik Løve ble gravlagt. Domkirken er nå restaurert. Les mer i Store norske leksikon Tyskland Tysklands geografi Niedersachsen Hansaforbundet

https://snl.no/Louisa_May_Alcott

2023-01-31

Louisa May Alcott

Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteraturtyper,Barne- og ungdomslitteratur,Internasjonal barne- og ungdomslitteratur

Louisa May Alcott var en forfatter fra USA. Hun er særlig kjent for Little Women (1868), som regnes som en klassiker innen barne- og ungdomslitteraturen og USAs litteratur.

Little Women Little Women, or Meg, Jo, Beth and Amy (1868, norsk tittel Småfrøkner) var den første av fire bøker i en serie som følger fire søstre i familien March fram til voksen alder. Bøkene tar utgangspunkt i Alcotts egen familie og oppvekst i New England, hvor hun var nest eldst av fire søstre. Oppfølgeren Good Wives (1869) utgis ofte sammen med det første bindet, med Little Women som felles tittel. De to siste bøkene, Little Men (1871) og Jo's Boys (1886), skildrer Jo og hennes ektemann som foreldre og skolestyrere.Den første boka skildrer en fattig, dannet families liv fra jul til jul. Historien foregår under den amerikanske borgerkrigen, og faren er fraværende som feltprest i nordstatshæren. Moren Marmee styrer husholdningen, og forsøker å veilede døtrene i deres oppvekst og dannelse. Alcott lar boka følge strukturen i John Bunyans klassiske dannelsesallegori Pilegrims vandring (1678). Dermed blir motgang og prøvelser som de fire jentene møter, forklart som konsekvenser av deres egne karaktersvakheter, som de må overvinne.De fire søskene er Meg (16), Jo (15), Beth (13) og Amy (12). Meg gifter seg i første bind, og får tvillinger. Den sjenerte og varmhjertede Beth dør i den andre av bøkene. Hennes død er en parallell til at Louisa May Alcott selv mistet søstera Elisabeth Alcott i skarlagensfeber i 1858. Amy utvikler seg til maler, på samme måte som forfatterens egen yngste søster May.Hovedpersonen Jo har mange trekk felles med forfatteren, og beskrives som gutteaktig, uavhengig og initiativrik. Hun avviser et frieri fra vennen Laurie, og velger heller å gifte seg med den noe eldre Friedrich Bhaer. Ekteskapet kan sees som et litterært kompromiss mellom Alcotts ønske om å la Jo være uavhengig, og sjangerens forventning om lykkelig ekteskap. Bhaer er likevel en person som svarer til forfatterens og hovedpersonens idealer: han støtter Jos ambisjoner som forfatter, og er en antiromantisk, likestilt ektemann. Den andre av bøkene inneholder også scener hvor Jo forteller om arbeidet med å skrive den første boka.Kvinnesaken blir også eksplisitt uttrykt senere i serien. Blant annet av Megs datter Josie i den fjerde av bøkene. Josie mener at kvinner kan mestre alt like godt som menn.Bøkene kan leses både som kulturhistoriske tidsbilder, som sentimentale livsskildringer, som en studie i familielivets gleder og spenninger, og som et tidlig feministisk kampskrift.Bøkene er filmatisert sju ganger. I 1933 med Katharine Hepburn som Jo, og i 1949 med June Allyson som Jo. Winona Ryder ble Oscarnominert for rollen som Jo i 1994-versjonen. 2019-versjonen i Greta Gerwigs regi har Saoirse Ronan som Jo. I 2018 kom en film hvor handlingen er lagt til vår tid, i regi og manus av Clare Niederpruem. Det er også laget flere tv-serier.Småfrøkner ble første gang utgitt på norsk i 1908 ved Elise Horn, på ny i 1940 ved Eugenie Winther og igjen i 1964 ved Ruth Nissen-Drejer. Alle de tre utgavene er forkortet, den siste mest. Bind to, Småfrøknene gifter seg, kom på norsk i 1909 og 1941. Foreløpig mangler en moderne, fullstendig oversettelse. Biografi Alcott begynte tidlig å skrive, for å bidra til familiens økonomi. Hennes første skriverier var sensasjonspreget og melodramatiske. Gjennombruddet og en mer realistisk tone kom med Hospital Sketches (1863), som bygger på hennes egne erfaringer fra et feltsykehus i 1862.Hun skrev mange bøker, både for barn og voksne, også utgitt under pseudonym, og er særlig anerkjent for sine nyanserte og observante personskildringer. Romanen Moods (1864) bygger på hennes romantiske følelser for naboen og omgangsvennen Henry D. Thoreau. Hovedpersonen i romanen An Old-Fashioned Girl (1870) har erfaringer som ligner Alcotts egne, en unge kvinne av god familie og dårlig økonomi som forsøker å skape seg et liv i Boston.En gjenoppdaget roman, A Long Fatal Love Chase, ble utgitt i 1995, mens The Inheritance fra 1849 først ble utgitt i 1997.Alcott var aktiv kvinnesaksforkjemper og engasjert i annet reformarbeid. Hun var ugift, og levde sammen med foreldrene. Hun døde to dager etter faren, den upraktiske idealisten og reformpedagogen Amos Bronson Alcott. Les mer i Store norske leksikon barne- og ungdomslitteratur ungpikebøker USAs litteratur Den amerikanske borgerkrigen kvinnebevegelsens historie Eksterne lenker Louisa May Alcott's Orchard House, familiens hjem fra 1858, i dag museum Louisa May Alcott Society Litteratur Skjønsberg, Kari: «Opprørerne i pikebøkene». Samtiden, 1962 Skjønsberg, Kari: Hvem forteller? : om adapsjoner i barnelitteratur. Tiden forlag, 1979 Fjelkestam, Kristina. «Alcott, Little Women, and the Popular Sublime». American studies in Scandinavia; nr 1-2, 2013 Egeland, Marianne. «Digitalisert resepsjon av en klassiker: Louisa May Alcott i Bokhylla.no». Sakprosa; nr 2, 2016 Egeland, Marianne. «Louisa M. Alcott og Dikken Zwilgmeyer : et nettverk av relasjoner». Norsk litteraturvitenskapelig tidsskrift; nr 1, 2018 Clark, Beverly Lyon. The Afterlife of "Little Women". Johns Hopkins University Press, 2014 The Louisa May Alcott encyclopedia. Greenwood press, 2001.

https://snl.no/Elcon_Finans

2023-01-31

Elcon Finans

Store norske leksikon,Økonomi og næringsliv,Bank og finans,Norske bank- og forsikringsbedrifter

Elcon Finans var et norsk finansieringsselskap etablert som Elcon Leasing i 1963 med hovedkontor på Lysaker i Bærum. Fra 1987 var selskapet heleid av Gjensidige Forsikring, senere DNB. Virksomhetsområder var bilfinansiering, leasing av maskiner og utstyr, samt betalingsinnkreving på vegne av andre bedrifter (faktoring).

Elcon Finans ble i 2004 solgt til spanske Banco Santander, som en stund videreførte bilfinansieringsvirksomheten under navnet Elcon før navnet senere ble byttet ut til fordel for Santander, men videresolgte virksomhetene innen leasing og faktoring til franske Société Générale. Før oppsplittingen var Elcon Norges største finansieringsselskap med en omsetning på cirka to milliarder kroner og filialer også i Sverige og Danmark. Les mer i Store norske leksikon bank finans

https://snl.no/Frederik_Due

2023-01-31

Frederik Due

Store norske leksikon,Historie,Norsk og nordisk historie,Norges historie,Norges historie fra 1814 til 1884

Frederik Due, norsk-svensk statsmann, diplomat og miniatyrmaler. Han var norsk statsminister i Stockholm fra 1841 til 1858.

Due ble født i Trondheim. Han ble i 1815 adjutant hos prins (senere kronprins) Oscar, og i 1822–1841 statssekretær og kansellisjef for den norske statsrådsavdelingen i Stockholm. Due hadde atskillig politisk innflytelse, ikke minst fordi han talte flytende fransk og i realiteten fikk de norske sakene avgjort i konferanse hos kong Karl Johan før behandling i statsråd. Årene 1841–1858 var han norsk statsminister i Stockholm, og i 1858–1876 fungerte han som svensk-norsk sendemann i Wien. Les mer i Store norske leksikon Frederik Due i Norsk biografisk leksikon Frederik Due i Norsk kunstnerleksikon Liste over Norges statsministre

https://snl.no/brun_bj%C3%B8rnespinner

2023-01-31

brun bjørnespinner

Store norske leksikon,Biologi,Dyreriket,Leddyr,Insekter,Sommerfugler,Noctuoidea,Praktfly,Arctiinae,Arctia

Brun bjørnespinner er en art av sommerfugler i familien bjørnespinnere (Arctiidae). Navnet bjørnespinner kommer av larvens lodne utseende.

Beskrivelse Brun bjørnespinner er en relativt stor sommerfugl med et vingespenn på 45–71 mm og karakteristiske vingetegninger. Forvingene er sjokoladebrune med brede, gulhvite strekmønstre. Bakvingene er oransjerøde med blåsvarte flekker. Hodet og forkroppen (thorax) er brun, mens bakkroppen er rød med en svart strek på flere av leddene. Variasjon i både farge og mønster forekommer, for eksempel kan noen individer ha nesten helt gulhvite forvinger, mens andre har helt brune. Larvene endrer utseende gjennom flere hudskifter og blir opptil 60 mm lange. Siste larvestadium er kraftig behåret med rustrøde hår på siden av kroppen og svarte hår på ryggen ispedd lengre, hvite hår. Dette har gitt dem tilnavnet «woolly bear» («lodne bjørn») på engelsk. Levevis Brun bjørnespinner er en nattaktiv sommerfugl. Den lever i ulike åpne og halvåpne biotoper som enger, strender, lyngheier, myrer og hogstflater.Sommerfuglen har én generasjon i året og de voksne er aktive fra juli til midten av august. Arten har flere forsvarsmekanismer. Blir den skremt mens den sitter stille slår den ut forvingene slik at de sterkt fargede bakvingene kommer til syne, eller den begynner å hoppe og flakse med vingene. Antagelig er den også giftig slik at denne adferden fungerer som en advarsel til mulige predatorer. Hunnen legger flere hundre egg i grupper, gjerne på undersiden av bladene til vertsplantene. Disse klekkes etter 10–12 døgn. Larvene vokser noe frem mot høsten, men vokser lite mens de overvintrer. Om våren gjenopptar de vekst og utvikling. Larvene lever på og av ulike urter, busker og trær som for eksempel brennesle, selje og bjørk. Når larven er fullvoksen en gang i juni, finner den et sted hvor den forpupper seg i en gråaktig kokong. Etter tre til fire uker klekker puppen, og det voksne individet kryper ut. Utbredelse I Norge er brun bjørnespinner vanligst på Sørlandet og den sørlige delen av Østlandet, men det er forekomster langs kysten av Nordland, og den er påvist helt nord til Tromsø. Arten finnes også i store deler av Europa, Midtøsten og østover i Russland mot Kina, Korea og Japan, samt i Nord-Amerika. Les mer i Store norske leksikon sommerfugler bjørnespinnere

https://snl.no/bartreveps

2023-01-31

bartreveps

Store norske leksikon,Biologi,Dyreriket,Leddyr,Insekter,Vepser,Plantevepser,Siricoidea,Bartrevepser

Bartreveps er en familie insekter i underorden planteveps. Det er kjent omtrent 100 arter i verden, hvor seks av disse er registrert i Norge. Artene i denne familien lever i hovedsak i svekkede trestammer.

Artene er påfallende store, ofte med kraftige farger i svart og gult eller metallisk blått. Kroppen er sylinderformet. Hos hunnene ender den i et langt og spydformet eggleggingsrør. Dette gir de store vepsene et fryktinngytende utseende. Røret inneholder imidlertid ingen giftbrodd, men brukes til å bore hull i mer eller mindre svekkete trestammer der ett eller flere egg legges i hvert hull sammen med en symbiontisk sopp.Larvene klekker og gnager i trevirket, noe som gjør det uegnet til materialer. Forpupping foregår i trevirket. Les mer i Store norske leksikon insekter årevinger veps kjempetreveps blå treveps

https://snl.no/Andr%C3%A9_Cassius

2023-01-31

André Cassius

Store norske leksikon,Realfag,Kjemi,Kjemiens historie

André Cassius var en nederlandsk medisiner og kjemiker som levde på 1600-tallet. Han er særlig kjent for å ha oppdaget fargestoffet Cassius' gullpurpur i 1663.

Cassius' gullpurpur er et fargestoff som fremkommer ved at en gullkloridløsning blir redusert med en svakt sur tinn(II)løsning. Alt etter hvor sterk konsentrasjonen er, får man en farge som er et sted mellom dyp purpurrød og fiolettrød. Den kan brukes til farging av porselen og glass. Fargen skyldes kolloidalt gull som er adsorbert til kolloidalt tinndioksidhydrat. Les mer i Store norske leksikon fargestoffer gullforbindelser kjemi

https://snl.no/Deccan

2023-01-31

Deccan

Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Asia,Indias geografi

Deccan er det trekantede platålandet som strekker seg over det meste av den indiske halvøy. Det er avgrenset av randfjellene Eastern Ghats i øst og Western Ghats i vest som egentlig platåets kanter. I nord ender Deccan ved Satpurafjellene. Fra Western Ghats, om lag 1200 meter over havet, skråner platået jevnt mot øst. Berggrunnen er dels grunnfjell, dels lava fra kritt- og tertiærtiden. Klimaet er tørrere enn langs kystene.

Historikk Som historisk begrep omfatter Deccan hele sørlige India sør for Narmada. På 1300-tallet fikk Delhi-sultanene makten over den nordlige delen av Deccan. Området mellom Narmada og Krishna ble senere oppdelt i flere islamske småstater. Området sør for Krishna tilhørte det mektige Vijayanagar-riket, som oppstod i 1326. På 1600-tallet fikk mogulriket makten over det meste av Deccan. Etter rivalisering med Frankrike ble Deccan erobret av Storbritannia på 1700-tallet. Les mer i Store norske leksikon Ghats India Indias geografi Indias historie

https://snl.no/crimen_maiestatis

2023-01-31

crimen maiestatis

Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Europa,Romerrikets historie

Crimen maiestatis var i romerretten en anklage og et juridisk konsept som ble utformet i den romerske seinrepublikken, men fikk sin form i keisertiden (se Romerriket).

Crimen maiestatis i republikken Betydningen av maiestas og dets juridiske konsekvenser er uklart på mange punkter. Maiestas populi Romani kjenner vi fra flere kilder fra republikken, og viser til en spesiell form for verdighet det romerske folk besitter som kan overføres til deres lovlig valgte embetsmenn. Å krenke denne verdigheten var dermed også en forbrytelse som måtte påtales og straffes. Dette ble kalt crimen maiestatis (populi Romani imminutae/minutae).Til og begynne med ser det ut til at dette begrepet dekket høyforræderi og forbrytelser mot staten (res publica) og det romerske folk, og ble særlig brukt mot embetsmenn som hadde vanskjøttet sitt embete og dermed krenket dets verdighet, slik vi ser det fra den første registrerte generelle lov om maiestas, lex Appuleia fra Saturninus på slutten av det andre århundre fvt. Med Sullas lex Cornelia de maiestate ble en permanent domstol (quaestio maiestatis) opprettet. Det var antagelig her at også paragrafer som skulle beskytte embetsmannen mot ærekrenkelser og verbale angrep ble inkludert, i et forsøk på å innskrenke den totale ytringsfriheten. Crimen maiestatis i keiserriket Maiestas-lovgivningen ble videreført under Julius Caesar og Augustus, og vi ser en klar dreining over til de mer gjenkjennelige anklagene om majestetsfornærmelser. Keiseren bar personlig romerfolkets verdighet, og det å krenke ham ble oppfattet som forræderi. Gradvis blir maiestas-lovgivningen en anledning til å rettsforfølge injurier (æreskrenkelser) mot keiseren og hans opphøyethet, og ettersom keiserkulten ble utviklet ble dette også sett i sammenheng med krenkelse av gudene, altså blasfemi (asebeia/impietas). Maiestas-lovgivningen inkluderte etter hvert krenking av keiseren, impietas in principem. Et problem i så måte var at Augustus lot ansvaret for slike saker overføre fra spesialdomstoler til senatet, hvor både diskusjonen og den enkeltes stemme var åpen. Det å tale eller stemme imot slike anklager kunne derfor lett bli ansett som å motarbeide keiseren. Maiestas-prosesser ble dermed assosiert med angivere og forfølgelse av opposisjonelle under «onde» keisere. Den enkelte keiseren kunne begrense omfanget av slike prosesser ved å klargjøre grunnlaget for hvilke anklager som skulle rettsforfølges, men ikke avskaffe verken injurier, forræderi og sammensvergelser mot eget liv. Les mer i Store norske leksikon romerrett Romerriket

https://snl.no/Helen_Bj%C3%B8rn%C3%B8y

2023-01-31

Helen Bjørnøy

Store norske leksikon,Samfunn,Politikk og offentlig forvaltning,Norsk politikk og offentlig forvaltning,Partier og politikere,Norske politikere,Tidligere politikere

Helen Bjørnøy er prest, tidlegare miljøvernminister, tidlegare fylkesmann i Buskerud og tidlegare generalsekretær i Kirkens Bymisjon og Plan Noreg.

Bakgrunn Helen Oddveig Bjørnøy er fødd i Kongsberg i Buskerud (no Viken) og voks opp i Ålesund i Møre og Romsdal. Ho tok reallinja ved Ålesund gymnas i 1970–1973 og var ferdig utdanna cand.theol. med praktikum frå Menighetsfakultetet i Oslo i 1981. Karriere Bjørnøy arbeidde som ungdomsprest og krinssekretær i Norges KFUK/KFUM i Troms i 1982–1985, var kapellan i Tromsø domkyrkje i 1985–1986 og kallskapellan i Drammen i 1987–1991. Ho var tilsett som høgskulelektor og seinare førstelektor ved Lovisenberg Diakonale Høgskole i 1991–1999. Mellom 1999 og 2005 var ho generalsekretær i Kirkens Bymisjon. Bjørnøy var generalsekretær i Plan Noreg i 2008–2013 Politisk karriere Bjørnøy var varamedlem for Sosialistisk Venstreparti (SV) i Balsfjord kommunestyre i 1987–1991 og i Drammen kommunestyre i 1995–1999 og 2003–2007. Ho var leiar og nestleiar i Buskerud SV i 1993–1997 og medlem av landsstyret i partiet i 1996–1998. Bjørnøy var miljøvernminister i regjeringa Stoltenberg II i 2005–2007. Som statsråd fekk ho ein del kritikk for miljøpolitikken til regjeringa, og Bjørnøy gjekk av etter at SV gjorde eit svært dårleg val ved kommunestyre- og fylkestingsvalet i 2007. Frå 2013 til 2019 var ho fylkesmann i Buskerud, med sete i Drammen. I perioden 2019–2023 sat ho i formannskapet i Lillestrøm kommune for SV. Utgjevingar Bjørnøy har gitt ut fleire bøker, mellom anna konfirmasjonsboka Ærlig talt (1994) og læreboka Sosialfag, service og etikk (1995) saman med Sindre Eide og Bjørn Thorbjørnsen. Andre verv og utmerkingar Ho har hatt mange verv, mellom anna i den norske kyrkja og Norges KFUK/KFUM, var medlem i styret for Pressas faglege utval i 1991–2001, nestleiar i Nei til EU i 1993–1994 og medlem i styret for Senter mot etnisk diskriminering i 1994–2004. Bjørnøy fekk prisane Kunsten å lede i 2004 og Rettferdighetsprisen i 2005. Les meir i Store norske leksikon Sosialistisk Venstreparti Miljøverndepartementet regjeringa Stoltenberg II fylkesmann Eksterne lenker Regjeringa: Helen Bjørnøy Stortinget: Helen Bjørnøy

https://snl.no/agrarsosialisme

2023-01-31

agrarsosialisme

Store norske leksikon,Religion og filosofi,Filosofiens fagdisipliner,Politisk og økonomisk filosofi

Agrarsosialisme er en betegnelse på ideologien til et knippe beslektede politiske bevegelser, som er kjennetegnet av en venstreorientert eller sosialistisk økonomisk politisk politikk, og av at de henter sin støtte fra småbønder og jordløse landarbeidere. Som andre sosialistiske bevegelser kan agrarsosialistiske partier være enten sosialdemokratiske, eller revolusjonære og marxistiske.

Agrarsosialistiske bevegelser og partier med et sosialdemokratisk program stod særlig sterkt i Nord-Amerika i tiden mellom de to verdenskrigene, og vant regjeringsmakt på delstatsnivå i North Dakota og Minnesota i USA, og i Saskatchewan i Canada. Farmer-Labor Party i Minnesota og Non-Partisan League i North Dakota fusjonerte med Det demokratiske partiet i 1944 og 1956, mens Co-operative Commonwealth Federation i Saskatchewan gikk inn det sosialdemokratiske partiet New Democratic Party,da dette ble dannet i 1961.I andre deler av verden har agrarsosialistiske strømninger gjerne kommet til uttrykk som fraksjoner eller grupperinger innad i bredere sosialdemokratiske eller kommunistiske partier. I norsk sammenheng har agrarsosialistiske tenkemåter i første rekke preget dannelsen av en lang rekke samvirkeorganisasjoner i landbruket. Bondeorganisasjonene Norsk bonde- og småbrukarlag og i mindre grad Norges Bondelag, samt Arbeiderpartiet og i den senere tid Senterpartiet, har også gått inn for en landbrukspolitikk som i relativt stor grad minner om programmet til de nordamerikanske agrarsosialistene. Les mer i Store norske leksikon sosialistisme sosialdemokrati marxisme Litteratur Lipset, Seymour Martin. Agrarian Socialism: The Cooperative Commonwealth Federation in Saskatchewan – A Study in Political Sociology. Revised and Expanded Edition. Berkeley, California: University of California Press, 1950/1971.

https://snl.no/Petter_Dass

2023-01-31

Petter Dass

Store norske leksikon,Språk og litteratur,Norsk og samisk litteratur,Norges litteratur 1500 og 1600-tallet

Petter Dass var en norsk forfatter og prest. 42 år gammel ble han sogneprest til Alstahaug, det rikeste prestegjeldet på Helgeland. Fra sine mange reiser hentet han inspirasjon til sitt hovedverk, Nordlands Trompet, en tett skildring på vers av nordnorsk natur, årstidenes veksling, dyreliv, næringsliv og folkeliv. Han skrev også religiøse skrifter og salmer, hvorav den mest kjente er Herre Gud, ditt dyre navn og ære.

Dass ble født på Helgeland, visstnok på Tjøtta. Faren var skotsk handelsmann, og moren var fogddatter fra Helgeland. Han studerte teologi i København i 2–3 år og tok den nødvendige presteeksamenen («teologisk attestas»). Etter studietiden i København vendte han hjem til Helgeland. Først arbeidet han som huslærer, og deretter fikk han ansettelse som prest, til å begynne med som såkalt «personell kapellan» rundt 1673, fra 1682 som residerende kapellan i Nesna og til slutt som sogneprest i Alstahaug fra 1689. Både som prest og dikter var nok Dass en fargerik personlighet, og hans person har derfor trukket til seg en rekke sagn.Dass' forfatterskap er skrevet i en poetisk form og har sine forutsetninger både i de klassisk-retoriske normene som ble innlært via latinskole og universitet, og i 1600-tallets lutherske ortodoksi. Samtidig kan man spore en interesse for å utvikle en nasjonal kultur og et nasjonalt språk etter klassisk mønster som fantes i Dass' samtid. Forfatterskapet Forfatterskapet kan deles inn i to hovedkategorier: verdslig diktning og religiøse sanger og salmer.Den verdslige diktningen omfatter: Nordlands Trompet fra 1739 viser og rim, med blant annet Den Norske Dale-Viise fra 1683 leilighetsdikt, hvorav enkelte var på latin De religiøse sangene og salmene, som hovedsakelig finnes i fire samlinger, omfatter: Aandelige Tids-Fordriv, eller Bibelske Viise-Bog, d.e. adskillige Bibelske Historier udi Riim forfattet fra 1711 D. Mort. Luthers lille Catechismus fra 1715, bedre kjent som Petter Dass Katekismesanger Episteler og Evangelier fra 1722 Trende Bibelske Bøger fra 1723 Nordlands Trompet Nordlands Trompet er et topografisk hyllestdikt (encomium) til Nordland. Det består av to innledningsdikt og en hoveddel som beskriver det området som på Dass' tid utgjorde lenet «Nordlandene», det vil si nåværende Nordland og Troms fylker. Nordlands naturforhold, næringsvilkår og folkeliv skildres, først tematisk (beliggenhet, astronomiske og meteorologiske forhold, fuglelivet, dyrene i havet, landbruk, markedene hvor handel foregår, og samene), deretter skildres landskapet sørfra og nordover. Verkets hovedhensikt er å lovprise Guds skaperverk. Leilighetsviser Den Norske Dale-Viise gir et komisk og burlesk bilde av nordnorsk allmue. Mønsteret er en vise med tittelen Bonden hand acter paa Tiden, kjent fra Danmark og Sverige. Leilighetsdiktene var en prestisjefylt sjanger på 1600-tallet. Dass' leilighetsdikt er skrevet til ulike anledninger i hans krets av slekt og venner eller offisielle begivenheter i den dansk-norske enevoldsstaten.Blant leilighetsdiktene finner vi dåps- og bryllupsdikt, liktaler og dikt om den store bybrannen i Bergen i 1702. I diktet Petter Dass til sine sognefolk får vi et bilde av forfatterens egen livssituasjon mot slutten av livet, sett i et kristent perspektiv. Bibelske visebok beskriver stort sett hendelser og personligheter fra Det gamle testamentet. Religiøse sanger Katekismesangene er en versifisering av Martin Luthers Lille katekisme i pedagogisk hensikt og tar for seg trosbekjennelsen, De ti bud og sakramentene. Trende Bibelske Bøger gjengir i poetisk form historiene til de tre kvinnene Ester, Judit og Rut i Det gamle testamentet. Evangeliesangene henter sine bibelske motiver fra Det nye testamentet og behandler kirkeårets prekentekster fra advent til 27. søndag etter pinse.Dass tilhørte et litterært orientert embetsmanns- og handelsmiljø. Hans leilighetsdikt og Nordlands Trompet var i første rekke beregnet på lesere i denne kretsen, mens salmene og Den Norske Dale-Viise var rettet mot et bredere publikum. I likhet med de fleste av 1600-tallets forfattere fikk ikke Dass trykt det han skrev i sin levetid, med unntak av Den Norske Dale-Viise. Isteden ble tekstene spredt i form av avskrifter som sirkulerte blant interesserte lesere. Minnesmerker Ved Alstahaug prestegård ble det i 1908 avduket en bauta til minne om Dass. Det nye Petter Dass-museet ved prestegården åpnet i 2007. Til 300-årsjubileet for hans fødsel ble det utgitt et minnefrimerke. Les mer i Store norske leksikon Petter Dass i Norsk biografisk leksikon Katekismesangene Nordlands Trompet Herre Gud, ditt dyre navn og ære Eksterne lenker Petter Dass-museet Bøker av Petter Dass hos Nasjonalbiblioteket Litteratur Viser og rim (1983) 1. utg. København Aandelige Tids-Fordriv, eller Bibelske Viise-Bog, d.e. adskillige Bibelske Historier udi Riim forfattet, København 1711. Les hos bokhylla.no D. Mort. Luthers lille Catechismus, forfatted i beqvemme Sange under føyelige Melodier, København 1715 (jubileumsutg. Katechismus Sange, ved H. Beyer, Bergen 1947). Les hos bokhylla.no Trende Bibelske Bøger Nemlig: Ruth, Esther, og Judiths Udi Riim forfattet, København 1723. Les hos bokhylla.no Viser og evangeliesanger. Originaltittel: Epistler og Evangelier Sangviis Forfattet udi beqvemme Melodier Componeret, Epistlerne af Hr. Steen Wirtmand, Medtiener til Alstahoug, Evangelierne af Hr. Peder Dass, Sogne-Præst der, Christiania 1722. Les hos bokhylla.no Nordlands trompet. Originaltittel: Nordlands Beskrivelse, Som er Helgelands, Saltens, Lofodens, Westeraalens, Senniens og Tromsens Fogderier med dets Beliggende oc hvorudi enhvers Næring og Brug bestaar .... Utgitt i to førsteutgaver i Bergen og København i 1739. Les hos bokhylla.no. Vær hilset I Nordlands bebyggende Mænd. Les hos bokselskap.no. Herre Gud! dit dyre Navn og Ære Les hos bokselskap.no. Samlede Skrifter (1874–77) Tekstkritisk utgave. Redaktør A. E. Erichsen. Samlede verker (1980 og 1997) Kjell Heggelund, Sverre Inge Apenes Nordlands Trompet (utgaver i 1927, 1947 og 1958). Tekskritisk utgave. Redaktør: D. A. Seip Viser og Rim (bind 1 1934, bind 2 1950) Tekskritisk utgave. Redaktør: D. A. Seip Alle Evangelia Sangviis forfattet : under sine føjelige Toner (1960). Tekskritisk utgave. Redaktør: D. A. Seip Nordlands trompet, Viser og Rim, Evangeliesangene. Ettbindsutgave uten variantapparatene (1997) Redaktør: D.A. Seip. Akslen, Laila (1997) Norsk barokk: Dorothe Engelbretsdatter og Petter Dass i retorisk tradisjon Apenes, Sverre Inge (1978) Rapport om Petter Dass : presten som diktet makt til folket. Ehrencron-Müller (1925) H.: Forfatterlexikon [...], B. 2 Forfang, Sven Erik, red. (1999) "Som siges at præsten paa Næsne har gjord": søkelys på Petter Dass' liv og verk Forfang, Sven Erik & Ivar Roger Hansen, red. [2000] Petter Dass : prest og dikter: dikterprest. Forfang, Sven Erik & Ivar Roger Hansen, red. [2001] Petter Dass og Norden, Gilje, Nils & Tarald Rasmussen (2002) Norsk idéhistorie, b. 2. Hansen, Kåre: Petter Dass : mennesket, makten og mytene, 2006 Jakobsen, Alfred (1952–53) Norskhet i språket hos Petter Dass, 2 b. (157 s.) Lombnæs, Andreas G. & Sigmund Ro, red. (2000) "HErre GUD! dit dyre Navn og Ære": Petter Dass og barokken Midbøe, Hans (1947) Petter Dass Nesset, Sigmund, red.: Herr Petter 350 år: et festskrift fra Universitetet i Tromsø, 1997. Petter Dass 1647–1947 (bidrag av C. Schøyen m.fl.) (1947) Rattsø, Odd (1997) Petter Dass : leilighetsdikter i en barokktid Røtvold, Øystein Angell (1997) Ættebok for Petter Peitersen Dass og hans hustru Margrethe Andersdatter og deres etterkommere [...] Sejersted, Jørgen (2002) "Petter Dass´ ansikt og ideologi" i Michelsen, P.A. & M. Røskeland, red.: Forklaringer: litterære tekster lest på nytt, 51–70. Skard, Sigmund (1963) Dåd og dikt, 145–63 Welhaven, J.S (1992) "Digteren fra Alstadhoug, Petter Dass" i Samlede verker, b. 4, 365–90

https://snl.no/Dodoma

2023-01-31

Dodoma

Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Afrika,Tanzanias geografi

Dodoma er offisiell hovedstad i Tanzania siden 1996. Ved folketellingen i 2012 hadde byen om lag 214 000 innbyggere. Innbyggertallet antas derimot å ha økt betraktelig de siste årene.

