Datasets:

navjordj

/

SNL_summarization

like 3

https://snl.no/Joseph_Bonaparte

2023-01-31

Joseph Bonaparte

Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Europa,Frankrikes historie

Joseph Bonaparte var en fransk jurist, diplomat og soldat, og konge Napoli (1806–1808) og Spania (1808–1813). Han var Napoleon 1s eldre bror.

I 1796 ble Josep Bonaparte valgt inn i de yngres råd under Direktoriet og deltok i det italienske felttog (1797) under revolusjonskrigene. Han var Napoleons fremste diplomat og deltok ved freden i Lunéville i 1801, konkordatet samme år og freden i Amiens i 1802.I 1804 ble han utnevnt til fransk tronarving i tilfelle Napoleon skulle dø barnløs. I perioden 1806–1808 var han konge av Napoli og i perioden 1808–1813 konge av Spania, som da var underlagt Frankrike. Han var likevel bare en skyggekonge; de franske generalene lystret bare Napoleons ordrer, og hans regime var totalt avhengig av den franske hæren.Da spanjolene gjorde opprør i 1813 måtte Joseph flykte, og han bodde senere i Nord-Amerika, England og Italia, hvor han døde i Firenze. I 1862 ble han begravet i Invalidedomen i Paris. Han var gift med Julie Clary, som var søster til den senere svenske dronning Desirée. Les mer i Store norske leksikon napoleonskrigene napoleonstiden Bonaparte

https://snl.no/Erika_Burkart

2023-01-31

Erika Burkart

Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Europa,Sveits’ litteratur,Sveits’ tyskspråklig litteratur,Sveits’ tyskspråklig nyere litteratur

Erika Burkart, sveitsisk, tyskspråklig forfatter. Erika Burkart var først og fremst lyriker. Hun var første (og eneste) kvinne som ble tildelt den store Schiller-prisen av den sveitsiske Schillerstiftelsen (Grosser Schillerpreis der Schweizerischen Schillerstiftung) (2005).

I sine landskaps- og naturbeskrivelser kretser Erika Burkart ofte om temaer fra en mytisk urtid, blant annet i diktsamlingene Die gerettete Erde (1960), Die weichenden Ufer (1967), Sternbild des Kindes (1984), Schweigeminute (1988) og Langsamer Satz (2002). Lyrisk intensitet og nærhet til naturen kjennetegner også hennes prosa: Der Weg zu den Schafen (1979) og Grundwasserstrom (2000). Flere av hennes dikt ble tonesatt, blant annet av Gottfried von Einem og Rudolf Kelterborn. Hun var gift med den sveitsiske forfatteren Ernst Halter (født i 1938). Les mer i Store norske leksikon Sveits' tyskspråklige litteratur Eksterne lenker Erika Burkart i Historisches Lexikon der Schweiz Erika Burkart i Deutsche Biographie

https://snl.no/Domus

2023-01-31

Domus

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Design,Designinstitusjoner

Domus er et ledende italiensk tidsskrift for arkitektur, interiør, kunst og design. Tidsskriftet ble grunnlagt i 1928 av designeren Gio Ponti. Det utkommer månedlig, både på italiensk og engelsk, og er et utstillingsvindu for det ypperste innen nyskapende formgivning.

Tidsskriftets hovedkontor ligger i Milano. En rekke kjente arkitekter og designere har vært redaktører, blant annet Ernesto Rogers, Alessandro Mendini og Mario Bellini. I 1982 ble det etablert en internasjonal mote- og designhøyskole i Milano, Domus Academy, med den intellektuelt orienterte designeren Andrea Branzi som skolens første utdanningsdirektør. Les mer i Store norske leksikon design Gio Ponti Kunst i Italia mote Eksterne lenker Nettsidene til Domus

https://snl.no/Ashoka

2023-01-31

Ashoka

Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Asia,Indias historie

Ashoka var tredje keiser i det indiske Maurya-riket, som ble grunnlagt i 321 fvt. av hans bestefar, Chandragupta Maurya. Fortsatt er mye uklart når det gjelder Ashokas livsløp og historiske betydning, men det er bred enighet om hans betydning for å omdanne buddhismen fra en liten sekt til en verdensreligion.

Blant de viktigste kildene er buddhistiske skrifter fra Sri Lanka, men de kan vanskelig skjelnes fra legender som er nedskrevet seinere for å hylle en trosfelle. Det foreligger også bruddstykker av beskrivelser av Maurya-riket fra samtidige greske diplomater og historikere, men det store gjennombruddet fant sted da inskripsjoner på fjellvegger og steinstøtter med direkte tilknytning til Ashoka ble funnet og tolket i første halvdel av 1800-tallet. Ashoka som krigsherre Etter langvarig rivalisering mellom flere brødre, arvet Ashoka rundt 270 fvt. tronen etter sin far, Bindusara. Da ledet Maurya-dynastiet et storrike med Pataliputra, i nærheten av dagens Patna i delstaten Bihar, som hovedstad. Ashoka hadde allerede vist seg som en mektig krigsherre og provinsguvernør, og hadde ved flere anledninger nådeløst slått ned all motstand. Som keiser utvidet han rikets grenser i flere retninger, slik at det kom til å omfatte mesteparten av dagens Pakistan, India og Bangladesh, med unntak av områder lengst sør på subkontinentet. Også deler av Iran og Afghanistan lå i perioder under Maurya-riket.Ikke noe sted gikk Ashokas erobringer så brutalt for seg som i Kalinga ved kysten i nordøst, som nå ligger i delstaten Odisha. Ødelagte byer, titusener av drepte og massedeportasjoner skal rundt 265 fvt. ha gjort så dypt inntrykk at det forandret både Ashokas trosliv og måten han styrte riket på. Overgang til buddhismen Ashoka var allerede kjent med læren til Siddharta Gautama (Buddha), som hadde levd et par århundrer tidligere. Men det var først etter nedslaktingen i Kalinga at Ashoka bekjente seg til buddhismen, som skilte seg ut fra tidligere kulturelle og religiøse retninger innenfor hinduismen ved å være tidfestet og knyttet til en grunnlegger. Etter dette besøkte Ashoka hellige steder på pilegrimsferder, ga økonomisk støtte til klostrene og lot bygge gravmonumenter (stupaer) som inneholdt relikvier. Det ble også sendt ut emissærer til andre deler av Asia, og to av Ashokas barn skal ha stått for misjonsvirksomheten på Sri Lanka. Innenfor denne tradisjonen trekkes det gjerne opp et skarpt skille mellom Ashokas blodige krigføring i Kalinga og det som ble framstilt som hans eksemplariske liv, fredsvilje og edle dåder etter overgangen til buddhismen.Et grunnprinsipp i Ashokas tenkning, som skiller seg klart fra tidligere herskere både innenfor og utenfor India, er at maktutøvelse ikke skal skje ved vold og tvang, men gjennom overbevisning og ikkevold (ahimsa). Det sies eksplisitt at dette har sammenheng med Ashokas samvittighetskvaler etter felttoget i Kalinga, samtidig som buddhistiske læresetninger forenes med toleranse og respekt for alle religioner. Mens Ashoka tidligere elsket jakt og slakt, talte han nå mot drap på dyr og lovpriste vegetarianisme og kjærlighet til alt liv. Det ble også lagt vekt på almisser, velferd, gode gjerninger og barmhjertighet, og det ble gitt påbud om planting av frukttrær som gir mat og svalende skygge for mennesker og dyr langs de mange handelsveiene. Flere velferdstiltak, slik som mer human behandling av forbrytere og hjelp til medisinsk behandling, ble også introdusert.Når Maurya-riket ikke varte lenger enn 50 år etter Ashokas død, kan noe av forklaringen ligge i at det store flertallet ikke fulgte sin hersker over til buddhismen, og at det var misnøye med høye skatter og et styresett som ikke alltid var i samsvar med Ashokas etiske retningslinjer. Ny kunnskap Fram til inngangen til 1800-tallet var Ashokas person på det nærmeste ukjent, og det var knapt noen spor i hinduismens klassiske skrifter eller historiske beretninger under det muslimske Mughaldynastiet (1526–1857). Dette forandret seg brått da europeiske arkeologer og språkforskere begynte å interessere seg for inskripsjoner på steinvegger eller på velpolerte steinstøtter/søyler/pilarer, som var reist rundt om i landet. De var formet som 10–12 meter høye monolitter, og var plassert på steder hvor mange mennesker møttes. Vendepunktet kom på 1830-tallet da briten James Prinsep (1799–1840) fullførte det arbeidet den norsk-tyske indologen Christian Lassen hadde innledet med å forstå språket, brahmi, også kjent som ashokisk brahmi. Dette er det eldste indiske skriftspråket bortsett fra det som er avdekket fra Indussivilisasjonen to tusen år tidligere, men tegnene herfra er ennå ikke tydet.I grenseområdene i vest, blant annet i nærheten av Kandahar, var det til stor hjelp at det ble avdekket søyler med gresk, arameisk og persisk skrift. Ut fra innholdet ble det også mulig å foreta dateringer og trekke opp tidslinjer. Ashokas budskap og betydning Etter et langvarig og møysommelig arbeid, sto det klart at inskripsjonene ikke bare var fra Ashokas tid, men at det var keiseren selv som hadde utformet deres religiøse og sosialetiske budskap, kjent under samlebetegnelsen dhamma, som er det samme som dharma på sanskrit.Inskripsjonene viser hva Ashoka ønsket å formidle til sine undersåtter, og avspeiler derfor mer ideologi og keiserens selvbilde enn beskrivelser av hvordan leveforhold og styresett fungerte i praksis.Selv om Ashoka er knyttet til buddhismen, finnes deler av hans budskap også i jainisme og hinduisme, og framstilles derfor ofte som en kontrast til «ikke-indiske religioner» som islam og kristendom. Prinsippet om ahimsa og ærefrykt for alt liv, forbindes også med Mahatma Gandhis kamp mot det britiske kolonistyret. En av de mest kjente søylene hadde på toppen løvefigurer vendt mot de fire himmelretningene, som etter selvstendigheten i 1947 ble den nye statens emblem. Ettersom de også finnes på pengesedlene, holdes minnet om Ashokas toleranse og universelle verdier levende i indisk historiebevissthet. Les mer i Store norske leksikon ashokasøyle buddhisme buddhisme – litteratur India Indias historie Maurya Litteratur Allen, Charles (2012), Ashoka: The Search for India’s Lost Emperor. London: Little, Brown Habib, Irfan og Vivekanand Jha (2004), Mauryan India. New Delhi: Tulika Books. Khilnani, Sunil (2016), Incarnations: A History of India in 50 lives. London: Penguin. Lahiri, Nayanjot (2015), Ashoka in ancient India. Cambridge, Massachusetts: Harvard University Press.

https://snl.no/dosemeter

2023-01-31

dosemeter

Store norske leksikon,Realfag,Kjemi,Kjernekjemi

Dosemeter er et instrument som brukes til å måle stråledose, det vil si den ioniserende virkningen av radioaktiv stråling. Dosemetre brukes spesielt for å undersøke om risikogrensen for stråleskader overskrides.

Noen dosemetre er følsomme bare for gammastråling, andre for forskjellige slags stråling (alfa-, beta-, gamma- og nøytronstråling), men de viser da ikke hvilken stråletype som opptrer i det aktuelle tilfellet, og de kan ikke benyttes for nøyere studier av strålingen. Dosemetre til registrering over tid Dosemetre kan være beregnet på registrering av stråling over et lengre tidsrom, for eksempel uker eller måneder, og er da laget slik at det er den samlede strålingen detektoren har vært utsatt for i dette tidsrommet som blir målt. Dosemetre av disse typene brukes for å kontrollere at den stråling man er blitt utsatt for i løpet av en periode ikke har vært for høy. Hvis det viser seg at brukeren av dosemeteret i løpet av noen uker eller måneder vil komme over den risikogrensen som er satt for et år, skal det tas forholdsregler slik at grensen ikke blir overskredet. For eksempel kan brukeren overføres til annet arbeide hvor strålingsbelastningen er mindre. Det vanligste av denne typen dosemetre er filmdosemeter, det er en fotografisk film som de som arbeider med stråling alltid skal bære på seg. Filmen leveres til fremkalling etter noen ukers bruk. Svertingen av filmen forteller hvor stor stråledose vedkommende som har båret filmen, har vært utsatt for i dette tidsrommet. På tilsvarende måte brukes termoluminescens-detektor som sender ut lys ved oppvarming hvis den har vært utsatt for ioniserende stråling. Lysmengden er proporsjonal med stråledosen som detektoren har vært utsatt for siden den forrige gang ble oppvarmet. Detektorene lages som små krystaller som enkelt kan plasseres på steder som er spesielt utsatt for bestråling, for eksempel kan de festes på fingertuppene til dem som arbeider med radioaktive kilder. De er også spesielt nyttige for nøytronstråling. Dosemetre til direkte avlesning Hvis det arbeides under variable eller usikre forhold, hvor stråledosen plutselig blir svært høy, trengs dosemetre med muligheter for direkte avlesning. Penndosemeteret er et slikt instrument. Det er et sylinderformet elektrometer som kan bæres i lommen som en penn. Det opplades til en bestemt spenning, og spenningen måles ved hjelp av en kvartstråd som beveger seg langs en skala. Elektrometeret utlades når luften i kammeret ioniseres, og instrumentet er kalibrert slik at stillingen av kvartstråden viser dosen det har vært utsatt for siden det ble oppladet. For hurtigere målinger brukes istedenfor dosemeter oftest doseratemeter som til enhver tid viser doseraten (dose delt på tid). Når man kjenner doseraten, kan man lett regne ut hvor lang tid man kan oppholde seg innenfor et strålingsutsatt område uten at risikogrensen for strålebelastning blir overskredet. Den vanlige typen doseratemeter består av et ionisasjonskammer eller en geigerteller hvor doseraten avleses som viserutslag på en skala som er kalibrert i gray/time eller sievert/time. I tillegg til viseravlesningen kan instrumentet også avgi et hørbart signal, knepp eller pip, med en takt som øker med stråledosen. Slike instrumenter er vanlige å benytte når man skal bevege seg inn i et område hvor det kan være fare for høy radioaktivitet. Les mer i Store norske leksikon radioaktiv stråling radioaktivitet

https://snl.no/Olav_Eld%C3%B8y

2023-01-31

Olav Eldøy

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Design,Norsk interiør- og møbeldesign

Olav Eldøy er en norsk interiørarkitekt og møbeldesigner. Med stolen Peel skapte han både en innovativ og komfortabel hvilestol.

Utdannelse og praksis Eldøy er utdannet ved Bergen Kunsthåndverksskole i 1973. Med bakgrunn fra møbelindustrien startet han i 1977 egen praksis som interiørarkitekt og møbeldesigner. Sammen med Steinar Hindenes etablerte han firmaet Eldøy & Hindenes (1980–1986). Priser Eldøy mottok 1991 NOR-IN-prisen for sofaen Vatne 980, produsert av Vatne Møbler. Han har også en rekke ganger mottatt Merket for god design. Les mer i Store norske leksikon stol møbler Litteratur Wiig, Einar (2009). Vær så god sitt : levende norsk møbeldesign, Eget forlag Dysthe, Trinelise (1993). «Profilen: Designer på A-laget», Bonytt, 6/1993 Osvold, Kari (udatert). Olav Eldøy, Norsk Møbelfaglig Senter

https://snl.no/brennoffer

2023-01-31

brennoffer

Store norske leksikon,Religion og filosofi,Religionsvitenskap

Brennoffer er ofring ved brenning av mat, drikke eller dyr i forbindelse med religiøs kult. I noen kulturer kunne også mennesker ofres i spesielle tilfeller. Brennofferet ble oftest foretatt i templene, eller på andre hellige steder, spesielt gjaldt dette større dyr. Mindre dyr, planter, korn og røkelse kunne også brennes i hjemmene eller på mindre kultsteder.