Tanzanianske myndigheter bestemte seg for å flytte landets hovedstad fra kystbyen Dar es Salaam til Dodoma i 1974, men det var først i slutten 2019 at presidentens kontor og de ulike ministeriene flyttet til Dodoma. Andre myndighets-kontor, utenlandske ambassader og sentrale deler av næringslivet holder fortsatt til i Dar es Salaam. Mange regner derfor fortsatt Dar es Salaam som landet hovedstad. Næringsveier og kultur Området har historisk hatt lav befolkningstetthet. Klimaet er varmt og tørt. Jordbruk (jordnøtter, mais, ris, bønner, kaffe te, hvete med mer) og dyrehold har vært viktigste levevei i regionen. Foruten jernbanen har Dodoma i dag god veiforbindelse med de fleste største byene i landets, deriblant Mwanza, Kigoma, Arusha, i tillegg til Dar es Salaam. Myndighetene planlegger også å utvide Dodoma flyplass.Det finnes flere universiteter i Dodoma. Det statlige University of Dodoma og St. Johns University of Tanzania, som er eid av den anglikanske kirken i Tanzania, ble begge etablert i 2007. University of Dodoma har en kapasitet på 40 000 studenter. Historie Dodoma ble formelt etablert i 1907 av tyske koloniherrer i forbindelse av byggingen av jernbanen gjennom Tanzania. Før den tiden var stedet en mindre handelsby kjent som Idodonya. I 1974 bestemte tanzanianske myndighetene under ledelse av Julius Nyerere å flytte landets hovedstad fra kystbyen Dar es Salaam til Dodoma. Dodomas plassering sentralt i landet, og det at stedet ble sett på som et kjerneområdet for ujamaa-politikken sto sentralt for beslutningen om flytting.Det ble utarbeidet en tiårsplan, men flyttingen var kostbar. I tillegg møtte den motstand fra flere hold underveis. I 2006 sto den nye nasjonalforsamlingen ferdig. Det var derimot først i slutten 2019, under ledelse av president John P. Magufuli, at presidentens kontor og de ulike ministeriene i praksis flyttet sine hovedkontor. Andre myndighets-kontor, utenlandske ambassader og sentrale deler av næringslivet holder fortsatt til i Dar es Salaam. I praksis regner derfor mange fortsatt Dar es Salaam som landet hovedstad. Les mer i Store norske leksikon Tanzania Tanzanias politiske system Tanzanias historie økonomi og næringsliv i Tanzania

https://snl.no/absolutt_nullpunkt

2023-01-31

absolutt nullpunkt

Store norske leksikon,Realfag,Fysikk,Mål og vekt

Absolutt nullpunkt er den nedre grensen i den termodynamiske temperaturskalaen. Det absolutte nullpunkt er ikke mulig å nå gjennom eksperimenter, men det utgjør en viktig teoretisk nedre grense i fysikken. I kelvinskalaen, som er en termodynamisk temperaturskala, er det absolutte nullpunktet i kelvin (K) fastsatt til:

0 K = –273,15 °C Ved det absolutte nullpunkt stopper all termisk bevegelse og entropien til systemet går mot null, se Nernst teorem. I laboratorier har en klart å oppnå temperaturer ned til cirka 100 pikokelvin (100·10-12 K).For å oppnå de laveste temperaturene benyttes magnetisk kjøling (adiabatisk avmagnetisering) av atomkjernene i en prøve (se kryogenikk).For et system av partikler i likevekt, vil energien av partiklene være fordelt som beregnet av Ludwig Boltzmann. Da vil det være stadig færre partikler som har en bestemt energi dess større partikkelenergien er. Med bestemte pulseksperimenter er det mulig å «snu» fordelingen slik at det er færrest partikler i de laveste energinivåene. En slik tilstand kan sies å ha negativ temperatur. En negativ temperatur er høyere enn en positiv temperatur. Les mer i Store norske leksikon temperatur termodynamisk temperatur kelvin

https://snl.no/bodega

2023-01-31

bodega

Store norske leksikon,Næringsmidler og husholdning,Institusjoner innen mat og drikke

Bodega er et serveringssted som serverer vin, gjerne sammen med spekemat eller tapas. Tidligere var det vanlig at interiøret var rustikt med mye treverk og lignet mest mulig på en vinkjeller. Vinkjellerstemningen er i dag ofte borte, men vin setter fortsatt preg på interiøret, ofte i form av store vinskap for å oppbevare vinen ved riktig temperatur. Både mat og drikkevarer forventes å være spanske. Det finnes en håndfull serveringssteder i Norge som bruker ordet bodega i navnet.

I Spania brukes bodega om et vinproduksjonsanlegg eller et vinlager, og den opprinnelige betydningen ser ut til å ha vært et sted der man lagret og modnet vin.I USA brukes ordet bodega om de omkring 13 000 små nabolagsbutikkene i New York City og nærliggende byer. En avlegger av denne typen bodega finnes i Oslo, der matserveringen er viktigst og dagligvaresalget mest symbolsk.Ordet bodega har felles opprinnelse med det italienske bottega og det franske boutique. Lovverk Serveringsloven (Lov om serveringsvirksomhet av 1997) regulerer serveringssteder i Norge. Bodegaen må ha serveringsbevilling, og dessuten ha skjenkebevilling hvis den serverer alkohol. Styrer og en stedfortreder må være over 20 år og ha bestått kunnskapsprøven i alkoholloven. I regnskapet skal omsetningen spesifiseres i varegruppene mat, øl, vin, rusbrus/sider, mineralvann, annen drikke, øvrige varer og eventuelt tobakk. Styrer eller stedfortreder skal ha bestått Etablererprøven for serveringsvirksomhet. Bodegaen må følge kravene til renhold, hygiene og brannsikkerhet. I tillegg gjelder det ulike krav for bodegaer som importerer mat, leverer ut mat eller serverer utendørs. Kommunen kan fastsette åpningstider for driften og for skjenking av alkohol. Les mer i Store norske leksikon vin restaurant

https://snl.no/Ibrahim_Babangida

2023-01-31

Ibrahim Babangida

Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Afrika,Nigerias historie,Nigerias samtidshistorie

Ibrahim Babangida, gjerne omtalt som IBB, er en nigeriansk offiser og politiker fra delstaten Niger, nordvest i Nigeria. Han var statssjef i Nigeria fra 1985 til 1993, etter et ublodig kupp mot general Muhammad Buhari i august 1985. Babangida erklærte at han ville jobbe for overgang til demokrati og stoppe menneskerettighetsbruddene, men hans regjering har blitt anklaget for noen av de groveste menneskerettighetsbruddene i Nigerias historie.

Babangida innførte strukturtilpasningsprogrammer i tråd med råd fra Det internasjonale pengefondet (IMF) i 1986, men uten en direkte avtale med IMF. En folkeavstemning foretrakk en strukturtilpasning uten IMF. På kort sikt hadde det positiv effekt på økonomien; men deregulering av landbruket, privatisering, lønnskutt og innskrenking offentlig sektor førte også til arbeidsledighet og sosial misnøye. På lengre sikt tapte nigerianske varer både fra landbruk og manufaktur marked.Overgangen til demokrati ble stadig utsatt. Etter folkelig press ble det avholdt presidentvalg 12. juni 1993. Det er anerkjent at Moshood Abiola vant valget, men Babangida tilbakeholdt resultatet og annullerte valget. Det brøt ut massive protester, som førte til at Babangida måtte gå av. Han oppnevnte Ernest Shonekan til å styre en overgangsregjering. Valget i 1993 omtales gjerne som det mest frie og rettferdige i Nigerias historie, og 12. juni ble en viktig symboldag for demokratiforkjempere.Bababangida er fremdeles aktiv i Nigerias politiske liv, og han har et stort og lojalt nettverk. Les mer i Store norske leksikon Nigerias politiske system Nigerias samtidshistorie

https://snl.no/balinesere

2023-01-31

balinesere

Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Asia,Indonesias geografi

Balinesere er befolkningen på øya Bali i Indonesia. De teller 4,365 millioner (2019). 86,9 prosent av innbyggerne på øya er hinduer. 10,1 prosent av befolkningen er muslimer og 2,4 prosent er kristne. 0,7 prosent av balineserne bekjenner seg til buddhismen (2018).

Næringsveier Balineserne har vært våtrisdyrkere i flere hundre år, og har utviklet et vidstrakt og sinnrikt nettverk av kanaler og sluser som, med dagens rissorter, tillater opptil tre avlinger i året. Et eget presteskap avpasser vanntilførselen etter kosmologiske prinsipper og et eldgammelt kalendersystem. Kaffe og sitrusfrukter har økende økonomisk betydning. Det har også turisme, som beskjeftiger et betydelig antall mennesker i servicenæringer. Språket balinesisk Språket balinesisk er vest-austronesisk, nært beslektet med malayisk og javanesisk. I likhet med javanesisk har det taleregistre, det vil si at folk justerer ordvalget sitt i forhold til samtalepartnerens sosiale status. Enkelte betydningsinnhold har opptil ni gloser. Det balinesiske skriftspråket er utviklet fra det sørindiske skriftsystemet pallava. Religion, kultur Hinduismens dominans på Bali skyldes først og fremst langvarig kontakt med hinduistisk-buddhistiske javanesere fra 400-tallet av. Senere, da islam for alvor bredte seg på Java på 1500-tallet, trakk østjavanesiske intellektuelle, kunstnere og hoffadministratorer til Bali. Dette innebar en styrking av de hinduistiske kulturelementene, men medførte samtidig en utskillelse av den opprinnelige hindubefolkningen, de såkalte bali aga, som i dag lever i noen få, spredte landsbyer. Balinesisk hinduisme er for øvrig blandet med elementer av animisme og forfedredyrkelse. Bali er kjent for estetiske virksomheter som maleri, skulptur, drama, dans og musikk. Den særegne orkestermusikken gamelan, som det finnes varianter av også på Java, er kompleks og minimalistisk på samme tid, og har lenge inspirert vestlige komponister, for eksempel Debussy. Se for øvrig musikkavsnittet under Indonesia. Sosiale strukturer Balinesiske landsbyer er sentrert om templer, som det finnes cirka 20 000 av, og mer verdslige offentlige bygninger. Men det er ikke lett å se grensene mellom landsbyene; folk bor bak sammenhengende murer langs veikanten. Balineserne definerer da også landsbyer som grupper av mennesker som tilhører samme tempel snarere enn som territoriale enheter. Slektskap regnes på begge sider, men med en sterkere vektlegging av farssiden enn av morssiden. Antropologer har diskutert om Bali er et kastesamfunn. Enhver balineser er riktignok født som «prest» (brahman), «kriger» (satria), «administrator» (wesia), eller – som cirka 90 prosent av balinesiske hinduer – som «bonde» eller «håndverker» (sudra). Men samhandling, inklusive ekteskap, mellom medlemmer av de ulike kategoriene er mye svakere regulert enn i India. Det finnes heller ingen kasteløse og ingen dominerende jordeierklasse. Viktigst av alt er det kanskje at det intrikate indiske arbeidsdelingssystemet (jajmani) ikke har noen parallell på Bali. Selv om medfødte statusforskjeller er allment kjent, dominerer de ikke folks dagligliv slik de gjør i India. Les mer i Store norske leksikon Bali Indonesia Indonesias befolkning Indonesias historie

https://snl.no/alke

2023-01-31

alke

Store norske leksikon,Biologi,Dyreriket,Ryggstrengdyr,Virveldyr,Fugler,Vade-, måke- og alkefugler,Alkefamilien,Alca

Alke er en fugleart i alkefamilien. I Norge hekker alker i kolonier som ofte inneholder andre alkefugler, og det hekker også alker fåtallig på Svalbard. Utenom hekkeperioden kan alke påtreffes langs hele Norskekysten.

Beskrivelse Alkene har en lengde på cirka 40 centimeter og veier 650–900 gram. Fuglene har svart og hvit fjærdrakt, og i likhet de andre alkefuglene er bena festet langt bak på kroppen. Alkene har et kraftig nebb som er sammentrykt fra sidene og utstyrt med ekstra hornskjeder i forplantningssesongen, og nebbet er mye større og kraftigere på voksne sammenlignet med unge alker. Det engelske navnet Razorbill spiller på at alkene har svært skrape nebb, som gjør det mulig å fange fisk effektivt under vann. Forplantning Alkene hekker normalt første gang i 4–5 års alder. De legger ett egg, ofte skjult i en fjellsprekk eller bak en stein, som ruges av begge foreldrene i omtrent 35 dager. Etter nye 18–20 dager følges ungen ut på vannet av hannen i paret, og de to fuglene svømmer ut fra kolonien. Normalt er ungen 25–30 prosent av voksen størrelse når den forlater kolonien. Utbredelse og bestand Alkene hekker i fuglefjell, her i landet mest i Nord-Norge, men også sørover til Rogaland. I 1993 ble også to hekkende fugler med unger registrert ved Lindesnes. Arten hekker på begge sider av det nordlige Atlanterhavet nord til Spitsbergen.Totalbestanden av alke på Norskekysten ble i 2015 estimert til over 55 000 hekkende par av BirdLife, og i tillegg hekker det minst 220 par på Svalbard inkludert Jan Mayen. Verdensbestanden ligger på 500 000–700 000 par, hvorav hovedmengden hekker på Island og De britiske øyer. Flere tusen par hekker i Østersjøområdet. Etter andre verdenskrig er det registrert en nedgang i bestanden i mange kolonier. Jakt og drukning i fiskegarn er trolig viktige årsaker til dette. Benevnelse Jegerne brukte fellesnavnet «alker» både om alke og lomvi. I distriktet Kristiansand–Mandal kalles vanlig alke for klonse eller buttnebb. I dag er alle artene i alkefamilien fredet fra jakt i Norge. Les mer i Store norske leksikon alkefamilien lomvi polarlomvi Eksterne lenker Globalt utbredelseskart fra BirdLife International BirdID: Faktaside om alke

https://snl.no/Den_fullstendige_pr%C3%B8vestansavtalen_av_1996

2023-01-31

Den fullstendige prøvestansavtalen av 1996

Store norske leksikon,Samfunn,Politikk og offentlig forvaltning,Internasjonal politikk,Traktater

Den fullstendige prøvestansavtalen av 1996 er en internasjonal traktat om totalforbud mot kjernefysiske prøvesprengninger. Avtalen forbyr alle tester som fører til en kjernefysisk kjedereaksjon, enten dette er under jorden, i atmosfæren eller i havet.

Den viktigste forskjellen mellom Den delvise prøvestansavtalen av 1963 og den fullstendige prøvestansavtalen av 1996, er at sistnevnte avtale også forbyr prøvesprengninger under jorden.Fordi en rekke land enten ikke har signert eller ratifisert den fullstendige prøvestansavtalen, har den ennå ikke trådt i kraft. Historikk I 1976 ble det etablert en seismologisk ekspertgruppe i det som i dag heter Nedrustningskonferansen i Genève. Ekspertgruppen utredet hvordan et globalt seismologisk nettverk kunne fungere for å verifisere etterlevelse av en prøvestansavtale.Det var først i 1994 at forhandlinger om en avtale om fullstendig prøvestans begynte i Nedrustningskonferansen. Forhandlingene ble avsluttet i august 1996. Avtaleteksten som ble forelagt FNs Generalforsamling, ble vedtatt 10. september 1996 med stemmetallet 158 for, tre mot (Bhutan, India og Libya) og fem avståelser (Cuba, Libanon, Mauritius, Syria og Tanzania).Avtalen ble åpnet for undertegning i New York 24. september 1996. Da undertegnet Norge den sammen med 73 andre land, herunder alle de fem erklærte kjernevåpenstatene Frankrike, Kina, Russland, Storbritannia og USA. Norge ratifiserte Prøvestansavtalen 15. juli 1999, og avtalen er ratifisert av til sammen 170 land. 15 land har signert, men ikke ratifisert avtalen.Avtalen trer ikke i kraft før 180 dager etter at den er ratifisert av samtlige 44 stater som har såkalt kjernefysisk kapasitet, det vil si de landene i verden som har atomreaktorer eller kjernefysiske forskningsprogrammer, og dermed teoretisk evne til å fremstille atomvåpen. Disse landene er spesifisert i avtalens vedlegg II.36 av disse 44 statene har ratifisert avtalen, blant dem atommaktene Frankrike, Storbritannia or Russland. De utestående åtte landene er Egypt, Iran, Israel, Kina og USA, som har signert, men ikke ratifisert avtalen; og India, Nord-Korea og Pakistan, som ikke har signert avtalen. Organisasjon i Wien I 1996 ble det i Wien etablert en midlertidig organisasjon med navnet Preparatory Commission for the Comprehensive Nuclear-Test-Ban Treaty Organization. Denne organisasjonens oppgave er å bygge opp et verifikasjonsregime, slik at det er operativt når avtalen trer i kraft.Organisasjonen har 185 medlemsland. Dette er de 170 landene som har ratifisert avtalen om forbud mot alle typer kjernefysiske prøvesprengninger og de 15 landene som bare har signert avtalen. Organisasjonen har et sekretariat med en stab på over 260 personer fra mer enn 70 land. Eksekutivsekretær er Lassina Zerbo fra Burkina Faso.Når prøvestansavtalen trer i kraft, vil The Comprehensive Nuclear-Test-Ban Treaty Organization (CTBTO) bli etablert i Wien. Organisasjonens mandat vil være å verifisere at forbudet mot prøvesprengninger blir overholdt. Les mer i Store norske leksikon Den delvise prøvestansavtalen av 1963 atommakt Ikkespredningsavtalen atomvåpen atomnedrustning Eksterne lenker Preparatory Commission for the Comprehensive Nuclear-Test-Ban Treaty Organization United Nations Treaty Collection: Comprehensive Nuclear-Test-Ban Treaty

https://snl.no/embarkere

2023-01-31

embarkere

Store norske leksikon,Teknologi og industri,Transport,Sjøfart og skipsindustri,Skipstekniske og nautiske begrep,Nautiske og maritime begrep

Embarkere er å ta om bord personer og gods på skip. Uttrykket brukes både i sjøfarten og luftfarten. Det motsatte er å debarkere et fartøy. Embarkere er spesielt brukt i militær eller yrkesmessig sammenheng om å innlosjeres og innføres i skipet.

Det skilles mellom sivil og militær embarkering, der en militær operasjon har høyere krav til logistikk. Utstyr må lastes i en viss rekkefølge hvis det for eksempel skal foregå en væpnet strid ved debarkering. I sivil sjøfart går det i tillegg et skille mellom gods og persontransport. Tidligere var embarkering av gods utført av havnearbeidere med ulike roller, men mye av dette er i dag erstattet av containerkraner som følger egne rutiner. Passasjerer går om bord ved hjelp av en landgang, men også til sjøs embarkerer for eksempel en los lettbåten og over til skipet. Les mer i Store norske leksikon debarkere skipsfart landligge havn

https://snl.no/Balfour-erkl%C3%A6ringen

2023-01-31

Balfour-erklæringen

Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Europa,Storbritannia og Nord-Irlands historie

Balfour-erklæringen er en erklæring som ble avgitt av Storbritannias utenriksminister Arthur Balfour 2. november 1917 i et brev til den engelske sionistlederen lord Walter Rothschild. Balfour ga her uttrykk for den britiske regjeringens støtte til tanken om «å opprette et nasjonalt hjem for jødene» i Palestina.

Balfour-deklarasjonen er ansett som en avgjørende politisk forpliktelse for å støtte opprettelsen av en jødisk stat i det senere britiske mandatområdet Palestina, noe som ble en realitet da Israel ble opprettet i 1948.Mens Storbritannias og Israels regjeringer feiret 100-årsdagen for erklæringen i november 2017, ble den av palestinske myndigheter markert som en hovedårsak til dagens situasjon; med okkupasjon av palestinsk territorium og den fortsatte flyktningsituasjonen. Bakgrunn Den sionistiske bevegelsen vokste fram i Europa på slutten av 1800-tallet, påskyndet av boken Der Judenstaat, skrevet av den jødiske journalisten og forfatteren Theodor Herzl i 1896.Tanken om en egen jødisk stat fikk liten politisk tilslutning, men etter langvarig politisk påvirkningsarbeid – både innad i det jødiske samfunnet og overfor regjeringen – i Storbritannia, fikk sionistene den politiske støtten de søkte i 1917.De britiske jødene var delt i synet på opprettelsen av en egen stat, og gikk heller inn for assimilering i det britiske samfunnet. Den fremste talsmann for behovet for en jødisk stat, som ble påskyndet av pogromene i Russland, var Chaim Weizmann. Hans mangeårige politiske arbeid og gehør hos lord Balfour, var avgjørende for en ikke samstemt britisk støtte til saken.Palestina var ønsket som jødisk nasjonalhjem, og ble erobret av britene – fra Det osmanske riket – under første verdenskrig. Allerede fra slutten av 1800-tallet hadde sionistisk innvandring til Palestina tiltatt, og kimen til en statsdannelse var skapt. Første verdenskrig Kampen mot sentralmaktene, der Det osmanske riket (Tyrkia) var alliert med Tyskland, ble utkjempet på flere fronter, inklusive i flere arabiske områder under osmansk kontroll, herunder i Hedsjas på Den arabiske halvøy. For å svekke den osmanske kontrollen, og forhindre at Tyskland skulle få adgang til oljeforekomster i Gulfen, forhandlet Storbritannia med herskeren i Hedsjas, Hussein Ibn Ali. Mot at han startet et arabisk opprør til støtte for britene, skulle det opprettes et arabisk kongedømme i store deler av det beseirede osmanske riket. Dette ble delvis bekreftet gjennom den såkalte Sykes–Picot-avtalen fra 1916. Både denne og Balfour-deklarasjonen ble holdt hemmelig for de arabiske lederne.Balfour-deklarasjonens erklærte støtte til en jødisk stat – i de samme områdene som var lovet til en arabisk stat – ble da, og senere, oppfattet som et svik i de arabiske områdene. Motstridende britiske løfter overfor arabere og sionister viser også motsetningene i britisk politikk på den tiden, og ikke minst i det britiske utenriksdepartementet.Statsminister David Lloyd George stilte seg bak utenriksminister Balfours forslag om å støtte et jødisk nasjonalhjem. Han hadde større sympati for jødenes sak enn sin forgjenger, Herbert Henry Asquith, som han etterfulgte i 1916. Likevel var det ikke bare et uttrykk for sympati med den jødiske saken. Det var for en stor del realpolitikk i forhold til krigens gang: Den britiske regjering fryktet at sionistene ville stille seg på tysk side, for om mulig å få støtte til en framtidig stat derfra. For den britiske regjering ble det derfor ansett som nødvendig å imøtekomme den sionistiske lobbyen for å sikre dens støtte til ententen i det storpolitiske spillet. Denne frykten, med et mulig jødisk samfunn under tysk beskyttelse i Palestina, ble forsterket sommeren 1917 og påskyndet den britiske støtten til sionistene. Bak dette lå en britisk overvurdering av Tysklands innflytelse over tyrkerne og jødenes innflytelse i det internasjonale samfunnet. Høsten 1917, rett før deklarasjonen ble vedtatt, var det krefter i Tyrkia som ville bryte med Tyskland, og det ble fra britisk side tilbudt en mulig fredsavtale der fortsatt tyrkisk herredømme over Palestina inngikk. Tilbudet ble avvist at de tyrkiske lederne.Palestinas nærhet til Egypt og den britisk-kontrollerte Suezkanalen spilte en viktig strategisk rolle. Til dette hørte en pågående interessekonflikt mellom de allierte Storbritannia og Frankrike i Levanten, der britene var opptatt av å ta kontroll over Palestina før franskmennene fikk et for sterkt fotfeste i den sørøstlige del av Middelhavet. Balfour argumenterte også med at en støtte til den sionistiske saken ville bidra til å mobilisere støtte for Storbritannias interesser blant sterke jødiske grupper i Russland og USA. Erklæringen Belfour-deklarasjonen er bevisst en vagt formulert støtte til tanken om et jødisk nasjonalhjem i Palestina – i form av et brev fra den britiske utenriksminister lord Arthur Balfour til tidligere parlamentsmedlem baron Walter Rothschild. Begge tilhørte Det konservative partiet.Rothschild var en bekjent av Chaim Weizmann, og en kanal for sionistene inn i den britiske regjeringen. Før Balfour formelt sendte sitt brev til Rothschild, hadde sistnevnte sendt et utkast formulert av Weizmann – som utenriksministeren så la fram i regjeringen. Her ble forpliktelsene tonet ned i forhold til sionistenes ønsker. Blant annet ble nasjonalhjem i bestemt form – og dedikert tilhørende det jødiske folk endret fra «the National Home of the Jewish people» til «a National Home for the Jewish people».I den endelige versjonen, som «Imperial War Cabinet» behandlet og vedtok 31. oktober 1917, lovte den britiske regjering å se med velvilje på – og bidra til – opprettelsen av et nasjonalt hjem for det jødiske folk i Palestina, såfremt interessene til andre innbyggere der ble ivaretatt: «intet vil bli gjort som kan skade de borgerlige og religiøse rettighetene til de eksisterende ikke-jødiske samfunn i Palestina». Brevet (erklæringen) svarte derfor ikke helt til sionistenes forhåpninger. Like fullt ble det mottatt som den første offisielle støtte til ambisjonen om en egen jødisk stat, og Balfour-deklarasjonen tjente som legitimering for arbeidet med å opprette staten Israel, både i mellomkrigstiden og etter andre verdenskrig.Da brevet ble sendt, 2. november 1917, hadde Storbritannia gått inn i det osmansk-kontrollerte Palestina. Først 11. desember ble nær full kontroll sikret, da general sir Edmund Allenby inntok Jerusalem.Da Palestina ble britisk mandatområde etter første verdenskrig, kom det til åpen konflikt mellom britene og sionistene, blant annet ved at Storbritannia begrenset innvandringen. Både forut for og i etterkant av andre verdenskrig kom det til militære konfrontasjoner mellom sionistisk milits og britiske styrker der.Lord Balfour besøkte Palestina i 1925 etter sin avgang som statsråd, og ble da hyllet av den jødiske befolkningen, men unngått av den arabiske. Konsekvenser Balfour-deklarasjonen var ingen juridisk bindende avtale. Den var en politisk uttalelse om støtte til en jødisk aspirasjon, veid opp mot hensynet til andre folk i samme område. Den fikk like fullt betydelige følger for utviklingen i regionen. Den ble brukt i sionistisk mobilisering for bosetting og i den politiske kampen for en statsdannelse. Den svekket i noen grad Storbritannias forhold til arabiske ledere, idet den var i konflikt med Sykes–Picot-avtalen og løfter gitt til herskeren av Hedsjas.Palestinske ledere har siden Balfour-deklarasjonen ble kjent stått fast på at Storbritannia ikke hadde noen rett til å love bort et territorium som ikke var deres. Men i utgangspunktet stilte flere av de mest framtredende seg positiv til jødisk innvandring til Palestina. Forutsetningen var, som fastlagt i Sykes–Picot-avtalen, en framtidig arabisk stat.Balfour-erklæringen er ikke et formelt grunnlag for den senere etablering av en jødisk stat – Israel i 1948. Men den ble fulgt opp under San Remo-konferansen i 1920 der ideen om en jødisk stat ble behandlet, for så å bli videreført av Folkeforbundet i 1922. Samme år ble et forslag om å oppheve erklæringen avvist i det britiske overhuset. Bakgrunnen var problemene den hadde skapt i forholdet til arabiske ledere. Balfour-deklarasjonen var mest av alt en moralsk støtte til sionistenes politiske kamp, som særlig etter andre verdenskrig også antok militære former. Det var FNs delingsplan for Palestina fra 1947 som førte til opprettelsen av Israel.Et krav om en offisiell britisk unnskyldning for Balfour-deklarasjonen, framsatt i 2017, ble avvist av regjeringen som uttalte at den var stolt over Storbritannias rolle i etableringen av staten Israel. Les mer i Store norske leksikon Sykes-Picot-avtalen Midtøsten-konflikten Israels historie Litteratur Turnberg, Leslie (2017): Beyond the Balfour Declaration. Biteback Publishing. Schneer, Jonathan (2010): The Balfour Declaration : The Origins of the Arab-Israeli Conflict. Bloomsbury. Eksterne lenker BBC: The Balfour Declaration

https://snl.no/Jon_Balke

2023-01-31

Jon Balke

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Jazz,Norske jazzutøvere og -ensembler, 1920 – 1980

Jon Balke er en norsk jazzmusiker, pianist, komponist og arrangør. Han har siden 1970-tallet vært en sentral musiker i norsk jazzliv og har spesielt gjort seg bemerket for krysningen av jazz og verdensmusikk (heriblant vest-afrikansk folkemusikk).

Musikalsk virke Som komponist har han fordypet seg i kombinasjonen av jazz og verdensmusikk, ofte med kombinasjon av akustiske og elektriske instrumenter. Med ensemblet Batagraf, som han etablerte tidlig på 2000-tallet, har Balke blant annet brukt elementer fra vest-afrikansk wolof-perkusjon, skrevet for vokalensemblet Trondheim Voices, og gjort samarbeider med forfattere og komikere. Dessuten har Balke komponert musikk for strykekvartett og diverse instrumentkombinasjoner.Sammen med sin bror Erik Balke skrev han i 1984 bestillingsverket Palmevinsdrankeren til Kongsberg Jazzfestival. Til Åpent Øre-festivalen skrev han verkene Ø i 1988 og Rotor i 1994, og i 1992 bestillingsverket Cenone til Vossajazz. Fra 1990 har han arbeidet med trioen Jøkleba (med Per Jørgensen og Audun Kleive) hvor han i hovedsak har jobbet med elektrisk piano og kombinasjonen av akustisk og elektrisk jazz.Balke var også såkalt OL-musiker i årene 1993 til 1994. Hans verk Magnetic North for stort ensemble ble fremført i blant annet USA og Japan, og med Magnetic North Orchestra har han blant annet utgitt albumene Further (1994), Solarized (1999) og Kyanos (2002). Soloalbumet Book of Velocities kom i 2007. Karriere Balke er født på Hamar og oppvokst i Oslo, og han startet karrieren i jazzrockgruppa Unis. Balke markerte seg mot slutten av 1970-årene som leder av sin egen kvartett og i samspill med blant andre Jon Eberson, Espen Rud, Radka Toneff og Arild Andersen. I samme periode begynte eksperimentene med jazz og verdensmusikk, og han var i den forbindelse aktiv i bandene E'Olen og Surdu. I årene 1983 til 1987 var han med i den internasjonalt kjente gruppen Masqualero, som vant fire Spellemannpriser og turnerte USA, Storbritannia, Mellom-Europa og Skandinavia med Balke som medlem.Som musiker har han bidratt til en lang rekke utgivelser og prosjekter, blant andre Oslo 13, Jazzpønkensemblet, Sidsel Endresen, Mathias Eick, Maj Britt Andersen og Susanne Sundfør. I 2012 var Balke «Artist in residence» ved Moldejazz. Utmerkelser Balke ble tildelt Buddy-prisen i 1984, valgt til årets norske jazzmusiker i 1993 og fikk Oslo Bys kulturstipend i 2003. For suiten Solarized mottok han TONOs Edvard-prisen i 2000, og i 2008 mottok han Gammlengprisen. Utvalgte utgivelser Nonsentration, med Oslo 13 (1992) Saturation (1998) Rotor, med Cikada (1998) Book of Velocities (2007) Discourses (2020) Jøkleba! (1993) Jøkleba! / Nu Jøk? (2011) Statements (2005) Say And Play (2011) Delights Of Decay (2018) Clouds In My Head, Arild Andersen (1975) It Don't Come Easy, Radka Toneff (1979) The Door, Mathias Eick (2008) Midwest, Mathias Eick (2015) Music For People In Trouble, Susanne Sundfør (2017) Les mer i Store norske leksikon jazz i Norge jazz

https://snl.no/coaching

2023-01-31

coaching

Store norske leksikon,Psykologi,Arbeids- og organisasjonspsykologi

Coaching er en metode for å veilede, motivere eller styre gjennom samtaler, aktiv lytting og individuelt tilpassede råd og oppmuntring. Teknikken brukes innen lederutvikling og administrasjon, og av profesjonelle coacher som tilbyr veiledningstjenester til privatpersoner. Målet med coachingen er å fremme bevisstgjøring, selvinnsikt, læring og handling.

Coaching er en spesiell kommunikasjonsform mellom to individer – coachen og kunden. Coachen er ansvarlig for struktur og fremdrift, som oppnås ved å stille gode spørsmål eller iverksette andre tiltak, for eksempel hensiktsmessige øvelser. Den som coaches, er ansvarlig for svarene og resultatet.Coaching er også en metode for å hjelpe et menneske til personlig og karrieremessig utvikling. Coachen er en personlig trener som skal hjelpe en til å få økt livskvalitet gjennom videreutvikling av tenkemåte, væremåte, læremåte og handlemåte.Selve coachingen består blant annet av virkningsfulle spørsmål, verdiavklaring, idémyldring, formulering av konkrete mål, utarbeidelse og oppfølging av handlingsplaner og tiltak som forskjellige typer øvelser. I coaching er man opptatt av dagens situasjon og mulighetene framover. Coaching er handlings- og resultatrettet, med fokus på praktiske gjøremål. Historie På 1800-tallet ble «coach» brukt av engelske studenter som betegnelse på lærere som ga privatundervisning som eksamenshjelp: engasjerte lærere som ga studentene en følelse av å kjøre gjennom eksamen i lærerens vogn. Coaching som veiledning ble opprinnelig utviklet innenfor idrett i USA. Nordmannen og fotballtreneren Knute Rockne var en pioner innenfor den tidlige idrettscoachingen. Men det var først og fremst tennistreneren Timothy Gallwey som sørget for gjennombruddet for coachingen både innenfor idrett, og videre i ledelse, næringsliv og livsveiledning.Gallwey skilte mellom det ytre og det indre tennisspillet, og hevdet at beherskelse av den indre, mentale spillet var en vesentlig faktor for å gjøre gode prestasjoner på tennisbanen. Coaching for Gallwey var nært knyttet til idrett og utøvelse av praktiske ferdigheter. Seinere har flere andre versjoner av coaching utviklet seg. I Gallweys tilfelle ligner coachingen på et supervisjonsforhold der coachen innehar en kompetanse og erfaring som mottageren prøver å tilegne seg. Innenfor det som kalles gjensidig coaching, blir forholdet mellom coach og mottaker mer et samarbeidsforhold enn et supervisjonsforhold. Coaching som virksomhet Det er flere aktører som tilbyr opplæring og utdanning i coaching, men det finnes ingen norsk sertifiseringsstandard for coacher. Det kreves altså ingen særskilt utdannelse for å kalle seg coach, og yrkesgruppen er derfor svært sammensatt. Les mer i Store norske leksikon motivasjon arbeidsmotivasjon ledelse Litteratur Berg, M.E. og Ribe, E. (2013). Coaching: Å hjelpe ledere og medarbeidere til å lykkes. 3. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. Gjerde, S. (2010). Coaching: Hva – hvorfor – hvordan. Bergen: Fagbokforlaget.

https://snl.no/billedskrift

2023-01-31

billedskrift

Store norske leksikon,Språk og litteratur,Skriftspråk,Alfabeter og skriftsystemer

Billedskrift er et meddelelsesmiddel som i form av tegn eller bilder gjengir begreper og hendelser, i motsetning til stavelses- og bokstavskrift.

Egentlig dreier det seg om to typer billedskrift. Den første typen består av tegninger og bilder som kan regnes å være forløpere for den egentlige skrift. Disse har ingen direkte forbindelse med noe bestemt språk, men skal for eksempel gjengi hendelser.Den andre typen omfatter meddelelsesmidler som de egyptiske hieroglyfene eller de kinesiske skrifttegnene og har direkte sammenheng med et språk. Denne bruken av ordet billedskrift er uheldig. Les mer i Store norske leksikon skrift

https://snl.no/butadien

2023-01-31

butadien

Store norske leksikon,Realfag,Kjemi,Polymerkjemi

Butadien er en kjemisk forbindelse som brukes innen petrokjemisk industri som utgangsstoff for en rekke produkter. Kjemisk sett er det et gassformig hydrokarbon i gruppen diener.

Butadien er en kjemisk reaktiv forbindelse og kan utvinnes fra blandinger som dannes ved petrokjemisk cracking av nafta. Utvinningen skjer ved en kombinasjon av ekstraksjon og destillasjon (ekstraktiv destillasjon). Butadien kan også fremstilles ved dehydrogenering av butan eller butanblandinger fra naturgass eller raffineringsavgasser. Verdens produksjonskapasitet er cirka 20 millioner tonn. Bruk Butadien kan polymeriseres, og det anvendes først og fremst ved fremstilling av gummi og plast, særlig styren-butadiengummi butadiengummi nitrilgummi slagfast plast av typen ABS-plast Andre industrielt viktige produkter er blant annet heksametylendiamin (polyamidråstoff) kloropren (til kloropren-gummi) 1,4-butandiol sulfolan (viktig ekstraksjonsmiddel) tetrahydrofuran maleinsyre/maleinsyreanhydrid Kjemiske egenskaper Kjemisk formel: CH2=CH−CH=CH2 Kokepunkt −4,4 °C, smeltepunkt −109 °C. Les mer i Store norske leksikon butadiengummi gummi plast

https://snl.no/Frederick_Chiluba

2023-01-31

Frederick Chiluba

Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Afrika,Zambias historie,Zambias samtidshistorie

Frederick Chiluba var en zambisk politiker og fagforeningsleder. Han var Zambias president i 1991–2002.

Som generalsekretær i zambisk LO, Zambia Congress of Trade Unions (ZCTU), deltok han i den politiske kampen for demokratisk styresett på slutten av 1980-årene. Han var med på å grunnlegge opposisjonspartiet Movement for Multiparty Democracy (MMD) i 1990.Ved presidentvalget i Zambia i 1991 slo han den sittende president Kaunda og ble landets andre president. Chiluba ble gjenvalgt for en ny periode i 1996.Han slo ned et militærkupp i 1997, som han beskyldte tidligere president Kaunda for å stå bak. Chiluba erklærte unntakstilstand og arresterte Kaunda. Chiluba gikk av i 2002 og ble året etter arrestert og tiltalt for korrupsjon. Tiltalen ble imidlertid droppet og Chiluba ble løslatt i 2004. Les mer i Store norske leksikon Zambias historie

https://snl.no/elektroverkt%C3%B8y

2023-01-31

elektroverktøy

Store norske leksikon,Teknologi og industri,Håndverk,Redskaper og festemidler

Elektroverktøy, elektrisk drevet håndverktøy, hvor den elektriske og mekaniske delen er sammenbygd til en enhet. Direktedrevet fra nettet eller med oppladbart batteri. Elektroverktøy er karakterisert ved stort eller trinnløst variabelt motoromdreiningstall, hvor vekten i forhold til ytelsen er redusert til et minimum.

Eksempler på vanlige elektroverktøy er bor-, slipe-, frese-, polermaskin, stikk- og sirkelsag, høvel, blikksaks. En del hageredskaper leveres også med elektrisk drift. Elektroverktøy i videre betydning av ordet omfatter mindre, fastmonterte maskiner som slipe-, poler- og benkbormaskiner, samt «alt-i-ett»-maskin, hvor forskjellig verktøy etter behov kan kobles til samme motor. Forekommer også som motor med lang bevegelig aksel, og verktøyet montert på akselenden, f.eks. grensag.

https://snl.no/datafangst

2023-01-31

datafangst

Store norske leksikon,Teknologi og industri,IT,Systemer, tjenester og applikasjoner

Datafangst er registrering av data for digital lagring og behandling. Datafangst spenner fra manuell inntasting av skriftlige, som regel skjemabaserte data, til automatisk datalogging i sanntid ved hjelp av overvåkings- og styringssystemer.

I dag er det mulig med massiv innsamling av data ved bruk av sensorer og IoT enheter. Eksempler på slik datafangst inkluderer: Innsamling av store mengder video fra overvåkningskamera. GPS informasjon (lokasjon) til smarttelefoner. Sensorer som registrerer temperatur og andre værforhold. Sensorer i hus og hjem som overvåker temperatur, om stekeovnen er slått på. Slike sensorer kan kobles opp mot en app på smarttelefonen, slik at man kan overvåke tilstanden til hjemmet sitt til enhver tid. Sensorer i bilen som registrerer hastighet og lokasjon til enhver tid. Bilen kan også ha kamera som tar opp video i trafikkfarlige situasjoner. Den omfattende datafangsten man ser i dag er delvis begrenset av personvernhensyn nedfelt i GDPR. Til tross for dette lagres det enorme mengder informasjon i dagens samfunn. Les mer i Store norske leksikon tingenes internett kommunikasjonsteknologi

https://snl.no/Alger

2023-01-31

Alger

Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Afrika,Algeries geografi

Alger er hovedstaden i Algerie, og ligger ved Algerbukta ved Middelhavet. Byen er landets kulturelle og økonomiske sentrum, og har rundt 2,8 millioner innbyggere (2021).

Havnen er den største i Algerie, og er en viktig bunkringshavn og utførselssted for vin, frukt og grønnsaker. Fiske og turisme er viktige næringsveier ved siden av sementproduksjon, maskin-, metall- og kjemisk industri. En internasjonal flyplass ligger i Dar al-Beïda.I den arabiske bydelen ligger kasbaen som er ført opp på UNESCOs verdensarvliste. Der ligger også flere moskeer, den eldste, Djama el Kebir, er sannsynligvis fra 1000-tallet. I den tidligere europeiske bydelen ligger universitetet, det arkeologiske museet og botanisk hage. Byen har flere museer, blant annet historisk og naturhistorisk museum, jihad-museum (fra frigjøringsperioden) og folkemuseum. Historie Alger ble anlagt av araberne i 935 på stedet der det romerske Icosium hadde ligget, og var en viktig piratbase fra 1500-tallet til 1830, da franskmennene med erobringen av byen innledet underleggelsen av Algerie. Etter at de allierte 8. november 1942 hadde inntatt Alger, var byen tilholdssted for Charles de Gaulles provisoriske regjering. Les mer i Store norske leksikon Algerie Algeries befolkning Algeries geografi Algeries eldre historie Algeries nyere historie Algeries samtidshistorie Algeries politiske system økonomi og næringsliv i Algerie

https://snl.no/Harald_Dahl

2023-01-31

Harald Dahl

Store norske leksikon,Teknologi og industri,Teknologi- og industrihistorie,Norsk teknologi- og industrihistorie,Biografier i norsk teknologi- og industrihistorie

Harald Dahl var en bergmann og norsk ingeniør som var rektor ved Norges tekniske høgskole (NTH) i 1948–1954. Han var en viktig aktør i etableringen av SINTEF.

Dahl utdannet seg til maskiningeniør ved Trondhjems tekniske læreanstalt, men hans faglige interesser vendte seg deretter mot gruvedrift, og han dro derfor til bergakademiet i Freiberg hvor han i 1906 tok diplom som bergingeniør. Fra 1907 til 1917 arbeidet han som ingeniør i gruver i sørlige Frankrike og nordlige Afrika. I perioden 1917 til 1931 hadde han stilling som direktør ved forskjellige svenske, norske og tyske gruver.Etter å ha arbeidet med gruvedrift i 30 år, tok han opp sitt akademiske virke. Han tok graden dr.ing. i 1934 ved bergakademiet i Clausthal, og året etter (i 1935) ble han ansatt som professor i gruvedrift ved Norges tekniske høgskole. Denne posisjonen hadde han frem til 1954. Fra 1948 til 1954 var han også høyskolens rektor. I denne posisjonen var han blant annet viktig i prosessene som ledet frem til etableringen av SINTEF i 1950. For sin innsats i ledelsen av NTH ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Les mer i Store norske leksikon Harald Dahl i Norsk biografisk leksikon Bergverksdrift Bergverksdrift i Norge Litteratur Brandt, Thomas og Ola Nordal, Turbulens og tankekraft – Historien om NTNU, Pax Forlag, 2010 Gulowsen, Jon, Bro mellom vitenskap og teknologi – SINTEF 1950–2000. Tapir, 2000

https://snl.no/Black_Sabbath

2023-01-31

Black Sabbath

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Populærmusikk,Hardrock og heavy metal,Internasjonal hardrock og heavy metal

Black Sabbath var en britisk hardrockgruppe dannet i Birmingham i 1968 av vokalisten Ozzy Osbourne (født John Osbourne, 1948), gitaristen Tony Iommi (født 1948), bassisten Geezer Butler (født Terence Butler, 1949) og trommeslageren Bill Ward (født 1948). Bandet gjorde seg bemerket ved hjelp av en image preget av okkultisme og svart magi, og regnes blant skaperne av heavy metal og har hatt stor innflytelse på en lang rekke artister. De fikk stor suksess i spesielt hjemlandet med albumene Black Sabbath og Paranoid fra 1970, Master Of Reality fra 1971, Vol 4 fra 1972, Sabbath, Bloody Sabbath fra 1973, Sabotage fra 1975, Technical Ecstasy fra 1976 og Never Say Die! fra 1979. Singlen Paranoid (1970) er for øvrig deres eneste store internasjonale hit.

Osbourne sluttet i 1979 og satset på en solokarriere, og Black Sabbaths karriere, så vel som dens besetning, har siden vært vekslende. Med Ronnie James Dio som vokalist fikk de suksess med albumene Heaven And Hell (1980) og Mob Rules (1981), og med Ian Gillan (eks Deep Purple) på vokal: Born Again (1983). Iommi er den eneste som har vært med hele tiden. I 1997 kom originalbesetningen sammen igjen, og de turnerte sammen fram til 2005. I 2007-2009 spilte Iommi, Butler, Dio og trommeslageren Vinny Appice (altså Mob Rules-besetningen) sammen under navnet Heaven And Hell. Dio døde i 2010. Så kom Iommi, Butler og Osbourne sammen igjen og lagde albumet 13 (2013), med Brad Wilk (fra Rage Against The Machine) på trommer. Black Sabbath holdt sin avskjedskonsert 4. februar 2017 i hjembyen Birmingham. Les mer i Store norske leksikon rock heavy metal Musikk i Storbritannia og Nord-Irland

https://snl.no/Bhutans_historie

2023-01-31

Bhutans historie

Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Asia,Bhutans historie

Bhutans historie begynner da landet ble samlet til ett rike på 1600-tallet. I 1907 kom det nåværende dynasti, Wangchuk, på tronen.

Bhutan opprettholdt i mange hundre år en streng isolasjon, men omkring 1960 innledet kong Jigme Dorji Wangchuk en reformpolitikk med forsiktig åpning utad. I 1998 startet en demokratiseringsprosess. Kongen ga da opp sin nærmest absolutte makt og trådte tilbake fra posten som regjeringssjef.I 2005 kunngjorde kongen et utkast til ny grunnlov som innebar grunnleggende demokratiske reformer. I 2008 holdt Bhutan holdt sitt første demokratiske flerpartivalg.Bhutan er et av verdens minst utviklede land, og er politisk avhengig av støtte fra India. Eldre historie Bhutan ble samlet til ett rike på 1600-tallet og deretter regjert av en verdslig og en geistlig fyrste. De lokale guvernørene hadde stor makt, og konflikter mellom dem førte til en rekke borgerkriger på 1800-tallet og frem til 1907, da det nåværende dynasti, Wangchuk, kom på tronen.Fra 1770 av var Bhutan ofte i konflikt med de britiske myndigheter i India. I 1910 fikk britene kontroll over Bhutans utenrikspolitikk, en kontroll India overtok i 1949. India forpliktet seg samtidig til ikke å blande seg inn i Bhutans indre anliggender. Inderne har påtatt seg ansvaret for landets sikkerhet og gitt betydelig økonomisk bistand. Åpning for turisme Bhutan opprettholdt i mange hundre år en streng isolasjon, men omkring 1960 innledet kong Jigme Dorji Wangchuk en reformpolitikk med forsiktig åpning utad. Det første turistvisumet ble utstedt i 1974.For å verne om den lokale kulturen avviser Bhutan masseturisme. Den årlige kvoten for utenlandske besøkende, som gradvis øker, har blitt mindre strengt håndhevet etter en delvis privatisering av turistnæringen i 1992. Demokratisk utvikling I 1998 startet en demokratiseringsprosess. Kongen ga da opp sin nærmest absolutte makt og trådte tilbake fra posten som regjeringssjef. Han ga parlamentet, i det minste i teorien, rett til å avsette ham. Parlamentet fikk også rett til å utnevne enkelte ministre. Kongen begrunnet endringene med behovet for større folkelig deltakelse i beslutningsprosessene. Men selv om makten formelt ble delt mellom konge, parlament og regjering, ble de viktigste vedtakene fattet av en liten krets omkring kongen.Ved tusenårsskiftet startet en prosess hvor Bhutan ble opptatt av å utvikle demokratiet og å komme ut av den geografisk, politiske, økonomiske, sosiale og teknologiske isolasjonen. Blant annet ble det fra 1999 tillatt med tv-sendinger.I 2005 kunngjorde kongen utkastet til ny grunnlov. Den innebar grunnleggende demokratiske reformer. I 2008 holdt Bhutan holdt sitt første demokratiske flerpartivalg i to omganger. To partier fikk tillatelse til å delta i valget, og Bhutan Harmony Party vant en klar seier. Både dette partiet og opposisjonspartiet (Folkets demokratiske parti) støtter monarkiet.Monarkiet feiret sitt 100-årsjubileum i 2008 – samme år som landets første grunnlov ble vedtatt. Etnisk konflikt mellom bhutanske og nepalske folkegrupper En etnisk konflikt har siden slutten av 1980-årene skapt uro i Bhutan. Etniske nepalere fra India og Nepal har gjennom flere tiår innvandret illegalt til Bhutans fruktbare lavland i sør. Spenningen mellom den nepalske og den bhutanske folkegruppen nådde klimaks etter strengere håndhevelse av et direktiv om kulturell «bhutanisering», blant annet ved påbud om bruk av bhutanske nasjonaldrakter.Direktivet møtte demonstrativ motstand fra den vesentlig hinduistiske nepalminoriteten. Militante aktivister gjorde opprør i 1990. Opprøret ble slått ned av hæren, og titusener av etniske nepalere flyktet fra landet. I 2014 var cirka 100 000 av disse fortsatt i FN-leirer i Nepal. Nepal anklager Bhutan for etnisk rensing, mens Bhutan sier at flyktningene var ulovlige innvandrere.I grensetraktene mot India har Bhutan-hæren gjentatte ganger grepet inn, under til dels blodige kamper, mot indiske separatister som har etablert baser og tilfluktssteder inne i Bhutan. Les mer i Store norske leksikon Bhutan Bhutans politiske system Økonomi og næringsliv i Bhutan Bhutans utenrikspolitikk

https://snl.no/19._oktober

2023-01-31

19. oktober

Store norske leksikon,Datoartikler

Dette er en datoartikkel. Disse ble publisert i 2009 og er ikke blitt oppdatert etterpå. Redaksjonen i Store norske leksikon har ikke bestemt oss for om vi skal beholde disse artiklene, men lar dem ligge ute enn så lenge.

Les om måneden oktober. 19. oktober er navnedag for Tora og Tore. Noen kjente personer med fødselsdag den 19. oktober er Alfred Dreyfus (1859), Stein Grieg Halvorsen (1909), Mentz Schulerud (1915), Arne Bendiksen (1926), John Le Carré (1931), Erik Tandberg (1932), Peter Pran (1935), Gunnar Staalesen (1947), Dag Magne Staurheim (1948), Bendik Hofseth (1962), Petronella Barker (1965). 16.–19. oktober 1813 stod “Folkeslaget” mellom Napoleon 1 og de allierte ved Leipzig. Noen historiske begivenheter som har hendt 19. oktober: 1911: Roald Amundsens ferd mot Sydpolen starter fra Hvalbukta (jfr. Antarktis — Ekspedisjoner, historie). 1944: Fergen “Hydro” senkes på Tinnsjø (et ledd i tungtvannsaksjonen).

https://snl.no/El_Salvador

2023-01-31

El Salvador

Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Nord- og Mellom-Amerika,El Salvadors geografi

El Salvador er en republikk i Mellom-Amerika. Landet grenser til Stillehavet i sør, Guatemala i nordvest og Honduras i nord og nordøst. El Salvador er arealmessig det minste og tettest befolkede landet i Mellom-Amerika; arealet er betydelig mindre enn det tidligere Oppland fylke.