Ilden, eller røyken fra ilden, kunne representere selve guddommen, eller være bindeleddet mellom guden og den eller de som ofret. Hensikten med brennofferet kunne være å vise guden at man anerkjente hans makt, å takke guden eller be om tilgivelse for noe galt den enkelte eller fellesskapet har gjort. I flere gamle kulturer var matofringer nødvendige for at guden skulle ha en behagelig tilværelse. Det som ble brent kunne brennes helt, eller delvis. I mange tilfeller ble deler av kjøttet så spist, enten av presteskapet eller av folket.Brennoffer er kjent fra mange religioner, for eksempel vedisk religion, mesopotamisk, israelittisk og gammelegyptisk religion, gresk religion og fra zoroastrismen. Det gamle Midtøsten Ifølge tekster fra Det gamle Mesopotamia mente man at gudene hadde skapt menneskene for å avlaste gudene og tjene dem. Hensikten med offeret var å ære gudene gjennom å gi dem mat og gaver. Gudene skal ha frydet seg over å nyte røyken fra offerbålene. Enorme mengder større dyr ble sendt som offergaver til templene, men i hvilken grad disse ble brent, eller stekt over levende ild, er usikkert. Små altere av stein eller terrakotta, der man brente røkelse, er det funnet svært mange av i alle landene i Midtøsten, også i Mesopotamia. De var dedikert til ulike guder og gudinner. Allerede i tidlig tid var brennoffer en del av kulten. Flere templer hadde plass for slakting av dyr nær alteret. Det ble ofret til alle de store gudene, som Ra, Amon, Horus, Hathor og mange flere. Røyken fra offerbålet skulle også hjelpe den spesielle delen av sjelen (akh) til å stige opp til himmelen. Det ble også brent blomster, planter og annet i forbindelse med vanlige menneskers begravelser og dødsritualer. Røyken skulle gjøre tilværelsen i dødsriket mer behagelig. Brennoffer (olah) var en viktig del av tempelkulten i Jerusalem. Mosebøkene gir detaljerte instrukser for hva og hvordan israelittene skulle ære guden Jahve gjennom daglige ofringer. Det vi vanligvis forbinder med brennoffer i Det gamle Israel er dyreofringer, men det ble også brent, korn, olje, røkelse og myrra på alteret. Ifølge tekstene skulle røken behage guddommen (3. Mosebok 6,14). Også dyr ble brent på alteret foran tempelet. Hvordan dette skulle foregå omtales blant annet i 3. Mosebok, kapittel 1. De dyrene som kunne ofres var okser, sauer, geiter, eller duer. Det var faste ofringer hver morgen og kveld, pluss ekstra offer i forbindelse med spesielle helligdager (2. Mosebok 29,38–42 og 4. Mosebok 28,9–15). Hellas I antikkens Hellas var brennoffer en viktig del av kulten i forbindelsen med feiringen av de store helligdagene til ære for de viktigste gudene. Denne kulten ble finansiert av staten, ikke minst i Athen, der et stort antall okser ble drept, flådd og delt opp i stykker som så ble brent på alteret. Mesteparten ble likevel delt mellom presteskapet og alle frie borgerne i byen (polis). Ritualet bandt folket sammen og markerte hvem som hørte til fellesskapet. Slike helligdager var ofte de eneste dagene da vanlig folk spiste kjøtt. (Medlemmer av mindre retninger som orfisisme og pytagoreerne var vegetarianere.) Barneofringer Fortellingen om da Gud (Jahve) befalte Abraham å ofre sin sønn Isak (aqeda), men lot handlingen ble avbrutt i siste liten, har av mange vært tolket som et bevis på at barneofringer ikke ble, eller ikke skulle praktiseres av israelitter. Den jødiske filosofen Filon (Philo) av Alexandria (ca. 25 fvt. til 50 evt.) mente aqeda skulle tjene som en advarsel mot en kanaanesisk praksis, der man skal ha ofret barn til den vestsemittiske guden Molok i krisesituasjoner. Mange bibeltekster forømmer en slik kult. Fortellingen om Jeftas datter (Dommerne, 11,1– 12,7) gir imidlertid inntrykk av at et barn (eller ung pike) også kunne gis til Jahve som brennoffer.Flere bibeltekster gir inntrykk av at barneofringer hadde fått innpass i og rundt Juda i tidlig tid (2. Kongebok 3,27). Denne kulten skal først være stoppet i forbindelse med kong Joshias reformer på 600-tallet fvt. Folket blir advart mot «å gi sine barn til Molok», og mot å la sine barn «gå gjennom ilden for Molok» (2. Kongebok 23,10), en praksis som kan ha vært knyttet til barneofringer. Men akkurat hva uttrykket «å gå gjennom ilden» (2. Kongebok 17,17) innebar er fremdeles omstridt. I sen kongetid, 700-tallet og 600-tallet fvt., skal det ifølge bibeltekstene ha eksistert en slik kult i Hinnomdalen (Gehenna) sør for Jerusalem. Praksisen blir sterkt fordømt og ansett som forbudt i henhold til Toraen (5. Mosebok 12, 31).Det er fremdeles uklart hva denne kulten innebar i Juda. Ifølge rabbinsk tradisjon dreide dette seg ikke om å brenne barnet, men om å «føre det gjennom ilden» for å deretter å overlevere det til Baals prester. Også flere moderne forskere mener dette kan være forklaringen. De fleste forskere mener imidlertid at det, i en kort periode, kan ha vært foretatt barneofringer i Jerusalem. Det er heller ikke klart hvor og hvordan denne kulten eventuelt ble praktisert utenfor Juda.Allerede romerne beskyldte den fønikiske befolkningen i Karthago for å foreta ofringer av barn, ikke minst i forbindelse med kriger. Her skal det ha dreid seg om ofringer til guder som Baal Hammon. Innenfor moderne forskning har barneofringer lenge vært et omstridt tema, og man er fremdeles uenig om hvorvidt slik praksis har vært utbredt noe sted i Middelhavsområdet. Funnet av gravplasser (tophet) i og rundt Karthago, med rester etter et stort antall kremerte barn, har fått mange til å mene at barneofringer virkelig fant sted. Andre mener disse funnene stammer fra barn som døde som ufødte, nyfødte eller i livets første måneder. Det er ikke funnet spor etter slik offerkult i selve Fønikia.Gravfunn i mange land i Midtøsten viser likevel at barn kunne ofres til gudene i spesielle situasjoner, som krig. Også på sylindersegl kan vi ser bilder som tyder på barneofringer. Les mer i Store norske leksikon Molok offer Jerusalem – tempel Religion i Det gamle Israel Religion i Mesopotamia gresk mytologi zoroastrisme Agni

https://snl.no/Dow_Jones-indeksen

2023-01-31

Dow Jones-indeksen

Store norske leksikon,Økonomi og næringsliv,Bank og finans,Børs og finans

Dow Jones-indeksen er den mest kjente amerikanske indeksen for aksjer og obligasjoner. Den er utarbeidet siden 1897.

Indeksen er basert på kursnoteringene på New York-børsen av 30 utvalgte obligasjoner og aksjer.Dow Jones-indeksen er en av mange amerikanske indekser, men skiller seg ut ved at avkastningen beregnes som et enkelt gjennomsnitt av avkastningen til selskapene som inngår. De fleste andre indekser vekter selskapene i forhold til markedsverdi. Dow Jones-indeksen overvekter derfor avkastningen til de minste selskapene i forhold til avkastningen til NYSE (New York Stock Exchange) og Nasdaq-børsene der selskapene er notert. På den andre siden inngår kun de 30 største selskapene i Dow-Jones, så alle andre selskaper er undervektet. På grunn av dette er Dow Jones-indeksen lite egnet til å evaluere prestasjonene til forvaltere. Les mer i Store norske leksikon indeks

https://snl.no/Robert_Cohan

2023-01-31

Robert Cohan

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Dans,Scenisk dans,Klassisk ballett,Klassisk ballett: internasjonale kunstnere og kompanier

Robert Cohan var en amerikansk ballettdanser, pedagog, koreograf og ballettleder. Han ble utdannet hos Martha Graham og var ledende solist hos henne.

I 1967–1989 var han leder for London School of Contemporary Dance og London Contemporary Dance Theatre. Hans balletter, som Hunter of Angels (1967), Cell (1969) og Stages (1971, med musikk blant annet av Arne Nordheim), danner grunnstammen i dette ensemblets repertoar.Cohan var også kunstnerisk rådgiver for Israels Batsheva Dance Company. I 1994 hadde han stor suksess med A Midsummer Night's Dream, hans første verk for et klassisk kompani (Scottish Ballet). Les mer i Store norske leksikon ballett Dans i USA

https://snl.no/dopplereffekt

2023-01-31

dopplereffekt

Store norske leksikon,Realfag,Fysikk,Fysikk

Dopplereffekt er det fenomenet at frekvensen til ei lyd- eller lysbølgje er avhengig av kor fort observatøren og kjelda flyttar på seg i forhold til kvarandre.

Eit godt døme er lyden av eit lokomotiv som fløytar. Når toget nærmar seg, tek øyret imot fleire svingingar per sekund enn når det fjernar seg. Du høyrer difor ein høgare tone når toget kjem mot deg. Idet lokomotivet passerer, skiftar tonen til ein djupare. Bruk Dopplereffekten er svært viktig i astronomien, då han gjer det mogleg å måle farten til ein himmellekam i synslinjeretninga. Dersom spektrallinjene er forskyvde mot raudt (lågare frekvens), fjernar himmellekamen seg. Er dei forskyvde mot blått, nærmar han seg. Storleiken på forskyvinga aukar med farten.Det er påvist at linjene i lys frå fjerne galaksar stort sett er forskyvde mot lågare frekvensar, og at denne såkalla raudforskyvinga aukar med aukande avstand (Hubbles lov). Ut frå dopplereffekten blir dette tolka slik at dei fjerntliggjande galaksane er på veg bort frå solsystemet vårt i stor fart. Det vil seie at universet utvidar seg.Dopplereffekten kan òg brukast for å bestemme farten av enkeltatom eller atomkjernar. Spektrallinjene frå atom i uordna, termisk rørsle vil få eit visst tillegg i breidda si – dopplerforbreiing (bokmål: «dopplerforbredning») – fordi dopplerforskyvinga blir ulik frå atom til atom.Teknisk blir dopplerforskyving av radarbølgjer brukt til fartsmåling av bilar, fly og rakettar. Radarbølgjer som blir kasta tilbake frå eit objekt som kjem mot sendaren, får på grunn av dopplereffekten høgare frekvens enn den utsende bølgja, og ved å samanlikne dei to frekvensane, kan farten til objektet målast svært nøyaktig.Ein annan måte å bruke dopplereffekten på, er dopplernavigasjon. Les meir i Store norske leksikon Doppler blodstraumsmåling dopplersonografi Christian Andreas Doppler

https://snl.no/byttehusholdning

2023-01-31

byttehusholdning

Store norske leksikon,Økonomi og næringsliv,Samfunnsøkonomi,Økonomisk historie

Byttehusholdning er et uttrykk som brukes om det økonomiske systemet i et samfunn hvor det vesentligste av befolkningens behov dekkes gjennom bytte av varer og tjenester i videste forstand, det vil si medregnet salg mot betaling i kontanter som kan nyttes til kjøp av andre goder.

Dekkes det vesentlige av den enkelte produksjonsenhets behov gjennom egen produksjon, kaller man det naturalhusholdning.Byttehusholdning forekommer i økonomier med spesialisert produksjon, og utvikling av byttehusholdning går hånd i hånd med fremveksten av arbeidsdeling.En viss grad av byttehusholdning vil det være i nesten alle samfunn, men først med utviklingen av industrien i de siste 200 årene har man fått en nesten fullstendig overgang fra naturalhusholdning til byttehusholdning. Les mer i Store norske leksikon naturalhusholdning pengehusholdning

https://snl.no/Badajoz

2023-01-31

Badajoz

Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Europa,Spanias geografi

Badajoz er en by i Spania som er hovedstad i provinsen Badajoz i den autonome regionen Extremadura. Den ligger ved elven Guadiana nær grensen mot Portugal. Badajoz har 150 500 innbyggere (2018).

Servicenæringen, tekstilindustrien og næringsmiddelindustrien, og særlig bryggerier og møller, er viktige for byens økonomi.Romerne inntok byen rundt 200 år fvt. og kalte den Pax Augusta. Senere ble den hovedstad i et maurisk rike. Den mauriske festningen er fra 1100-tallet. I 1229 ble byen erobret av Alfons 9 av León. Katedralen San Juan er fra 1234–1284.Det går en granittbro over Guadiana med 32 buer, bygd i 1596. I nærheten av broen står byporten som er formet som en triumfbue med to rundetårn og dekorative detaljer fra 1500-tallet. Byporten var byfengsel på 1800-tallet. I 1812, under Napoleonskrigene, ble byen stormet av engelskmennene ledet av Arthur Wellesley Wellington. Blodige kamper fant sted under den spanske borgerkrigen i 1936–1939. Les mer i Store norske leksikon Spanias geografi

https://snl.no/adamantan

2023-01-31

adamantan

Store norske leksikon,Realfag,Kjemi,Organisk kjemi,Organiske forbindelser

Adamantan er en kjemisk forbindelse av karbon og hydrogen. Forbindelsen er et polysyklisk aromatisk hydrokarbon med burstruktur (se figur). Det systematiske navnet til adamantan er trisyklo[3.3.1.13,7]dekan, og den kjemiske formelen er C10H16. Hydrokarbonet ble først isolert fra petroleum, og senere syntetisert i laboratoriet.

Et derivat av adamantan, amantadin, er virksomt mot virus, og det ble tidligere benyttet som legemiddel til dette formålet. I dag brukes legemiddelet nesten bare mot Parkinsons sykdom.Ved å bytte ut ett eller flere karbonatomer i molekylet med nitrogen fås azaadamantaner. Heksamin, den forbindelsen som fås ved å bytte ut de fire karbonatomene som danner brohodene med nitrogen, benyttes som mellomprodukt for fremstilling av sprengstoffene HMX og RDX. Les mer i Store norske leksikon organisk kjemi polysykliske aromatiske hydrokarboner amantadin

https://snl.no/%C3%85lands_historie

2023-01-31

Ålands historie

Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Europa,Finlands geografi

Øygruppen Åland i Finland har vært befolket helt siden steinalderen. De eldste funnene er steinøkser og leirkar som viser slektskap med den østsvenske bostedskulturen. Fra yngre jernalder er det funnet ca. 10 000 graver, men ingen runesteiner.

Fra 500-tallet av har Åland kulturelt soknet til Sverige. Kort etter 1300 ble øygruppen kirkelig knyttet til Åbo (finsk: Turku) stift, og i 1634 ble den administrativt innlemmet i Åbo len. Under Den store nordiske krig var Åland i årene 1714 til 1721 okkupert av russiske tropper. På grunn av øygruppens strategisk viktige beliggenhet krevde tsaren at den skulle følge med da Sverige i 1809 avstod Finland til Russland.Under Krimkrigen raserte britiske og franske flåteenheter de russiske festningsverkene på Åland, og ved freden i Paris i 1856 ble øygruppen demilitarisert (Ålandsservituttet). Selvstyre Under første verdenskrig ble Åland igjen befestet av russerne, men den russiske revolusjon i 1917 og den etterfølgende finske borgerkrigen skapte kaotiske militære forhold på øygruppen. Sverige sendte en flåtestyrke til Åland, og også tyske tropper ble landsatt på øyene.I mai 1918 ble den finske administrasjonen fast etablert. Imidlertid krevde en nærmest enstemmig opinion på Åland at øygruppen skulle innlemmes i Sverige, en tanke som ble støttet av den svenske regjering. Tvisten ble avgjort av Folkeforbundets råd i 1921. Finland beholdt suvereniteten, men øygruppen skulle igjen demilitariseres, og det skulle innføres sikre garantier for befolkningens kulturelle og språklige svenskhet. Garantiene ble etter avtale med Sverige utformet i en lov av 1922 med klagerett til Folkeforbundet for ålendingene. Garantiloven ble avløst av en egen selvstyrelov i 1951 og en utvidet selvstyrelov ble innført i 1993.Demilitariseringen av Åland ble fastslått i en internasjonal konvensjon av 1921, men under protester fra Sovjet-Russland. Spenningen i østersjøområdet frem mot 1939 vakte behovet for å sikre Åland militært på nytt. Etter overenskomst med Sverige i januar 1939 (Stockholmsplanen) kunne Finland gjennomføre visse forsvarstiltak på øygruppen og svenske tropper stasjoneres der på bestemte vilkår.Sovjetunionen, som hadde lagt frem en plan for forsvar av Åland i finsk-sovjetisk regi, protesterte, og hele spørsmålet ble lagt på is. Ved fredstraktaten etter vinterkrigen i 1940 og våpenstillstandsavtalen etter den andre finsk-sovjetiske krigen i 1944 ble Ålands demilitarisering bekreftet.Etter valget i 2015 fikk selvstendighetspartiet Ålands Framtid 2 av 30 representanter i lagtinget. Særstilling Ålands særstilling innenfor den finske republikken er senere markert dels ved at det ble innført et eget offisielt flagg for øygruppen i 1954, dels ved at de lokale myndigheter fra 1970 kan utpeke egne representanter i de finske delegasjonene til Nordisk råd.Åland gjennomførte i 1994 en egen folkeavstemning om tilslutning til EU (74 prosent ja-stemmer) og ble medlem av EU fra 1995 på egne vilkår; Åland fikk blant annet særordninger om eiendomsrett og retten til å drive næringsvirksomhet. Les mer i Store norske leksikon Åland Finland Finlands historie

https://snl.no/Sagas%C3%B8yla

2023-01-31

Sagasøyla

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Bildende kunst,Kunsthistorie,Skulptur og mosaikk i nyere tid

Sagasøyla er et norsk kunstnerisk prosjekt som opprinnelig ble utarbeidet til minne om riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814.

I 1881 satte statsminister Christian Selmer, stortingspresident Johan Sverdrup og andre i gang en innsamling til et monument utenfor stortingsbygningen til minne om riksforsamlingen på Eidsvoll. Et nytt opprop ble sendt ut 1905 på initiativ av Evald Rygh, men det lyktes ikke som tanken var, å få reist minnesmerket til hundreårsjubileet i 1914. I en konkurranse i 1925, «helst med søylemotivet som grunnlag», seiret professor Wilhelm Rasmussen med arkitekt Otto Leegaard Scheen som medarbeider. Monumentet skulle etter en omarbeidelse i 1934 bestå av en vel 30 meter høy søyle dekket av relieffer og med en rytterfigur på toppen. På grunn av kunstnerens medlemskap i Nasjonal Samling ble arbeidet etter 1945 stilt i bero, men etter at det i 1964 var oppnevnt en ny monumentkomité, ble saken tatt opp igjen. Kunstneren døde i 1965; arbeidet var da på det nærmeste ferdig fra hans hånd.I 1967 anmodet Stortinget Kirke- og undervisningsdepartementet om å utrede spørsmålet om og eventuelt hvor søylen skulle reises. Departementet bad om en uttalelse fra Norsk Kulturråd, som i 1968 frarådet å reise søylen, og 13. mai 1971 vedtok Stortinget med overveldende flertall at Eidsvollsmonumentet ikke skulle reises.I 1992 ble søylen kjøpt og reist for private midler av Åmund Elvesæter, ved Elveseter hotell i Bøverdalen, Lom kommune. Tidligere het søylen Eidsvollmonumentet. Les mer i Store norske leksikon Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 søyle

https://snl.no/Asmund_Bj%C3%B8rken

2023-01-31

Asmund Bjørken

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Jazz,Norske jazzutøvere og -ensembler, 1920 – 1980

Asmund Bjørken var en norsk trekkspiller og altsaksofonist. Han var en fremtredende utøver innen både gammeldans og jazz.