Landet var hjemsøkt av en blodig borgerkrig i perioden 1979–1992 og strever med fattigdom, store sosiale og økonomiske forskjeller samt voldelig kriminalitet. Hovedstad og største by er San Salvador.República de El Salvador (navnet betyr Frelserens republikk) ble til som en samling av de spanske provinsene San Salvador og Sonsonate. De tok navnet El Salvador i 1823, da området ble til en av de fem sentralamerikanske republikkene. Navnet San Salvador ble gitt av spanske conquistadorer på 1520-tallet for å hedre pavens beslutning om å gjøre 6. august til Den hellige frelsers dag.Nasjonalsangen heter «Himno Nacional de El Salvador». Geografi og miljø To parallelle fjellkjeder løper gjennom landet fra nordvest til sørøst. Kystkjeden har fire aktive vulkaner og regnes som en del av den såkalte «ildringen» rundt Stillehavet. Kystkjeden og den indre fjellkjeden langs grensen til Honduras er atskilt av flere platåer og dalsletter, og her bor storparten av folket.90 prosent av jorden er vulkansk og dermed svært fruktbar i et nedbørrikt klima. Vulkanen Izalco, 1950 meter over havet, hadde kontinuerlig utbrudd fra 1770 til 1958 og kalles derfor «Stillehavets fyrtårn». Høyeste fjell ved grensen til Honduras er Cerro El Pital, 2730 meter over havet. Plassert der to tektoniske plater støter sammen er landet utsatt for hyppige jordskjelv og vulkanutbrudd. Konsentrerte nedbørmengder i regntiden medfører ofte jordskred og flom. Klimaendringene de siste 30 årene har forsterket dette mønsteret.El Salvador er det eneste landet i Mellom-Amerika som kun drenerer til Stillehavet. Landets største elv Río Lempa, 422 kilometer lang, løper gjennom dalslettene i nordvest før den skjærer sørover gjennom kystkjeden og renner ut i Stillehavet. Store vannkraftverk langs Río Lempa forsyner landet med 30 prosent av dets energi.Mesteparten av landet (74,7 prosent) er oppdyrket; skog dekker 13,6 prosent av landarealet. De høyereliggende områdene, over 1200 meter, har gressenger og rester av løvskog. Platåene mellom fjellkjedene, gjennomsnittlig cirka 480 meter over havet, har subtropisk vegetasjon og er intensivt oppdyrket. Ved kysten er det tropisk savannevegetasjon og tette mangrover omkranser lagunene sørøst for Río Lempas utløp og langs Fonsecabukta, som skiller El Salvador fra Nicaragua.Siden så mye av landet er oppdyrket, er dyrelivet fattigere enn i de andre mellomamerikanske landene. Pattedyrfaunaen har tilknytning til både Nord-Amerika (med blant annet halvbjørner og kattedyr) og Sør-Amerika (blant annet maurslukere, beltedyr og aper). Det finnes mange arter av gnagere. Fuglelivet er rikt, og i lagunene og ved kysten er det rike fiskeforekomster. Krypdyr omfatter blant annet skilpadder, øgler, slanger og krokodiller.El Salvador har tropisk klima med et årsgjennomsnitt på cirka 24,8 grader celsius. Det er regntid fra mai til oktober og tørkeperiode fra november til april. Opp til cirka 1200 meter over havet er det varmt med tørketid fra desember til april; i høylandet faller nedbør hele året, mest i juni–juli. Årlig gjennomsnittsnedbør er rundt 1800 millimeter. Fordi fjellene mot Honduras sperrer for de østlige passatvindene, har El Salvador et tørrere klima enn de andre landene i Mellom-Amerika. Les mer om El Salvadors geografi, planteliv i El Salvador og dyreliv i El Salvador. Folk og samfunn El Salvador er Mellom-Amerikas tettest befolkede land. Rundt 87 prosent av befolkningen er mestiser, det vil si etterkommere av både urbefolkningen (maya, pipil, lenca) og spanske kolonisatorer. Om lag 13 prosent er hvite, hovedsakelig av gammel spansk avstamning, men også som resultat av nyere immigrasjon fra Europa og Midtøsten. Under én prosent av befolkningen regnes i dag som urfolk.Siden 1970-årene har svært mange salvadoranere utvandret til andre land i regionen, særlig USA, og anslagsvis 20 prosent av befolkningen bor nå utenfor landets grenser. På en annen side har El Salvador også mottatt over 100 000 migranter fra Nicaragua og Honduras. 66,7 prosent av befolkningen bor i byområder. Mer enn en tredel av befolkningen lever under fattigdomsgrensen, de aller fleste på landsbygda.Forventet gjennomsnittlig levealder ved fødsel er 78,6 år for kvinner og 71,3 for menn (2020).50,4 prosent av innbyggerne regner seg som (romersk-)katolikker, 38,2 prosent regner seg som evangélicos, det vil si protestanter. Av disse siste er de aller fleste pinsevenner.Spansk er offisielt språk. Noen få hundre taler ennå nawat, pipilenes språk, som er i samme språkfamilie som nahuatl («aztekisk»). Les mer om El Salvadors befolkning. Stat og politikk Grunnloven av 1983 slår fast at El Salvador er en presidentstyrt republikk med skarpt skille mellom statsmaktene. Presidenten velges i allmenne valg for fem år og kan ikke gjenvelges. Hvis en presidentkandidat ikke får absolutt flertall, velger den lovgivende forsamlingen den av de to kandidatene som fikk flest stemmer. Presidenten utnevner regjeringen og leder utenrikspolitikken og forsvaret. Den lovgivende forsamlingen har 84 seter; her velges representantene i allmenne valg for tre år samtidig med valgene på ordførere og kommunestyrer.Etter at borgerkrigen var over i 1992 har landets politikk vært dominert av to store partier og har således vært ganske stabil. FMLN ble dannet av den daværende geriljaalliansen av samme navn og representerer venstresiden. ARENA ble også til under borgerkrigen som en samling av høyrekrefter.Den dømmende makt ledes av en høyesterett med 15 medlemmer som velges av den lovgivende forsamling for ni år, slik at fem nye velges hvert tredje år. Som i mange latinamerikanske land har dessuten valgmyndighetene, Det øverste valgrådet, konstitusjonelt samme rang som de tre andre statsmaktene. Det øverste valgrådet ble opprettet i samsvar med fredsavtalene fra 1992, sammen med en ny, nasjonal politistyrke og et menneskerettsombud.Landet er inndelt i 14 departementer og 262 kommuner.Landets væpnede styrker omfatter hær, marine og flyvåpen og det er ett års obligatorisk verneplikt for alle menn over 18 år. Kvinner kan avtjene frivillig.El Salvador er medlem av FN og en rekke av FNs særorganisasjoner, foruten Verdensbanken, Verdens handelsorganisasjon, Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) og Det sentralamerikanske parlament og fellesmarked. El Salvador har også sluttet seg til de aller fleste internasjonale og regionale (i regi av OAS) menneskerettighetskonvensjoner. Les mer om El Salvadors politiske system. Historie Før spanierne ankom i 1524 var El Salvador bebodd av en rekke folk fordelt på minst tre språkfamilier; maya, pipil og lenca. Mens sistnevnte språklig og kulturelt sto nært karibiske og søramerikanske folk, tilhører de to førstnevnte det såkalte Mesoamerika med sine relativt sterke statsbyggende tradisjoner. Sterkest var pipil-riket Cuzcatlán i de midtre delene av landet, der San Salvador ble grunnlagt i 1525 som ledd i å sikre det spanske herredømmet over Mellom-Amerika. Spania delte territoriet i to såkalte alcaldias mayores; San Salvador og Sonsonate, som senere ble til provinser i det spanske generalkapitanatet Guatemala (som i sin tur tilhørte visekongedømmet Ny-Spania eller Mexico).I 1821 rev først Mexico og siden Guatemala seg løs fra det spanske imperiet. I 1823 ble Den sentralamerikanske føderasjon opprettet og San Salvador og Sonsonate utgjorde den nye provinsen El Salvador. Uoverensstemmelser mellom de to store partiene, liberale og konservative, medførte at føderasjonen av Guatemala, El Salvador, Honduras, Nicaragua og Costa Rica ble oppløst i 1839. Mens de konservative, med hovedsete i Guatemala, ønsket mer sentralstyre, en lukket økonomi og en sterkere kirke, ønsket de liberale, med tyngdepunkt i El Salvador, full liberalisering av økonomien og sterke begrensninger i kirkens makt.El Salvadors politiske utvikling ble således hemmet av flere kriger mellom de to fløyene fra uavhengighetskampene, og etter hvert også med Guatemala som nabostat, i takt med at storebroren i nord ble regionens konservative bastion. Landets økonomiske utvikling ble også hemmet av uroen. De stridende fraksjonene finansierte sine hærer med utenlandske lån og benyttet sin periode ved statsmakten til å betale gjelden. Med det fikk staten preg av å være én fraksjons redskap snarere enn den samlende makt.Som ledd i en konsolidering av makten på de liberales hender etter cirka 1870, ble de hittil kollektivt eide urfolksområdene avskaffet i 1882 og jorda i stor grad samlet på en liten elites hender. Landets rike jordsmonn ble omgjort til private kaffegods, og i 1900 sto kaffeeksport for så mye som 90 prosent av landets inntekter.Det store krakket i verdenshandelen i 1929 sende kaffeprisene til bunns og beredte grunnen for et pipil-opprør i Izalco, samt en væpnet oppstand i regi av kommunistpartiet i 1932. General Maximiliano Hernández Martínez (1882–1966) gjorde militærkupp og sendte hæren mot opprørerne. I massakrene som fulgte kan så mange som 30 000 mennesker ha blitt drept.General Hernández satt til 1944, men også i årene som fulgte ble landet styrt av presidenter med bakgrunn i de væpnede styrker. Disse institusjonelt enkle og ofte svært høyreorienterte regjeringene maktet ikke å møte utfordringene som en tiltagende modernisering av økonomi og samfunnsliv reiste. Landets ordensmakter forble private vaktstyrker som var til leie for godseiere og andre. Politisk vold og valgfusk ble vanlig, og parallelt med den kalde krigen og venstreradikale opprør, blant annet på Cuba i 1959, dannet det seg også i El Salvador spirende geriljagrupperinger.I 1979 grep en gruppe reformorienterte offiserer statsmakten og annonserte en rekke radikale tiltak, blant annet jordreformer. Jordeiere og overklasse satte seg sterkt imot dette og de mest radikale i juntaen ble presset ut i takt med at en stadig sterkere og bedre organisert revolusjonær venstreside mobiliserte. I oktober 1980 slo de forskjellige revolusjonære, leninistiske partiene seg sammen i den såkalte Frente Farabundo Martí-fronten for nasjonal frigjøring (FMLN).Ganske raskt utover i 1980 og 1981 utviklet det seg en blodig borgerkrig som skulle vare til 1992 og koste rundt 75 000 mennesker livet. Sammenlignet med tilsvarende væpnede konflikter i Latin-Amerika i dette tiåret var krigen i El Salvador omfattende. FMLN kunne mønstre opp mot 8000–10 000 soldater og opprettet såkalte frigjorte soner flere steder i landet. Regjeringen mottok etter hvert betydelig støtte fra USA, mens geriljaen fikk hjelp fra Cuba og Nicaragua. Det var også en «skitten krig» i den forstand at hæren ble supplert av anonyme dødsskvadroner og begge parter foretok en type «ideologisk rensing» i sine områder.Etter ti års krigføring (og Berlinmurens fall) var situasjonen på mange måter uavgjort. FN meglet fram en fredsavtale som ble iverksatt i 1992. FMLN ble omskapt til et politisk parti som i 2000 ble det største partiet i nasjonalforsamlingen, og som vant presidentmakten i 2009 og 2014 etter at ARENA hadde vunnet alle valg siden 1989.Demokratiseringen etter krigen har imidlertid vært mindre vellykket med hensyn til å fordele velstand og gjøre samfunnet fredelig. Gjengkriminalitet har grepet voldsomt om seg og begge partiene har tydd til militære tiltak mot de såkalte las maras (kriminelle gjenger).Flukten av salvadoranere til utlandet, særlig til Mexico, Guatemala, Nicaragua, Canada og USA, har derfor fortsatt etter krigen og endog tiltatt som følge av stadig dårligere økonomiske forhold og en serie naturkatastrofer, som orkaner, jordskjelv og tørke. Les mer om El Salvadors historie (før 1990) og El Salvadors samtidshistorie (etter 1990). Økonomi og næringsliv El Salvador har Mellom-Amerikas fjerde største økonomi. Jordbruk er viktigste næringsvei med hensyn til sysselsettingen og står for 10,7 prosent av BNP i 2015. Kaffe står for mesteparten av eksportinntektene, og bomull, kokosnøtter og sukker dyrkes også for eksport. I tillegg eksporteres det reker. Til eget forbruk dyrkes blant annet mais, bønner, ris, hirse og grønnsaker. Storfehold er viktig. Overføringer fra salvadoranere utenlands er blitt en viktig del av økonomien; en tredel av alle hushold får slike tilskudd og samlet utgjør inntektene herfra like mye som verdien av landets eksport.El Salvador er Mellom-Amerikas mest industrialiserte land; industrien står for 25,5 prosent av BNP (2015). Det produseres blant annet tekstiler, næringsmidler, skotøy, møbler, farmasøytiske produkter, gummivarer, kunstgjødsel og sement. Salvadoranske banker og selskaper er gjerne de største i sitt slag i regionen.Tjenesteytende næringer er største økonomiske sektor med 63,8 prosent av de sysselsatte. Turismen er i utvikling.USA er viktigste eksport- og importpartner, og i 2001 tok El Salvador i bruk US dollar som myntenhet for å stabilisere økonomien. Les mer om Økonomi og næringsliv i El Salvador Kunnskap og kultur Den niårige grunnskolen er gratis og obligatorisk fra barna er syv år. Skolen er imidlertid dårlig, med klassestørrelser på opptil 50 elever og høyt frafall. Det anslås at 11,7 prosent ikke kan lese og skrive. Mange velger derfor private skoler, som oftest er drevet av et kirkesamfunn. Om lag 39 prosent begynner i videregående skole, som tilbyr et toårig allment og et treårig yrkesrettet løp. Det statlige universitetet, Universidad de El Salvador, ble opprettet i 1841. På 1960-tallet ble det private UCA dannet av jesuittene, og siden er flere private universiteter kommet til.Etter borgerkrigen er El Salvador regnet som et land med høy grad av pressefrihet. De eldste riksdekkende avisene er fra første halvdel av 1900-tallet og rundt 2000 fantes det elleve aviser. Siden 2000 har en rekke nettbaserte aviser vunnet betydelig terreng. Det finnes to statlige samt en rekke private fjernsynsstasjoner, og omkring 65 radiostasjoner.Arturo Ambrogi (1875–1936) regnes som El Salvadors betydeligste novelleforfatter; Alberto Masferrer (1868–1932) den kanskje betydeligste tenker. Heimstaddikteren Salvador Salazar Arrué (Salarrué), (1899–1975) skrev innsiktsfullt om pipilenes liv og oppstanden i 1932. Roque Dalton (1935–1975) var en kjent venstreradikal poet, som dessuten ble likvidert i et internt oppgjør i en av geriljagruppene. Álvaro Menen Desleal (1931–2000) skrev lyrikk, fortellinger og skuespill. Juristen David Escobar Galindo (født 1943) har vunnet seg et kjent navn som poet og forfatter i hele Latin-Amerika.Folkemusikken har hovedsakelig spanske røtter. Bevart urfolksmusikk er stort sett integrert i afrikansk og europeisk musikk. Kjente komponister er den guatemalanskfødte komponisten José Escolástico Andrino (1817–1862), Domingo Santos (1892–1951), María Mendoza de Baratta (1894–1975) og Victor Manuel López Guzmán (1922–1993). Med hensyn til populærmusikk befinner Sentral-Amerika seg mellom meksikanske og søramerikanske tradisjoner, i El Salvador dominerer sistnevnte og det finnes en egen salvadoransk cumbia, inspirert av den colombianske.Fotball er den mest populære idrettsgrenen i El Salvador. Les mer om Skole og utdanning i El Salvador, Massemedier i El Salvador, El Salvadors litteratur og Musikk i El Salvador. El Salvador og Norge El Salvador er representert i Norge ved sin ambassade i Stockholm. Norges ambassade i Mexico er sideakkreditert til El Salvador og det er et norsk honorært generalkonsulat i San Salvador. Les mer i Store norske leksikon Latin-Amerika Eksterne lenker Om El Salvador på Globalis.no Utenriksdepartements reiseinformasjon om El Salvador The World Factbook om El Salvador

https://snl.no/Ernst_August_-_konge_av_Hannover_fra_1837

2023-01-31

Ernst August (konge av Hannover fra 1837)

Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Europa,Tysklands historie,Tysklands historie fra 1806 til 1918

Ernst August var konge av Hannover fra 1837 til sin død i 1851. Han var sønn av den britiske kong Georg 3 og yngre bror av de britiske kongene Georg 4 og Vilhelm 4.

Kurfyrstedømmet og kongedømmet Hannover var i personalunion med Storbritannia fra 1714. Da Victoria ble dronning av Storbritannia og Irland i 1837, ble Ernst August konge av Hannover. De etterfulgte begge Vilhelm 4, som altså hadde vært konge av både Storbritannia, Irland og Hannover. Ved Vilhelms død i 1837 ble det slutt på dette kongefellesskapet. Årsaken var at kvinnelig arvefølge ikke gjaldt i Hannover. Victoria fikk dermed ikke bestige Hannovers trone, som isteden gikk til Ernst August.Ernst August opphevet den liberale forfatningen fra 1833. Marsdagene i Berlin under februarrevolusjonen i 1848 gjorde likevel inntrykk på han, og han valgte å akseptere en liberal konstitusjon. Han døde i 1851 og ble etterfulgt av sønnen Georg 5.Ernst August var fra 1815 den tredje ektefellen til Frederikke av Mecklenburg-Strelitz. Hun var søster til Louise av Mecklenburg-Strelitz, ektefellen til kong Fredrik Vilhelm 3 av Preussen. Les mer i Store norske leksikon Hannover – tidligere stat og provins Vilhelm 4 Victoria Tysklands historie

https://snl.no/depresiering

2023-01-31

depresiering

Store norske leksikon,Økonomi og næringsliv,Samfunnsøkonomi,Makroøkonomi

Depresiering er nedsettelse av en valutas verdi i forhold til pengemetallet (gull) eller andre valutaer. Depresiering forutsetter under gullstandard en suspendering av pengesedlenes innløselighet og etablering av flytende kurser.

Hvor langt depresieringen vil gå, er blant annet avhengig av prisutviklingen innenlands og utenlands, den førte pengepolitikken og spekulativ påvirkning av valutakursene.På lengre sikt vil depresiering i store trekk bli bestemt av utviklingen av forholdet mellom det innenlandske prisnivået og prisnivået i utlandet.Blir verdinedsettelsen fastslått i lovs form eller ved annen offentlig beslutning, taler man om devaluering. Les mer i Store norske leksikon makroøkonomi

https://snl.no/Marguerite_Duras

2023-01-31

Marguerite Duras

Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Europa,Frankrikes litteratur,Frankrikes litteratur på 1900-tallet

Marguerite Duras var en fransk forfatter og filmskaper. I 1984 ble hun tildelt Goncourt-prisen for romanen Elskeren, som også skaffet henne en stor leserkrets.

Duras ble født og vokste opp i Indokina, og la ofte handlingen i verkene sine til dette området. Hun var aktiv i motstandskampen under annen verdenskrig og medlem av det franske kommunistpartiet til hun ble ekskludert i 1950-årene. Romaner Duras skrev først tradisjonelle, realistiske romaner i en stil særlig påvirket av François Mauriac, men eksperimenterte etter hvert mer med formen og ble en tid assosiert med «nyromanen». Romanene hennes er ofte korte og sterkt komprimerte og har ingen «allvitende forteller», slik at bøkene får et åpent og mangetydig preg. Duras er mer opptatt av innholdet i romanene enn nyromanforfatterne gjerne er, og romanene har ofte et feministisk preg. Stadig tar hun opp den kvinnelige hovedpersons relasjoner til ektemann/elsker/venninne/rivalinne. Romanen Smerten (La Douleur, 1985) skildrer menneskelige konflikter under annen verdenskrig, mens Elskeren (L'amant, 1984) er en delvis selvbiografisk roman inspirert av forfatterens ungdomstid i Indokina. Hun behandlet det samme selvbiografiske stoffet i Demning mot Stillehavet (Un barrage contre le Pacifique, 1950) og Elskeren fra Nord-Kina ( L'Amant de la Chine du Nord, 1991). Dramatiker og filmskaper Det er typisk for Duras' romaner at dialogen spiller en viktig rolle, og hun skrev også en rekke tekster for teater, blant annet Le Square (1962), La Musica (1965) og Suzanna Andler (1968). I 1959 skrev hun originalmanus til den poetiske krigsfilmen Hiroshima, min elskede (Hiroshima, mon amour; regissert av Alain Resnais), og laget senere filmer som ofte videreutviklet temaer fra romanene og teaterstykkene. Hennes filmatiske stil ligner på romanskriften, langsom og befridd for overflødige elementer. Av filmene kan spesielt fremheves Nathalie Granger (1972), India Song (1974) og Le Camion (1977). Utvalgte verker 1950: Demning mot Stillehavet (Un barrage contre le Pacifique, norsk oversettelse 1999) 1953: Les petits Chevaux de Tarquinia 1958: Moderato Cantabile (Norsk oversettelse 1982) 1962: Monsieur Andesmas' ettermiddag (L'Après-midi de Monsieur Andesmas, norsk oversettelse 1969) 1964: Lol Valérie Stein (Le Ravissement de Lol V. Stein, norsk oversettelse 1991) 1984: Elskeren (L'Amant, norsk oversettelse 1985. Filmversjon 1992 regissert av Jean-Jacques Annaud) 1985: Smerten (La Douleur, norsk oversettelse 1986) 1991: Elskeren fra Nord-Kina (L'Amant de la Chine du Nord, norsk oversettelse 1995) 1992: Yann Andrea Steiner (Norsk oversettelse 1994) Les mer i Store norske leksikon Frankrikes litteratur Nyromanen Roman Litteratur Adler, Laure: Marguerite Duras, 1998, isbn 2-07-074523-6, Finn boken Hill, Leslie: Marguerite Duras : apocalyptic desires, 1993, isbn 0-415-05048-0, Finn boken Knapp, Bettina L., red.: Critical essays on Marguerite Duras, 1998, isbn 0-7838-0058-4, Finn boken Lebelley, Frédérique: Duras, ou Le poids d'une plume, 1994, isbn 2-246-44181-1, Finn boken Vircondelet, Alain, red.: Marguerite Duras, 1994, isbn 2-909240-13-4, Finn boken Vircondelet, Alain: Duras : a biography, 1994, isbn 1-56478-065-1, Finn boken Aarset, Hans Erik: Smerten, harmen – og kunstens smil : Marguerite Duras, 2001, isbn 82-519-1642-9, Finn boken Aasen, Elisabeth: Marguerite Duras, 2000 (Ariadne-serien), isbn 82-05-27313-8, Finn boken

https://snl.no/Eduardo_Arroyo

2023-01-31

Eduardo Arroyo

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Bildende kunst,Kunsthistorie,Popkunst og minimalisme

Eduardo Arroyo var en spansk maler. Han flyttet i 1958 til Paris, hvor han begynte å male, før han ble bosatt i Paris og Madrid. Arroyos uttrykksform er karakteristisk for figuration narrative, som slo igjennom ved Paris-utstillingene «Hverdagens mytologi» i 1964 og «Den fortellende figurasjon i nåtidskunsten» året etter. Utgangspunktet var yngre kunstneres skepsis til abstrakt kunst. Gjennom utnyttelse av virkemidler fra popkunst og nyrealisme søkte han i stedet en engasjert figurativ uttrykksform.

Arroyo tar ofte utgangspunkt i fotografier og annen billedkunst, dessuten bilder fra reklamens og trivialsfærens områder. Han gir motivene en diskret omforming, eller elementene opptrer i uventede sammenhenger. Bildene kan for eksempel oppfattes som kommentarer til det Franco-styrte Spanias rolle som turistparadis. I portretter bruker han denne fremstillingsteknikken for å karakterisere modellenes personlighet og posisjon. Les mer i Store norske leksikon popkunst abstrakt kunst

https://snl.no/elastomer

2023-01-31

elastomer

Store norske leksikon,Realfag,Kjemi,Polymerkjemi

Elastomer er en fellesbetegnelse på syntetiske eller naturlige polymerer som ved romtemperatur viser svært elastiske egenskaper. Et eksempel på en naturlig elastomer er gummi, mens silikon er en syntetisk elastomer. Elastomere brukes i forseglinger, pakninger, lim, matter, skosåler, mekaniske dempere, elektriske isolatorer og i myk elektronikk.

Elastomere er amorfe polymerer og har en glasstemperatur betraktelig lavere enn romtemperatur, slik at polymerkjedene i materialet kan bevege seg forbi hverandre uten altfor store hindringer. Dette gjør at elastomere gjerne har lav Youngs modul sammenlignet med andre plasttyper og i mange tilfeller kan strekkes mellom én og ti ganger sin egen lengde og deretter gå tilbake til sin opprinnelige form etter at strekkraften opphører.Man skiller mellom termoplastiske og herdede elastomere. Termoplastiske elastomere kan varmes opp og formes på nytt, mens herdede elastomere får sin endelige form ved fremstillingen (se for eksempel vulkanisering av gummi). Les mer i Store norske leksikon silikon gummi polymerer

https://snl.no/barnevernsinstitusjoner

2023-01-31

barnevernsinstitusjoner

Store norske leksikon,Samfunn,Arbeid og velferd,Barnevern

Barnevernsinstitusjoner er institusjoner som gir daglig omsorg til barn og unge som for kortere eller lengre tid trenger å bo utenfor eget hjem. De fleste barnevernsinstitusjonene er rettet mot ungdom, ettersom barn under 12 år som oftest blir plassert i fosterhjem. Barnevernsinstitusjoner omfatter institusjoner for ungdom, institusjoner for ungdom med alvorlige atferdsvansker, akutt- og utredningsinstitusjoner, institusjoner for ungdom med rusvansker samt institusjoner som er godkjent som enetiltak, hvor ungdommen bor alene.

Andre tiltak, som for eksempel kollektiver for unge rusmisbrukere, kan også godkjennes som barnevernsinstitusjoner. Sentre for foreldre og barn (tidligere kalt mødrehjem) er ikke en barnevernsinstitusjon, men godkjennes med utgangspunkt i de samme regler som barnevernsinstitusjoner. Sentre for foreldre og barn gir et tilbud til foreldre med nyfødte eller små barn for å støtte dem frem til etablering i egen bolig. Barnevernsinstitusjonene inngår sammen med forebyggende tiltak og fosterhjem i en tiltakskjede for å møte ulike situasjoner og behov. Det er lagt økt vekt på fleksibel bruk av institusjoner og fosterhjem, som til sammen utgjør en sentral del av barnevernets tiltak. Institusjonenes oppgaver er blitt mer varierte og differensierte, og oppholdstiden kan derfor etter målsettingen variere fra noen dager til flere år. Det kan være å avlaste foreldre ved vanskelige situasjoner eller akutte kriser, evaluering eller utredning av barnet, langtidsomsorg, behandling ved ungdomsproblemer og så videre. Flere institusjoner har fått spesialoppgaver for observasjon og vurdering av barn ved planlegging av videre tiltak. Andre gir spesiell behandling, som ved flerårige program for unge med alvorlige atferds- eller rusproblemer for rehabilitering og etablering i en selvstendig livssituasjon.Fra 2004 har Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) det økonomiske hovedansvaret for å ha tilstrekkelig med plasseringssteder. Vel halvparten av barnevernsinstitusjonene eies og drives av det offentlige; langt de fleste av disse har staten ansvaret for. Oslo kommune er ikke del av Bufetat, og driver således egne institusjoner. Det var i 2001 til sammen 205 barnevernsinstitusjoner med 1853 plasser. Av disse var 18 barnehjem, 80 ungdomshjem, 22 kombinerte barne- og ungdomshjem, 14 institusjoner for foreldre og barn (såkalte mødrehjem), 21 bo- og arbeidskollektiver, 31 akutt- og utredningsinstitusjoner og 19 andre barnevernsinstitusjoner. Til tross for utbygging i senere år, er det mangel på plasser, særlig for unge med alvorlige tilpasnings- eller rusproblemer. Les mer i Store norske leksikon barnevern barne-, ungdoms- og familieetaten fosterhjem Eksterne lenker Barnevernsinstitusjoner – bufdir.no

https://snl.no/Dardanellene

2023-01-31

Dardanellene

Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Asia,Tyrkias geografi

Dardanellene er sundet som forbinder Egeerhavet med Marmarahavet og skiller Gallipolihalvøya (Europa) fra Lilleasia.

Dardanellene, som er 65 kilometer langt og 1,3–7,5 kilometer bredt, er en druknet elvedal. En overflatestrøm av brakkvann går sørvestover med en middelhastighet på 0,8 meter per sekund. Den kan på det smaleste nå opp i 2,2 meter per sekund. En undervannsstrøm med salt vann går i motsatt retning. Historie Dardanellene har gjennom historien hatt stor strategisk betydning som innfallsport til Svartehavet. Siden grekerne anla Bysants ved Bosporus og kolonier ved Svartehavet, har Dardanellene vært en viktig forbindelsesvei for sjøhandelen.I Hellesponten – det greske navnet på sundet – utkjempet de greske statsforbundene i 405 fvt. peloponneskrigens viktigste sjøslag.Dardanellenes strategiske og sjøfartsmessige betydning steg med Konstantinopels vekst og handelen med svartehavslandene. Tyrkerne befestet dem straks etter 1453 og oppførte etter hvert en rekke festninger på begge sider.Ifølge Londonavtalen i 1841 mellom stormaktene og Tyrkia skulle ingen ikke-tyrkiske skip ha adgang til Svartehavet uten Tyrkias tillatelse. Under Krimkrigen i 1855–1856 ble Dardanellene åpnet for den fransk-britiske flåte. Tyrkernes sperring av Dardanellene med Bosporos og Russlands krav om stredenes åpning ble fra midten av 1800-tallet stadig gjenstand for storpolitiske konflikter.Under første verdenskrig ble det utkjempet harde kamper i Gallipolifelttoget i 1915. Ved freden i Lausanne i 1923 ble det bestemt at Dardanellene ikke skulle befestes, og det ble trukket opp regler for ikke-tyrkiske krigsskips passasje gjennom stredet. Den tyrkiske misnøyen med disse demilitariseringsbestemmelser resulterte i en ny avtale i Montreux i 1936, der Tyrkia fikk full rett til å befeste sundene, men handelsskip skulle ha fri passasje i krig og fred.I 1945 krevde Sovjetunionen en revisjon av Montreux-avtalen. De ville ha en felles organisasjon av sundenes forsvar, som i realiteten innebar et krav om sovjetiske baser. Tyrkia avslo, med støtte av de vestlige stormakter. Les mer i Store norske leksikon Tyrkias geografi Tyrkias historie

https://snl.no/Bergesen_d.y._ASA

2023-01-31

Bergesen d.y. ASA

Store norske leksikon,Teknologi og industri,Transport,Sjøfart og skipsindustri,Skipsfartsnæring,Rederier

Bergesen d.y. ASA var et norsk rederi etablert i 1935 av Sigval Bergesen d.y. (1893–1980), som gikk ut av farens rederi og startet Sig. Bergesen d.y. & Co. i Stavanger. Bergesen bygget opp en flåte av stadig større tank-, tørrbulk- og kombinasjonsskip, og Bergesen-gruppen ble en av verdens største skipseiere i løpet av 1970-årene, senere ble rederiet også ledende innen transport av gass. Som aksjeselskap ble Bergesen-gruppen kjøpt opp av det Hongkong baserte World-Wide Shipping i 2003 og tatt av børs, men senere børsnotert som Bergesen Worldwide Gas ASA (BW Gas ASA).

Historikk Sig. Bergesen bygget opp sin flåte rundt oljetankfart og gode fraktavtaler med de store oljeselskapene. I begynnelsen av 1940 ble mesteparten av rederiet flyttet til Oslo. I 1970 overtok rederiet verdens nest største bulkskipflåte fra Sig. Bergesens sønn Berge Sigval Bergesen (1918–1997), som hadde hatt økonomiske vanskeligheter. Ved midten av 1970-årene besto Bergesen-flåten av 27 skip på til sammen 5,2 millioner tonn, om lag 12 prosent av Norges utenriksflåte. En rekke av Bergesens tankskip ble bygget på AS Rosenborg Mek. Verksted i Stavanger, som Bergesen kjøpte opp i 1942 og eide frem til 1970. I 1978 gikk Bergesen inn i gasstransportsegmentet ved oppkjøp av seks fartøy til transport av flytende petroleumsgass (LPG), og i løpet av 1980-årene ble konsernet en av verdens ledende operatører av store LPG-fartøy. I 1986 ble Bergesen d.y ASA etablert som holdingselskap til familiens ulike skipsfartsvirksomheter og notert på Oslo børs. I 1995 fusjonerte Bergesen-gruppen med gassrederiet AS Havtor og den samlede flåte talte med det over 100 skip, det gjorde konsernet til en av verdens ledende operatører innen sjøtransport av råolje, tørrbulk og gass. Etter sykdom trakk Sig. Bergesen seg ut av konsernets daglige ledelse i 1976, barnebarna Petter Christian Grüner Sundt (1945–2007) og Morten Sigval Bergesen (1951–) overtok, og de to fetterne ble sittende som hovedeiere (om lag 40 prosent) i aksjeselskapet Bergesen d.y. ASA fra 1986. Fra 1999 endret konsernets virksomhet seg gradvis fra tank- og tørrbulkskip til transport av LNG (flytende naturgass) og offshore service. I 2003 ble aksjemajoriteten i konsernet, Norges største rederi på det tidspunktet, solgt for 14 milliarder kroner til det Hong Kong-baserte rederiet World-Wide Shipping, som kontrolleres av familien Sohmen-Pao. Rederiet ble etablert i 1955 av Yue-Kong Pao, etter oppkjøpet av Bergesen har BW-gruppen vært gjennom flere omprofileringer og disponerer en flåte på om lag 300 skip. Kjennetegn Til minne om sin oldefar innførte Sig. Bergesen prefikset «Berge» i skipsnavnene i 1947 og det karakteristiske grønmalte skipsskroget, som ga Bergesen-flåten tilnavnet The Green Tankers. Rederiflagget var en hvit vimpel med grønn skråstilt strek og bokstaven B forbundet med et stilisert anker. De verste forlisene i rederiets historie inntraff i 1975 da OBO-skipet Berge Istra (224 000 tonn dødvekt) sank i Stillehavet etter en eksplosjon og fire år senere forliste også søsterskipet Berge Vanga uten spor i Sør-Atlanterhavet. Kun to av et samlet mannskap på 74 overlevde ulykkene. Les mer i Store norske leksikon Bergesen rederi

https://snl.no/Pierre_de_Coubertin

2023-01-31

Pierre de Coubertin

Store norske leksikon,Sport og spill,Idrettsinstitusjoner og -ledere

Pierre de Coubertin var en fransk idrettsleder, pedagog og forfatter som blir regnet som grunnleggeren av de moderne olympiske leker. De olympiske leker er basert på Coubertins livsfilosofi, «olympismen», en ideologi som fortsatt ligger til grunn for lekene gjennom grunnreglene i «Det olympiske charter» som IOC, arrangører og deltagere er underlagt.

IOCs president Coubertin samlet 79 representanter fra tolv nasjoner til et stort idrettsmøte i Paris den 23. juni 1894. På dette møtet besluttet man å danne Den internasjonale olympiske komité (IOC) og å legge de første moderne olympiske leker til Athen 1896. Den første presidenten i IOC var Dimitrios Vikelas fra Hellas, Coubertin var komiteens generalsekretær fra 1894 til 1896 og deretter president fra 1896 til 1925. Han var deretter ærespresident fram til sin død. Coubertin arbeidet med olympiske leker så lenge han levde, han hadde blant annet en viktig rolle i arrangementet av de kontroversielle lekene i Tyskland i 1936. Coubertin var påvirket av det gamle greske idrettsideal om samspill mellom kropp og sjel og ble tidlig overbevist om hvor viktig fysisk oppdragelse er i unge menneskers utvikling. Han hevdet også internasjonale idrettskonkurranser betyr mye for å hindre stridigheter mellom nasjonene og skape fred. Coubertin hadde klare ideer for å videreutvikle forsøk på olympiske leker i England og Hellas tidligere på 1800-tallet. Han var også inspirert av den tyske arkeolog Ludwig Curtius' utgravninger i Olympia i Hellas i perioden 1875-1881, hvor de antikke olympiske leker ble holdt.Han grunnla senere internasjonale organisasjoner for pedagogikk og sportspedagogikk. Pierre de Coubertin utgav flere bøker, hans olympiske hovedverk er «Olympiske memoarer» fra 1931 med pedagogiske og filosofiske betraktninger rundt idrettens posisjon i samfunnet. Pierre Frédy, som var hans fødenavn, kom fra en adelig slekt i Paris. Han giftet seg i 1895 med Marie Rothan og fikk to barn. Begge barnene var plaget av sykdom og da Pierre de Coubertin døde i 1937 betydde det slutten på den 500 år lange historien til den adelige slekten Coubertin.Coubertin flyttet IOCs hovedkvarter til Lausanne i 1915, byen IOC fortsatt styres fra. Coubertin ble gravlagt i Lausanne, men etter Coubertins ønske ble hans hjerte sendt til Olympia i Hellas og gravlagt der. Les mer i Store norske leksikon olympiske leker IOC (den internasjonale olympiske komité) Olympia

https://snl.no/Antillene

2023-01-31

Antillene

Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Nord- og Mellom-Amerika,Nord- og Mellom-Amerikas geografi generelt

Antillene er en øygruppe mellom Sør- og Nord-Amerika og utgjør størstedelen av Karibia. Antillene går i en bue fra nordkysten av Venezuela, like nord for Orinocos delta, til halvøya Yucatán i Mexico.

Øyene inndeles i De store Antiller: Cuba, Hispaniola, Jamaica, Puerto Rico, til sammen 207 968 kvadratkilometer, og De små Antiller, som består av cirka 100 små øyer med et areal på til sammen 14 078 kvadratkilometer. Øyene fra Puerto Rico til Martinique kalles Leewardøyene («øyene i le»), og øyene fra Martinique til Trinidad kalles Windwardøyene («øyene i lovart»).Antillene er toppene av en vulkansk fjellkjede, en fortsettelse av Sør-Amerikas foldefjell. Dype groper og vulkaner vitner om mangel på stabilitet i jordskorpen, derfor hyppige jordskjelv. Tropisk klima; årstemperatur cirka 27 °C. Stadig vind gjør at varmen ikke er trykkende. Antillene har to regntider: en kort i april, en lang i september–oktober. Værforandringene følges meget ofte av orkaner.Den opprinnelige befolkningen, arawaker og kariber, er stort sett utryddet. Den nåværende befolkningen er hovedsakelig etterkommere av afrikanske slaver og europeere.Navnet Antillene er muligens etter en øy, Antiglia eller Antilla, som fremkom på kart over Atlanterhavet fra 1424. Stater og territorier Cuba Haiti og Den dominikanske republikk på Hispaniola Jamaica Puerto Rico (USA) Caymanøyene (Storbritannia) Amerikanske Jomfruøyer (USA) Aruba, Bonaire, Curaçao, Saba, St. Maarten, St. Eustatius (Nederland) Anguilla, britiske Jomfruøyer, Montserrat (Storbritannia) Antigua og Barbuda Barbados Dominica Grenada Guadeloupe, Martinique, St. Barthélemy, St. Martin (Frankrike) St. Kitts og Nevis St. Lucia St. Vincent og Grenadinene Trinidad og Tobago Les mer i Store norske leksikon Karibia Karibias historie

https://snl.no/bilmekaniker_-_lette_kj%C3%B8ret%C3%B8y

2023-01-31

bilmekaniker (lette kjøretøy)

Store norske leksikon,Samfunn,Utdanning og forskning,Grunnopplæring,Yrkesfaglig utdanning,Teknologi- og industrifag

Bilmekaniker for lette kjøretøy er en yrkesutøver med fagbrev i bilfaget spesialisering i lette kjøretøy, altså person- og varebiler som har tillatt totalvekt ikke over 3500 kilogram. Bilmekanikeren arbeider med reparasjon og vedlikehold av denne typen kjøretøy.

Arbeidssted Bilmekanikeren jobber som regel fulltid ved verksteder som reparerer person- og varebiler. På arbeidsplassen er ofte verksmester leder for verkstedet og bilmekanikeren jobber sammen med reservedelsekspeditøren som fremskaffer riktig deler og tilbehør. Arbeidsoppgaver Bilmekanikeren er en medarbeider som alene, eller sammen med andre utfører vedlikehold og reparasjoner på person- og varebiler. Diagnostisering av feil på bilen, utskifting av slitte deler, montering av ekstrautstyr som takstativ og tilhengerfester, samt utførelse av reparasjoner, er vanlige arbeidsoppgaver.Bilmekanikeren trenger kunnskap om kjøretøyets oppbygning og virkemåte for å kunne finne og utbedre feil. Å kunne kommunisere presist er viktig når man skal kommunisere med kunder som ikke alltid vet hva årsaken til problemet er. Utdanning Opplæringen i faget skjer vanligvis ved at man går to år i videregående skole og to år som lærling i bedrift. Opplæringen på arbeidsplassen avsluttes med en fagprøve. Første året: vg1 Teknologi og industrifag eller Elektro og datateknologi Andre året: vg2 Kjøretøy. Deretter går man to år i lære i en bedrift, typisk i et bilverksted, som reparerer personbiler. Lærling perioden avsluttes med en fagprøve.Hvis man har fem års praksis i faget kan man avlegge en privatisteksamen og ta fagprøve som praksiskandidat. Videreutdanning En bilmekaniker må holde seg oppdatert på bilenes teknologiske utvikling og er derfor jevnlig på kurs i ulike tekniske systemer.Elektriske og hybride biler stiller høye krav til kompetanse og de fleste bilmerker har intern videreutdanning for arbeid på slike kjøretøy. Utdanningen består normalt av tre trinn: 1 – EIP, elektrisk instruert personell, 2 – HV technician, høyspenningsteknikker, 3 – HV expert, høyspenningsekspert.Bilmekanikere kan også gjennom en fagskoleutdanning i Verkstedledelse oppnå mesterbrev i bilfaget, lette kjøretøy. Gjennom fagskoleutdanningen lærer en om bedriftsledelse, verksteddrift, lovverk og HMS. Fagskole i Bilteknikk gir i tillegg utdanning innen realfaglige emner og kan utvides til bachelor som Maskiningeniør.For å kunne gjennomføre periodisk kjøretøykontroll, PKK må en bilmekaniker gjennomføre opplæring godkjent av Statens Vegvesen. Kontrollører som oppfyller krav fra Statens Vegvesen kan etter godkjenning bli teknisk leder for bilverkstedet. Godkjenningen for begge funksjonene varer i fem år. Organisering Bilmekanikere er vanligvis organisert i Fellesforbundet. For å bli medlem må man ha bestått fagutdanning som bilmekaniker eller være lærling i faget. Les mer i Store norske leksikon fagopplæring bil Eksterne lenker Utdanning.no: bilfaget, lette kjøretøy Udir.no: Læreplan i vg1 teknologi- og industrifag Udir.no: Læreplan i vg2 kjøretøy Udir.no: Læreplan i vg3 bilfaget, lette kjøretøy Utdanning.no: fagskole

https://snl.no/epitelmuskelcelle

2023-01-31

epitelmuskelcelle

Store norske leksikon,Biologi,Vitenskapsgrener i biologien,Anatomi,Dyrenes anatomi

Epitelmuskelcelle er en overhudscelle (epidermiscelle) med evne til sammentrekning. Epitelmuskelceller forekommer hos nesledyr.

Hos nesledyr kjenner man også en rekke overgangstyper i tillegg til ekte muskelceller. Epitelmuskelceller, som samtidig fungerer både som epitelcelle og muskelcelle, er antatt å representere en slags forløper for de egentlige muskelceller. Struktur Epitelcellenes basale cytoplasma er trukket ut i en båndlignende del som inneholder én eller flere fine tråder med evne til sammentrekning. Cellenes båndlignende struktur har lengdeaksen orientert parallelt med epidermis' frie flate. Les mer i Store norske leksikon nesledyr livets evolusjonshistorie

https://snl.no/ablasjon_-_geologi

2023-01-31

ablasjon (geologi)

Store norske leksikon,Realfag,Geologi,Geomorfologi

Ablasjon er bortføring av materiale i overflaten ved fordamping, smelting, avskalling eller slitasje.

Ulike betydninger I glasiologien omfatter ablasjon alle prosesser hvorved snø og is fjernes fra isbre, drivis eller snødekke, det vil si isavsmeltning, fordampning, vinderosjon og kalving. En ablasjonsmorene er en usortert masse av stein som ligger igjen på breen etter at mye av isen er smeltet og fordampet. I geomorfologien står ablasjon for fjerning av løst overflatemateriale med vind eller vann, slik at landskapet blir lavere og får en matte av grov stein i overflaten. I forbindelse med meteoritter viser ablasjon til fjerning av smeltet overflate ved direkte fordampning under ferden gjennom atmosfæren. Les mer i Store norske leksikon ablasjon (flere betydninger av ordet)

https://snl.no/br%C3%A5sott

2023-01-31

bråsott

Store norske leksikon,Biologi,Veterinærmedisin,Produksjonsdyrhelse,Småfehelse

Bråsott er en akutt infeksjonssykdom hos sau. Den ytrer seg ved heftig mage-tarmbetennelse og blødninger i indre organer og muskulaturen og viser høy dødelighet.

Bråsott fremkalles av bakterien Clostridium septicum, (tidligere kalt Bacillus gastromycosis ovis) og opptrer mest senhøstes på beite. Bråsott spiller stor økonomisk rolle i Skottland, på Island og Færøyene og i Vest-Norge.Stadsdyrlege Ivar Nielsen i Bergen brakte allerede på slutten av 1800-tallet klarhet i sykdommens årsaksforhold og la grunnlaget for vaksinasjon som brukes med stort hell i bekjempelsen av sykdommen. Les mer i Store norske leksikon sau Clostridium

https://snl.no/ellenbergeritt

2023-01-31

ellenbergeritt

Store norske leksikon,Realfag,Geologi,Mineraler,Silikatmineraler

Ellenbergeritt er et et purpurfarget mineral som dannes ved høye trykk. Mineralet ble første gang beskrevet i 1986 fra Alpene, hvor det forekommer som millimeterstore inneslutninger i pyrop-granat.

Fosfoellenbergeritter et fosfatmineral med samme struktur som ellenbergeritt. Det er også kjent fra Alpene og opptrer som inneslutninger i heneuitt i en serpentin-magnesitt-bergart fra Modum. Den har blå farge, og den kjemiske formelen er Mg14(HPO4,CO3)2(PO4)6(OH)6. Egenskaper Egenskap Verdi Sammensetning silikat Kjemisk formel Mg6(Mg,Ti,Zr,◻)2(Al,Mg)6Si8O28(OH)10 Hardhet 6½ Krystallsystem heksagonalt Les mer i Store norske leksikon mineraler silikater Eksterne lenker mindat.org: Ellenbergerite

https://snl.no/Cornwallis%C3%B8ya

2023-01-31

Cornwallisøya

Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Nord- og Mellom-Amerika,Canadas geografi

Cornwallisøya er en arktisk øy i Canada, i territoriet Nunavut. Den er en av Dronning Elizabeth-øyene mellom Bathurstøya og Devonøya.

Arealet er på 6995 kvadratkilometer. Bortsett fra noen mer enn 400 meter høye klipper langs østkysten er øya nokså flat. På sørsiden ligger inuittsamfunnet Resolute (inuittisk: Qausuittuq), med 229 innbyggere (2006). Cornwallis er et viktig trafikknutepunkt i nord og har flyplass.Øya ble oppdaget av William Parry i 1819 og er navngitt etter admiral sir William Cornwallis (1744–1819). Les mer i Store norske leksikon Canadas historie Canadas geografi den nordamerikanske urbefolkningen

https://snl.no/Edfu

2023-01-31

Edfu

Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Afrika,Det gamle Egypt

Edfu var en by i Øvre Egypt, mellom Esna og Aswan. Ifølge tradisjonen var det her kampene mellom Horus og Seth fant sted i Osirismyten, og stedet var følgelig et av de viktigste kultsteder for Horus, i sitt aspekt som Horus Behedety, Horus fra Behedet. Grekerne kalt byen Appollonospolis, siden de identifiserte Horus med Apollon.

Stedet er i dag best kjent for Horus-templet som ble påbegynt av Ptolemaios 3 i 237 fvt., som kanskje er det best bevarte av de egyptiske templene og i dag utgjør et viktig turistmål. Templet inkorporerer deler av et eldre tempel som kan dateres til det nye riket (ca. 1550-1069 fvt.), men Horus-kulten på stedet går antakelig mye lenger tilbake. Et viktig bidrag til vår forståelse av symbolikken i det ptolemeiske templet er norske Ragnhild Bjerre Finnestads doktoravhandling som ble forsvart ved Universitetet i Bergen i 1983.Navnet er en arabisk forvansking av det gammelegyptiske Djeba, via det koptiske Etbo. De gamle egypterne kalte også stedet Behedet. Les mer i Store norske leksikon guder i Det gamle Egypt religion i Det gamle Egypt Det gamle Egypt Det gamle Egypts historie Litteratur Finnestad, Ragnhild B. (1985). Image of the world and symbol of the creator. On the cosmological and iconological values of the temple of Edfu (Vol. 10). Wiesbaden: Otto Harrassowitz. Wilkinson, R. H. (2000). The complete temples of ancient Egypt. London: Thames and Hudson, s. 204-07.

https://snl.no/dram_-_m%C3%A5leenhet

2023-01-31

dram (måleenhet)

Store norske leksikon,Realfag,Fysikk,Mål og vekt

Dram er en britisk og amerikansk volum- og masseenhet som forkortes dr. For å fremheve at dram blir brukt som volumenhet, brukes den mer presise betegnelsen fluid dram, eller forkortet til fl dr.

Enheten dram er beslektet med gresk drakme, som ble brukt som mynt og vektenhet i antikken. I Storbritannia blir enheten også stavet drachm.Ordet dram brukes også på norsk om et lite glass brennevin. Dram – volumenhet Én fluid dram er definert som 1/8 fluid ounce. I metriske enheter utgjør dette: 1 fl dr = 3,55164 ml i det britiske enhetssystemet 1 fl dr = 3,69669 ml i det amerikanske enhetssystemet Dram blir også brukt uformelt om en liten porsjon brennevin, særlig akevitt og whisky. Dram – masseenhet I avoirdupois-systemet blir dram definert som: 1 dram avoirdupois (dr av) = 1/16 ounce (av) = 1,772 gram Dram blir også brukt i det britiske apoteker-systemet (apothecaries system) og blir da betegnet som dram apothecary (dram (ap)): 1 dram (ap) = 3 scruple = 1/8 ounce (ap) = 3,888 gram Masseenheter med lignende betegnelse og av størrelse 3–4 gram har vært i bruk i en rekke middelhavsland. Les mer i Store norske leksikon Britisk enhetssystem for mål og vekt Amerikansk enhetssystem for mål og vekt volumenhet masseenhet

https://snl.no/brasseri

2023-01-31

brasseri

Store norske leksikon,Næringsmidler og husholdning,Institusjoner innen mat og drikke

Brasseri er et bevertningssted med fransk opprinnelse, plass til mange gjester, en fast meny og et pent, uformelt interiør.

Brasseri har det klassiske franske brasseriet som utgangspunkt. Brasseriet har plass til mange gjester, typisk omkring 200 stoler. Menyen er trykket og alle eller mange retter er faste. Serveringspersonalet har i stor grad fagutdanning. Interiøret er i en hverdagslig, pen stil og bordene dekkes pent, ikke nødvendigvis med duk. Lovverk Serveringsloven (Lov om serveringsvirksomhet av 1997) regulerer serveringssteder i Norge. Brasseriet må ha serveringsbevilling, og dessuten ha skjenkebevilling for å kunne servere alkohol. Styrer og en stedfortreder må være over 20 år og ha bestått kunnskapsprøven i alkoholloven.I regnskapet skal omsetningen spesifiseres i varegruppene mat, øl, vin, rusbrus/sider, mineralvann, annen drikke, øvrige varer og eventuelt tobakk. Styrer eller stedfortreder skal ha bestått Etablererprøven for serveringsvirksomhet.Brasseriet må følge kravene til renhold, hygiene og brannsikkerhet. I tillegg gjelder det ulike krav for brasserier som importerer mat, leverer ut mat eller serverer utendørs. Kommunen kan fastsette åpningstider for driften og for skjenking av alkohol. Historie De franske brasseriene hadde sin opprinnelse i Alsace, et område som gjennom historien vekselvis har tilhørt Frankrike eller Tyskland. Brasserie betyr bryggeri, og ordet brukes fortsatt også om bryggerier på fransk.Den betydelige kornproduksjon i Alsace gjorde det mulig med stor bryggerivirskomhet, og de første brasseriene var serveringssteder i tilknytning til et bryggeri eller de var eid av et bryggeri. I den grad brasseriet serverte mat var hensikten å fremme salget av øl. Så tidlig som 1800 var Alsace-Lorraine kjent for sine mange små kvalitetsbryggerier som også serverte enkle måltider.Alsasisk matkultur er videreført i mange klassiske brasserier, som for eksempel choucroute garnie – fransk sauerkraut med pølser eller spekemat. Norske brasserier kan ha choucroute garnie på menyen, ikke minst når kokken har inngående arbeidserfaring fra brasserier i Alsace.Etter at Frankrike i 1871 måtte avstå Alsace-Lorraine etter nederlaget i den fransk-tyske krig, emigrerte mange alsasere til Paris og det sørlige Frankrike. Noen av dem hadde eid eller arbeidet i brasserier og bryggerier og åpnet restauranter der de slo seg ned. I begynnelsen var menyene gjennomført alsasisk med retter som timbal, gåselever, choucroute og gryteretter. Flere av dem brygget sitt eget øl.De første alsasernes suksess bidro til at det kom enda flere til storbyene da Alsace igjen ble fransk etter første verdenskrig. Kjennetegn Datidens populære stilretning art deco preget brasseriene. Franske brasserier over hele verden er gjenkjennbare med sine speil, detaljer i messing, treutskjæringer, Tiffany-lamper, glassmalerier og store blomsterbuketter. På denne tiden solgte brasseriene fortsatt mer øl enn vin.Brasseriene i store byer kan holde åpent fra formiddagen til godt utover kvelden, i motsetning til de fleste andre serveringssteder som åpner et par timers tid til lunsj og noe lenger for middag. Brasserier med fast meny, enten det er til lunsj eller middag, gir en rimelig mulighet for et komplett og riktig sammensatt måltid. I dag spenner menyen fra strengt klassiske retter til lokale varianter og innovative versjoner. Norske brasserier Norske brasserier er i stor grad innovative og påvirket av norsk og andre regioners matkultur. Det samme gjelder interiøret, som kan være akkurat som et klassisk fransk brasserie.Norske restauranter på nivået over kro eller vertshus har klart vært fransk-inspirert gjennom hele 1900-tallet. Men rent franske restauranter finner vi få eller ingen av før Fredddie Nielsen åpnet d’Artagnan i 1979, en restaurant som senere fikk en stjerne i Michelinguiden og ikke kan kalles brasseri. I tilknytning til d’Artagnan åpnet Nielsen i 1991 brasseriet A touch of France, der hele konseptet var å skape et fransk brasseri i meny, interiør og betjening.I 2001 overtok Ingunn og Pål Suarez, Knut Brottveit og Knut Wesenberg hele restauranthuset. Brasseriet fikk endret navnet til Brasserie France og drives fortsatt som et rendyrket fransk brasseri.Arne Sunde og Yngvar Nilsen åpnet Brasserie Hansken i Oslo 1997 med Yngvar Nielsen som kjøkkensjef. Senere var Sven-Erik Renaa og Gunnar Hvarnes kjøkkensjef, begge kokker som gjorde det stort i Bocuse d’Or og med Det Norske Kokkelandslaget. I dag er Brasserie Hansken et brasserie med vekt på sjømat.Den tidligere nordisk mester og landslagskokken Kari Innerå åpnet i I 2019 Brasserie Rivoli ved Operaen i Oslo. Den har hentet navnet fra Rue de Rivoli i Paris, og brasseriet har klassiske franske retter og norske innslag på menyen.I dag finnes en håndfull restauranter som bruker betegnelsen brasseri i navnet, og minst dobbelt så mange kan regnes som brasserier i den norske betydningen av ordet. Flere norske brasserier legger vekt på sjømat. Det har de felles med franske brasserier som drives utenfor Alsace og i den alsasiske tradisjonen i storbyene. Les mer i Store norske leksikon Bistro Bryggeri Alsace-Lorraine

https://snl.no/Carl-Fredrik_Bun%C3%A6s

2023-01-31

Carl-Fredrik Bunæs

Store norske leksikon,Sport og spill,Friidrett,Løp

Carl-Fredrik Bunæs var en norsk friidrettsutøver. Han var en av de fremste nordiske sprinterne i første halvdel av 1960-tallet.