Bakgrunn Bjørken var født og oppvokst i Verdal. Han spilte i gammaldansensembler og ble kjent som jazzutøver på trekkspill ved konserter og klubbjobber i Steinkjer og Trondheim med egne små grupper fra 1953 og utover. I 1955 deltok han med Trondheimsgruppa The Modern Jazz Quintet ved jazzamatørenes NM og fikk andre solistpris. Året etter stilte han på mesterskapet med egen kvartett med Steinkjer-musikere. Bjørken ble sterkere knyttet til jazzmiljøet i Trondheim, og spilte blan annet i John Kongshaugs kvintett midt på 1950-tallet. Han flyttet til Trondheim høsten 1957.Midt i 1950-årene begynte Bjørken også å spille altsaksofon etter forbilder fra bebop, og han oppnådde andreplass på det instrumentet i Jazz Society's musikeravstemning i 1957. Faste ensembler Fra 1958 ledet Bjørken regelmessig egne band; en kvartett i 1958–1961 (som blant annet opptrådte på Molde Jazzfestival i 1961), en kvintett i 1962–1966 (Moldejazz, 1962), og en sekstett i 1966–1981 (flere Molde-festivaler, 1966–1979). Faste medspillere har blant annet vært trommeslageren Kjell Johansen (1958–1979 og fra 1981), tenorsaksofonisten Kalle Holst (fra 1959), bassistene Jarle Krokstad (1958-1966) og Bjørn Alterhaug (fra 1966).Deretter var han med i mer sporadiske grupper. Fra 1978 spilte han i Bjørn Krokfoss oktett og fra 1982 i Krokfoss kvartett. I 1987–1989 var han med i Øvre Singsaker Tradband. Tilbake i Verdal I 1995 flyttet Bjørken tilbake til Verdal, men hans adresse i Verdal hindret på ingen måte hans deltakelse i jazzlivet i Trondheim og Trøndelag for øvrig.Ved siden av jazzmusikken gledet han i alle år et stort publikum med swingende gammaldans. Utgivelser (utvalg) Accordeon to my heart (1976) Takter med tæl (Asmund Bjørken Gammeldansorkester, 1977) Jazz accordeon my way (1979) Old news (med Bjørn Krokfoss oktett, 1981) Swingjazz (med Arvid Genius, 1982) Pot's on (Asmund Bjørkens sekstett, 1992) Mine komposisjoner (2001) Bergroser og Frøsøminner (Asmund Bjørkens sekstett med Sven Nyhus, 2008) Gentle rain on the autumn leaves (Med Autumn leaves og Ola Fjellvikås, 2009) Bjørken medvirket dessuten på Terje Bjørklunds album Yesterday song i 1980 (utgitt, 2014). Utmerkelser Buddy-prisen, 1972 Les mer i Store norske leksikon jazz jazz i Norge

https://snl.no/Johan_Henrik_Andresen_jr.

2023-01-31

Johan Henrik Andresen jr.

Store norske leksikon,Økonomi og næringsliv,Næringsliv,Bedrifter og personer,Norske entreprenører og næringslivsledere

Johan Henrik Andresen er en norsk industrileder og finansmann. Han er sønn av Johan Henrik Andresen (1930–2011). Familien drev tidligere Tiedemanns Tobaksfabrik i fem generasjoner.

Andresen er utdannet i USA og Nederland (MBA 1993). Han ble gradvis innehaver av Tiedemanns-konsernet i 1990-årene, der han ble konsernsjef i 1998. Samme år ble tobakksproduksjonen i Tiedemanns fusjonert med danske Skandinavisk Tobakskompagni, mens resterende virksomhet i 2001 ble samlet i konsernet Ferd, eid av Andresen. Ferd har en verdi på over 32 milliarder kroner og Johan H. Andresen er dermed blant Norges rikeste personer. Les mer i Store norske leksikon Ferd Tiedemanns Tobaksfabrik slekten Andresen

https://snl.no/amalekitter

2023-01-31

amalekitter

Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Midtøsten,Midtøstens gamle kulturer

Amalekitter, stamme eller gruppe av stammer som omtales i Det gamle testamentet og Tanakh. Amalekittene skal ha holdt til i det sydlige Kanaan, Negev- og Sinaiørkenen. Bibeltekstene fremstiller amalekittene som den første og verste fienden israelittene møtte på sin lange ferd fra Egypt til landet Kanaan.

Bibeltekstene Bibeltekstene har ulike versjoner av hvem amalekittene var. «Amalek-landet» nevnes allerede i forbindelse med fortellingene om Abraham (1. Mosebok 14,7). Ifølge en annen tekst nedstammet amalekittene fra Jakobs bror Esau, og var en undergruppe av edomittene (1. Mosebok 36, 9–12). Men deres rolle blir først viktig i fortellingene om utvandringen fra Egypt.Bare noen måneder etter at Moses og israelittene er unnsluppet fra Egypt, og allerede før de kommer til Sinai-fjellet, blir de angrepet av amalekittene i Refidim. Men Josva og hans menn klarer å beseire dem, mens Moses står på en haug med gullstaven i hånden. Deretter uttaler israelittenes gud, Jahve, at amalekittene skal utryddes fra jorden (2. Mosebok 17,8–16). Dette påbudet gjentas i 5. Mosebok 25, 17–19.Ifølge bibeltekstene skal amalekittene likevel gjennom århundrene gang på gang ha forsøkt å trenge inn på israelittenes område. Hver gang blir de til slutt beseiret. (Under kong Saul i 1. Samuelsbok 15,20; under kong David i 2. Samuelsbok 8,12). Ifølge 1. Krønikebok 4,42–42 ble de endelig beseiret under kong Hiskia på 700-tallet fvt. Moderne forskning og nyere teorier om Det gamle Israels fremvekst, har ført til at bibeltekstenes fremstilling av utvandringen og bosettingen i Kanaan ikke lenger anses for å være historiske i ordets moderne betydning. Kampene mot amalekittene kan ikke bekreftes gjennom ikke-bibelske kilder. For svært mange mennesker har fortellingene likevel ikke mistet sin betydning. Amalekitter i jødisk tradisjon Siden tidlig tid har amalekittenene vært et symbol på israelittenes fiender, og de omtales ofte i den rabbinske litteraturen. Også den jødiske rettslærde, filosofen og legen Maimonides inkluderte det å huske hva amonittene hadde gjort, og å beseire dem, som tre av rabbinsk jødedoms 613 bud (mitzvot). Vår tids rabbinere mener imidlertid at disse budene ikke kan praktiseres bokstavelig, fordi man ikke lenger kan fastslå hvem som er amalekitt i bibelsk betydning. Innenfor den jødiske retningen, hasidisme, representerer Amalek ikke bare et oldtidsfolk, men hver enkelt menneskes indre fiende: ondskap, avgudsdyrkelse, kynisme, egoisme og så videre. Å «bekjempe Amalek» innebærer da det å kjempe mot sine dårlige egenskaper. Men betegnelsen «amalekitt» brukes innenfor jødisk tradisjon også som en betegnelse på personer og folkegrupper som ikke nedstammer fra et oldtidsfolk i Midtøsten, men som har vært ansett som det jødiske folkets fiender opp gjennom historien. Innenfor enkelte jødiske kretser omtales både antisemitter og ulike fiender av staten Israel i dag ofte som «vår tids amalekitter». Begrepet “amalekitt” kan da få en politisk betydning. Les mer i Store norske leksikon Edom Det gamle Israel mitzva det jødiske folkets tidlige historie

https://snl.no/angst_-_filosofisk_begrep

2023-01-31

angst (filosofisk begrep)

Store norske leksikon,Religion og filosofi,Filosofiens fagdisipliner,Eksistensialisme

Før psykologien ble etablert som moderne vitenskap ble angstens problem behandlet i religion og i filosofisk etikk, men fikk ikke status som særskilt problem før på midten av 1800-tallet da Kierkegaard skrev boken Begrebet Angest (1844). Her fokuserer han særlig på forholdet mellom angst og frihet. Enhver virkeliggjørelse av muligheter innebærer angst, og jo flere muligheter individet øyner – jo mer kreativt det er – desto større er mulighetene for angst.

Nevrotisk angst oppstår derimot når individet ikke klarer å møte friheten og den angst som er forbundet med den. Kierkegaard snakker da om «angst for det gode» (demoni) og «angst for det onde» (syndens trelldom). Det hefter en grunnleggende tvetydighet ved angsten, den er «en sympatisk Antipathie og en antipathetisk Sympathie», både tiltrekkende og frastøtende på samme tid.Angst er siden blitt et av grunnbegrepene i eksistensialistisk filosofi. I Jaspers' filosofi erfarer mennesket angsten i de skjelsettende situasjoner hvor eksistensen overskrider sine grenser, som i møtet med døden. Hos Heidegger bringer angsten mennesket ansikt til ansikt med at det er kastet inn i verden (Dasein) og viser uhyggen ved den tilvante væren-i-verden. Også for Sartre er angsten ikke frykten for et ytre objekt, men svimmelheten i forhold til egne muligheter. Les mer i Store norske leksikon angst – psykologi eksistensialisme

https://snl.no/John_Collett_Bredesen

2023-01-31

John Collett Bredesen

Store norske leksikon,Historie,Norsk og nordisk historie,Norges historie,Norges historie fra 1814 til 1884

John Collett Bredesen var en norsk brukseier og stortingsrepresentant. Han var i perioden 1842-1865 eier av Odals verk, og representerte Hedemarkens amt på Stortinget i 1848 og 1851. Bredesen eide store skogeiendommer, involverte seg i flere industrielle virksomheter og drev omfattende tømmerhandel.

Bredesens navn er først og fremst knyttet til den såkalte «oplandske krise». Den økonomisk vanskelige perioden omkring 1860 førte til at han måtte innstille sine betalinger. Han overga sitt bo til konkurs i 1864-1865. Dette ble innledningen til en økonomisk krise som virket langt utenfor opplandsbygdene. Les mer i Store norske leksikon Stortinget Hedemarkens amt Odals Værk Norsk historie fra 1815 til 1905

https://snl.no/Dost_Muhammad_khan

2023-01-31

Dost Muhammad khan

Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Asia,Afghanistans historie

Dost Muhammad khan var grunnleggeren av Barakzai-dynastiet og hersker i Afghanistan mellom 1826 og 1839 og mellom 1843 og 1863.

Dost Mohammad Khan var sønn av lederen for Barakzai-klanen, og kom til makten etter Barakzai-klanen gjorde opprør mot Mahmud Sjah, og tok tittelen emir i 1826.Hans tid som emir var preget av at Storbritannia og Russland konkurrerte om innflytelse i Afghanistan. I 1839 kom han i krig med britene (den første anglo-afghanske krigen) og måtte samme år overgi seg. Etter britene trakk seg ut av Afghanistan i 1943 ble han imidlertid gjeninnsatt som hersker. Han brukte de neste 20 årene av sitt styre til å konsolidere makten, blant annet ved å ta kontroll over Kandahar, Balkh og Herat. Les mer i Store norske leksikon Afghanistans historie Afghanistans statsoverhoder

https://snl.no/Engervannet

2023-01-31

Engervannet

Store norske leksikon,Geografi,Norges geografi,Viken,Bærum

Engervannet er et vann i Bærum kommune i Viken fylke. Vannet ligger øst for Sandvika sentrum; arealet er 0,14 kvadratkilometer, vannet er 1,1 kilometer langt og største dyp er fire meter.

Engervannet har en tilførselselv i nordøst, Øverlandselva, og avløp i sørvest via Rønne elv til Sandvikselva nær dennes utløp i fjorden. Engervannet er smalt og langstrakt med en lav, markert terskel som ved flo sjø bidrar til at tungt saltvann blir liggende innestengt under det lette ferskvannet (skiktning). Sammen med næringsrike sedimenter og stor egenproduksjon bidrar dette til at bunnskiktet som oftest er oksygenfritt. Engervannet har et rikt plante- og dyreliv i og rundt vannet. Om sommeren er vannet et viktig oppholds- og hekkeområde for en rekke fuglearter.Før slaget i Oslo, vinteren 1200, var kong Sverre ved Engervann og spionerte da bondehæren holdt rådslagning ute på isen. Navn I middelalderen ble Engervannet kalt Folangr. Nåværende navn Engervannet er etter plassen Enger under Blommenholm-gården. Kart Les mer i Store norske leksikon Bærum Viken

https://snl.no/cheddar

2023-01-31

cheddar

Store norske leksikon,Næringsmidler og husholdning,Mat,Oster

Cheddar er en kumelksost fra Somerset i England. Der startet produksjonen av cheddar så langt tilbake som 1200-tallet. Osten har tatt navn etter byen Cheddar, hvor den ble modnet i grotter som fantes der (Cheddar gorge).

Det finnes mange kopier laget rundt omkring i verden, og det er særlig stor produksjon i USA. Imidlertid er det bare ost tilvirket på gårdene tilhørende West Country Farmhouse Cheesemakers som har EUs beskyttet opprinnelsesbetegnelse PDO. Orkney Scottish Island Cheddar fra Orknøyene har beskyttelsen geografisk opprinnelsesbetegnelse (PGI).Ostestoffet til cheddar kokes ikke, men presses. Osten ystes etter en metode som heter cheddaring. Fargen varierer fra gulhvit til guloransje. Konsistensen er kompakt og litt kornet, ofte med noen smale, strekformede små sprekker. Det må ikke forekomme gasshuller. Cheddar er rik på smak, men mild. Den modnes gjerne fra 3 til 20 måneder. Osten kan være ystet av pasteurisert eller rå melk.Opprinnelig ble cheddar formet som en sylinder med høyde og diameter på 35–40 cm, men den lages nå i alle slags størrelser og former. Fettinnholdet i tørrstoffet er 45 prosent. Cheddar smelter godt og er derfor velegnet til matlaging.Under første og andre verdenskrig ble alle ysterier i Storbritannia pålagt å yste kun cheddar, siden osten ble ansett å være en kritisk matvare for britene. Les mer i Store norske leksikon ost

https://snl.no/amfora

2023-01-31

amfora

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Bildende kunst,Kunsthistorie,Klassisk billedkunst, skulptur og mosaikk

Amfora er et tohanket kar. Hos antikkens grekere og romere var amfora et eggformet kar med innsvinget hals og vanligvis to kraftige hanker, forarbeidet av forskjellig materiale: bronse, sølv, stein, tre, glass, men oftest av leire.

Enkle transportamforaer av leire var det vanligste. De finere karene var smykket med ornamentale mønstre og billedfremstillinger, spesielt de berømte svart- og rødfigurmalte eksemplene fra Athen (500-300-tallet fvt). Transportamfora Den viktigste amforaformen var imidlertid den enkle transportvarianten, som ble masseprodusert i antikken, og som fremfor alt transporterte vin, olivenolje og fiskeprodukter, samt andre varer. Transportamforaen kunne variere i form og størrelse, men kunne i gjennomsnitt romme omkring 25 liter og var 1–1,5 meter lang. Amforaer som inneholdt vin ble tettet på innsiden med kvae, noe som fungerte både som tetning av keramikken og som konserveringsmiddel for vinen. Transportamforaer er den vanligste funnkategorien fra antikke skipsvrak, der de ofte finnes i hundre- eller tusentalls. Transportamforaer kunne ellers ofte bli brukt som begravelsesbeholdere for små barn. Slike begravelser ble på gresk kalt enchytrismos. Les mer i Store norske leksikon vin keramikk Hellas Litteratur Andersen, Johs. og Viggo Steen Møller. Keramik: keramisk teknik: keramisk kunst. Jul. Gjellerups Forlag. København.

https://snl.no/C%C3%A1ceres

2023-01-31

Cáceres

Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Europa,Spanias geografi

Cáceres er en by i Spania som er hovedstad i provinsen Cáceres, beliggende 240 kilometer sørvest for Madrid. Innbyggertallet er 96 100 (2018).

Byens næringsliv er konsentrert rundt servicesektoren, men korkproduksjon, lærvareindustrien og tekstilindustrien spiller en viktig rolle for økonomien. I senere tid har turismen også vært av betydning. Det drives utvinning av fosfat ved Las Minas, nær byen.Den gamle bydelen står på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv. Cáceres er omgitt av tykke murer, dels fra romersk tid, dels fra maurisk tid, og har bevart middelalderpreget. Her ligger blant annet den gotiske San Mateo-kirken.Byen ble grunnlagt av romerne i 74 fvt., da som Castra Caecilia. Fra 800-tallet var byen under maurisk styre med navnet Alkazares. Les mer i Store norske leksikon Spanias geografi

https://snl.no/abdomen_-_zoologi

2023-01-31

abdomen (zoologi)

Store norske leksikon,Biologi,Vitenskapsgrener i biologien,Anatomi,Dyrenes anatomi

Abdomen er en kroppsdel både hos virveldyr og virvelløse dyr, som hos mennesket er det samme som buken. Abdomen er den bakre delen av kroppen som i virveldyr inneholder fordøyelsessystemet (mage og tarmer), i tillegg til ekskresjonsorganer og kjønnsorganer.

Abdomen er spesielt godt definert i pattedyr, hvor mellomgulvet (diafragma) separerer den fra brystkassen (thorax).Hos mange leddyr, som insekter og krepsdyr, er abdomen bakkroppen, som følger etter hode og bryst, og er ofte sammensatt av et varierende antall ledd (segmenter). Leddyr Hos leddyrene varierer antall abdominalsegmenter fra gruppe til gruppe, for eksempel syv hos storkreps, opptil elleve hos insekter, og opptil tretten hos edderkoppdyr. Hos krepsdyr og insekter er segmentene vanligvis utvendig synlige, hos de fleste edderkoppdyr er de sammensmeltet. Andre virvelløse dyr Hos kappedyr er abdomen den del av kroppen som rommer gjelletarm og tarm. Virveldyr Hos virveldyr slik som mennesker utgjør abdomen den nedre del av kroppshulen, og rommer store deler av organene: mage tarmer lever nyrer bukspyttkjertel milten galleblære urinblære kjønnsorganer Les mer i Store norske leksikon hode brystkassen hos mennesket ekstremiteter

https://snl.no/Ceratopyge

2023-01-31

Ceratopyge

Store norske leksikon,Realfag,Paleontologi,Virvelløse dyr

Ceratopyge er en slekt av trilobitter. De er ledefossiler for underste del av ordovicium (Tremadoc-perioden) i Skandinavia. De er også kjent fra Kina, Argentina og Kazakhstan.

Beskrivelse Ceratopyge har et ganske kort og bredt haleskjold hvor det første og andre segmentet er sammenvokst og forlenget med to lange spisser som går ut fra midten av haleskjoldkanten og buer bakover og innover. Kroppen har syv segmenter. Hodet har en rektangulær glabella (midtakse) og lange kinnpigger som peker utover før de buer bakover. Arter i Norge To arter er funnet i Norge; Ceratopyge forficula (Sars, 1835) fra øverste del av alunskiferformasjonen og Ceratopyge acicularis (Sars & Boeck, 1838) fra den overliggende Bjerkåsholmformasjonen. Les mer i Store norske leksikon trilobitter fossiler i Norge Litteratur Ebbestad, J. O. R. (1999): Trilobites of the Tremadoc Bjørkåsholmen Formation in the Oslo Region, Norway. Fossils and Strata 47, 118 sider. Sars, M. (1835): Über einige neue oder unvollständig bekannte Trilobiten. Oken Isis (Encyclopedische Zeitung) 1835, side 333-343. Størmer, L. (1940): Early descriptions of Norwegian trilobites. Norsk Geologisk Tidsskrift 4, side 1-15.

https://snl.no/Abraham_Cowley

2023-01-31

Abraham Cowley

Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Europa,Storbritannia og Nord-Irlands litteratur,Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1600-tallet

Abraham Cowley var en engelsk dikter. Han utgav sin første diktsamling, Poeticall Blossomes, da han var 15 år. Han ble utstøtt fra Cambridge på grunn av sine rojalistiske sympatier i 1643, og søkte senere tilflukt i Frankrike. Imens ble hans snirklete kjærlighetsdikt The Mistress utgitt i 1647. Han vendte tilbake til England i 1654, ble fengslet året etter, men kunne i 1656 utgi sine Poems. Diktsamlingen inneholdt blant annet Pindarique Odes og et uavsluttet epos i klassiske kupletter om den unge David, Davideis. Odene følger ikke Pindars faste mønster, men utvikler en friere form, som fikk stor innflytelse på senere diktere.