Bunæs vant fire nordiske mesterskapstitler: 100 og 200 meter i 1961 100 meter i 1963 400 meter i 1965 Han deltok under OL i Roma i 1960 og tok i alt 18 individuelle senior NM-gull. Han vant fem gull på 100 meter, ni på 200 meter og fire på 400 meter i perioden 1957–1966. Bunæs ble tildelt Kongepokalen i 1960. Han tok også 26 senior NM-gull i stafett. Han var spesielt kjent for sin gode innsats i landskamper, med 96 seirer på 130 starter i 41 landskamper.Bunæs satte to norske rekorder på 200 meter (best 20,9 i 1960). Han satte tre tangeringer, samt tre rekorder på 400 meter (best 46,6 i 1963). Personlig rekord på 100 meter er 10,4.Etter at han la opp, hadde Bunæs flere ledende stillinger innen grafisk bransje. Han arbeidet ved Norsk Scanias hovedkontor på Skøyen i Oslo før han ble pensjonist.Klubb: IK Tjalve, Oslo. Klubben har siden 2015 arrangert et årlig innendørsstevne oppkalt etter Bunæs, kalt Bassen sprint. Les mer i Store norske leksikon friidrett

https://snl.no/alun

2023-01-31

alun

Store norske leksikon,Realfag,Kjemi,Uorganisk kjemi

Alun er en fellesbetegnelse på en gruppe kjemiske forbindelser som blant annet inneholder svovel, oksygen, hydrogen og metall.

Aluner er dobbeltsulfater og har bruttoformel MIMIII(SO4)2·12H2O, hvor MI er et enverdig alkalimetall- eller ammoniumion, NH4+ MIII er et treverdig aluminium-, jern-, krom- eller lignende ion Aluner hvor det treverdige ionet er aluminium, får navnet etter det enverdige ionet. For eksempel kalles kaliumaluminiumsulfat kalialun. Kalialun krystalliserer som fargeløse oktaedere og har vært kjent fra oldtiden. Anvendelse Alun har vært viktig i fargeindustrien. For å farge tøy, ble tøyet først lagt i en vannløsning av kalialun. Kalialunet reagerte med tøyet slik at det ble dannet et lag med aluminiumhydroksid på tøyet. Dette reagerte i sin tur med fargen.Alun brukes til samme tekniske formål som aluminiumsulfat, men blir mer og mer erstattet av dette. Alun brukes også som adstringerende og blodstillende middel. Alunverket i datidens Christiania ble etablert i 1737 og nedlagt i 1815. Mineraler Kali-, ammonium- og natronaluner finnes sjelden i naturen. Kalialun finnes i alunskifer. Hyppigere forekommende aluner er mineralene halotrichitt (jernalun) og pickeringitt (magnesiumalun). Les mer i Store norske leksikon kjemi sulfater

https://snl.no/Bjelke_-_adelsslekt

2023-01-31

Bjelke (adelsslekt)

Store norske leksikon,Historie,Historiske hjelpevitenskaper,Slektsforskning og genealogi,Norske slekter

Bjelke, adelsslekt som var utbredt i Danmark og Norge fra 1500-tallet. Slekten har ingen påvist tilknytning til den norske slekten Bjelke.

Adelsslekten kom fra Skåne (som da var en del av Danmark) til Norge i 1537 med den skånskfødte godseier Jens Tillufsøn Bjelke (død 1559). Omkring 1540 ble han gift med fru Ingerd til Austråtts datter Lucie, og fikk med henne herregården Austrått på Ørlandet og det tilliggende store godset. Han var far til Aage (eller Ove) Bjelke til Austrått (1552–1603) og Otte Bjelke til Lade.Aage Bjelke var far til kansler Jens Bjelke (1580–1659) til Austrått, som på midten av 1600-tallet var Norges største godseier. Han var far til kansler Ove Bjelke (1611–1674) til Austrått, riksadmiral Henrik Bjelke (1615–1683) til Elingård og stattholder Jørgen Bjelke (1621–1696) til Hovinsholm. Fra Henrik Bjelke stammet en tallrik etterslekt i Danmark, som døde ut i 1868. En gren utsprunget fra to sønner av hans etterkommer løytnant Herman C.H. Bjelke lever fortsatt i Tyskland.Otte Bjelke var farfar til admiral Christian Bjelke (1645–1694). Denne grenen døde ut med hans sønnesønn i 1738. Les mer i Store norske leksikon adel Austrått – herregård norsk jordeiendomshistorie genealogi

https://snl.no/Anette_B%C3%B8e

2023-01-31

Anette Bøe

Store norske leksikon,Sport og spill,Skisport,Langrenn

Anette Bøe er en norsk tidligere idrettsutøver fra Nanset i Larvik som var verdens beste langrennsløper i 1985.

Hun var en av de første som behersket skøyteteknikken i langrenn og i 1985 vant hun verdenscupen. Samme år ble hun verdensmester i Seefeld på 5 og 10 km og hun tok VM-bronse på 20 km.I stafett ble hun verdensmester i Oslo i 1982 og hun tok VM-sølv i 1985 og 1987 og OL-bronse i Lake Placid i 1980. Hun ble norgesmester på 5 km i 1979, på 20 km i 1981 og i stafett i 1984. Bøe vant 20 km i Holmenkollrennene i 1984 og 1985.Gjennom sin idrettskarriere var Anette Bøe en allsidig utøver som etter skikarrieren vant NM i både i triatlon og ishockey, og utmerket seg i terrengsykling. Hun ble tildelt Sportsjournalistenes statuett, Holmenkollmedaljen og Porsgrunds Porselænsfabriks ærespris for kvinner i 1985 samt Egebergs ærespris i 2000.Skiklubber: Geilo IL, Larvik Turn, Bjerke IL, Lambertseter IL. Les mer i Store norske leksikon langrenn

https://snl.no/Aursj%C3%B8hytta

2023-01-31

Aursjøhytta

Store norske leksikon,Økonomi og næringsliv,Reiseliv,Temabasert reiseliv,Turisthytter

Aursjøhytta er en betjent DNT-hytte på Dovrefjell. Hytta drives av Kristiansund og Nordmøre Turistforening (del av Den Norske Turistforening) og ligger i Molde, Møre og Romsdal; 866 meter over havet.

Hytta ligger mellom Eikesdal og Sunndalsøra, ved Aursjøveien som er åpen om sommeren. Fra Aursjøhytta er det merkede sommerruter til Reinsvassbu, Raubergshytta og Grøvudalshytta. Det er også stier til Lesjaskog, og langs Aursjøen til vei fra Lesja. Navnet Hytta har fått navn etter Aursjøen. Forstavelsen kommer av aure (ørret), og tyder på at denne fisken er dominerende i innsjøen. Historikk Den første turisthytta på stedet ble åpnet i 1893, men ble nedlagt i forbindelse med kraftutbyggingen av Aursjøen. Nåværende hytte ble overtatt fra Statkraft i 1960 etter at utbyggingen av Aursjøen var ferdig. Den ble totalrenovert og utvidet i 1991. Les mer i Store norske leksikon turisthytte Den Norske Turistforening Eksterne lenker UT.no: Aursjøhytta

https://snl.no/Basilan

2023-01-31

Basilan

Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Asia,Filippinenes geografi

Basilan er en øy og en provins i den sørlige delen av Filippinene, rett sør for Zamboangahalvøya på Mindanao.

Provinsen som omfatter øya Basilan og flere mindre øyer, har en samlet befolkning på 426 207 innbyggere (2020). Øya Basilan er den største og nordligste av Suluøyene, med et areal på 495 kvadratkilometer. Omtrent halvparten av befolkningen er av papuansk herkomst. Hovedbyen er Isabela City, også kalt Basilan City. Byen har 130 379 innbyggere (2020). Det meste av øya er skogkledt, og er bygd opp av vulkansk materiale. Høyeste fjell er Basilan Peak, 971 meter over havet. Plantasjejordbruk er utbredt med dyrking av gummi, pepper og palmeolje, mens ris, grønnsaker og kjøtt må importeres. Det drives også skogbruk. Historie Muslimske migranter begynte å ankomme fra øyer lenger vest på 1300-tallet og fordrev den papuanske urbefolkningen opp i høydene. Senere ble de også omvendt til islam. Da Filippinene ble en amerikansk koloni ble det etablert plantasjer for gummi og kopra. Dette plantasjejordbruket førte til en sosial lagdeling mellom en relativ rik landeiende klasse og en jordløs bondebefolkning med sosial ustabilitet som resultat.I 1971 startet den muslimske separatistbevegelsen Moro National Liberation Front (MNLF) geriljakrig mot myndighetene på Suluøyene. Denne geriljakrigen spredte seg til øya Basilan, hvor opprørene ville løsrive øya fra Filippinene. Dette førte til at president Ferdinand Marcos i 1972 erklærte unntakstilstand på Basilan og i 1973 etablerte provinsen Basilan. Kampene fortsatte imidlertid til slutten av 1980-årene, med blant annet brenning av Isabel City i 1987. I 2001 ble Basilan (med unntak av Isabel City) en del av «Autonomous Region in Muslim Mindanao (ARMM)», som opprinnelig ble opprettet i 1989 for å gi Suluøyene autonom status. Videre ble de filippinske og amerikanske militære styrker på Basilan styrket. Det ble også igangsatt utviklingsprosjekter i regi av Filippinene, USAID og en rekke frivillige organisasjoner.Etter initiativ av president Rodrigo Duterte ble ARMM i 2019 erstattet av «Bangsamoro Autonomous Region in Mislum Mindanao». Lokale myndigheter opplyste i 2019 at det på øya er cirka 200 opprørere som støtter Den islamske stat (IS). Les mer i Store norske leksikon Filippinenes geografi Filippinene Filippinenes historie

https://snl.no/Marie_Darrieussecq

2023-01-31

Marie Darrieussecq

Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Europa,Frankrikes litteratur,Frankrikes nyere litteratur

Marie Darrieussecq er en fransk forfatter. Hun vakte enorm oppsikt med debutromanen Suggesjoner (originaltittel: Truismes, 1996), som ble utgitt i 37 land. Siden har hun fulgt opp med blant annet Spøkelser (originaltittel: Naissance de fantômes, 1998), Dønninger (originaltittel: Le Mal de mer, 1999), White (2003) og Le Pays (2005).

Utgivelser i norsk oversettelse Truismes (1996). Norsk oversettelse: Suggesjoner (1998) Naissance de fantômes (1998). Norsk oversettelse: Spøkelser (2001) Le Mal de mer (1999). Norsk oversettelse: Dønninger (2003) Notre vie dans les forêts (2017). Norsk oversettelse: Livet i skogen (2018) Les mer i Store norske leksikon Frankrikes litteratur litteratur roman bok fransk Eksterne lenker Marie Darrieussecqs offisielle nettside

https://snl.no/Magnar_%C3%85m

2023-01-31

Magnar Åm

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Klassisk musikk,Samtidsmusikk,Norsk samtidsmusikk

Magnar Åm er ein norsk komponist og organist. Produksjonen hans spenner frå vokal- og kammermusikk via elektro-akustisk musikk, til store orkesterverk og multimedia. Han sameiner eit fritonalt tonespråk med melodiske kvalitetar, og som tek både tradisjonelle og folkemusikalske element opp i sitt musikalske uttrykk.

Bakgrunn Magnar Åm er fødd i Trondheim i Sør-Trøndelag (no Trøndelag) og er oppvaksen i Ørsta i Møre og Romsdal og i Leikanger (no Sogndal) i Sogn og Fjordane (no Vestland). Han er utdanna organist og kantor frå Bergen Musikkonservatorium i 1971 og har studert komposisjon under Ketil Hvoslef i Bergen og Ingvar Lidholm ved Kungliga Musikhögskolan i Stockholm. Han har vore lærar ved Bergen Musikkonservatorium og i Bømlo kommune. Sidan 1981 har han arbeidd som komponist og dirigent i Volda. Han vart utnemnd til professor ved Høgskulen i Volda i 2009, der han underviser i intuitiv komposisjon/improvisasjon og musikkfilosofi. Kompositorisk virke Åm debuterte som organist i 1971 og hadde gjennombrotet sitt som komponist med verket Bøn for kor og orkester i 1972. Andre tidlege verk som er typiske for komponisten, er punkt null (1978/83) for kor og orkester og Dagen viker og går bort. Studie for orgel over ein salmetone frå Luster (1976), orkestrert i 1977. Åm skriv for ulike besetningar, for instrumental og vokal, gjerne i uventa kombinasjonar. Av solokonsertar kan nemnast symfonien min klode, mi sjel (1982) for ungdomssopran og orkester, einsam/omfamna (2003) for fagott og orkester og motstraum (2007) for hardingfele og kammerorkester. Større verk for kor er mellom anna ømhetens tre for kor, resitasjon og fire celloar, oratoriet God’s I’s (2007), og livet (eit oratorium) (1990), begge med orkester. Han har òg mellom anna skrive kammermusikk, duettar, trioar og kvartettar. Åm sin musikk blir kjenneteikna av ein polyfon, fritt dissonerande eller fri-tonal stil med eit fortetta ekspressivt, asketisk og innadvendt tonespråk. Melodisk og eksperimentelt arbeid går side om side, og rørslene til dei musikalske elementa i det konkrete, tredimensjonale rom har spelt ei stadig viktigare rolle i arbeidet hans. Han har ei open haldning til utradisjonell bruk av instrument og menneskestemmer. Han har òg eksperimentert med å spele musikk under vatn og på stader med langvarig ekko. Sjølv om Åm er sterkt påverka av modernismen, ikkje minst i bruken av dissonantiske utgangar, har han ei open haldning til materiale frå mange hald. Han eksperimenterer med å spele musikken under vatn, i tonebad for éin person om gongen, som improvisasjon spela til éin person om gongen, skriv i tillegg til klassiske orkesterinstrument for akkordeon, ulike harper, elektroniske instrument og andre instrument. Han kombinerer òg tekst og musikk på ulike måtar, gjennom resitasjon, song, tittelbruk eller kveding. Mange av tekstane ber hans eigen signatur.Element av religiøs meditasjon kjem inn i komposisjonane gjennom tilknyting til tekstar, eller i tittelbruken. Strykekvartetten sølvtråden viser til dømes til ein tekst i Predikaren i Bibelen. Han har brukt Johannes Lid sine tekstar i Norsk flora, og skrive opera over Tarjei Vesaas sine romanar Isslottet og Kimen (premiere i 2018). Åm har òg skrive musikk til tekstar av Gunvor Hofmo, Liv Holtskog, Tor Jonsson, Olav Åm og seg sjølv. Eit sentralt element for Åm er forholdet mellom musikk, tid og rom. Åm reknar tid og rom som eigna reiskapar for den som søkjer å bevisstgjere den djupaste essensen i og meininga med seg sjølv, anten ein skapar, framfører eller lyttar til musikk. Derfor ser han det som ei oppgåve å utfordre tradisjonelle formidlingsmåtar ved å la verka innehalde element som sprengjer tilvante konsertritual. Utforsking av tid og rom er eit menneskeleg livsprosjekt, og musikken kan takast i bruk til dette.I Burfugls draum (1982) er koreografien eit vesentleg element, der korgrupper stryk forbi publikum i ulike retningar under heile det tjue minutt lange verket. I fleire av verka er plasseringa av musikarane omkring i salen eit vesentleg poeng, og i kammerverket fritt fram er musikarane enno ikkje er komne inn når stykket byrjar. Verket Tonebad- eit mulitmedia er eit opplevingsrom for éin person om gongen (med timebestilling).I kvartetten her, i oppstoda (2001) skal ein ideelt liggje og sjå eit opptak av dansen i taket. Fritonaliteten blir kopla til ei sveve-kjensle, der ein ikkje har eit fast tonalt feste, noko som spring ut av ei tolking av eksistensen sjølv. Men dette svevet løyser seg likevel ikkje frå menneskeleg liding, som komposisjonane minner om og kjenner seg ansvarlege i høve til. Karakteristisk nok har Åm skrive musikk til stader med særleg sterkt ekko. Musikk er alltid i eit rom, og dette blir tenkt inn i sjølve komposisjonen. Anna musikalsk engasjement Åm har òg engasjert seg i det lokale musikklivet i Volda, ved å dirigere ungdomskoret Digitalis (1986–2008), som framførte både tradisjonell og ny musikk (mellom anna ømhetens tre 1.1. 2000) frå 1990-åra og fram til om lag 2005. Frå 1992 har han dirigert blandakoret Volda Vokal, som i samarbeid med norske og japanske musikarar har oppført vil denne augneblinken nokon gong sleppe taket i Oslo Rådhus, Hiroshima og Tokyo (2013). Utmerkingar Åm har hatt Statens garantiinntekt for kunstnarar sidan 1979. I 2006 fekk han «Europäischer Komponistenpreis» under arrangementet Europäische Musik Sommer Berlin for verket det er ‘kje snøen som fell, det er me som stig og Arne Nordheims komponistpris i 2009. Åm var festspelkunstnar under Dei nynorske festspela (no Festspela) i 2013 med verket Du er ropt på, ein utandørs lydsti med ulike stemmer på sytten ulike språk, der lyden kom frå fleire høgtalarar. I 2014 fekk han Edvardprisen i kategorien samtidsmusikk. Verk (utval) Kimen – Opera over Tarjei Vesaas sin roman (2018) ein pust til elden i oss – akkordeon solo / akkordeon og orkester (2016) bru til bortanfor – 3 kor eller 13 stemmer (2014) vil denne augneblinken nokon gong sleppe taket? – to songarar, strupesong, kyrkjeklokker og instrument (2013) krepsens omvending – akkordeon og orkester (2010) God’s I’s – arias of innocence and growth – oriatorium/opera (2007) motstraum – hardingfele og kammerorkester (2007) det er 'kje snøen som fell, det er me som stig – orkester (2006) vere meininga – harpe og strykesekstett (2005) stalagmittid – fiolin og orkester (2004) einsam/omfamna – fagott og orkester (2003) århundra samanfuga – orgel (2002) dan talande harpo – kvedar og kammerensemble (2002) ømhetens tre – oratorium for kor, solistar, lesar og cellokvartett eller accordeon (1999) undringa og underet – orkester med delfiner (1997) Kom til ro mitt hjarte – bestillingsverk til opninga av 1000-årsjubileet for Kyrkja i Noreg 1995 ...og livet - oratorium – kor, resitasjon og kammerensemble (1990) Tonebad – mulitmediaverk (1989) Fritonale samtalar – klavertrio (1986) nærare no – symfoni som består av orkesterverka lyfter me som ein (1986) – tidlaus energi (1991) – let båten gli stille ut (1989) tvers gjennom alt dette – bestillingsverk til Musikselskabet Harmoniens 200-årsjubileum (1985) Burfugls draum for kor og kammerensemble, (1982) min klode, mi sjel – symfoni (1982) Studie over ein salmetone frå Luster – strykeorkester (1977) bøn – kor, sopran og strykeorkester (1972) Diskrografi (utval) det var mjukt, for soprano and harp ; dette blanke no, concerto for harp and angels ; vere meininga / konsert for harpe og strykekvartett – På CD-en Sonar – Lindberg Lyd 2L51 (2008) uno mystica ; århundra samanfuga ; 5 paradox ; Dagen viker og går bort, Studie over en salmetone frå Luster ; bak eit menneskes einsemd ; bak stormane ; Kristi gjennomlysning ; 3=meir enn 3 ; milliard=1 ; stillstand = rørsle ; nedanfrå=ovanfrå ; slutt=start – På CD-en samafuga – Kåre Nordstoga, orgel – Grue Finnskog, Nordic Sound NOSCD 1965 (2006) sårt hardt, sårt mjukt – Geir Inge Lotsberg-fiolin – Afontibus ATB-CD 04 (2005) sølvtråden – På CD-en The Silver Cord – Oslo Strykekvartett – Aurora ACD 5028 (2002) va bene – På CD-en 21 Marches for the 21st Century – Forsvarets Distriktsmusikkorps Trøndelag, Bjørn Sagstad-dirigent – Simax Classics PSC 1163 (2000) vandrane himmel – På CD-en Hexa – Åsne Valland Nordli- alt, ter Jung sekstett – Hemera HCD 2939 (2000) lyset i bringa di – På CD-en Arctic Contrasts – MiN-ensemblet, Bjørn Andor Drage-dirigent – Euridice EUCD 012 (2000) som eit blad på elva – På CD-en Sequenza – Njål Vindnes-gitar – Albedo ALBCD 019 (1999) March 2001 b – På CD-en The Color-Gobbler – Stavanger Brass Band, Arvid Anthun-dirigent – Doyen DOY CD 059 (1996) Oktett, In Nude – På CD-en Norwegian Signatures – BIT 20 Ensemble – Aurora ACD 4984 (1995) Punkt null / Zero – Trondheim Symfoniorkester, Ole Kristian Ruud-dirigent – Aurora ACD 4914 (1989) Svevande djupner – På CD-en The Contemporary Solo Double Bass – Bjørn Ianke-kontrabass – Simax PSC 1039 (1988) Studie over ein salmetone frå Luster – Det Norske Kammerorkester, Terje Tønnesen-leiar – Aurora NCD-B 4947 (1988) Ømhetens Tre – Oratorium over dikt av Gunvor Hofmo – Vox Humana (SATB), Dag Jansson-dirigent. Ragnhild Vannebo-resitasjon, cellokvartett: Audun Sandvik, Aage Kvalbein, Ole Eirik Ree, Erlend Habbestad/Natalia Goldmann – Nordic Sound NOSCD 1975. (2012) hugse – På CD-en Twitter Machine – Lars-Erik ter Jung-fiolin, Thomas Kjekstad-gitar – Fabra FBRCD 09 (2011) gratia – På CD-en A Norwegian Rendezvous – Willy Postma-harpe, Kristiansand Kammerorkester, Jan Stigmer-dirigent – Intim Musik, IMCD 065 (1999) Du er elska – På CD-en Permonik & The Golden Harp – Ungdomskoret Permoník (Karvina, Tsjekkia), Martina Juríková-sopran, Willy Postma-harpe, Lenka Krahulová og Tomás Prazák-horn, Eva Seinerová-dirigent – Stylton RS 0548 200 (1999) Les meir i Store norske leksikon Magnar Åm i Norsk biografisk leksikon musikk i Noreg fri tonalitet komponist modernisme – musikk

https://snl.no/Du_gamla,_du_fria,_du_fj%C3%A4llh%C3%B6ga_Nord

2023-01-31

Du gamla, du fria, du fjällhöga Nord

Store norske leksikon,Geografi,Flagg og nasjonalsymboler,Nasjonalsanger

Du gamla, du fria, du fjällhöga Nord er første linje i Sveriges nasjonalsang, diktet i 1844 av folkloristen Richard Dybeck til folkemelodien Så rider jag fra Västmanland.

Sangen er brukt som nasjonalsang fra slutten av 1800-tallet. Den begynte opprinnelig Du gamla, du friska. Tekst 1. Du gamla, Du fria, Du fjällhöga nord Du tysta, Du glädjerika sköna! Jag hälsar Dig, vänaste land uppå jord, Din sol, Din himmel, Dina ängder gröna, Din sol, Din himmel, Dina ängder gröna. 2. Du tronar på minnen från fornstora dar, då ärat Ditt namn flög över jorden. Jag vet att Du är och Du blir vad Du var. Ja, jag vill leva jag vill dö i Norden, Ja, jag vill leva jag vill dö i Norden. Les mer i Store norske leksikon Sverige Sveriges nasjonalsang Sveriges flagg og våpen Sveriges historie

https://snl.no/dubbe

2023-01-31

dubbe

Store norske leksikon,Teknologi og industri,Transport,Umotorisert transport,Hestekjøretøyer

En dubbe er en kort slede til tømmertransport. Dubben ble brukt som bakslede til en stubbslede, men var ikke forbundet med den. Dubbe ble helst brukt i forbindelse med kjøring av lange stokker. Den ble festet til tømmerlasset med kroker.

Stubbslededoningen med dubbe hadde sin største utbredelse i skogområdene i Telemark, Buskerud og Akershus. Utover 1900-tok geitdoningen mer og mer over. Les mer i Store norske leksikon geitdoning hestekjøretøy stubbslededoning Litteratur Kåsa, J. H. (1926). Skogbrukslære. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo. Myhrwold, A. K. (1919). Skognytning, i Ødegaard, N.(red.), Landbruksboken bind 2, H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Kristiania. Stoltenberg, Einar (1947). Tømmerdrift i ei fjellbygd i gamle dagar. I By og bygd, Norsk Folkemuseums årbok.

https://snl.no/Demosthenes_-_athensk_politiker

2023-01-31

Demosthenes (athensk politiker)

Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Europa,Den greske antikken

Demosthenes var en athensk politiker, og antikkens kanskje største taler. Han var sønn av velhavende foreldre; etter deres død satte hans formyndere formuen over styr. Demosthenes utdannet seg til taler og ble meget dyktig, selv om han hadde store vanskeligheter på grunn av utydelig stemme og kortpustethet. Det fortelles at han stod i brenningen og talte med småstein i munnen for å øve opp taleferdigheten.

Han levde av sine inntekter som forfatter av rettstaler, men fra 354 opptrådte han også som politisk taler. Hans mål var å gjenreise Athen; i sine taler gikk han inn for intervensjon og aggressiv politikk i Hellas. Snart samlet han hele sin kraft om å bekjempe kong Filip av Makedonia, som han mente truet Hellas' frihet. Men i sin kamp undervurderte han sin motstander. I 340 fremkalte han krigen mot Filip, som endte med nederlaget ved Khaironeia i 338. I dette slaget kjempet Demosthenes som menig soldat, og han fikk det ærefulle vervet med å holde liktalen over de falne. Kort etter stilte Ktesifon, Demosthenes' venn og meningsfelle, forslag om å hedre Demosthenes med en gullkrans for hans fortjenester. Aiskhines, Demosthenes' hovedmotstander, angrep Ktesifon for forslaget, og i rettssaken «om kransen» kom det til et oppgjør mellom Demosthenes, som forsvarte Ktesifon, og Aiskhines. Ved prosessen i 330 fikk Demosthenes oppreisning. I 324 ble han dømt for å ha beriket seg av penger som var deponert hos den athenske stat og en kort tid var han fengslet, men unnslapp til Aigina.I 323 ble Demosthenes kalt tilbake og deltok i opprøret mot makedonerne. Da det gikk dårlig, måtte han flykte til Kalauria, hvor han tok gift da han ble innhentet av Antipatros' folk. Av hans taler mot Filip, «de filippiske taler», er ti (hvor kanskje bare åtte av dem er ekte) bevart. I alt finnes cirka 60 taler som bærer Demosthenes' navn, men av dem blir omtrent halvparten ansett for uekte. Hans veltalenhet utmerket seg ved alvor og kraft. Les mer i Store norske leksikon Demosthenes – athensk feltherre den greske antikken den greske antikkens historie Hellas´ litteratur i antikken

https://snl.no/Edward_Bond

2023-01-31

Edward Bond

Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Europa,Storbritannia og Nord-Irlands litteratur,Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet

Edward Bond er en britisk dramatiker. Han debuterte i 1962 med The Pope's Wedding og vakte oppsikt med Saved (1965), hvor et spedbarn blir steinet i hjel av pøbler. Bond har beskjeftiget seg i særlig grad med vold og voldsproblemer og har en artikkel «On Violence» i første bind av sine samlede skuespill, Plays: One (1977).

Blant hans senere stykker kan nevnes: Early Morning (1968) Lear, et stort anlagt drama om politisk og militær maktkamp med tilknytning til William Shakespeares Kong Lear (1971) The Sea (1973; Havet, på Nationaltheatret i 1975) The Fool (1975) Restoration (1981) Summer (1982) The War Plays (1985) The Company of Men (1990) Politisk er Bond venstreradikal. Les mer i Store norske leksikon Storbritannias litteratur drama

https://snl.no/Jurek_Becker

2023-01-31

Jurek Becker

Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Europa,Tysklands litteratur,Tysklands litteratur 1950-2000

Jurek Becker var en tyskspråklig forfatter og dreiebokforfatter. Med sine romaner og dreiebøker nådde han ut til et stort publikum. Mest kjent ble han for romanen Jakob der Lügner (1969, norsk oversettelse Jakob løgneren fra 2004), hvor handlingen utspiller seg i en ghetto under slutten av andre verdenskrig, og for fjernsynsserien Liebling Kreuzberg (1986).

Biografi Jurek Becker ble født i en jødisk familie i Łódź i Polen. Fra 1939 levde familien i ghettoen i Łódź, i 1943 ble mor og sønn deportert til konsentrasjonsleirene Ravensbrück og Sachsenhausen. Moren døde kort etter frigjøringen i 1945, og senere ble Jurek Becker gjenforent med faren. Far og sønn bosatte seg i Øst-Berlin.Etter examen artium avtjente Becker verneplikttjenesten i DDR. Fra 1955 til 1960 studerte han filosofi, og fra 1960 film ved kunsthøgskolen i Babelsberg. I denne perioden ble han kjent med skuespilleren Manfred Krug (1937–2016), som han jobbet sammen med en rekke ganger senere. Fra 1962 arbeidet Becker som dreiebokforfatter for DDR-filmselskapet DEFA og som forfatter på heltid.Becker var lenge en anerkjent forfatter i DDR, men hans protester mot at Wolf Biermann ble fratatt statsborgerskapet i 1976 førte til at han i 1977 ble utestengt fra forfatterforeningen og ekskludert som partimedlem i SED. Samme år fikk han forlate DDR legalt. Etter et lengre opphold i USA bosatte han først i Vest-Tyskland, senere i Vest-Berlin. Inntrykkene bearbeidet han senere i den selvbiografiske romanen Aller Welt Freund (1986). Forfatterskap Tematisk kretser store deler av forfatterskapet om jødeforfølgelsen under nasjonalsosialismen, om holocaust og om hvilke traumer de overlevende hadde å kjempe med etter 1945. Selv om Becker som barn hadde vært både i ghetto og i konsentrasjonsleir, hadde han ingen klare erindringer fra tiden i fangenskap, men hans erfaringer både som overlevende og som sønn av foreldre som hadde lidd under holocaust, formidler høy troverdighet og autentisitet. I tillegg gir flere av hans romaner innblikk i dagliglivet i DDR og i hans egne erfaringer både i DDR og i Vest-Tyskland. Som dreiebokforfatter huskes han særlig fra samarbeidet med regissøren Frank Beyer (1932–2006) og skuespilleren Manfred Krug. Allerede i Beckers debut, romanen Jakob der Lügner (1969, norsk oversettelse Jakob løgneren fra 2004), vitner om forfatterens engasjement for å fortelle historier som gir innblikk i jødenes skjebne under nasjonalsosialismen.Handlingen utspiller seg i en ghetto i Polen. Hovedpersonen, en eldre mann ved navn Jakob Heym, ønsker å gjøre noe for at tilværelsen skal bli noe lettere for sine medfanger. Ved en tilfeldighet hører han en kort nyhetssending hvor det fortelles om tyske tap. I et ubetenksomt øyeblikk hvisker han til en medfange at tyskerne er i ferd med å tape krigen. Men av redsel fordi han er redd for å bli mistenkt for å være spion for tyskerne, sier han at han har hørt det på den radioen han har gjemt. Men Jakob Heym har ingen radio, som er strengt forbudt i ghettoen, og gjennom sin første ubetenksomme løgn har han skapt et forventningspress hos de andre og må stadig vekk fortelle nye nyheter. Med sine løgner skaper han håp og bidrar til å gjøre de siste månedene før hele ghettoen blir deportert lettere for sine medmennesker.Historien fortelles av en anonym forteller, en som har overlevd både ghetto og deportasjon, og leseren presenteres for to mulige utganger: Jakobs død, sammen med alle de andre fra ghettoen, og at Jakob overlever, den siste nok en utopisk slutt.Romanen regnes som en av etterkrigstidens klassikere og har blitt filmatisert to ganger, i 1974 og i 1999. Også romanene Der Boxer (1976) og Bronsteins Kinder (1986, norsk oversettelse Bronsteins barn fra1988) tematiserer holocaust. Handlingen er lagt til tida etter 1945. I sentrum står voksne jødiske menn som har overlevd konsentrasjonsleirene: deres traumer, deres senskader og deres vanskeligheter med å skulle leve videre etter katastrofen.Begge romanene viser hvilke følger holocaust har også for de som er født etter at det skjedde: Både sønnen til Aron Blank, hovedpersonen i Der Boxer, og sønnen og datteren til Arno Bronstein i Bronsteins barn, er sterkt preget, til dels traumatisert, av det som foreldrene har opplevd. Den sistnevnte romanen tar videre opp tabu-temaet selvjustis når samfunnet ikke er i stand til eller ikke vil ta et rettslig oppgjør med forbrytelser mot menneskeheten: I DDR oppdager ved en tilfeldighet tre tidligere konsentrasjonsleirfanger at en vakt fra en konsentrasjonsleir lever i beste velgående, uten å ha blitt konfrontert med sine ugjerninger. De beslutter å ta loven i egne hender. Med romanen Irreführung der Behörden (1974) gir Becker et innblikk i livet som forfatter i DDR. Hovedpersonen er en anerkjent forfatter, som trass i at han tilsynelatende oppnår det enhver forfatter ønsker seg, nemlig suksess, ikke klarer å finne seg til rette. Han står overfor et dilemma: Hvor mye man må tilpasse seg for å oppnå suksess, og hvor høy er prisen man betaler?Romanen Schlaflose Tage (1978, norsk oversettelse Søvnløse dager fra1979) er Beckers første utgivelse etter at han forlot DDR; boka ble ikke publisert i DDR. Hovedpersonen, en lærer, er – som forfatteren i Irreführung der Behörden – misfornøyd med livet sitt, både sitt yrkesliv og sitt privatliv, og ønsker å endre det radikalt fra grunnen av. Nach der ersten Zukunft (1980) er en samling fortellinger og kortprosa. I Aller Welt Freund (1983), en selvbiografisk tekst, bearbeider Becker sine opplevelser og erfaringer etter at han flyttet fra DDR til Vest-Tyskland.Becker holdt i 1989 poetikkforelesninger ved Universitetet i Frankfurt am Main. I 1996 ga han ut en samling essayer og foredrag fra tidsrommet 1971 til 1995 under tittelen Ende des Größenwahns. Jurek Beckers siste roman, Amanda herzlos (1992), omhandler DDR-samfunnet på slutten av 1980-årene og fram til kort tid før muren falt. I sentrum står kvinnen Amanda, som ikke selv kommer til orde i romanen, men som leseren blir kjent med gjennom tre menn som portretterer henne: en mann gjennom et brev han skriver til sin skilsmisseadvokat, en mann i dagboksform og en tredje mann som notater til et planlagt litterært verk. I tillegg til det utradisjonelt komponerte kvinneportrettet gir romanen et inntrykk av hverdagen og det politiske klimaet i DDR på 1980-tallet. Etter at Becker var ferdig på filmhøgskolen Babelsberg, begynte han å skrive dreiebøker for det statlige filmselskapet DEFA og for DDR-fjernsynet. Enkelte dreiebøker kom ut under pseudonymet Georg Nikolaus, men de fleste under hans eget navn.Hans første filmmanuskript var Ohne Paß in fremden Betten (1964, regi: Vladimir Brebera), senere produksjoner var Meine Stunde Null (1970, regi: Joachim Hasler) med Manfred Krug i hovedrollen. Samarbeidet med Krug strakk seg gjennom hele hans liv, det samme gjorde samarbeidet med regissøren Frank Beyer. I Beyers regi ble Jakob løgneren filmatisert i 1974, dreieboka skrev Becker og Beyer sammen.Beckers siste tekst for DEFA var Das Versteck (1977), også denne gangen i Beyers regi. Før filmen fikk premiere, hadde begge hovedrolleinnehaverne, Manfred Krug og Jutta Hoffmann, forlatt DDR, noe som gjorde at filmen ble vist kun et fåtall ganger.Også i Vest-Tyskland arbeidet Becker som dreiebokforfatter, blant annet til filmen David (1979), i regi av Peter Lilienthal, og Der Passagier – Welcome to Germany (1988), i Thomas Brasch' regi. Begge filmene tematiserer jødenes skjebne i Tyskland.Aller mest kjent ble Becker imidlertid for fjernsynsserien Liebling Kreuzberg (fra 1985–1997, regi: Heinz Schirk, Werner Masten, Vera Loebner) om en utradisjonelle advokat ved navn Robert Liebling, spilt av Manfred Krug, som har sin advokatpraksis i bydelen Kreuzberg i Berlin.I 1990 skrev Becker teksten til filmen Neuner (regi: Werner Masten), senere fulgte fjernsynssatiren Wir sind auch nur ein Volk (1994, regi: Werner Masten), som omhandler den tyske gjenforeningen med utgangspunkt i en familie fra DDR, og Wenn alle Deutschen schlafen (1995), i regi av Frank Beyer, hvor handlingen utspiller seg i en ghetto i Polen. Utmerkelser Jurek Becker fikk en rekke utmerkelser for sitt arbeid, blant annet Heinrich-Mann-prisen (1971) Charles-Veillon-prrisen (1971) Litteraturprisen til hansabyen Bremen (1974) Nasjonalprisen til DDR, 2. klasse for kunst og litteratur (1975) Adolf-Grimme-prisen (1987, 1988) for fjernsynsserien Liebling Kreuzberg Bayerns fjernsynspris (1990) Hans-Fallada-prisen (1990) Den tyske fortjenestemedaljen (1992) Betydning Jurek Becker nådde ut til et stort publikum, både i DDR, i Vest-Tyskland og i det gjenforente Tyskland, både som forfatter av romaner og som forfatter av dreiebøker. Flere av hans romaner ble filmatisert, noe som gjorde dem kjent også for det tyske fjernsyns- og kinopublikummet.I 1974 ble Jakob filmatisert som en koproduksjon mellom DEFA og DDR-fjernsynet, regi førte Frank Bayer. Filmen ble en av DEFAs mest kjente produksjoner, også utover DDR sine grenser. I 1999 ble romanen filmatisert på nytt, denne gangen i Peter Kassovitz’ regi. Også Der Boxer (1979, regi: Karl Fruchtmann), Schlaflose Tage (1982, regi: Diethard Klante) og Bronsteins Kinder (1991, regi: Jerzy Kawalerowicz) ble filmatisert.En rekke av Beckers romaner ble oversatt til mange språk, deriblant norsk. Les mer i Store norske leksikon Tysklands litteratur Eksterne lenker Jurek Becker i databasen LeMO (Lebendiges Museum Online) Jurek Becker i Deutsche Biographie Jurek Becker i den tyske filmportalen (Filmportal.de)

https://snl.no/Otto_Blehr

2023-01-31

Otto Blehr

Store norske leksikon,Historie,Norsk og nordisk historie,Norges historie,Norges historie fra 1884 til 1940

Otto Albert Blehr var ein norsk jurist og politikar frå Venstre. Han var statsminister i periodane 1902–1903 og 1921–1923. I tillegg var han norsk statsminister i Stockholm i periodane 1891–1893 og 1898–1902.

Otto Albert Blehr gjekk inn og ut av Venstre-regjeringar i over 30 år, og to gongar var han sjølv statsminister. Begge gongane sat han likevel for kort til å bli skikkeleg varm i statsministerstolen.Han møtte som varamann på Stortinget i perioden 1880 til 1882, men vart fast ved valet i 1882. Han vart plassert i protokollkomiteen, og i 1883 vart han vald til ein av tre aktorar i riksrettssaka mot regjeringa Christian Selmer. Det var også han som førte ordet under den viktigaste delen av prosedyren, og han utforma det punktet i påtalen som omhandla kongens veto. Han hevda at folkesuvereniteten måtte stå over både kongen og grunnlova. Blehr spelte ei framståande rolle under gjennomføringa av fleire venstrereformer, mellom anna jurylova og den nye straffelova.Otto Blehr var gift med Randi Marie Blehr. Bakgrunn og utdanning Blehr vart fødd i Stange, og voks opp i ein velståande embetsmannsheim. Far hans var amtsfysikus (fylkeslege), men det var jurist Otto Blehr ville bli. I studietida deltok han aktivt i Studentersamfundet. Han høyrde der til den nasjonale gruppa, og i 1871, året etter han var ferdig med eksamen, var han formann i Studentersamfundet.Same året prøvde han seg som journalist. Han var stortingsreferent i Dagbladet og politisk medarbeidar i Bergensposten i åra 1871–1872. I dei åra vart han lommekjent i Stortinget og skaffa seg mange nyttige kontaktar i det politiske miljøet. I 1874 var han med på å skipe Fjordenes blad, no Fjordabladet, på Nordfjordeid. I 1877 var han med på å skipe Sogns Tidend på Lærdalsøyri, og var også den første redaktøren der. Valmann og stortingsrepresentant I 1873 vart han konstituert som sorenskrivar i Nordfjord og flytte til Nordfjordeid. Der kasta han seg inn i den politiske kampen for parlamentarisme på Johan Sverdrup si side. Han deltok på folkemøte, og vart lagt merke til. I 1876 vart han vald til valmann. På den tida var stortingsvalet indirekte. Veljarane i ein valkrins valde ei forsamling valmenn, og det var denne forsamlinga som med vanleg fleirtal valde stortingsrepresentantane. Slik var det fram til 1906.I 1879 var det like før Blehr fekk fleirtal i valmannsforsamlinga, men då var det nokre av valmennene som bad amtmannen om å utsetje valet. Dei hadde noko viktig å fortelje: Blehr hadde «bespottet Gud og Kongen». Det vart då fortalt at han på ein båttur eit par år tidlegare hadde kalla læra om kongedømmet av Guds nåde for «noget vrøvl».Det var nok til at nokre av valmennene endre stemmegiving, og Blehr rakk ikkje høgare enn til å bli første varamann, men ved det neste valet, i 1882 fekk han alle venstrestemmene på valmannstinget for Nordre Bergenhus. I 1888 vart ikkje Blehr attvald, men var konstituert fut i Sogn og Fjordane med sete i Førde. Året etter vart han utnemnd til lagmann i Hålogaland, og ved det første valet han stilte i etter det, i 1894, vart han difor vald frå Nordland.Han var stortingsrepresentant for Nordre Bergenhus i åra 1883–1888 og for Nordland i åra 1895–1900. Han lagmann i Hålogaland frå 1888 til 1891. Riksrettssaka I riksrettsstriden var Johan Sverdrup den store talaren. Det var han som agiterte, mens den særs nøkterne Blehr var den som måtte bygge opp den juridiske argumentasjonen for Sverdrups krav.Den unge juristen fekk her sin elddåp, og den kom han seg godt gjennom. Det viser dei dokumenta frå riksrettsprosessen som Blehr har vore opphavsmann til. Han hevda at folkesuvereniteten måtte stå over både kongen og grunnlova. Det var med grunnlag i folkesuvereniteten forsamlinga på Eidsvoll hadde vedteke grunnlova. Ein spurte ikkje kongen om sanksjon. Den same folkesuvereniteten kunne ikkje brått forsvinne fordi grunnlova var vedteken, hevda Blehr.I studietida hadde han innpass i mange av dei rike familiane i Kristiania, men etter riksretten var dørene stengde. I mange år vart han blant sosieteten i hovudstaden stempla som riksrettsaktoren.Han kom ikkje med i Sverdrups regjering, og vart utover i siste halvdel av 1880-åra meir og meir skeptisk på det religiøse trongsyn som trengde seg inn i Venstre.I sak var han difor samd med den grupperinga som kalla seg Reine Venstre, men han mislikte så sterkt splittinga at han ikkje ville bryte banda til den moderate delen av partiet. Blehr og nokre andre med same synet vart difor kalla «nomadane». Det kom av at dei vandra mellom gruppene. Blehr prøvde også å få utvida Sverdrup si regjering med folk frå venstrefløya, men lukkast ikkje. Statsminister i Stockholm Frå 1891 til 1893 var Blehr medlem av Johannes Steens første regjering som statsminister i Stockholm, og frå 1893 var han lagmann i Kristiania. I tida 1895–1898 var han medlem av unionskomiteen og gjekk her inn for eit eige norsk utanriksstyre i unionen med Sverige.I februar 1891 skipa Johannes Steen si første regjering med statsrådar berre frå Reine Venstre. Blehr vart tilkalla frå sin posisjon som lagmann i Hålogaland og utnemnd til statsminister og sjef for statsrådsavdelinga i Stockholm.På det tidspunktet når det var unionspolitikken som skulle bli Venstres fanesak, vart stillinga som statsminister i Stockholm ei av dei viktigaste og vanskelegaste i regjeringa. Av same grunn fekk Blehr også stor innverknad på Venstres unionspolitikk i åra som kom, men han tykte nok stundom at partiet gjekk for fort fram. Som Christian Michelsen var han skeptisk til det som vart kalla Venstres «knyttenevepolitikk» i unionssaka. Det var vel også juristen i Blehr som stundom hadde vanskar med å finne lovgrunnlaget for Venstres krav. Som norsk statsminister i Stockholm var det Blehr som den 22. juni 1892 hindra kongens nekting av sanksjon mot løyvinga på 50 000 kroner til eige norsk konsulatvesen (sjå konsulatsaka). På førehand hadde Blehr fått eit tips om at kong Oscar 2 kom til å nekte sanksjon. Først prøvde Blehr å overtale kongen til å gi sanksjon. Men kong Oscar hadde ikkje tolmod til å vente og drog fram eit dokument der det stod at han ville nekte sanksjon av løyvinga. Blehr sa då at kongen hadde gjort eit vedtak utan å ha høyrt synet til det norske statsrådet, og på det grunnlaget fann han å måtte levere inn regjeringa sin søknad om avskjed. Kongen hadde ikkje rekna med ein slik reaksjon, og bad om at saka måtte utsetjast. Det var ho også, til neste statsråd i Kristiania, men med same resultat.Regjeringa hadde ferdigskriven søknad om avskjed, og då kongen nekta sanksjon, så var avskjedssøknaden levert inn. Utan ein statsminister (eller ein statsråd) som ville medunderskrive – kontrasignere – kongen si sanksjonsnekting var ho heller ikkje gyldig. På den måten innleidde Blehr den første av dei unionelle krisene i 1890-åra, og han viste ei oppskrift som vart nytta også til å bryte ut av unionen i 1905.Både i 1814 og i tida etterpå var oppfatninga at statsministeren hadde plikt til å medunderskrive kongen sine vedtak, men etter gjennombrotet for parlamentarismen frå 1884 vart grunnlova omtolka på dette punktet, slik at regjeringa ikkje kunne tvingast til å underskrive på eit kongeleg vedtak regjeringa var usamd i. Det var ein naturleg konsekvens av at det etter 1884 var regjeringa som hadde det parlamentariske ansvaret for kongens vedtak. Dermed fekk regjeringa eit maktmiddel overfor kongen. Ikkje minst Blehr var sentral i utforminga av dette maktmiddelet.I Johannes Steens andre regjering i åra 1898–1902 var Blehr på ny statsminister i Stockholm. Særleg under den siste regjeringa vart Blehr meir og meir den mannen som styrte Venstres unionspolitikk. Han representerte også «realismen» i unionspolitikken. Den 17. oktober 1900 kom ein formell invitasjon frå Sverige om forhandlingar om konsulatsaka, og mange av dei mest aksjonslystne i Venstre mistenkte Blehr for å ha ordna invitasjonen. Fleire av statsrådane ønskte då også heller aksjon enn forhandlingar, og statsministeren sjølv, Steen, var gamal, trøytt og i tvil. Statsminister (1902–1903) I april 1902 gjekk Steen av, og kampen om å bli etterfølgjaren tok til. Blehr sigra med knapp margin i ei avstemming i Stortingets Venstreforening, og han fekk i oppdrag å skipe ny regjering 21. april. Etter mykje list greidde han også å få alle dei gamle statsrådane til å bli sitjande. I tillegg fekk han med seg folkerettseksperten Sigurd Ibsen. Han var hovudmannen bak eit utkast som viste at eit særleg norsk konsulatvesen kunne skipast utan å skiple ved fellesskapen i utanriksstyret.Medan Blehr var regjeringssjef fant dei avgjerande konsulatforhandlingane i forkant av unionsoppløysinga stad, og han fekk her mellom anna bestemmande innverknad på utforminga av den norsk-svenske overeinskomsten, det såkalla kommunikeet av 24. mars 1903. Regjeringa Blehr gjekk inn for forhandlingar med Sverige, og oppnådde semje med svenskane om korleis konsulatsaka kunne løysast. Det viste seg likevel at det fanst formuleringar i det felles norsk-svenske kommunikeet av 24. mars 1903 som krefter i Venstre ikkje ville godta.Blehr kasta to statsrådar i eit forsøk på å få fred, men den interne striden i Venstre medverka til at partiet tapte valet i 1903. På den tida kunne ikkje statsminister eller statsrådar stille til val, og etter at Venstre-regjeringa måtte gå, forsvann Blehr ut av norsk politikk i ein lang periode. Lagmann og stiftsamtmann I over ti år framover var han bortimot ein politisk død mann for Venstre. Etter at han gjekk av i 1903 vart han lagmann og stiftamtmann i Kristiania frå 1905 til 1917. Han nytta likevel høvet til å markere seg ved unionsoppløysinga i 1905, då han støtta opprop til fordel for republikk. Finansminister (1915) og justisminister (1917–1920) Etter kvart vart det likevel bruk for han på nytt. Han vart formann i den norske delegasjonen som skulle forhandle fram ein reinbeiteavtale med Sverige, og der gjorde han ein framifrå jobb som vart lagt merke til.I 1915 vart han utnemnd til vikarierande finansminister i nokre månader mens den ordinære finansministeren i Gunnar Knudsens regjering, Anton Omholt, var sjuk. Dette var nok til at statsminister Knudsen tok han inn i regjeringa som justisminister i 1917. Otto Blehr var no 70 år og igjen med i regjeringa, 26 år etter at han vart norsk statsminister i Stockholm.Tilhøvet mellom Knudsen og Blehr hadde tidlegare vore heller kjøleg. Blehr hadde meir sans for borgarleg samarbeid enn det Knudsen hadde. Med si lange røynsle vart Blehr ein styrke for Knudsen-regjeringa, men det viste seg også no at han kom etter kvart meir og meir i utakt med den eigenrådige statsministeren.Då Gunnar Knudsen i juni 1920 stilte kabinettspørsmål på ein einsleg million kroner på vegbudsjettet, var Blehr saman med fleirtalet av statsrådane kraftig motstandar av statsministerens handlemåte. Regjeringa vart felt på denne saka, og ei Høgre-regjering under leiing av Otto B. Halvorsen tok over.Denne regjeringa vart felt etter berre eitt år, og i juni 1921 var det på nytt Venstres tur. Då nekta Gunnar Knudsen å bli statsminister, og Venstre vende seg til veteranen Otto Blehr. Han var då 74 år, men var framleis ein populær mann i Venstre, og litt av ein høvding. Statsminister (1921–1923) I 1921 vart Blehr leiar for den nye venstreregjeringa. Han overtok her sjølv Finansdepartementet. Politikken var dominert av at Noreg som følgje av det vedtekne importforbodet mot heitvin og brennevin (brennevinsforbodet) låg i handelskrig med Spania og Portugal. Før Blehr tok over hadde Stortinget vedteke at Noreg kunne forplikte seg til å importere brennevin og heitvin til vitskapeleg, medisinsk og teknisk bruk. På dette grunnlaget vart det prøvd å få til avtalar med Spania og Portugal.Ein avtale med Spania om tvangskjøp av 500 000 liter heitvin årleg gjekk igjennom i Stortinget, men desse forhandlingane svekka i høg grad Venstres posisjon blant veljarane, og ved valet i 1921 gjekk partiet ned frå 51 til 37 representantar.Trass i valnederlaget vart Blehr-regjeringa likevel sitjande. Opposisjonen var ikkje interessert i å ta over akkurat då. Blehr hadde også problem med usemje i Venstre om ein skulle halde fast på vin- og brennevinsforbodet som vart innført etter folkeavstemninga i 1919, eller om ein skulle oppheve det.Også innanfor regjeringa var det usemje, og då fleirtalet i regjeringa i mars 1923 gjorde framlegg om å inngå ein mellombels avtale med Portugal som batt Noreg til å kjøpe 850 000 liter heitvin, var det slutt. Med 119 mot berre 28 stemmer vart framlegget forkasta, og regjeringa Otto Blehr måtte gå.Striden handla ikkje berre om alkohol, men også om fisk. Fordi Spania og Portugal ikkje fekk eksportere heitvin, nekta desse landa å kjøpe fisk frå Noreg, og kysten var i opprør. I denne saka som i så mange andre både før og sidan sto moralen og handelen mot kvarandre. I den siste regjeringsperioden sin var nok Blehr merkt av alderen.Han var ikkje sterk nok til å halde regjeringa samla, og den store Gunnar Knudsen sat i stor grad med makta, sjølv om han sat utanfor regjeringa. Otto Blehr var 76 år då han vart felt som statsminister, og han er difor den eldste statsministeren Noreg har hatt. Blehr møtte som norsk delegat i Folkeforbundet i 1920 og 1922–1925. Utgivingar I 1946–1948 kom ut Mot frigjørelsen; utdrag av statsminister O. B.s politiske korrespondanse 1891–1903. Med indledende historisk oversikt ved Sigurd Blehr (2 bind).Eit måleri, utført av Astri Welhaven i 1925, heng på Statsministerens kontor. Les meir i Store norske leksikon Otto Blehr i Norsk biografisk leksikon statsministre i Noreg fylkesmenn og amtmenn (stiftamtmenn) sidan 1671

https://snl.no/%C3%89mile_Bernard

2023-01-31

Émile Bernard

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Bildende kunst,Kunsthistorie,Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau

Émile Bernard var en fransk maler og forfatter. Han studerte i 1885 hos Fernand Cormon, dro i 1886 til Bretagne, sluttet seg til Pont-Aven-gruppen omkring Paul Gauguin og fikk stor betydning for utformingen av syntetismen. I 1893–1904 foretok han omfattende reiser, blant annet flere ganger til Kairo, der han fant motiver for sine mange orientalske skildringer.

Bernards betydning beror først og fremst på hans nære tilknytning til malere som Paul Cézanne, Gauguin og Vincent van Gogh, og på hans forfatterskap, blant annet Souvenirs sur Paul Cézanne (1912) og brevvekslingen med van Gogh, Gauguin og Cézanne. Disse brevsamlingene er en hovedkilde i studiet av tidens malerkunst. Han tegnet også utkast til tekstil- og annen kunstindustri og illustrerte en lang rekke bøker, blant annet Charles Baudelaires Les Fleurs du Mal, Pierre de Ronsards Les Amours, François Villons dikt og Odysseen. Les mer i Store norske leksikon kunst i Frankrike syntetismen Pont-Aven-gruppen

https://snl.no/bel%C3%B8nningssystem

2023-01-31

belønningssystem

Store norske leksikon,Psykologi,Klinisk psykologi

Belønningssystem er virkemiddel innen såkalt atferdsterapi, hvor ønsket atferd belønnes systematisk og dermed fremelskes, til fortrengsel for uønsket atferd, som søkes møtt med neglisjerende interesse.

Metodene hviler på læringspsykologiske prinsipper og kan brukes ved en rekke tilstander. Undertiden kan belønningen bestå i at man lærer pasienten å mestre symptomet når det ennå bare er under frembrudd. Slik terapi kan brukes ved sykelige anfall man har forvarsler om (epilepsi), ved kroniske smertetilstander, ved forstyrret språkfunksjon (autisme, afasi), ved misbrukstilstander og ved rehabilitering av funksjonshemmede. Metodene har fått spesiell anvendelse ved læremessig og atferdsmessig trening av psykisk utviklingshemmede.Metodene møtes med skepsis fordi de i endel tilfeller benytter seg av både belønning og såkalt straff. Det siste elementet er ikke et nødvendig element. Les mer i Store norske leksikon læring atferdsterapi

https://snl.no/dramaturgi

2023-01-31

dramaturgi

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Film, TV og teater,Teater,Teatervitenskap og -teori

I teatervitenskapelig kontekst dekker betegnelsen dramaturgi både dramatikkens teori og historie, det å skrive for teater, forestillingsdramaturgi, og teorier omkring scenisk praksis.