Cowley ble i sin samtid regnet som en større dikter enn Milton, men ettertiden har glemt det meste av hans vers. Det som fremdeles leses, er hans 11 essays, delvis på prosa og delvis på vers, som han skrev i tiden etter restaurasjonen; trykt i Works i 1668. De rommer en klassisk livsvisdom som kom til å bli typisk for den nyklassisistiske perioden. Les mer i Store norske leksikon Storbritannias litteratur

https://snl.no/Al_Di_Meola

2023-01-31

Al Di Meola

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Jazz,Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler, 1980 til i dag

Al Di Meola er en amerikansk gitarist, komponist og trommeslager. Han ble kjent da han i 1974 kom med i Chick Coreas gruppe Return to Forever.

Di Meola beveger seg ubesværet i grenselandet mellom jazz, rock og latinamerikansk musikk, og er en høyt anerkjent gitarist. Karriere Di Meola bidro på tre utgivelser og en rekke konserter med Return To Forever, blant annet Grammy-vinnende «No Mystery», før gruppen ble oppløst i 1977. Da begynte han å lede egne grupper, hvilket han har gjort gjennom hele sin karriere. Blant annet har han samarbeidet med instrumentkollegaene John McLaughlin og Paco de Lucia i en akustisk gitartrio som gav ut det kjente livealbumet Friday Night in San Francisco i 1981. Han har siden gitt ut et tjuetalls album under eget navn.Di Meola var med i begge gjenforeningene av Return to Forever i henholdsvis 1983 og 2008. Han har også spilt med en lang rekke andre musikere, blant andre fiolinisten Jean-Luc Ponty og bassisten Stanley Clarke i en akustisk trio. Utvalgte utgivelser Elegant Gipsy (1977) Kiss My Axe (1988) Orange and Blue (1994) The Infinite Desire (1998) The Grande Passion (2000) Flesh on Flesh (2002) Pursuit of Radical Rhapsody (2011) Across the Universe (2020) Les mer i Store norske leksikon jazz fusion rock latinamerikansk musikk

https://snl.no/blokk_-_petroleumsvirksomhet

2023-01-31

blokk (petroleumsvirksomhet)

Store norske leksikon,Teknologi og industri,Petroleum

Blokk er innen petroleumsvirksomhet en geografisk inndelingsenhet for avgrensing av konsesjonsområder, særlig på kontinentalsokkelen; her definert ved at man deler opp rutenettet av hele bredde- og lengdegrader i 12 mindre deler (3 x 4).

Norsk del av Nordsjøen er for eksempel delt inn i 36 kvadranter, og hver kvadrant i 12 blokker. En blokk blir da cirka 500 kvadratkilometer. I Norskehavet og Barentshavet er blokkene mindre fordi avstanden mellom lengdegradene blir mindre jo lenger nord blokken befinner seg.I Nordsjøen er hver kvadrant navngitt fra 1 til 36. I Norskehavet og Barentshavet er hver kvadrant navngitt etter lengde- og breddegraden. Les mer i Store norske leksikon Petroleumsfeltene på norsk kontinentalsokkel petroleumsrett Eksterne lenker Sokkelkart fra Oljedirektoratet

https://snl.no/Alpujarras

2023-01-31

Alpujarras

Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Europa,Spanias geografi

Alpujarras er et berglendt fjellandskap i det sørlige Spania, i den autonome regionen Andalucía. Området ligger mellom Middelhavet og sørskråningen av Sierra Nevada, og strekker seg over deler av provinsene Granada og Almería.

Totalarealet er 3145 kvadratkilometerog innbyggertallet er 82 400 (2009). Alpujarras omfatter flere landsbyer, blant annet Órgiva, Lanjarón, Bubión, Capileira, Pampaneira og Trevélez. Administrasjonen ligger i Órgiva. Trevélez ligger 1476 meter over havet og er en av Europas mest høytliggende landsbyer.Alpujarras var lenge isolert og lite utviklet. Idag er området preget både av turisme og fraflytting. Alpujarras er kjent som maurernes siste tilholdssted. Les mer i Store norske leksikon Spanias geografi

https://snl.no/elektrisk_installasjon

2023-01-31

elektrisk installasjon

Store norske leksikon,Teknologi og industri,Bygg og anlegg,Elektrisk installasjon

Elektrisk installasjon er et distribusjonssystem for elektrisk strøm i bygninger med høyeste spenning på 400 volt. For høyere spenninger bruker man begrepet elektrisk anlegg.

Distribusjonssystemet består av et system for inntak av elektrisk strøm fra luft- eller jordkabel, samt et internt distribusjonsnett der sikringsskapet er sentralen. For å ivareta sikkerheten er elektriske installasjoner regulert med ulike forskrifter. Inntaket Inntaket utføres på ulike måter, avhengig av hvilket nettsystem som skal brukes, og om det er luft- eller jordkabel frem til boligen. Forskriftene sier at inntaket skal dimensjoneres ut fra abonnentens effektbehov, med et rimelig tillegg for utvidelse. Dette vil i alminnelighet tilsi et tre-faset inntak. Inntak fra luftlinje skjer normalt ved en trefaset isolert kabel fra stolpen til husveggen i minst fire meter høyde over bakken. Unntaksvis, der det ikke forekommer kjøring, kan høyden reduseres til 2,5 meter. Gjennomføringen i veggen (inntakstrakten) skal munne ut i inntaksboksen, der kortslutningsvernet er plassert. Vernet kan være en flerpolet automatsikring. Patronsikringer (smeltesikringer), som ble mye brukt tidligere, er ikke å anbefale, da de kan medføre brannfare. Fra inntaksboksen blir det lagt uskjermet eller skjermet kabel – eventuelt PN-ledninger i rør – frem til sikringsskapet, der overbelastningsvernet (også kalt hovedsikringen) er plassert. Overspenningsvern er et forskriftskrav på alle nye anlegg etter 2010 uansett type inntak og nettsystem. Inntak fra kabelnett skjer normalt ved en trefaset uskjermet kabel (4-leder dersom tilførselen er TN-system) fra energiverkets kabelskap til inntaksboks utenfor eller inne i kjeller, eventuelt helt frem til sikringsskap. Gjelder det forsyning fra TN-system, skal kabelens PEN- eller PE-leder (jordleder) alltid koples til installasjonenes jordingssystem så nær jordelektroden som mulig. Kabler i jorden skal normalt ligge i en dybde av minst 0,5 meter i trafikkerte områder.Sikringene i energiverkets skap fungerer vanligvis som kortslutningsvern, slik at overbelastningsvernet plasseres i inntaksboksen, eller i sikringsskapet dersom kabelen går direkte dit. Overbelastningsvernet kan være en flerpolet automatsikring. Den må dimensjoneres etter forskriftenes bestemmelser om blant annet selektivitet og ut fra abonnentens effektbehov. Interndistribusjon Systemet skal sikre behovene for elektrisk oppvarming, belysning, husholdningsapparater og alle svakstrømsinstallasjoner et moderne hjem krever. Sikringsskapet vil normalt inneholde overbelastningsvern, overspenningsvern og jordfeilbryter som sikrer utkopling ved første jordfeil (gjelder også for nye IT-anlegg). Energimåler og kurssikringer; fortrinnsvis automatsikringer med topolet bryting. Eventuell ringetransformator bør plasseres utenfor sikringsskapet for ikke å blande sterkstrøms- og svakstrømsledninger. Sikringsskapet bør være stort nok for eventuelle fremtidige utvidelser.For å oppnå en akseptabel standard, bør ulike elektriske hjelpemidler som komfyr, vaskemaskin, tørketrommel, oppvaskmaskin, varmtvannstank og lignende ha egne kurser. Resten av anlegget fordeles på et tilstrekkelig antall kurser, hver med noe reservekapasitet. Det bør også legges opp til noen reservekurser. Vanligvis brukes kvikke sikringer (L-karakteristikk), men trege sikringer (G-karakteristikk) bør vurderes på kurser som forsyner apparater med motordrift; kompressorer, sveiseapparater og lignende. Installasjonen i en bolig skal dekke de ulike behovene som oppstår gjennom et livsløp, det vil si at de ulike rom må ha en installasjon for flerbruksbehov. Dette vil spesielt gjelde antall og plassering av brytere, vendere, stikkontakter med mer, samt tilstrekkelig utbygde svakstrømsinstallasjoner. Ved alle antenneuttak bør det minst monteres to doble stikkontakter for elektrisk strøm. Ved alle nyanlegg skal bolignormen (NEK400-8-823) følges. I nye boliger, og i forbindelse med rehabilitering av kjøkken, er det et krav at det monteres komfyrvakt. Denne overvåker komfyrtoppen (platene) og kopler ut dersom det er fare for brann, for eksempel ved tørrkoking.Norsk standard foreskriver at brytere og uttak plasseres én meter over gulv, slik at de enkelt kan betjenes også av bevegelseshemmede. Normalt velges skjult installasjon i alle rom såfremt det er mulig. Jordingen må være utført som foreskrevet for det aktuelle nettsystemet for å oppnå den sikkerheten som forskriften forutsetter. Alle utsatte deler av apparater og utstyr som kan berøres, skal være jordet. Dette gjelder imidlertid ikke utstyr som er dobbeltisolert. Begrunnelsen for at stikkontakter skal ha jord er blant annet at isolasjonsfeil i ujordede apparater vil kunne gi livsfarlige berøringsspenninger mellom utsatte deler og andre deler som har forbindelse til jord. Behovet for utjevningsforbindelser må også vurderes.Hvor godt jordingen og overspenningsvernet vil virke, avhenger av hvor god jordelektroden er. En god jordelektrode kan være en 25 kvadratmillimeter kopperwire lagt i bunnen av dreneringsgrøften rundt huset, eventuelt jordspyd dersom det er ført ned i godt ledende jordsmonn. Svakstrømsinstallasjoner omfatter normalt ringeanlegg, telefon-, alarm- og antenneanlegg, men kan også omfatte data (IT). Med alarmanlegg menes både brann-, vann- og innbruddsalarm. Alarmer som er nettdrevne er mer driftssikre enn batteridrevne. Antenneanlegg omfatter antenneuttak for TV og radio, rør for inntak av kabel-TV og rør til å trekke data- og høyttalerledninger i. Lover og myndigheter Boliginstallasjon må utføres forskriftsmessig og med godkjent utstyr. Tidligere var det stort sett særnorske regelstyrte forskrifter som gjaldt. I dag er Norge tilknyttet CENELECs (Comité Européen de Normalisation Electrotechnique) normkomité, og CENELEC-normer er gjeldende. Ofte gjelder IECs (International Electrotechnical Commission) normer som grunnlag for CENELEC-normene.Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg, (forkortet FEL), er basert på IEC-normer som også gjelder i Norge (NEK 400). Forskriftene stiller krav til beskyttelse ved normal og fornuftig drift og bruk. De gir ofte valget mellom ulike beskyttelsesmetoder og det er opp til utførende fagperson å velge fremgangsmåte.Forskriftene har et høyt teknisk nivå, og det er et komplisert arbeid å velge egnet installasjonsmetode, riktig utstyr og riktig beskyttelsesmetode. Sikkerheten er også avhengig av at installasjonen er fagmessig og riktig utført. Dette er årsaken til at det stilles strenge krav til de som skal planlegge og installere det elektriske anlegget i en bolig.Den som skal være ansvarlig for installasjonen, må være autorisert elektroinstallatør. Den som skal installere, må være fagutdannet elektriker eller inneha dokumentasjon på at han/hun har anledning til å installere i egen bolig eller hytte. Den som forestår arbeidet, har i alle tilfeller krav på seg til å dokumentere gjennomføringen og den ferdige installasjonen. Skjemaer som behøves for dokumentasjon, de såkalte «fem sikre», kan lastes ned fra nettsidene til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Se under «Eksterne lenker» nedenfor. Kursfortegnelse Risikovurdering Samsvarserklæring Sluttkontroll Utstyrsdokumentasjon Installasjonene er underlagt offentlig kontroll av Det lokale eltilsyn. Les mer i Store norske leksikon varmekabel Eksterne lenker Dette kan du gjøre selv (Elsikkerhetsportalen) Bolignormen (Elsikkerhetsportalen) Dokumentasjon; de 5 sikre – DSB

https://snl.no/Milton_Avery

2023-01-31

Milton Avery

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Bildende kunst,Kunsthistorie,Ekspresjonisme og fauvisme

Milton Avery var en amerikansk maler som arbeidet i en stil tydelig inspirert av tysk ekspresjonisme og fransk fauvisme. Han tilbrakte store deler av sin karriere i New York hvor han fikk sitt gjennombrudd på slutten av 1920-tallet.

Averys arbeider på 1930-tallet viste fellestrekk med Ernst Ludwig Kirchner, mens han på 1940-tallet i stadig sterkere grad nærmet seg Henri Matisse. Han har blant annet blitt kalt for den «amerikanske Matisse» og i likhet med sin franske inspirasjonskilde var store, rene fargeflater det mest fremtredende kjennetegnet.Avery har i ettertid blitt anerkjent som en av USAs kolorister og som en forgrunnsfigur for den abstrakte ekspresjonismen til tross for at han selv aldri forlot det figurative aspektet i sin kunst. Hans hovedmotiver var stilleben, landskaper og portretter. Les mer i Store norske leksikon Kunst i USA

https://snl.no/Kai_Eide

2023-01-31

Kai Eide

Store norske leksikon,Samfunn,Politikk og offentlig forvaltning,Internasjonal politikk,Diplomati,Diplomater

Kai Eide er en norsk tidligere diplomat og politiker for Høyre. Eide er utdannet cand.mag. og jobbet i utenrikstjenesten fra 1975 til 2017. Eide var en av Norges mest profilerte diplomater på 1990- og 2000-tallet, blant annet som fredsmekler på Balkan, FN-utsending i Afghanistan og UDs spesialutsending under Kongo-saken.

Bakgrunn og politisk karriere Kai Eide var aktiv i Høyre fram til midten av 1970-årene og fram til 1975 også medlem av Unge Høyres sentralstyre. Han var også aktiv i Europabevegelsen. Han er nå partiløs. Eide var statssekretær ved Statsministerens kontor i 1989–1990 og vararepresentant til Stortinget for Akershus i perioden 1993–1997. I utenrikstjenesten og FN Fra 1991 var han spesialrådgiver i Utenriksdepartementet og ambassadør og stedfortreder for Thorvald Stoltenberg i arbeidet som fredsmekler i det tidligere Jugoslavia i 1993–1995. Han var leder for FNs operasjon i Bosnia-Hercegovina i 1997–1998.Kai Eide var ambassadør ved OSSE i Wien i 1998–2002. Han var i 2000–2001 tilknyttet Mitchell-kommisjonen, som vurderte den andre palestinske intifada. I perioden 2002–2006 var han ambassadør til NATO i Brussel. Fra 2006 var han politisk direktør i Utenriksdepartementet.Han var spesialutsending for FNs generalsekretær i Kosovo i 2004 og 2005. Han var FNs spesialutsending til Afghanistan i 2008–2010, spesialrådgiver i Utenriksdepartementet i 2010–2014 og ambassadør i Stockholm i 2014–2017. Rolle som diplomat Kai Eide har vært en av Norges mest fremtredende og profilerte diplomater de siste 30 år. Han har både i sitt arbeid i UD, NATO og FN befattet seg med internasjonal sikkerhetspolitikk, fredsmekling og krisehåndtering. Hans engasjement har omfattet både EU, eks-Jugoslavia, Midtøsten og Afghanistan.Kai Eide var FNs øverste mann i Afghanistan i to år. I ettertid har Eide kommet med kritiske kommentarer til USAs og NATOs innsats i Afghanistan, som han mener har lagt seg på en strategi altfor mye preget av militær tankegang. Dette har ført til en neglisjering av den sivile innsatsen, som Eide mener er både kortsiktig og usammenhengende. Eide har fremholdt at samtaler med opprørsstyrkene i landet er veien å gå.I 2013–2014 var Eide spesialutsending for Utenriksdepartementet i saken der Joshua French var tiltalt for drapet på kameraten Tjostolv Moland i den såkalte Kongo-saken i Den demokratiske republikken Kongo.Kai Eide er en flittig skribent og blir mye brukt som foredragsholder. Han har skrevet boka De tusen dagene – Fredsmeklere på Balkan (1996) sammen med Thorvald Stoltenberg og Høyt spill i Afghanistan (2010). Fra 2018 er han rådgiver i kommunikasjonsselskapet WegelandApenes. Les mer i Store norske leksikon Kongo-saken Kai Eide i Norsk biografisk leksikon

https://snl.no/ending_-_grammatikk

2023-01-31

ending (grammatikk)

Store norske leksikon,Språk og litteratur,Språkvitenskapens fagdisipliner,Grammatikk,Morfologi

Ei ending er ein del av eit ord som står sist og ikkje er ei rot eller ei stamme. Det kan vere bøyingsendingar, som i hund-en, kjøp-te, eller avleiingsendingar, som i ven-skap, dag-leg.

Endinga står ikkje alltid heilt sist i ordet, for ho kan følgjast av andre endingar, som i ven-skap-leg-e, der -skap og -leg er avleiingsendingar og -e er ei bøyingsending.I ordet barndomsven finst det ikkje noka ending. Sjølv om ven står sist i ordet, er det ikkje ei ending, for det kan fungere som både rot og stamme: som rot i ven-leg-e og som stamme i ven-ene. Ulike bruksmåtar av ordet ending I eksempla ovanfor er ending nytta i same tyding som suffiks, men ending kan òg nyttast i ei meir uformell og praktisk tyding, som når vi kallar -arnir i den norrøne bøyingsforma hestarnir (bunden/bestemt, nominativ, fleirtal av hestr 'hest') for ei ending eller ei bøyingsending. Det er ingen tvil om at hestarnir kan delast i stamma hest- og endinga -arnir, men det er ikkje innlysande kor mange suffiks endinga -arnir skal delast i. Både -ar-nir, -ar-n-ir og -a-r-n-i-r er mogelege analysar. Les mer i Store norske leksikon suffiks

https://snl.no/domino

2023-01-31

domino

Store norske leksikon,Sport og spill,Spill,Brettspill

Domino er et spill med flate og firkantede trebrikker som er dobbelt så lange som brede. Brikkene er på den ene siden delt i to like felt med en tverrstrek. Feltene har påført prikker (øyne) som representerer tall fra 1 og oppover. Felt uten øyne (blanke felt) representerer 0.

Et brikkesett består tradisjonelt av 28 brikker med alle tallkombinasjonene fra 0–0 til 6–6. Sett med tall fra 0 til 9 (55 brikker), 0 til 12 (91 brikker), 0 til 15 (136 brikker) og 0 til 18 (190 brikker) brukes også. Spillet Alminnelig domino spilles vanligvis av to personer, men det kan også være flere deltakere, avhengig av størrelsen på brikkesettet. Spillerne har fem eller sju brikker på hånden, og ut fra en startbrikke på bordet skal de bygge en rekke ved å legge brikkeender med likt antall øyne inntil hverandre. De legger én og én brikke ut etter tur. Mangler man passende brikker, må man trekke inn brikker fra de resterende til man får mulighet til å legge ut.Slik fortsetter spillet til en deltaker vinner ved å bli kvitt alle sine brikker. Vinneren får like mange poeng som summen av motstandernes gjenværende øyne. Blir spillet blokkert fordi ingen har passende brikker, vinner den spilleren som har lavest øyesum på sine gjenværende brikker. En spillserie går som regel til 100 poeng.Det finnes også andre varianter av dominospill, for eksempel blokkeringsspill, muggins og matador. I det siste skal brikkeender som ligger mot hverandre, gi summen sju i stedet for å være like. Flere kortspill er også tilpasset og kan spilles med dominobrikker, men dette var mer populært tidligere, da kortspill ikke var allment akseptert. Historikk En form for dominobrikker er kjent fra Kina på 1100-tallet. Disse brikkene manglet tallet 0 og skulle antakelig representere alle mulige tallkombinasjoner ved kast med to terninger. I Europa er den nåværende brikkeformen kjent fra Italia på 1700-tallet. De fineste av disse brikkene var laget av ibenholt med øyne av elfenben. Brikker av elfenben er også kjent, blant annet fra Nord-Amerika, hvor inuiter har dominospill med opptil 148 ulike brikker i settet. Les mer i Store norske leksikon brettspill dominoteori

https://snl.no/Peter_Dahl

2023-01-31

Peter Dahl

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Bildende kunst,Kunsthistorie,Neo-ekspresjonisme og figurativ billedkunst etter 1945

Peter Dahl var en svensk billedkunstner og forfatter. Han gikk fra å skape debatt til å bli en folkekjær kunstner.

Dahl ble født i Oslo, men ble svensk statsborger som 20-åring. Han var elev ved Konsthögskolan i Stockholm fra 1958 til 1963 og i perioden fra 1975 til 1979 professor ved samme sted. Politisk kunst Dahls uttrykksform er ekspressiv og figurativ, først med et kritisk realistisk innhold, senere med en psykologisk vinkling. Han skildrer ofte det borgerlige liv, og tema er gjerne erotikk, følelser, drømmer og forhold mellom mennesker. Noen kjente arbeider er seriemaleriene Vårat rum, (1969), Drömmar i soffhörnet, (1970) og Kalles dröm, (1971), dessuten Borgerlig bakgrunn og i fint sällskap (1981–1982). En kunstskandale Med maleriet Liberalismens gjenombrott i sosieteten skapte Peter Dahl stor debatt. Sentralt i motivet var Sibylla, kong Carl XVIs mor, som løftet kjolen og blottet sitt eget kjønn for en mann med ereksjon. Maleriet ble beslaglagt av politiet og først levert tilbake etter et halvt år. Folkekjær kunstner Peter Dahl ble en av Sveriges mest folkekjære malere, blant annet gjennom Bellmann-mappen (1984) med litografier fra «Fredmans epistlar». Flere av hans bilder er også utført i gobelin. Les mer i Store norske leksikon Kunst i Sverige Eksterne lenker Peter Dahl – nettside Litteratur Edwards, Folke: Peter Dahl : kejsare och revoltör, 1996, isbn 91-34-51607-7, Finn boken Söderlund, Göran, red.: Peter Dahl : se tillbaka och blicka framåt, 1999 (Prins Eugens Waldemarsudde. Katalog, 51), isbn 91-88040-52-6, Finn boken Dahl, Peter. Konstnären som magister : Glimtar från ateljéer, akademier och gallerier under ett decennium. Atlantis. Stockholm, 1980.

https://snl.no/Batemans_ligninger

2023-01-31

Batemans ligninger

Store norske leksikon,Realfag,Fysikk,Atom- og kjernefysikk

Batemans ligninger beskriver matematisk hvordan et bestemt antall radioaktive atomkjerner endrer seg med tiden på grunn av radioaktivt henfall.

Beskrivelse Utgangspunktet er at man starter med en viss mengde radioaktive moderkjerner, som desintegrerer (henfaller) til datterkjerner, som igjen desintegrerer til nye datterkjerner og så videre. Batemans ligninger gir tidsutviklingen for antallet atomkjerner som tilhører de forskjellige datterproduktene. Ligningene er oppkalt etter den amerikanske matematiker og fysiker Harry Bateman (1882–1946). Les mer i Store norske leksikon radioaktivitet atom desintegrasjon

https://snl.no/Anthony_Dowell

2023-01-31

Anthony Dowell

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Dans,Scenisk dans,Klassisk ballett,Klassisk ballett: internasjonale kunstnere og kompanier

Anthony Dowell er en britisk ballettdanser som er utdannet ved Royal Ballet School. Han regnes som den fremste britiske danseren i sin generasjon.

Han var tilknyttet Royal Ballet Company fra 1960 og premieresolist fra 1966. Mange koreografer, blant annet Frederick Ashton og Kenneth MacMillan, har skapt roller spesielt for ham. Dowell har vært en etterspurt gjestedanser over hele verden, og har danset alle de store rollene innen det klassiske repertoaret.I 1986–2001 var han kunstnerisk sjef for The Royal Ballet i London. Les mer i Store norske leksikon ballett Dans i Storbritannia

https://snl.no/Bj%C3%B8rnsonforbundet

2023-01-31

Bjørnsonforbundet

Store norske leksikon,Samfunn,Sivilsamfunn,Interesseorganisasjoner

Bjørnsonforbundet ble stiftet 14. mars 1917. Formålet var å vekke nasjonale og ideelle interesser hos norsk ungdom, særlig ved å arrangere nasjonale ungdomsstevner, hvor det blant annet ble oppført skuespill.

I årene før andre verdenskrig samarbeidet Bjørnsonforbundet med Skoleteatrets eldre avdeling. Bjørnsonforbundet fikk en ny organisering og en mer ambisiøs målsetting etter krigen, og særlig under dr.philos. Per Amdams ledelse fra 1950-årene og frem til midten av 1980-årene spilte det en viktig rolle både som forum for litterære foredrag og for å ivareta Bjørnson-arven.Bjørnsonforbundet gikk i 2003 inn i det nyetablerte Bjørnstjerne Bjørnson-akademiet. Les mer i Store norske leksikon Bjørnstjerne Bjørnson Bjørnstjerne Bjørnson-akademiet

https://snl.no/Challenger_-_romferge

2023-01-31

Challenger (romferge)

Store norske leksikon,Teknologi og industri,Romvirksomhet,Bemannet romfart

Challenger var den andre av fem amerikanske romferjer som NASA tok i bruk. Den første ferda starta 4. april 1983 og varte i fem dagar, til Challenger landa 9. april 1983. Challenger eksploderte 28. januar 1986 i den største ulykken i romfartshistoria.

Romferd Etter kvart blei Challenger NASA sin arbeidshest nummer éin i romferje-prosjektet. Denne romferja var i sving ved 85 % av alle romferje-tokta – tre tokter kvart av åra 1983, 1984 og 1985. Challenger gjennomførte 995 jordomløp. Saman med romferja Discovery blei Challenger ombygd ved Kennedy Space Center i USA, slik at desse ferjene kunne utplassere interplanetariske sondar, mellom anna Ulysses-sonden, for å utforske polområda på sola, men den tiande Challenger-ferda blei ein katastrofe. Challenger-ulukka Challenger-ulykka skjedde ved den tiande Challenger-oppskytinga, som var den 25. oppskytinga i USAs romferjeprogram. 73 sekund etter oppskytinga frå Kennedy Space Senter i Florida 28. januar 1986 punkterte og eksploderte romferja og gjekk i oppløysing. Romferja eksploderte 12,8 km over jordoverflata. På ulykkesferda hadde Challenger ei besetning på sju medlemmer, som alle omkom. Ein av astronautane, lærereren Christa Corrigan McAuliffe, skulle ha vorte det første «sivile» mennesket i rommet. McAuliffe hadde førebudd to undervisningsøkter som skulle direktesendast på fjernsyn. Dette var den andre store ulykka innanfor amerikansk romforsking. Den første var brannen som førte til at tre Apollo-astronautar miste livet på utskytingsrampen 27. januar 1967. I fleire månader etter ulykka blei det samla opp restar etter Challenger. Det blei funne over 84 000 store og små delar frå den knuste romferja. Alle dei sju døde astronautane blei òg funne i havet, framleis fastspente til seta frå romferja. Ifølgje den presidentutnemnde granskingskommisjonen var årsaka til gjennombrenningen primært at to gummipakningar (o-ringar) i overgangen mellom dei to nedste hovudseksjonane i høgre faststoffmotor ikkje var elastiske og fleksible nok på grunn av låg temperatur i oppskytningaugneblinken (2–3 °C, noko som var om lag 11 °C lågare enn ved nokon tidlegare oppskytning). I tillegg vart det peika på medverkande årsaker av teknisk og ikkje minst organisasjonsmessig art, mellom anna feil under byggjeprosessen. Namn Challenger fekk namn etter den britiske korvetten «Challenger», som var kommandoskip under den verdsomspennande havforskingsekspedisjonen frå 1872 til 1876. Apollo 17, måne-modulen som landa på månen i 1972, bar òg namnet Challenger. Les meir i Store norske leksikon romferje romfart NASA

https://snl.no/Costa_Ricas_politiske_system

2023-01-31

Costa Ricas politiske system

Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Nord- og Mellom-Amerika,Costa Ricas historie,Costa Ricas samtidshistorie

Siden 1889 har Costa Rica hatt et demokratisk, republikansk og enhetsstatlig styresett. Etter presidentvalget i 1948 oppsto uroligheter, og en kort tid ble landet styrt av en militærjunta. Etter urolighetene ble demokratiet gjeninnført og en ny forfatning ble vedtatt i 1949. Alle presidentskifter har siden foregått på demokratisk vis, og Costa Rica har fremstått som Latin-Amerikas mest stabile demokrati.

Som i de fleste andre latinamerikanske land er den utøvende makt lagt til en folkevalgt president, valgt for fire år. Lovgivende myndighet er lagt til en nasjonalforsamling på 57 medlemmer valgt i allmenne valg for fire år. Det er stemmeplikt fra 18 års alder. De viktigste partiene har tradisjonelt vært det sosialdemokratiske frigjøringspartiet PLN og det kristelig-sosiale partiet PUSC, men etter å ha debutert med en stemmeandel på 21,9 prosent og 14 av plassene i nasjonalforsamlingen ved valget i 2002, økte det nystiftede Borgerlige aksjonspartiet PAC sin oppslutning til 25,3 prosent og 17 plasser ved valget i 2006 og ble dermed landets nest største parti. Styresettet er relativt stabilt. Etter forfatningen kan landet under normale forhold ikke ha en nasjonal hær. Administrativt Administrativt er landet delt i sju provinser, ledet av presidentutnevnte guvernører. Provinsene er inndelt i kantoner og kantonene i distrikter. I hver kanton er det et valgt råd, men lokalstyret er strengt regulert gjennom nasjonal lovgivning. Rettsvesen Landets øverste domstol er høyesterett og består av 22 dommere, valgt av nasjonalforsamlingen for åtte år. Valgperioden fornyes automatisk hvis ikke forsamlingen med 2/3 flertall vedtar noe annet. Høyesterett kan, når den møter som Corte plena, prøve lovvedtak i forhold til grunnloven. I tillegg til den øverste domstol er det fire appelldomstoler og en rekke domstoler for straffesaker og sivilsaker. Det er også noen spesialdomstoler. Dommere til de lokale domstoler utnevnes av høyesteretts øverste råd på fem medlemmer. Jurysystemet brukes ikke i Costa Rica. Les mer i Store norske leksikon Costa Ricas historie Costa Ricas befolkning Costa Ricas forsvar

https://snl.no/Thomas_Couture

2023-01-31

Thomas Couture

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Bildende kunst,Kunsthistorie,Nyklassisisme og romantikk i bildende kunst

Thomas Couture var en fransk maler. Han var elev av Gros og Delaroche, en av sin tids mest berømte historiemalere. Blant hans arbeider vakte Romere fra forfallstiden (1847, Musée d'Orsay, Paris) særlig oppsikt.

Coutures kunst var akademisk, velavveid, med en dempet veneziansk inspirert koloritt. Han var også lærer for en rekke franske og utenlandske malere, blant dem Manet, Puvis de Chavannes og Feuerbach, flere svensker, blant andre August Jernberg, og den norske maler Olaf Isaachsen, som oppholdt seg hos ham 1859–1860. Han utgav Méthode et entretiens d'atelier (1867) og Paysage. Entretiens d'atelier (1869).Nasjonalgalleriet i Oslo eier en studie til en av hans fresker i St.-Eustache-kirken i Paris, i virkeligheten et portrett av maleren Anselm Feuerbach. Les mer i Store norske leksikon kunst i Frankrike koloritt historiemaleri freske

https://snl.no/enfoncement

2023-01-31

enfoncement

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Bildende kunst,Kunstvitenskap,Termer og begreper i bildende kunst

Enfoncement er en fransk betegnelse for en konkav deformasjon på overflaten av et materiale som skyldes slag eller trykk fra en annen gjenstand.

Deformasjon og behandling Denne typen deformasjon framstår som en fordypning eller et hakk i overflaten på kunstgjenstander som er laget av malt lerret, papir, metall eller tre. Deformasjoner av dette slaget lar seg behandle av spesialister. Men i enkelte tilfeller unngår man å utbedre skaden, fordi man antar at den kan være en ønsket effekt fra kunstnerens side. Les mer i Store norske leksikon konservering – behandling krakelering – kunst marouflage Litteratur Bomford, David, Punkerton, Jill, Wyld, Martin (2009). A Closer Look. Conservation of Paintings. London: National Gallery Stein, Mille (2017). "Edvard Munch og 'hestekuren'. En revurdering". Kunst og Kultur, nr. 1-2, s. 49-74

https://snl.no/Vinoba_Bhave

2023-01-31

Vinoba Bhave

Store norske leksikon,Samfunn,Samfunnsfag,Sosiologi,Sosiologer

Vinoba Bhave var en indisk sosialreformator. Han kom tidlig under innflytelse av Mahatma Gandhi og ble en av hans nærmeste medarbeidere. Flere ganger ble han fengslet av britene for sin ikkevoldelige motstand mot kolonistyret.

I flere år vandret Bhave til fots gjennom India og arbeidet for en jordreform. I 1951 startet han den såkalte Bhudan Yajna, jordgave-bevegelsen, som går ut på å få større jordeiere til å dele med de jordløse. Flere millioner dekar er blitt gitt bort på denne måten, selv om de ikke alltid har blitt effektivt overdratt til nye brukere. Bevegelsen har ikke minst stor psykologisk betydning. Les mer i Store norske leksikon sosiologi Indias historie Mahatma Gandhi ikkevold

https://snl.no/brente_jords_taktikk

2023-01-31

brente jords taktikk

Store norske leksikon,Samfunn,Forsvar og sikkerhet,Militær teori

Brente jords taktikk er under forsvarskrig, og særlig under retrett, det å legge store områder helt øde for å unndra angriperen alle hjelpemidler, ved systematisk å ødelegge alle kommunikasjons- og sambandsanlegg, all bebyggelse og innkvarteringsmuligheter, fjerne befolkning og husdyr, ødelegge eller fjerne forråd og lagre og så videre. Denne taktikken sørger for at angriperen må bruke store ressurser på etterforsyning av styrkene, og dermed blir militært svekket.

Sovjeterne brukte denne taktikken da innbyggerne på landsbygda i store deler av Ukraina brant sine eiendommer og avlinger i forkant av tyskernes fremrykning østover i 1941. Bøndene tok med seg buskapen og noen få eiendeler lenger øst, bak den sovjetiske fronten.Et annet eksempel er fra Golfkrigen i 1991, da irakiske styrker trakk seg tilbake fra det okkuperte Kuwait under angrep fra koalisjonsstyrker ledet av USA. Irakerne satte fyr på mer enn 600 kuwaitiske oljebrønner i januar og februar 1991, og den siste brannen ble ikke slokket før i november.Et fremtredende eksempel fra norsk historie er tyskernes avbrenning av Finnmark i 1944, da sovjetiske styrker marsjerte vestover og frigjorde landsdelen fra nazistene. Les mer i Store norske leksikon frigjøringen Norge under andre verdenskrig

https://snl.no/Hans_Brattrud

2023-01-31

Hans Brattrud

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Design,Norsk interiør- og møbeldesign

Hans Brattrud er kjent som designeren bak stolen og designklassikeren Scandia Jr. Da den kom på markedet, vakte det nyskapende designet internasjonal oppmerksomhet. IKEA ønsket på et tidspunkt å produsere stolen, men Brattrud takket nei.