Ulike tilnærminger Det finnes mange måter å tilnærme seg dramaturgi på. De to mest vanlige er: fra et tekstperspektiv, hvor dramatikerens oppbygging og strukturering av teksten står i fokus fra et komposisjonsperspektiv, hvor kunstnerens arbeid med å strukturere verkets elementer i en scenisk komposisjon står i fokus Man kan også tilnærme seg begrepet fra et produksjonsperspektiv, hvor kunstnernes metoder står i sentrum. Det er videre mulig å innta et resepsjonsperspektiv, hvor det fokuseres på tilskuerens erfaring med og analyse av verket. Eller man kan se det fra et programmeringsperspektiv, med fokus på et teaters eller en festivals repertoar.Man kan også tenke dramaturgi i et større perspektiv ved å forholde seg til epokale aspekter. Dette innebærer at ulike dramaturgiske modeller er knyttet til historiske epoker som valgte perspektiver for å ordne virkeligheten i systemer, både når det gjelder teaterets uttrykksmidler, dets vesen og virkning i sin samtid.Dramaturgiske former kan altså i videste forstand forstås som en historisk måte å oppfatte og framstille verden på, da de kan inneholde og uttrykke forskjellige syn på verden, mennesket og kunnskapen. Dramaturgen En dramaturg er ofte en rådgiver knyttet til arbeidet med dramatikk (den dramatiske teksten) ved et teater eller en teaterproduksjon. På tysk har man tradisjonelt, i motsetning til på fransk, skilt mellom dramaturg og dramatiker. Dette skillet finner vi også i norsk sammenheng.Tidligere brukte man på norsk betegnelsen litterær konsulent om den funksjonen dramaturgen har i kraft av å være rådgiver tilknyttet den dramatiske teksten i forbindelse med en produksjon. I dag er det vanlig at dramaturgen følger opp arbeidet med en produksjon, med tanke på at teksten skal fungere i forhold til de øvrige sceniske virkemidlene.I samtidsteateret og samtidsdansen benytter man også dramaturgen til ikke-tekstlig arbeid. Dramaturgen arbeider da som rådgiver når det gjelder sammensetningen av elementene i en produksjon, uavhengig av om det dreier seg om tekst eller ikke. Dramaturger knyttet til kunstnerskap arbeider også med å se kunstnerens forskjellige produksjoner i forhold til hverandre, og ofte er det dramaturgens ansvar å utvikle fagtekster knyttet til kunstnerskapet.En festival eller et programmerende teater kan også benytte dramaturger. Da arbeider vedkommende ofte med å se programmet til festivalen/teateret i en større kontekst. Dette kan for eksempel være å knytte programmet til viktige aktuelle samfunnsmessige temaer, sette ulike produksjoner i spill med hverandre og arrangere seminarer knyttet til repertoarets tematikk. Estetiske perspektiver Innen klassisk teater betyr dramaturgi først og fremst måten den dramaturgiske oppbyggingen av en teatertekst er utført på. Det er snakk om hvilke valg som er gjort med hensyn til bruk av virkemidlene, som bruk av pauser, kontrastering og historieoppbygging.Dette bygger på en dramateoretisk tradisjon som går tilbake til Aristoteles' Poetikken fra rundt år 330 fvt. Denne ble gjort til det teoretiske grunnlaget for den franske klassisismens enhetsdramaturgi. Enhetsdramaturgi innebærer at det fortelles bare én historie, at handlingen foregår i løpet av 24 timer, og at den foregår kun på ett sted. Nicolas Boileau-Despréaux (1636–1711) var den viktigste forfekteren av enhetsdramaturgien, og han la også stor vekt på at de forskjellige sjangerne ikke måtte blandes. Jean Racines Fedra fra 1677 er et sentralt eksempel på en tragedie skrevet etter disse retningslinjene.Et nåtidig velkjent begrep på enhetsdramaturgi er «Hollywood-dramaturgi». Denne formen er kjennetegnet av kausalitet, lineær fremstilling og sluttet form. Historien blir dermed en kjede av klare årsaker og virkninger og får en varierende dramatisk intensitet med et maksimum mot slutten. Ofte snakker man om funksjonelle enheter som anslag, presentasjon, fordypning, konfliktopptrapping, konfliktløsning og avtoning. Denne dramaturgien anses som en formel som gjør historien lettforståelig og medrivende. I sin reneste form finner vi den for eksempel i amerikanske actionfilmer – derav betegnelsen «Hollywood-dramaturgien». Bertolt Brechts (1898–1956) teori for et episk teater og en episk dramaturgi var et forsøk på å skape et alternativ til den borgerlige aristoteliske enhetsdramaturgien. Ved bruk av episk dramaturgi fortelles flere historier samtidig, og de veves inn i hverandre.Historiene i episk teater kjennetegnes av å ha både politiske, sosiale og psykologiske nivåer. En enkel sammenfattende konfliktløsning kan dermed ikke oppnås. Dette forhindrer ikke at den klassiske enhetsdramaturgien anvendes innenfor deler av verket. Episodisk dramaturgi særpreges av flere sideordnede handlinger og stadige skift i tid og rom, som uavhengige episoder. Enhetsdramaturgien er brutt.Begreper som ofte forekommer i forbindelse med episodisk dramaturgi, er collage, montasje, stasjonsdramaturgi, kabaret, varieté, vaudeville og revy. Begrepet likestilt innebærer en dramaturgisk struktur hvor elementene i en produksjon sammenstilles etter en likestilt tankegang. De visuelle, kroppslige, teknologiske og auditive elementene skal i en likestilt dramaturgi ikke underkastes den dramatiske teksten, slik vi ser i enhetsdramaturgien. Snarere vil teaterarbeidet og tekstarbeidet nærmest gå inn i en synestesi, hvor utviklingen foregår parallelt.Denne dramaturgiformen har brutt med den dramatiske narrasjonen og det episke dramaet. Den lineære historiestrukturen, som er fundamentet i vårt klassiske teater, er avvist. Den likestilte dramaturgien utfordrer også den tekstbaserte teatertradisjonen ved å utvide tekstforståelsen. Hans-Thies Lehmanns begrep tekstcollage er kanskje det mest presise begrepet. Denne formen for teatertekst baserer seg ikke utelukkende på dialoger, men blander alle mulige slags tekster: monologer, dialoger, lyrikk, teoretiske resonnementer og tekstfragmenter fra ymse skjønn- og faglitterære sjangere.Begreper som ofte forekommer i forbindelse med likestilt dramaturgi, er scene-syntese, visuell dramaturgi, dekonstruksjon, heterogenitet, fragmentarisme, ikke-hierarkisk og postdramatisk teater. Historie En av de tidligste lenkene til montasjen og det utvidede dramaturgibegrepet innen vestlig teatertradisjon er 1770-generasjonen i Tyskland, eller Sturm und Drang, som denne bevegelsen ofte kalles. Tidlig i romantikken brøt denne bevegelsen med de klassisistiske idealene om form og innhold og forsvarte den frie kunstneriske kreativiteten som ikke forholdt seg til konvensjoner, verken når det angikk moral eller regelverk. Flere av bevegelsens kunstnere tøyde også grensene for hvilke temaer som kunne behandles på scenen.En av bevegelsens mest kontroversielle menn, Jakob Michael Reinhold Lenz (1751–1792), gikk til frontalangrep mot det klassiske regel-teateret ved totalt å avvise den lineære fortellingen og dens kausalitet. Han krevde et drama basert på episodisk dramaturgi, hvor flere sideordnede handlinger og stadige skift i tid og rom var sentrale særtrekk. Videre ville han viske ut sjangerskiller og tok til orde for en samtidskunst som både var preget av sin samtids miljø, og som talte sitt miljøs språk. Montasjeformene kabaret, varieté og vaudeville blomstret i Europa under romantikken (rundt 1800–1850). De var knyttet til det urbane livet og den urbane underholdningskulturen, hvor hensikten var at vitser og informasjon skulle kommentere samtiden og være så lett tilgjengelige for tilskueren at de ble forstått umiddelbart. Høyt tempo, episodisk dramaturgi, blanding av kunstformer og sjangere og en ubekymret holdning til såkalt god smak var formale særpreg ved disse formene.I forbindelse med 1800-tallets vaudeville og melodrama oppsto det et borgerlig konvensjonsdrama. Sjangerblanding var igjen blitt vanlig, i den forstand at det tragiske og det komiske var tillatt i ett og samme skuespill. Den enheten som imidlertid ble fastholdt i det borgerlige dramaet, var kravet om enhet i handling.På 1800-tallet ble det skrevet håndbøker i dramaturgi, for eksempel Gustav Freytags Die Technik des Dramas fra 1863. Henrik Ibsen fornyet det borgerlige konvensjonsdramaet ved å innføre den retrospektive (tilbakeskuende) teknikken. Både kabareten, varieteen og vaudevillen holdt stand lenge etter romantikken, og rundt århundreskiftet (1900) ble deres påvirkning på teaterkunsten, og da særlig avantgarde-teateret, tydelig. Teateret lot seg blant annet inspirere av ideen om at teatersituasjonen kunne være en felles opplevelse for aktører og publikum, både når det angikk tematikk og deltakelse. Også det høye tempoet og nedbrytingen av den lineære historien som vi finner i disse showene, og som mange mente var en naturlig følge av utviklingen i det urbane livet, trengte inn i teateret.Rundt 1900 kom også en avgjørende vending i retning av drømmespillteknikk og stasjonsdrama, representert ved symbolismens teater og August Strindberg og Frank Wedekind. Erkjennelsen av underbevissthetens betydning hadde stor innflytelse på denne utviklingen. Stasjonsdramaturgien ble rendyrket i ekspresjonismens teater, og i Bertolt Brechts teori for et episk teater og en episk dramaturgi ligger et forsøk på å skape et alternativ til den borgerlige eller aristoteliske dramaturgien. Revyteknikk og montasje ble anvendt av Erwin Piscator og videreført i dokumentarisk teater.En tilpasning mellom en psykologisk-realistisk enhetsdramaturgi og ekspresjonistiske strømninger kom med den nye amerikanske dramatikken fra 1920-årene med navn som Eugene O'Neill og Arthur Miller. En sterk eksperimentering fortsatte med modernistiske bevegelser som surrealismen og dadaismen, en utvikling som i vår tid har kommet til uttrykk i den tverrkunstneriske performance-bevegelsen som har bidratt til utviklingen av en dramaturgi med likestilling mellom virkemidlene. Teksten får i denne sammenhengen en ny funksjon i og med at den ikke lenger må forsvare å være toppen i et hierarki, slik tilfellet har vært med det tradisjonelle klassisk-borgerlige teateret. I en slik dramaturgi kan også prosalyrikk og andre former for tekstmateriale brukes i det dramaturgiske arbeidet med forestillinger. Les mer i Store norske leksikon teater drama Litteratur Aristoteles: Om Diktekunsten, Grøndahl og Dreyers Forlag, Oslo 1997 Berg, Ine Therese, Elin Høyland, Elisabeth Leinslie: Scenekunst NÅ. Teaterscenen som arena for samtidskunst, Spartacus forlag 2007 Gladsø, Svein, Ellen Karoline Gjervan, Lise Hovik og Annabella Skagen: Dramaturgi: forestillinger om teater. Oslo:Universitetsforlaget 2005 Hov, Live (red): Teatervitenskapelige grunnlagsproblemer, Oslo 1993 Iser, Wolfgang: Tekstens appelstruktur i Værk og læser. En antologi om receptions-forskning, red. Olsen/Kelstrup, Holstebro 1981 Lehmann, Hans-Thies: Postdramatic Theatre. London and New York: Routledge 2006 Lehmann, Niels: Dekonstruktion og dramaturgi, Aarhus Universitetsforlag, Århus 1996 Leinslie, Elisabeth: Performance-teater og Dramaturgi. Eksemplifisert ved Verdensteatrets forestilling Konsert For Grønland. Oslo: Universitetet i Oslo 2005. URL: https://www.duo.uio.no/handle/10852/24161 Martin, Jacqueline og Willmar Sauter: Understanding Theatre. Performance Analysis in Theory and Practice, Stockholm 1995 Schechner, Richard: Performance Theory. London and New York: Routledge 1988

https://snl.no/Silvio_Berlusconi

2023-01-31

Silvio Berlusconi

Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Europa,Italias historie,Italias samtidshistorie

Silvio Berlusconi er en italiensk forretningsmann og politiker, som var statsminister i Italia i periodene 1994–1995, 2001–2006 og 2008–2011. Han er leder av partiet Forza Italia.

Bakgrunn Berlusconi vokste opp i Milano og tok juridisk embetseksamen ved universitetet i hjembyen i 1961. I 1960-årene arbeidet han først som eiendomsmegler, deretter som entreprenør og innehaver av flere eiendomsselskaper. Gjennom holdingselskapet Fininvest, som ble grunnlagt av Berlusconi i 1978, bygget han opp det store mediekonsernet Mediaset, som blant annet består av tre store, riksdekkende fjernsynskanaler (Canale 5, Italia Uno og Retequattro). Fininvest har også eierinteresser i en rekke andre selskaper, blant dem forlagskonsernet Mondadori.Berlusconi var gift med Carla Elvira Lucia Dall'Oglio fra 1965 til 1985, og med Veronica Lario fra 1990 til 2012. Han har fem barn: Maria Elvira (Marina) (født i 1966), Pier Silvio (født i 1969), Barbara (født i 1984), Eleonora (født i 1986) og Luigi (født i 1988). De to førstnevnte har sentrale stillinger i henholdsvis Fininvest og Mediaset. Politisk karriere Silvio Berlusconi fikk muligheten til å spille en viktig rolle i det politiske liv i Italia da mange etablerte politikere og politiske partier hadde blitt rammet av en stor korrupsjonsskandale i begynnelsen av 1990-årene. Han dannet partiet Forza Italia i januar 1994, og oppnådde å vinne valget i mars samme år. Partiet hans ble det største ved valget med 21 prosent av stemmene, og i mai 1994 ble Berlusconi statsminister for en regjering der også Alleanza Nazionale og Lega Nord deltok. Regjeringssamarbeidet brøt sammen i desember samme år etter uoverensstemmelser med regjeringspartneren Lega Nord.Ved valget i 1996 fikk Forza Italia igjen over 20 prosent av stemmene, men denne gangen var venstrepartiet Partito Democratico della Sinistra større, og Romano Prodi ble statsminister. Berlusconi måtte nøye seg med å være leder av det største opposisjonspartiet til 2001, da han ble statsminister for andre gang etter at sentrum-høyre-koalisjonen Casa delle Libertà (Frihetenes hus) fikk nesten 50 prosent av stemmene ved valget. I 2006 vant sentrum-venstre-koalisjonen l'Ulivo valget med knapp margin, men allerede i 2008 var Berlusconi tilbake som regjeringssjef etter å ha vunnet valget med alliansen Il Popolo della Libertà. Regjeringen gikk av i november 2011, da Mario Monti overtok som statsminister. På dette tidspunktet var Berlusconis popularitet sterkt synkende, men han stilte likevel til valg som høyresidens statsministerkandidat ved valget i februar 2013.Valgresultatet etter valget i 2013 førte til at Il Popolo della Libertà gikk i regjering sammen med Partito Democratico, med Enrico Letta som statsminister og Angelino Alfano fra Il Popolo della Libertà som visestatsminister. Berlusconi selv ble ikke en del av denne regjeringen. Kontroverser og domfellelse Silvio Berlusconi har vært en svært kontroversiell politiker som har vært i det italienske rettsvesenets søkelys en rekke ganger. Han har blant annet vært tiltalt for korrupsjon og økonomisk kriminalitet. I 2013 ble han dømt til sju års fengsel for maktmisbruk og for seksuell omgang med en mindreårig, men han ble senere frikjent for disse forholdene i en høyere rettsinstans.I 2012 ble Berlusconi dømt til fire års fengsel og fem års utestengelse fra politiske verv for skatteunndragelse i forbindelse med kjøp av rettigheter til utenlandske filmer til medieselskapet Mediaset, som kontrolleres av Berlusconi og hans familie. Selv om Berlusconi formelt ikke hadde noen stilling i Mediaset, mente domstolen at det i virkeligheten var han som hadde sittet på toppen av beslutningspyramiden i det aktuelle tidsrommet, og at han dermed var skyldig i skatteunndragelse. Høyesterett opprettholdt dommen på fire års fengsel i august 2013. I april 2014 ble det vedtatt at straffen skulle sones som ett års samfunnstjeneste, som ble utført ved et pleiehjem utenfor Milano.Berlusconi ble medlem av senatet 15. mars 2013, men 27. november samme år ble det vedtatt at han ikke kunne fortsette som senator som følge av Mediaset-dommen. Han kunne heller ikke stille til valg, men kunne fremdeles være aktiv i politikken som leder for partiet Forza Italia. Denne avgjørelsen ble opphevet i mai 2018, da det ble vedtatt at Berlusconi fritt kunne stille til valg igjen, slik han hadde kunnet før dommen i 2013.I mai 2019 ble han valgt inn som representant for Forza Italia til Europaparlamentet. Presidentkandidat I januar 2022 ble Berlusconi lansert som en mulig kandidat til presidentembetet i Italia etter Sergio Mattarella. Han hadde i utgangspunktet støtte fra sentrum-høyrepartiene Forza Italia, Lega Nord, Fratelli d'Italia og enkelte mindre parter. For venstresiden i italiensk politikk ble Berlusconi sett på som en altfor kontroversiell presidentkandidat som det ikke var mulig å støtte. To dager før avstemningen skulle begynne offentliggjorde Berlusconi at han likevel ikke ønsket å være presidentkandidat, og at han heller så for seg at en person med bredere oppslutning ble valgt. Etter flere avstemninger der ingen av kandidatene fikk flertall, ble sittende president Sergio Mattarella til slutt gjenvalgt. Les mer i Store norske leksikon Italias historie etter 1990 Italias politiske system Statsministre i Italia Forza Italia Italia

https://snl.no/apeiron

2023-01-31

apeiron

Store norske leksikon,Religion og filosofi,Filosofiens historie,Antikkens filosofi

Apeiron betyr verdens årsak, prinsipp eller tilgrunnliggende element. Det er et begrep som stammer fra den førsokratiske filosofen Anaximander.

I motsetning til andre naturfilosofer oppfattet ikke Anaximander det tilgrunnliggende element som luft, ild eller vann. Elementene står i motsetning til hverandre og oppveier hverandre. Hvis ett element fikk forrang ville det snart oppsluke de andre. Derfor kan ikke det tilgrunnliggende være et bestemt element. Når ett element blir fremherskende i forhold til et annet, må det bøte for sin «urettferdighet» ved at det igjen blir oppslukt av det ubestemmelige og grenseløse, av apeiron. Les mer i Store norske leksikon Antikkens filosofi

https://snl.no/mottakerantenne

2023-01-31

mottakerantenne

Store norske leksikon,Teknologi og industri,Elektronikk,Elektronikk,Antenner

Mottakerantenne er en antenne som brukes til å motta radiosignaler, i motsetning til en senderantenne. En antenne har samme egenskaper som senderantenne og mottakerantenne og antennene kan i prinsipp konstrueres på samme måte. I praksis vil mottakerantenner oftest utformes annerledes fordi de skal håndtere små effekter og gjerne være enkle og billige.

For transportable radiomottakere (reiseradioer) brukes rette stavantenner, rammeantenner eller ferrittantenner. En stavantennene, også kalt pisk, er gjerne formet som en halv eller kvart dipol. En rammeantenne er en spole med forholdsvis stort areal som felles inn i kasseveggen rundt mottakeren. En ferrittantenne består av en liten spole viklet på en stav av ferromagnetisk materiale.For TV-mottaking benyttes en såkalt Yagi-antenne. Denne er bygd opp av én aktiv og flere passive dipolelementer. Det aktive elementet kan være en foldet dipol, som gir høyere indusert spenning og har større impedans enn den enkle dipolantennen. Bak denne plasseres en eller flere reflektor, som består av metall-ledere med litt større lengde enn en halv bølgelengde, og foran den aktive dipolen plasseres direktorer, som er litt kortere enn en halv bølgelengde. Hvor retningsbetemt antennen er (direktiviteten) øker med antall elementer, og følsomheten er proporsjonal med kvadratroten av dette antallet. Yagi-antenner benyttes en del som senderantenner for lavere effekter. Dipolantenner er også vanlig som mottakerantenne for FM-radio. Fordi lave senderfrekvenser har større bølgelengde har disse gjerne noe større dimensjoner. Polarisasjonsretning Polarisasjonsretning på de utstrålte TV- og FM signalene fra sender er vanligvis horisontal. Det vil si at antenneelementene skal være orientert vannrett for å oppnå kraftigst mulig signal. For DAB er derimot signalutstrålingen vertikal. For å få størst mulig signalstyrke ved DAB er det derfor viktig at antennen vris 90 grader, slik at antenneelementene er vertikalt orientert. Faste antenneopplegg Faste antenneopplegg består gjerne av kombinasjonsantenner med en vertikal stålrørsantenne for lang-, mellom- og kortbølge, og med retningsantenner (for eksempel Yagi-antenner) for TV, FM og/eller DAB-radio. Alle signalene føres over en felles skjermet kabel, men som skilles fra hverandre med elektriske filtre som bygges inn i vegguttakene for fjernsyns- og radiomottakerne. Ved antennen settes gjerne også en antenneforsterker. I tettbygde strøk brukes ofte fellesantenneanlegg for mange boliger. Signalene fra antennene føres til antenneforsterkere og fordeles til de enkelte leilighetene over koaksialkabler. En antenneforsterker kan gi signal til 10–20 mottakere (avhengig av lengden på kabelen). Store fellesantenneanlegg inneholder mange antenneforsterkere plassert i knutepunkter i et felles fordelingsnett. TV-signaler blir også kringkastet via satellitter som går i geostasjonær baner rundt jorden. Det blir da brukt bølgelengder i centimeterområdet, og senderne har retningsantenner som dekker et avgrenset landområde. TV-signalene mottas med parabolantenner med innebygget frekvensomformer i mikrobølgehodet. Les mer i Store norske leksikon senderantenne antenne

https://snl.no/balata

2023-01-31

balata

Store norske leksikon,Biologi,Vitenskapsgrener i biologien,Botanikk,Plantefysiologi,Plantenes respirasjon og stoffomsetning,Plantenes innholdsstoffer

Balata er inntørket melkesaft (lateks) fra visse tropiske trær, særlig artene Manilkara bidentata og Mimusops balata. Balata er et hardt materiale som har vært mye brukt i blant annet drivremmer, transportbånd, elektrisk isolasjonsmateriale og golfballer. Idag er det i stor grad erstattet av andre syntetiske plasttyper og gummi. Ved oppvarming til over 50°C blir balata mykt og kan formes og eventuelt vulkaniseres. Det er en form for termoplast.

Innholdsstoffer Balata ligner guttaperka. I begge stoffene er hovedbestanddelene harpiks og en polymer av isopren, trans-1,4-polyisopren. Dette stoffet er en isomer av cis-1,4-polyisopren, også kalt kautsjuk. Trans-1,4-polyisopren er krystallinsk, mens cis-1,4-polyisopren er amorft. Den krystallinske strukturen til balata og guttaperka er årsaken til at disse materialene er harde og sprø, mens naturgummi er elastisk. Les mer i Store norske leksikon terpener – kjemi naturgummi mastisering

https://snl.no/Aponogeton

2023-01-31

Aponogeton

Store norske leksikon,Biologi,Planteriket,Dekkfrøete planter,Enfrøbladete planter,Vassgroordenen,Aponogetonaceae

Aponogeton er den eneste slekten i den enfrøbladete plantefamilien Aponogetonaceae, med omkring 50 arter i Afrika, Asia, Australia og på Madagaskar.

Flere av artene er populære akvarieplanter, blant annet: Aponogeton boivinianus, Aponogeton crispus, Aponogeton madagascariensis, Aponogeton ulvaceum og Aponogeton undulatus. Aponogeton har kort jordstengel eller stengelknoll og langstilkede blad. Artene er meget villige, men vokser i perioder og trenger hvileperioder. Bladet er ofte bølget i kantene. Plantene blomstrer over vann. Les mer i Store norske leksikon Aponogetonaceae

https://snl.no/Cornell_University

2023-01-31

Cornell University

Store norske leksikon,Samfunn,Utdanning og forskning,Forskning og høyere utdanning,Internasjonale universiteter og høgskoler

Cornell University er et av de mest ansette universitetene i USA. Det ble grunnlagt i 1865, hovedsakelig ved hjelp av donasjoner fra Ezra Cornell.

Det ligger i et stort parkområde, som utgjør bare en liten del av dets grunneiendom på cirka 12 000 dekar i og ved byen Ithaca i delstaten New York.Foruten de vanlige fakultetene omfatter det en anerkjent teknisk høyskole og et fakultet for hotellfag. Til universitetet er videre knyttet delstaten New Yorks landbruks- og veterinærhøyskole, som blant annet har en rekke forsøksgårder på universitetets grunn. Det medisinske fakultetet ligger i New York City.Cornells bibliotek har blant annet en rikholdig samling av islandsk og norrøn litteratur. Grunnstammen i denne samlingen er D. W. Fiskes bibliotek. Han var en tid professor ved Cornell University og skjenket sin boksamling til universitetet. Det inneholder også en verdifull Dante- og Petrarca-samling.Universitetet har cirka 24 000 studenter (2019). Les mer i Store norske leksikon høyskole Eksterne lenker Cornell University

https://snl.no/agenda

2023-01-31

agenda

Store norske leksikon,Ordforklaringer,Fremmedord og lånord,Fremmedord med latinsk og gresk opphav

Agenda betyr dagsorden, som regel en prioritert liste over saker som skal behandles på et møte; en sakliste.

I overført betydning brukes agenda også om en tenkt liste over aktuelle saker i et bestemt tidsrom; en plan man ønsker å utføre innenfor en viss tid; eller også om skjulte hensikter og baktanker.Eksempler: «de kom seg gjennom alle sakene på agendaen», om en sakliste. «miljøsaker må komme høyere på den politiske agendaen framover», betyr at man ønsker at miljøsaker skal bli prioritert eller høyere prioritert «ha sin egen agenda», betyr å ha egne planer «hun hadde en skjult agenda», betyr å ha egne, hemmelige planer, ofte med en baktanke Les mer i Store norske leksikon agende promemoria memorandum

https://snl.no/elektrometer

2023-01-31

elektrometer

Store norske leksikon,Realfag,Fysikk,Elektromagnetisme,Anvendt elektromagnetisme

Elektrometer er et elektrostatisk voltmeter. Instrumentet brukes til måling av elektrisk spenning, hvor utslaget til en viser frembringes ved elektrostatisk tiltrekning mellom en fast og en bevegelig del. Elektrometeret ble opprinnelig utviklet fra elektroskopet.

Typer, virkemåte I statiske voltmetre til teknisk bruk blir en bevegelig plate som er forbundet med en viser, tiltrukket av et fast platesett. For små målespenninger bruker man flere parallelle bevegelige plater, innbyrdes fast forbundet til samme akse og atskilt ved et fast platesett. Følsomheten for denne type elektrometere er fra noen få volt til omkring 100 kilovolt. Det bevegelige systemet og avstanden mellom platene må tilpasses det måleområde som skal benyttes, idet tiltrekningskreftene vokser med kvadratet av spenningen.Til måling av meget små spenninger bruktes tidligere trådelektrometer og kvadrantelektrometer. Trådelektrometeret brukes fortsatt i dosemetere for ioniserende stråling. Det består av en tynn ledende tråd opphengt midt mellom to plater med forskjellig spenning. For øvrig brukes nå stort sett elektroniske måleinstrumenter for å måle små spenninger. Til måling av høye statiske spenninger, eller egentlig til måling av et sterkt elektrisk felt omkring en elektrode, kan brukes et roterende elektrometer. En vifteformet plate med for eksempel fire sektorer roterer bak en annen plate med tilsvarende utskjæringer. Den forreste platen kan enten være koblet til jord eller til den spenningsførende elektroden, og blir i dette tilfellet gjerne innfelt i denne. Den roterende platen er isolert, men står over en slepekontakt i forbindelse med en forsterker. Ved rotasjonen blir viftebladet avvekslende ladet og utladet, og forsterkeren får tilført en vekselspenning som etter forsterkningen kan måles med et vanlig milliamperemeter. Les mer i Store norske leksikon elektriske måleinstrumenter kapillar-elektrometer