Tidlige år Allerede som tolvåring bestemte Hans Brattrud seg for å bli designer. Da han tre år senere så opptaksvilkårene for Statens håndverks- og kunstindustriskole, ble han klar over at han var nødt til å fullføre studenteksamen eller skaffe seg en håndverksutdannelse for å søke om opptak. Brattrud valgte det sistnevnte. Rundt 1948 begynte han på et snekkerverksted i Nordre Land, litt nord for hjembyen Dokka. Der ble Brattrud ett år, fram til han fikk snekkerlærlingplass på Løkka Trevareindustri (i 1949–1953). Scandia og Arktis Hans Brattrud ble tatt opp i treklassen ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i 1953. Der var flere av landets fremste formgivere lærere – Lars Hjelle, Bjørn A. Larsen, Birger Dahl og Tormod Alnæs.Som skoleoppgave formga han stolen Scandia Jr. i 1957. Stolens særtrekk er de åtte langsgående stavene i laminert tre med understell i forkrommet metall. Hove Møbler startet å produsere Scandia Jr. i 1960. I løpet av få år ble konseptet med de langsgående stavene utvidet til en mindre kolleksjon. Scandia Vipp og Scandia Senior er de respektive loungestolene og hvilestolene i serien. Sistnevnte kom også med tilhørende fotskammel.Brattrud fikk senere forespørsler fra IKEA om å sette Scandia Jr. i produksjon, noe han takket nei til. Fra 2002 har møbelprodusenten Fjordfiesta produsert Brattruds Scandia-stoler.En videreutvikling over Scandia-seriens stavtema går igjen i stolen Arktis fra 1961. I stedet for understell i metall ble Arktis utformet med bein i dreid tre. Stolen ble kun fremstilt i omkring 400 eksemplarer. Grorudstolen I 1958 formga Hans Brattrud Grorudstolen – også kalt modell 58 – som ble produsert av A. Grasaasens Fabrikker. Den ble lansert på utstillingen Ønskehjemmet under «Bygg – reis deg»-dagene i september 1958. Stolen er kjent for sin smekre, arkitektoniske tilnærming. Ryggen går ned i det bakre beinparet, som avsluttes med en svak knekk. Ryggstøtten består av fire dreide trespiler, og setet er i formpresset laminert tre. Grorudstolen var å få i ulike utførelser, med sete i teakfiner eller lakkert i rødt eller blått, og med forkrommede eller svartemaljerte rør.Senere tegnet Brattrud flere modeller for Grasaasen, deriblant sofaen og lenestolen 92 og Futura (rundt 1960). Fagott, Comet og Makki På tross av at Hans Brattruds designerkarriere var kort, tegnet han for en rekke produsenter. Kleppe Møbelfabrikk produserte det elegante stuebordet Fagott med en karakteristisk skuff og plate på kortsidene av bordet.For Hellands Lenestolfabrikk (nå Helland Møbler) formga han lenestolen Comet (1958), som ble tatt opp i produksjon igjen i 2014. Mindre kjent er Brattruds lenestol Makki for Vestlandske Stol- og Møbelfabrikk og Dokka Mokkabord som ble formgitt sammen med Frode Braathen for Dokka Møbler. Arkitekten Brattrud I 1964 etablerte Hans Brattrud arkitektkontor sammen med en kompanjong, men fra 1968 drev han sitt eget arkitektkontor.Fram til 1975 var Brattrud også direktør for ferdighusfabrikanten Bra-bo Elementbygg. I perioden fra 1979 til 2003 hadde han ansvar for bygg, eiendom og planarbeid i Nordre Land kommune. Utmerkelser Ved utstillingen Deutsche Handwerksmesse i 1967 fikk Hans Brattrud gullmedalje fra den bayerske statsregjering for Scandia Jr.Samme år ble han tildelt Merket for god design. Interessen for Brattruds møbeldesign har vært økende. Det førte til at han i 2008 ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. I 2017 ble Scandia Jr. kåret som Topp 30 i DogA og Aftenpostens prosjekt «Norges beste design». Les mer i Store norske leksikon Scandinavian design Eksterne lenker Fjordfiesta Litteratur Linder, Mats (2011). Norske Designmøbler 1940–1975, Samler & Antikkbørsen Linder, Mats (2015). «Norske Designklassikere: Grorudstolen», Samler & Antikkbørsen, 6/2015

https://snl.no/Dana%C3%AB

2023-01-31

Danaë

Store norske leksikon,Religion og filosofi,Historiske religioner,Gresk religion

Danaë var datter av kong Akrisios i Argos. Da det ble spådd at Danaës sønn skulle drepe Akrisios, lot kongen henne sperre inne i et kobbertårn. Zevs besøkte henne som et gyllent regn, og hun ble mor til Persevs. Sammen med sin sønn ble hun satt i en kasse på åpnet hav. De to ble reddet, og Persevs ble senere årsak til bestefarens død ved et vådekast med diskos. Etter en annen versjon forstenet han bestefaren med Medusahodet.

Danaë i kunsten Helt siden antikken har kunstnere funnet motiver i sagnet om Danaë. Simonides fra Keos og Aiskhylos brukte det dikterisk, og bildende kunstnere – fra oldtidens vasemalere og billedhuggere til Tizian, Correggio og Rembrandt – har skildret scener fra sagnet, oftest den hvor Danaë venter på sin elskede, eller den hvor han besøker henne i skikkelse av det gylne regn.Richard Strauss skapte sin opera Die Liebe der Danaë (1940) over sagnet, gjendiktet av J. Gregor etter et utkast av Hugo von Hofmannsthal. Les mer i Store norske leksikon gresk mytologi

https://snl.no/J%C3%B8rgen_Erikss%C3%B8n

2023-01-31

Jørgen Erikssøn

Store norske leksikon,Religion og filosofi,Religioner og livssyn,Kristendom,Den norske kirke

Jørgen Erikssøn var en norsk biskop. Han var i 1559–1560 rektor ved katedralskolen i Bergen og slottskapellan på Bergenhus fra 1560–1566. Deretter studerte han i flere år i København og Wittenberg, tok magistergraden i filosofi i København og ble i 1571 superintendent (biskop) i Stavanger. Der arbeidet han med stor energi for å gjennomføre den nye lutherske (protestantiske) kirkeordenen, brakte kirketukten på fote, forbedret skolen, restaurerte domkirken og førte tilsyn med prestene og menighetene i sitt stift. Hans uredde innsats skaffet ham mange fiender.

I Stavanger holdt han en rekke kraftige botsprekener over profeten Jonas, og utgav dem senere til veiledning for prestene: Jonæ Prophetis skiøne Historia udi 24 Predicken begreben (1592), som sammen med Jens Nilssøns prekener er det viktigste minnet om reformasjonsårhundrets forkynnelse i vårt land. Han ble begravd i Stavanger domkirke. Les mer i Store norske leksikon Jørgen Erikssøn i Norsk biografisk leksikon reformasjonen kristendommens historie i Norge

https://snl.no/brystning

2023-01-31

brystning

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Arkitektur og landskap,Bygningsdeler

Brystning er et vern om en terrasse eller balkong eller lignende. Den kan være hel eller gjennombrutt. Som oftest settes det inn en brystning der det er høydeforskjeller som gir fare for fallulykker, eller som visuell skjerming.

Innendørs brukes brystning også om den delen av ytterveggen som ligger mellom gulvet og vinduets underkant. Betegnelsen vindusbrystning benyttes også. Høyden på veggdelen kalles brystningshøyde.Brystning kan også være en tett, halvhøy og frittstående vegg som er forbundet med gulv eller underlag, går opp fra dette og avsluttes oventil i ulike høyder. Vanligvis er denne formen for brystning brukt i forbindelse med trapper, gjerne med høyde på om lag 90 cm. Begrepet kan også brukes om en form for kjøretrafikkvern eller gangvern. Les mer i Store norske leksikon brystning − maskinteknikk

https://snl.no/blodhund

2023-01-31

blodhund

Store norske leksikon,Teknologi og industri,Landbruk,Husdyr,Hund,Hunderaser

Blodhund er en britisk hunderase, innført av normannerne fra Frankrike, hvor drivende hunder, St. Hubertushunder, hadde vært holdt siden før år 1000.

Rasenavnet har ført til den misoppfatning at hunden er blodtørstig. Dette er en oppfatning som økte i utbredelse av de amerikanske nordstatenes propaganda mot slaveholdet i sørstatene. Mange trodde at blodhunder ble brukt til å oppspore og rive i hjel rømte slaver. Rasenavnet skyldes at normannerne anså sine hunder som renblodet i motsetning til den angelsaksiske befolknings bastarder.Av vesen er blodhunden rolig, sedat og utpreget vennlig. Dens evne til å følge hårviltspor er fortsatt i behold selv om hunden ikke lenger brukes på jakt. Beskrivelse Blodhunden er stor, tung og langt rektangulær. Standard mankehøyde er 64–72 cm for hannhunder og 58–66 for tisper. Hodet er meget langt og smalt,og hodehuden danner dype folder. Øynene er dyptliggende og ørene meget lange. Halen er lang og bæres oppoverbøyd. Den har kort, tett pels som er svart-og-brun, rød-og-brun eller gulbrun. Les mer i Store norske leksikon hund hunderase hundens historie

https://snl.no/Clement_Richard_Attlee

2023-01-31

Clement Richard Attlee

Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Europa,Storbritannia og Nord-Irlands historie

Clement Richard Attlee var en britisk politiker for Labour Party. Han var Storbritannias statsminister i perioden 1945–1951, og leder av Labour Party i perioden 1935–1955.

Attlee deltok som offiser (major) i første verdenskrig. Han var medlem av Underhuset i årene 1922–55. Han var postminister fra mars til august 1931, men brøt med Ramsey MacDonald da denne dannet sin samlingsregjering, og Attlee ble i 1935 Labours parlamentariske fører og leder av opposisjonen i Underhuset. I mai 1940 ble han med i Winston Churchills samlingsregjering som lordseglbevarer og leder av Underhuset, og fra september 1943 var han Lord President of the Council og visestatsminister til mai 1945.Etter Labours valgseier sommeren 1945 dannet Attlee regjering, som satt til oktober 1951. Som statsminister opplevde han den begynnende avviklingen av det britiske imperiet med selvstendighet for de tidligere koloniene India i 1947 og Burma i 1948. Innenrikspolitisk var perioden preget av kostbare sosiale reformer på tross av en svak økonomisk utvikling. Etter statsministerperioden var Atlee opposisjonens leder til 1955, da han gikk av som partiets fører og tok sete i Overhuset.Attlee utgav i 1954 en selvbiografi, As It Happened, og i 1961 kom den mer interessante A Prime Minister Remembers. Les mer i Store norske leksikon Labour Party statsministre i Storbritannia Storbritannias historie Litteratur Harris, K.: Attlee, 1982, isbn 0-297-77993-1, Finn boken Pearce, R.D.: Attlee, 1997 (Profiles in power), isbn 0-582-25690-9, Finn boken

https://snl.no/elastan

2023-01-31

elastan

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Søm, klær og mote,Tekstiler

Elastan er en svært elastisk syntetisk, kunstig tekstilfiber. Elastan er laget av polyuretan og brukes oftest i blanding med andre syntetiske fibre eller naturfibre. Det utvider seg mye og går tilbake til sin opprinnelige størrelse og brukes derfor for å gi produktet mer elastisitet.

Egenskaper Elastan er svært elastisk og kan strekkes seks–sju ganger egen lengde. Fiberen er følsom for lys og varme. Den tilsettes i plagg av andre fibre for å øke elastisiteten. Fordi plagg må behandles med hensyn til det materialet som tåler minst, bidrar elastanen til at plaggene må behandles mer forsiktig. Plagg med elastan bør ikke vaskes på temperaturer over 30–40 grader, ikke tørkes i tørketrommel, og den tåler ikke dampstrykejern eller blekemidler. Historie og bruk Elastan ble oppfunnet av kjemikeren Joseph Shivers for DuPont i 1959. Tidligere var det gummi som ble brukt for å gjøre tekstiler elastiske. Elastan fikk stor betydning for hvordan klær ser ut, deres passform og levetid.Fiberen er sterkere enn gummi og tåler en del påkjenninger bedre, som for eksempel fett, svette, klorvann eller saltvann. Dette gjør elastan bedre egnet enn gummi i klær, ikke minst i klær for bading og trening. Elastan kan spinnes mye tynnere enn det gummi kunne. Mens gummi ble brukt som en løs og dermed utskiftbar strikk, blandes elastan inn i andre fibre. Om den brukes som elastiske bånd, syes den fast på plagget. Dette gjør at plaggets holdbarhet reduseres til levetiden på elastanen. Elastan omtales ofte med merkevarenavnene Spandex i USA, andre steder som Lycra, elaspan og dorlastan, eller med den effekten fiberen gir, som «stretch», for eksempel når den er brukt i jeans.Viktigst er bruken av elastan i plagg der elastisitet er spesielt viktig, slik som strømper, bh-er, støtteplagg, korsetter og badetøy. I økende grad blandes den også inn i plagg for å øke elastisiteten og bedre passformen i alminnelige plagg som T-skjorter og jeans. Det blandes også inn elastan for å dekke over at naturfiber har dårlig kvalitet og elastisitet. Det brukes ofte små mengder elastan, for eksempel fem prosent, i strikkede plagg, undertøy, topper, gensere, sportstøy med mer. Fiberen kan også brukes i dresser, jakker og bukser. Hensikten er alltid å gjøre plaggene mer elastiske og ikke minst bidra til at de gjenvinner sin form etter bruk. Bruken av elastan er økende. Miljøproblemer Et vesentlig miljøproblem med elastan er at det reduserer levetiden på plagg som fiberen brukes i. Når elastan blandes med sterkere fibre eller brukes for å dekke over naturmaterialer av dårlig kvalitet, bidrar den til unødvendig reduksjon av produktenes tekniske levetid. En slik reduksjon kan i noen tilfeller oppveies gjennom at produktene blir mer fleksible i forhold til størrelse og passform, og at de dermed får en lenger sosial levetid. Bruken av en liten andel elastan i hverdagsplagg som lett utsettes for tørking i tørketrommel, forkorter levetiden ytterligere.Som alle andre syntetiske tekstilfiber bidrar også elastan til spredning av mikroplast. I plagg av sterkere fibre er det ofte mulig å se hvordan elastanfibrene forlater plagget i form av små «mark».Produksjonen av elastan er problematisk fordi den vanligste produksjonsmetoden bruker DMAC som løsemiddel, og dette middelet er på kandidatlisten til REACH. Les mer i Store norske leksikon tekstilfibre garn polyester akryl mikrofiber mikroplast kunstfibre Litteratur Ingun Grimstad Klepp og Tone Skårdal Tobiasson (2020). Lettkledd. Velkledd med lite miljøbelastning. Oslo: Solumbokvennen Klepp og Tobiasson (2019). Lettstelt. Rene klær med lite arbeid og miljøbelastning. Oslo: Solumbokvennen. Søm: materialkunnskap (1995): Oslo: Yrkeslitteratur as. Morton W E and Hearle J W (2008). Physical Properties of textile fibres. Manchester : The Textile Insitute

https://snl.no/voldtekt

2023-01-31

voldtekt

Store norske leksikon,Jus,Strafferett

Voldtekt er å skaffe seg seksuell omgang enten fremtvunget ved vold eller ved truende adferd, eller ved å utnytte bevisstløshet eller utnytte en som er ute av stand til å kunne motsette seg handlingen, for eksempel som følge av frykt, beruselse eller søvn. Det regnes også som voldtekt å ved vold eller trusler få noen til å ha seksuell omgang med andre eller med seg selv.

Som voldtekt regnes nå også enhver form for seksuell omgang med barn under 14 år, uavhengig av om det er brukt vold eller trusler for å oppnå omgangen eller ikke. Dette følger av straffeloven §§ 300-301. Strafferammer Voldtekt som er utført ved forsett straffes etter straffeloven §§ 291-293 med fengsel inntil 10 år, men minst tre år og maksimalt 15 år dersom den seksuelle omgangen var samleie. Hvis voldtekten regnes som grov ved at fornærmede dør som følge av handlingen eller får betydelig skade på legeme eller helse, for eksempel blir påført venerisk sykdom, hvis det dreier seg om gjentakelse, eller hvis voldtekten er begått av flere i fellesskap eller på en særlig smertefull eller krenkende måte, kan fengsel mellom tre og 21 år idømmes.Høyesterett har fastsatt normalstraffen for voldtekt til samleie uten skjerpende omstendigheter til fire års fengsel.Voldtekt straffes også dersom gjerningspersonen har misoppfattet situasjonen, men vært grovt uaktsom. Etter straffeloven § 294 kan vedkommende straffes med inntil seks års fengsel, men inntil 10 år dersom voldtekten regnes som grov.Voldtekt av barn under 14 år straffes med mellom tre og 21 års fengsel. Bistandsadvokat Fornærmede i voldtektssaker har rett til fri advokathjelp. Når voldtekten anmeldes, skal politiet gjøre fornærmede kjent med ordningen, og fornærmedes ønske om en spesiell advokat skal følges hvis det er mulig. Den oppnevnte bistandsadvokat skal ivareta fornærmedes interesser i forbindelse med etterforskningen og hovedforhandlingen ved domstolen, og har rett til å være til stede under avhørene av fornærmede. Bistandsadvokaten skal også fremme eventuelle erstatningskrav for retten. Høyesterett har fastsatt at et voldtektsoffer normalt skal ha en oppreisningserstatning fra gjerningspersonen på kr 150 000. Der vedkommende ikke kan betale dette, vil staten dekke utbetalingen. Statistikk I alt ble det registrert 2 235 voldtektsanmeldelser i 2016, slik voldtekt nå er definert i straffeloven og Statistisk sentralbyrås kriminalstatistikk. En sentral endring i straffeloven 2005 – og i ny klassifisering av lovbrudd – er at det som tidligere ble betegnet som seksuell omgang med barn under 14 år, nå regnes som voldtekt. I 2016 ble det registrert 674 slike voldtekter av barn under 14 år (inkludert grov voldtekt). Det ble også anmeldt 1 561 voldtekter med annen eller uspesifisert alder, som er sammenlignbar med anmeldte voldtekter slik det ble klassifisert i kriminalstatistikkene til og med 2014. Dette inkluderer 68 anmeldelser av grov voldtekt. Hjelp til voldtektsofre Den som er blitt utsatt for voldtekt, kan ta kontakt for profesjonell hjelp ved et krisesenter, voldtektsmottak eller legevakt. Her vil man få kontakt med andre som forstår situasjonen, samt få råd, veiledning og hjelp til å takle situasjonen og føre saken videre. I de større byene fins det egne voldtektsmottak hvor en kan få nødvendig akutt hjelp, medisinsk undersøkelse og behandling. Det er egne rutiner for dette ved mange legevakter også. Den rettsmedisinske undersøkelsen går ut på å sikre spor til bruk for politiet. Les mer i Store norske leksikon seksuallovbrudd Eksterne lenker Anmeldte lovbrudd SSB

https://snl.no/Rosaura_Catharina_Carl%C3%A9n

2023-01-31

Rosaura Catharina Carlén

Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Europa,Sveriges litteratur,Sveriges litteratur på 1800-tallet

Rosaura Catharina Carlén var en svensk forfatter. Hun var datter av forfatteren Emilie Flygare-Carlén.

Etter en anonym debut med ekteskapsromanen Agnes Tell (1861) skrev hun en rekke romaner fra middelklassemiljø og bondemiljø. Hun er kjent for romanen Bröllopet i Bränna: en brottshistoria (1863), som ble filmatisert i 1926 av Erik A. Petschler. Tatarnes son (1866) er historien om en straffesak. Folkelivsskildringen i novellesamlingen Lifvet på landsbygden (1866) har Bjørnstjerne Bjørnsons Fortællinger som mønster. Utgivelser Agnes Tell: en äktenskaps-historia (1861) Tuva (1862) Bröllopet i Bränna: en brottshistoria (1863) Helène: en qvinnas historia (1863) Tre år och tre dagar (1864) Tatarnes son: ur svenska folklifvet (1866) Lifvet på landsbygden: noveller och skildringar (1866) Cornelius, hans fränder och vänner: sjelfbiografisk teckning (1872) Les mer i Store norske leksikon Sveriges litteratur litteratur roman novelle bondefortelling Eksterne lenker Svenskt biografiskt lexikon: Rosaura Catharina Carlén Svenskt kvinnobiografiskt lexikon: Rosaura Catharina Carlén

https://snl.no/British_Leyland

2023-01-31

British Leyland

Store norske leksikon,Teknologi og industri,Transport,Bil,Bilmerker

British Leyland er et tidligere britisk bilindustrikonsern, grunnlagt i 1968 ved sammenslutning av Leyland Motor Corp. Ltd. (blant annet Rover og Triumph) og British Motor Holdings Ltd. (Morris, Austin og Jaguar). Konsernet ble delvis nasjonalisert i 1975.

Historie Konsernet gikk gjennom diverse omorganiseringer og navneskifter i 1970- og 1980-årene. I 1984 ble Jaguar utskilt som et privateid selskap, og i 1986 endret det resterende konsernet navn til Rover Group, senere MG Rover Group. MG Rover Group gikk konkurs i 2005, og kjøpt opp samme år av kinesiske SAC, som fusjonerte med det kinesiske bilindustrikonsernet SAIC i 2007. Les mer i Store norske leksikon Rover Morris

https://snl.no/Kristenn_Einarsson

2023-01-31

Kristenn Einarsson

Store norske leksikon,Samfunn,Medier,Forlagsdrift

Kristenn Einarsson er en norsk medieleder. Einarsson er i dag administrerende direktør for Den norske Forleggerforeningen. Han er bror av Einar J. Einarsson.

Kristenn Einarsson er utdannet siviløkonom fra Leeds University i 1974. Han begynte i De norske Bokklubbene i 1976 og var administrerende direktør fra 1991 til han gikk av med pensjon 31.12.2010. Han var administrerende direktør i Kunnskapsforlaget fra 2007 til 2010, samt styreleder samme sted fra 2001 til 2010.Einarsson var også styreleder i det nyopprettede Norsk Filmfond fra 2001−2007. Han ledet Einarsson-utvalget som høsten 2006 la frem innstilling om endringer i organiseringen av filmpolitikken. Etter omorganiseringen var han styreleder i det nye Norsk filminstitutt i perioden 2008–2012.I november 2011 ble Einarsson ansatt som direktør i Forleggerforeningen. Han er også leder av The Freedom to Publish Committee i den internasjonale forleggerforening (IPA) siden 2016, styreleder i Riks-TV siden 2011 og President i Bjørnson-akademiet siden 2016. Eksterne lenker The International Publishers Association (IPA)

https://snl.no/Arne_Dybfest

2023-01-31

Arne Dybfest

Store norske leksikon,Språk og litteratur,Norsk og samisk litteratur,Norges litteratur 1800-tallet

Arne Dybfest, norsk forfatter og skribent, født i Trondheim. Dybfest utga blant annet Blandt anarkister (1890), Ira (1891) og To noveller (1892). Han døde i 1892, bare 23 år gammel.

Tidlig voksenliv Som 15-åring ble Arne Dybfest fengslet for et lovbrudd han selv hevdet han var uskyldig i. Året etter ble han deportert til Amerika. Her livnærte han seg ved å skrive for norske aviser. I New York kom Dybfest i kontakt med anarkistbevegelsen, blant andre den tyske eksil-anarkisten Johann Most, og i Minneapolis traff han den ti år eldre Knut Hamsun. 4. mai 1886 var Dybfest vitne til et protestmøte i Haymarket Square, senere kjent som Haymarket-opptøyene, der det ble kastet en bombe i forsamlingen. Uten bevis ble syv anarkister holdt ansvarlige og dømt til døden. Som journalist fikk han tilgang til Chicago-fengselet før dødsstraffen ble fullbyrdet, noe han skildret i sin første bok Blandt anarkister (1890). Tilbake i Norge Dybfest var blitt selverklært anarkist i Amerika. Tilbake i Norge ble han en sentral bidragsyter i målorganet og anarkistbladet Fedraheimen. Dybfest var eneste skribent som fikk skrive på riksmål, da han ikke behersket landsmål. Hans artiumsstudier ble aldri fullført. I stedet flyttet han til Kristiania og bosatte seg i Welhavensgate, der han pleiet omgang med den skandaleomsuste Hans Jæger. Dybfests første bok, Blandt anarkister (1890), ble den første utgivelsen på Olaf Norlis forlag. I et brev til Norli beskrev Knut Hamsun boken som «Digt i Prosa», og deler av dette brevet ble trykket som reklame for boken. Forfatterskap I begynnelsen av 1890-årene skjedde det et stemningsskifte innen norsk litteratur, og som flere andre lot Dybfest seg inspirere av Friedrich Wilhelm Nietzsches omvendte moralbarometer og Théophile Gautiers angrep på kunstens nyttemoral. I Dybfests andre roman, Ira, er samfunnsengasjementet fra Blandt Anarkister erstattet med selvransakelse, indre sinnsstemninger og sårbarhet for amoralske impulser. Dybfest ble ofte beskyldt for å etterligne Knut Hamsun, mest fordi han benyttet seg av den da uvanlige «jeg»-fortellerformen som Hamsun hadde introdusert i Norge med Sult. Selv hevdet han at han var mer inspirert av Edgar Allan Poe. Novellen En ensom (i To noveller, utgitt i 1892) ble av kritikeren Carl Nærup betegnet som «vår litteraturs eneste ekte frembringelse i den dekadente genre». Død I 1892 hoppet Dybfest over bord fra en båt og druknet. Han døde med anklager om å ha unnlatt å hindre en venns selvmord over seg. Bruddstykker av en påbegynt roman, Kjærlighed, ble trykket posthumt i Tidssignaler (1895). Les mer i Store norske leksikon Arne Dybfest i Norsk biografisk leksikon

https://snl.no/Afrikas_Horn

2023-01-31

Afrikas Horn

Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Afrika,Afrikas historie

Afrikas Horn er et område i det nordøstlige Afrika som omfatter landene Etiopia, Eritrea, Djibouti og Somalia.

Natur og klima Afrikas Horn er en fjellørken i nordøstlige Afrika, like nord for ekvator. De høyeste toppene ligger i Simienfjellene. Afrikas Horn danner en stupbratt fjellvegg mot Rødehavet og faller bratt mot Indiske hav.Afrikas Horn har vesentlig vestlige vinder. Høydeområdene i Djibouti, Etiopia og Somalia har monsunregn, mens lavlandet lenger øst ligger i regnskyggen og har arid klima. Rødehavskysten har nær verdens høyeste temperatur. Politiske forhold Hornet er et geografisk definert område, men mest sett under ett i tilknytning til konflikter. Også Sudan, Sør-Sudan, Kenya og Uganda regnes ofte med i konfliktbildet rundt Afrikas Horn. Grunnet den strategiske beliggenheten ved Rødehavet og Adenbukta har stormaktene lenge kivet om innflytelse på Afrikas Horn. I kolonitiden la Italia under seg Eritrea. Fra kysten forsøkte de så i 1896 å underlegge seg Etiopia. Det første hærtoget mislyktes, men i 1935 invaderte Italia på nytt, og de neste seks årene var Etiopia underlagt Romas kontroll. Somalia ble delt mellom Storbritannia, Italia og Frankrike.Etter andre verdenskrig og Benito Mussolinis fall i Italia, ble Etiopia og Eritrea en føderasjon. Da Eritrea ble gjort til en provins av Etiopia i 1961, brøt den første eritreiske uavhengighetskrigen ut. De to somaliske koloniene ble forent som selvstendig republikk i 1960. Fransk somaliland, Djibouti, ble selvstendig i 1977.Under den kalde krigen var Afrikas Horn et strategisk viktig område. Den stormaktspolitiske dimensjonen i 1960- og 1970-årene hadde utspring i regionens militærstrategiske beliggenhet. Denne var først og fremst knyttet til den viktige sjøveien gjennom Rødehavet og Suezkanalen, etter hvert også den relative nærheten til Golfen og konfliktene der. General Muhammed Siad Barre tok makten i Somalia i et militærkupp i 1969, og erklærte at landet skulle være en sosialistisk republikk. For Sovjetunionen ble han en naturlig alliert. USA støttet på sin side regimet til den etiopiske keiseren Haile Selassie. Da den marxistiske Derg-bevegelsen tok makten i Etiopia i 1974, skiftet Sovjetunionens fokus til Etiopia. Det førte til at både Sovjetunionen, og etter hvert Cuba, støttet Etiopias krig mot Somalia i 1977, kjent som Ogaden-krigen. USA endret også sine allianser på Hornet, og støttet fra og med Ogaden-krigen Somalias Siad Barre.Den sovjetiske militære støtten til Etiopia gjorde også landet i stand til å trappe opp krigen mot Eritrean People's Liberation Front (EPLF) i Eritrea. Kubanerne, som i utgangspunktet hadde gitt sin politiske støtte til eritreernes frihetskamp, avholdt seg fra direkte engasjement i denne konflikten, men sovjetiske offiserer og rådgivere deltok. EPLF var den dominerende eritreiske frigjøringsbevegelsen og frigjorde store deler av landet i 1980-årene. Samtidig med frigjøringskrigen i Eritrea grep også andre nasjonale grupper i Etiopia til våpen mot det amhara-dominerte sentralstyret, deriblant oromo-folket; en av de største folkegruppene. Også i Tigray-provinsen ble en effektiv gerilja, Tigre People's Liberation Front (TPLF), bygget opp. TPLF samarbeidet politisk og militært med EPLF med det felles mål å styrte det etiopiske regimet under diktatoren Mengistu Haile Mariam. Det lyktes i 1991, da sammenslutningen Ethiopian People's Revolutionary Democratic Front (EPRDF) inntok den etiopiske hovedstaden Addis Abeba. Dermed tok et TPLF-dominert styre over makten i Etiopia. I 1993 ble Eritrea en selvstendig stat etter en FN-overvåket folkeavstemning.Forholdet mellom Eritrea og Etiopia var godt de første årene, men etter hvert som Eritrea utviklet sin egen nasjonale plattform, vokste det frem politiske uoverensstemmelser og motsetninger mellom de to landene. En hovedbekymring for Etiopia var mulighetene for adgangen til havet; med Eritreas selvstendighet mistet Etiopia sine to havnebyer Assab og Massawa. I 1998 brøt det ut en grensekrig mellom Eritrea og Etiopia, som varte i to år. Først i 2018 ble det inngått en endelig fredsavtale mellom Etiopia og Eritrea.Også krigen i Somalia skulle prege Hornet i 1990-årene. Fra 1991 har det vært flere væpnede konflikter i Somalia. I løpet av 1990-tallet sto både en FN-styrke og etterhvert en amerikanskledet styrke i landet. Den regionale organisasjonen Inter Governmental Authority on Development (IGAD) avholdt i 1998 en konferanse som valgte Somalias første legale regjering siden president Barre flyktet i 1991. Deretter ble det på initiativ fra Djiboutis president avholdt en nasjonal forsoningskonferanse i Djibouti i 2000. Utbryterstatene Somaliland (som erklærte seg selvstendig i 1991) og Puntland (erklært selvstendig i 1998) nektet å delta. Konferansen vedtok å opprette en nasjonalforsamling for en overgangsperiode, og denne møttes første gang i august, og valgte en president. Høsten 2000 ble også en overgangsregjering etablert. Den politiske prosessen førte fram til at en ny regjering kunne etableres inne i Somalia i 2005, for første gang siden 1991.Men Somalia var på ingen måte stabilt. I 2006 fyltes maktvakuumet av de islamske domstolene. Dette førte til at Etiopia, som også søkte å slå ned et internt opprør i Oromo-provinsen som grenser til Somalia, invaderte. Det lyktes Etiopia å ta Mogadishu, og gjeninnsatte en IGAD-støttet regjering, men grunnlaget var nå lagt for islamistgruppen Al-Shabaab, som hadde fungert som en milits for domstolene. Al-Shabaab tok raskt kontroll over store deler av det søndre Somalia. IGAD-landene fikk etterhvert mandat fra Den afrikanske union, og siden FN til å opprette en stryke som skulle sikre regjeringen i Mogadishu. Styrken, kjent som AMISOM, har i hovedsak soldater fra Uganda, Burundi, Etiopia og Kenya. I 2012 kunne Somalia avholde sitt første presidentvalg, men Al-Shabaab har fortsatt å være et sikkerhetsproblem i både Somalia, og etterhvert nabolandene. Konsekvenser av uro Drøye fire tiårs omfattende militære konflikter på Afrikas Horn bidro til å gjøre regionen til en av kontinentets minst utviklede. Omfattende ressursbruk på militære formål, materielle ødeleggelser som følge av krigføring samt flere perioder med alvorlig tørke har til sammen bidratt til at samtlige stater på Afrikas Horn har vært, og fortsatt er, sterkt avhengig av utenlandsk bistand.En av de alvorligste sultkatastrofene fant sted i Etiopia i 1984–1985, med gjentakelse i Etiopia og Somalia i 1991–1992 og tidlig på 2000-tallet. Matmangelen var da mest prekær i Etiopia og Eritrea, hvor krigen bidro til den alvorlige situasjonen. Særlig alvorlig var matvaresituasjonen i Eritrea, etter at flere hundre tusen var drevet på flukt under den etiopiske innmarsjen. Krigen mellom Eritrea og Etiopia medførte store tap av menneskeliv på begge sider, og betydelige materielle ødeleggelser i Eritrea. Det er anslått at 100 000 mennesker ble drept i krigen, omtrent like mange på begge sider.Kampene våren og sommeren 2000 falt sammen med en alvorlig hungersituasjon. Krigen bidro dermed til å forsterke den humanitære katastrofen i hele Eritrea og store deler av Etiopia. Det er anslått at rundt trekvart million eritreere ble drevet på flukt under krigen, de fleste vest i landet. Ifølge FN var om lag halvparten av hele Eritreas befolkningen rammet av den humanitære krisen høsten 2000. I Etiopia var rundt 10 millioner mennesker berørt av tørke og sult høsten 2000. Området var på nytt rammet av tørke i 2002 og 2004.På grunn av konfliktene har Afrikas Horn siden 1970-årene vært blant de områder av verden med flest flyktninger, og Etiopia og Sudan har tilhørt de største mottakerne av flyktninger i Afrika. De siste årene har disse landene særlig tatt imot flyktninger fra Sør-Sudan, Eritrea og Somalia. Området er også opphavsted for flyktninger, særlig Somalia, Etiopia og Eritrea. De aller fleste av flyktningene fra disse landene oppholder seg i regionen.I 1986 ble en regional samarbeidsorganisasjon, Inter-Governmental Authority on Drough and Development (IGADD; fra 1996 Inter-Governmental Authority on Development, IGAD), etablert for å samordne arbeidet mot tørke og forørkning. Organisasjonen har i sitt arbeidsområde inkludert politiske anliggender som har relevans til matvaresikkerhet og regionalt samarbeid, derunder sikkerhetspolitikk. Et hovedanliggende for IGAD har vært forhandlinger rundt den nye staten Sør-Sudan, etter at ny borgerkrig brøt ut i 2013. IGAD var i 2019 aktive i meglingen mellom militærrådet og demonstranter i Sudan.Medlemmer av IGAD er Djibouti, Eritrea, Etiopia, Kenya, Somalia, Sudan, Sør-Sudan og Uganda. IGADs hovedkvarter er lagt til Djibouti. Les mer i Store norske leksikon Afrika Afrikas historie Afrikas samtidshistorie Økonomi og næringsliv i Afrika Etiopias historie Eritreas historie Somalias historie

https://snl.no/dysprosium

2023-01-31

dysprosium

Store norske leksikon,Realfag,Kjemi,Grunnstoffer,Stabile grunnstoffer

Dysprosium er et grunnstoff som er et sølvglinsende metall og så mykt at det enkelt kan skjæres med kniv. Det har atomnummer 66, atomsymbol Dy og tilhører lantanoidene.

Egenskaper Dysprosium smelter ved 1412 °C og absorberer nøytroner lett. Ved temperaturer under −168 °C er det ferromagnetisk, og ved meget lave temperaturer supraledende. Dysprosium oksiderer kun meget sakte i luft ved romtemperatur og er lett løselig i mineralsyrer. Forekomst Dysprosium er sjeldent i naturen. Det finnes i mineraler sammen med andre lantanoider som monazitt og bastnäsitt. Fremstilling Dysprosium skilles ut ved ionebytter- eller ekstraksjonsmetoder. Rent metall fås ved reduksjon av trifluoridet med alkalimetaller eller jordalkalimetaller, som for eksempel kalsium. Dysprosium dannes også som fisjonsprodukt i kjernereaktorer. Bruk Dysprosium har få anvendelsesområder. Det høye smeltepunktet og evnen til å absorbere nøytroner gjør at det har vært brukt som legeringsmetall i deler til kjernekraftverk. Metallet benyttes noe innen laserteknikk og som katalysator i petrokjemisk industri. Fysiologiske egenskaper Metallisk dysprosium og dysprosiumforbindelser har ingen nevneverdige skadevirkninger. Historie Dysprosium ble oppdaget i 1886 av Paul-Émile Lecoq de Boisbaudran i Paris da han analyserte et mineral fra Ytterby utenfor Stockholm. Han klarte imidlertid ikke å isolere metallet, som opptrådte sammen med holmium og andre lantanoider. Det nye grunnstoffet fikk derfor navnet dysprosium, som kommer fra gresk dyspros-, møysommelig, vanskelig, fordi det var så vanskelig å isolere. I 1906 fremstilte franskmannen Georges Urbain relativt rent dysprosium for første gang. Dysprosium Atomsymbol Dy Atomnummer 66 Relativ atommasse 162,50 Smeltepunkt 1412 °C Kokepunkt 2562 °C Massetetthet 8,55 g/cm3 Oksidasjonstall III Elektronkonfigurasjon [Xe]4f106s2 Les mer i Store norske leksikon lantanoider grunnstoff yttrium sjeldne jordarter periodesystemet

https://snl.no/Gnaeus_Julius_Agricola

2023-01-31

Gnaeus Julius Agricola

Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Europa,Romerrikets historie,Biografier i Romerrikets historie

Gnaeus Julius Agricola var en romersk statsmann og feltherre, som særlig er kjent gjennom sin svigersønn Tacitus' biografi om ham. Biografien er bevart i sin helhet. Han gjorde krigstjeneste i Britannia og var senere kvestor i den romerske provinsen Asia. Han ble konsul i 76 evt., før han ble stattholder i Britannia.

Under Agricolas sjuårige styre (77-84) i Britannia utbredte og sikret han romernes herredømme. Han ble for sin innsats hedret med den høyeste militære hedersbevisningen, ornamenta triumphalia. Tacitus beskriver også hvordan han bevisst gikk inn for å utbre romersk språk og kultur blant britene, i det som er beskrevet som romanisering. Agricola ble imidlertid kalt tilbake av keiser Domitian rundt 85 evt., ifølge Tacitus fordi keiseren var sjalu. Agricola levde deretter tilbaketrukket til sin død. Les mer i Store norske leksikon Publius Cornelius Tacitus Domitian Britannia Romerriket Romerrikets historie

https://snl.no/Andr%C3%A9_Cluytens

2023-01-31

André Cluytens

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Klassisk musikk,Internasjonale dirigenter

André Cluytens, belgisk-fransk dirigent, sentral personlighet i musikklivet i Paris i etterkrigstiden, ettertraktet gjestedirigent for flere ledende orkestre og kjent fra mange betydelige plateinnspillinger.

Cluytens ble hedret med Æreslegionen i 1953. Bakgrunn André Cluytens var født og oppvokst i Antwerpen. Faren var dirigent og moren sopran ved operaen. Han var elev ved musikkonservatoriet i hjembyen 1914–1921 med piano som instrument.Faren engasjerte ham som repetitør, og i 1926 debuterte Cluytens som dirigent her med en forestilling av Perlefiskerne av Georges Bizet. De neste sesongene ledet han operafremførelser i Antwerpen. Karriere Cluytens ble i 1932 førstedirigent ved Théâtre du Capitole i Toulouse, hvor han blant annet dirigerte operaer av Wolfgang Amadeus Mozart og Richard Wagner. Han gikk i 1935 videre til Opéra National de Lyon. Cluytens fikk innvilget fransk statsborgerskap i 1940, og ble i 1942 forfremmet til musikksjef i Lyon. I 1944 dirigerte han første gang ved Parisoperaen.Cluytens ble beskyldt for å ha stått den tyske okkupanten for nær, men kunne gjenoppta sin karriere fra høsten 1946. Han var 1946–1960 sjefdirigent for Orchestre de la Société des Concerts du Conservatoire (se Orchestre de Paris) og ledet dem på turné til Japan. Cluytens var musikksjef på Opéra-Comique i Paris 1947–1953 hvor hans innsats ble ansett som svært vellykket. Her utvidet han repertoaret med både nye operaer og eldre franske verker. Cluytens gjestet Wienerfilharmonien første gang i 1948 og ledet dem på turné i USA og Canada i 1956. Han ble en viktig gjestedirigent for Berlinfilharmonien, som han også ledet i plateinnspillinger.I årene 1955–1965 var Cluytens en sentral dirigent ved Wagner-festspillene i Bayreuth, hvor han ledet forestillinger av Tannhäuser, Lohengrin, Mestersangerne i Nürnberg og Parsifal. Han dirigerte også ved Wiener Staatsoper og La Scala-operaen i Milano.Cluytens gjestet Festspillene i Bergen med det franske kringkastingsorkesteret Orchestre National de ORTF i 1957 og igjen som dirigent for Bergen Filharmoniske Orkester i 1960. Innspillinger Cluytens gjorde fra 1946 et antall betydelige plateinnspillinger, hovedsakelig for selskapet EMI. Blant disse er en serie med franske operaer innspilt med krefter fra Opéra-Comique og Parisoperaen, Maurice Ravels orkestermusikk og operaer av Richard Wagner.Han innspillinger med Berlinfilharmonien 1957–1960 av alle symfoniene til Ludwig van Beethoven ble en stor suksess og har vært i distribusjon siden.

https://snl.no/fritidsb%C3%A5t_-_lovgivning_og_registrering

2023-01-31

fritidsbåt (lovgivning og registrering)

Store norske leksikon,Teknologi og industri,Transport,Sjøfart og skipsindustri,Skipstekniske og nautiske begrep

Begrepet fritidsbåt omfatter mindre båter som brukes på fritiden og omfatter ikke båter til yrkesbruk som reguleres gjennom andre lov- og regelverk.

Registrering Lov om fritids- og småbåter (Fritids- og småbåtloven) av 26. juni 1998 bestemte at alle fritids- og småbåter skulle registreres i et landsomfattende Småbåtregister som var operativt fra samme år. Den tidligere ordningen, der småbåter ble registrert hos politiet der eieren var bosatt, ble da opphevet. Registreringsplikten omfattet ikke båter som var mindre enn 4,5 meter, dersom de ikke var utstyrt med motor. Båter med lengde 4,5 meter eller mer var unntatt dersom de verken hadde seil eller motor. Registreringen ble gjort frivillig fra 2003, og fra 2005 gikk Småbåtregisteret over fra Toll- og avgiftsdirektoratet til å bli drevet av Redningsselskapet. Alle båter som er definert som fritids- eller småbåter med skroglengde inntil 15 meter kan registreres i dette registeret.Båter som er 15 meter eller lengre er registreringspliktige i Skipsregisteret NOR. Fritidsbåter mellom 7 meter og 15 meter kan frivillig registreres i Skipsregisteret NOR. Skipsregistret NOR forvaltes av Skipsregistrene i Bergen som er en avdeling i Sjøfartsdirektoratet. Krav til føreren Alle personer som er født 1.1.1980 eller senere og som skal føre båt med motor på mer enn 25 hestekrefter eller over 8 meter lengde må ha båtførerbevis. Personer født før 1980 er fritatt fra kravet om båtførerbevis. De kan føre båter opptil 15 meter uten å måtte vise til et kvalifikasjonsbevis.Med virkning fra 2023 innføres det et nytt kompetansebevis for førere av fritidsbåter og vannscootere som kan oppnå hastighet på 50 knop eller mer.Personer som skal føre båter på 15 meter eller lenger, eventuelt 25 bruttotonn eller mer, må ha kystskippereksamen, eventuelt fritidsbåtskippereksamen for førere av fritidsbåter inntil 24 meters lengde.Barn under 16 år kan føre fritidsbåt under 8 meter som har motor med ikke over 10 hestekrefter/7,5 kW og som ikke kan oppnå større fart enn 10 knop (18,5 km/t). Forsikring For fritidsbåter til privat bruk som robåt, seilbåt, motorbåt, seilbrett, kano og lignende, kan det tegnes særskilt båtforsikring. Alle båtforsikringer dekker det økonomiske ansvar som eier eller bruker av båten kan pådra seg ved uaktsomt å skade andre personer eller deres ting. Dette båtansvaret kan forsikres alene eller i kombinasjon med en båtskadeforsikring, som kan omfatte én eller flere typer skader. Dette kan være kasko-, brann- eller tyveriskader. Forsikringen gir eieren erstatning for skader på båt med tilbehør, i fart, under opplag og transport. Skade som skyldes at båten ikke var sjødyktig eller andre brudd på sikkerhetsforskrifter, kan føre til helt eller delvis tap av rett til erstatning. Forsikringen gjelder normalt i de nordiske farvann, men fartsområdet kan utvides. I motsetning til for motorvogner er det ikke tvungen ansvarsforsikring for fritidsbåter.Mindre båter som kano, kajakk og seilbrett er normalt dekket av den enkeltes hjem-, villa- og fritidshusforsikringer, men da bare mot brannskader og tyveri fra låst bygning. Eksterne lenker Redningsselskapets informasjonssider om småbåtregisteret. Les mer i Store norske leksikon båt båtførerbevis forsikring

https://snl.no/Abrantes

2023-01-31

Abrantes

Store norske leksikon,Historie,Historiske hjelpevitenskaper,Adelsvesen

Abrantes er en spansk og fransk hertugtittel samt portugisiske adelstitler, som alle henspiller på den portugisiske byen av samme navn 120 kilometer nordøst for Lisboa.

Den spanske tittelen ble gitt av kong Filip 4 i 1642 til den portugisisk adelsmannen Afonso de Lencastre, men tittelen ble aldri anerkjent i Portugal. I Spania opprettholdes den imidlertid og kom gjennom arv til slekten Carvajal i 1733 og til slekten Zuleta i 1939.Den franske tittelen ble i 1808 av Napoleon Bonaparte tildelt marskalk Jean-Andoche Junot (1771–1813) etter at denne passerte gjennom byen i 1807. Tittelen døde ut med hans sønn i 1859, men ble fornyet for svigersønnen Maurice Le Ray i 1869.I Portugal bar medlemmer av slekten Almeida tittelen greve av Abrantes fra 1476 til 1650, da slekten døde ut i mannslinjen. En etterkommer gjennom kvinneledd fikk tittelen marki av Abrantes i 1718, og hans datter og datterdatter bar tittelen hertuginne av Abrantes i årene 1753–1780. Les mer i Store norske leksikon adel Spanias historie Frankrikes historie Portugals historie

https://snl.no/Carl_Berner

2023-01-31

Carl Berner

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Arkitektur og landskap,Arkitekter og arkitektur-institusjoner,Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag

Carl Berner var en norsk arkitekt. Han ble utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo, og i utlandet. Berner hadde en egen praksis i Oslo fra 1906 sammen med sin bror Jørgen Haslef Berner.

Carl Berner står fortrinnsvis som representant for tidens nasjonalt pregede nybarokke strømninger, slik det blant annet kom til uttrykk i en rekke villaer og i Bøndernes Hus. Ris kirke i Oslo med sitt høye tårn ble oppført i nyromansk stil.Berner bidro på grunnleggende måte til organiseringen av den norske arkitektstand, både ved stiftelsen av Norske Arkitekters Landsforbund i 1911 og senere ved i flere år å være redaktør av Arkitektur og dekorativ Kunst.Carl Berner var sønn av direktør og senere stortingspresident Carl Christian Berner. Les mer i Store norske leksikon Carl Berner i Norsk biografisk leksikon Carl Berner i Norsk kunstnerleksikon nybarokk nyromansk stil

https://snl.no/Austfonna

2023-01-31

Austfonna

Store norske leksikon,Geografi,Norges geografi,Svalbard

Austfonna er den største isbreen på Svalbard, og Europas nest største isbre i areal. Den dekker nesten hele den østlige delen av øya Nordaustlandet.

Austfonna strekker seg helt fra sjøen og opp til en høyde av 700–800 moh. Breen er 7800 km², litt mindre enn Vatnajökull på Island. Palanderisen er en del av den vestlige delen av Austfonna og Sørfonna er en sørlig del av den store breen. Vegafonna helt i sør-vest regnes også som en del av fonna. Forskning Austfonna er blitt brukt gjennom mange år til forskning på klimaprosesser og forurensningstudier. Målinger av breens massebalanse og bevegelser kan si noe om bidrag til fremtidig havnivå og analyser av prøver tatt fra midt på breen forteller om forurensninger som transporteres med vinden fra sørlige områder.Bråsvellbreen er Austfonnas sørligste bretunge. Den danner en isvegg mot sjøen, og fikk navnet etter en stor surge (et raskt fremrykk) på midten av 1930-tallet. I 2012 begynte et nytt stort surge-framstøt i en sørøstgående brestrøm fra fonna, Storisstraumen, og den pågår fremdeles (2018). Les mer i Store norske leksikon Svalbard Litteratur Moholdt G. Hagen J.O. Eiken T. Schuler T. V.: Geometric changes and mass balance of the Austfonna ice cap, Svalbard, 2010. The Cryosphere; 4: 21–34. 10.3402/polar.v31i0.18460. Dunse, T, T. Schellenberger, J.O.Hagen, A. Kääb, T. V. Schuler, and C. H. Reijmer: Glacier-surge mechanisms promoted by a hydro-thermodynamic feedback to summer melt, 2015. The Cryosphere, 9, 197–215.

https://snl.no/Jean-Bertrand_Aristide

2023-01-31

Jean-Bertrand Aristide

Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Nord- og Mellom-Amerika,Haitis historie,Haitis samtidshistorie

Jean-Bertrand Aristide er en haitiansk teolog og politiker, som var Haitis president i 1991, 1994–1996 og 2001–2004.

Aristide arbeidet som prest i Haiti og stod for en radikal frihetsteologi. Han ble valgt til Haitis president i 1990 i de første frie valg i landets historie. Han tiltrådte i 1991, men ble avsatt ved et militærkupp etter få måneder og dro i eksil til Venezuela, senere til USA.Høsten 1994 vendte han tilbake til Haiti og gjenopptok presidentembetet etter at den USA-ledede invasjonsstyrken hadde fjernet militærregimet. Han gikk av i 1996. Aristide vant på ny presidentvalget i 2000, og tiltrådte i februar 2001. Valget var preget av uregelmessigheter og fusk, og motstanden mot Aristide vokste etter hvert til opprør i befolkningen.Aristide ble tvunget til å gå av som president og forlate landet i februar 2004, etter blodige opptøyer og også internasjonalt press, der USA og Frankrike spilte en aktiv rolle. Den midlertidige regjeringen fikk i november 2005 reist en tiltale mot Aristide og åtte andre på bakgrunn av at de angivelig skal ha svindlet til seg flere titalls millioner dollar fra statskassen og statsbedrifter. Korrupsjonsanklagene avvises av Aristides støttespillere og advokater. Aristide vendte tilbake til Haiti i 2011, etter syv års eksil i Sør-Afrika og Den sentralafrikanske republikk. Les mer i Store norske leksikon Haitis historie Haitis samtidshistorie Haitis politiske system

https://snl.no/femfaktormodellen

2023-01-31

femfaktormodellen

Store norske leksikon,Psykologi,Personlighetspsykologi

Femfaktormodellen er ein av fleire trekkpsykologiske tilnærmingar innan personlegdomspsykologien. Femfaktormodellen er den leiande moderne vitskaplege tilnærminga, då han empirisk skildrar fem store personlegdomstrekk, som skildrar variasjonen i personlegdomen til eit menneske.

Dei fem faktorane eller store personlegdomstrekka er: openheit planmessigheit ekstroversjon omgjengelegheit nevrotisisme Kvart av desse fem trekka består så av seks underordna, delvis samvarierende og delvis uavhengige fasettar.Femfaktorteori er teorigrunnlaget som er utvikla rundt den meir empirisk belagde femfaktormodellen.Den fremste vitskaplege personlegdomstesten for å måle fem personlegdomstrekk er NEO-PI-R. De fem faktorane Openheit dekkjer grad av intellekt, openheit for idear og erfaringar og dessutan evne til estetisk nyting. Vidare måler det grad av kreativitet og utradisjonelle verdiar. Openheit er som personlegdomstrekk assosiert med intelligens som evne, men intellektuelle personlegdomstrekk og intellektuelle evner er ikkje det same. Grad av planmessigheit måler om individ er meir eller mindre ryddige, ordentlege, organiserte, til å stole på og med høge aspirasjonar. Spesielt innan utveljing av personale (personalseleksjon) og anvend personlegdomspsykologi er dette trekket av interesse, då eigenskapane planmessigheit måler kan føreseia yrkesprestasjonar på tvers av mange område. Dette trekket skildrar grad av sosiabilitet eller sosial orientering, altså i kva grad ein trivst i og gjerne oppsøkjer sosiale samanhengar, er pratsam og hevdar seg sosialt. Dette trekket måler grad av positive kjensler og interesse for samvær med andre, samstundes som sosial dominans også er ein del av trekket.Det er viktig å skilje grad av personlegdomstrekket ekstroversjon frå personlegdomstypane ekstrovert og introvert. Trekk måler grad av eigenskapar, medan typar er anten-eller-skildringar. Dei fleste er verken introverte eller ekstroverte typar, men har meir eller mindre av trekket ekstroversjon. Dette trekket, som også har vorte kalla medmenneskelegdom på norsk, omfattar grad av sjenerøsitet, tillit, empati, varme og kor imøtekomande ein er, men også fråvær av sosial konkurranse. I den låge enden av skalaen finn ein derfor større grad av fiendtlegheit og sosial konflikt. Internasjonalt er dette eit av dei trekka folk ser på hos partnarar i langtidsforhold. Dette trekket måler grad av psykisk ubehag, psykisk reaktivitet og vedvarande negative emosjonar, inkludert depressive og engstelege kjensler. Dei som skårar lågt er meir rolege, avslappa og har eit meir stabilt kjensleliv. Dette trekket predikerer i stor grad sårbarheit for psykiske lidingar. OCEAN På engelsk er omgrepa Openness, Conscientiousness, Extraversion, Agreeableness, og Neuroticism. I denne rekkjefølgja stavar forbokstavane OCEAN som enkelte brukar for å hugse omgrepa. Les meir i Store norske leksikon personlegdom personlegdomspsykologi personlegdomstest personlegdomstrekk NEO-PI

https://snl.no/Mariah_Carey

2023-01-31

Mariah Carey

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Populærmusikk,Pop og rock,Internasjonal pop og rock

Mariah Carey er en amerikansk popsanger og låtskriver. Hun har en soulinspirert popstil og et repertoar som er skreddersydd til å demonstrere hennes imponerende stemmeprakt. Da hun debuterte i 1990, var suksessen umiddelbar, og ved utgangen av 1990-årene var hun en av verdens mestselgende artister.

Hun gikk til topps i USA med debutsinglen Vision of Love og debutalbumet Mariah Carey i 1990, og oppnådde høye salgstall for albumene Emotions (1991), Music Box (1993), Daydream (1995), Butterfly (1997) og Rainbow (1999). Imidlertid ble Glitter (2001) en fiasko, i likhet med filmen av samme navn som musikken var hentet fra, og det ble åpenbart at Carey hadde store personlige problemer. Listetoppere i USA, 1990–1999 Vision of Love Love Takes Time Someday I Don't Wanna Cry Emotions I'll Be There Dreamlover Hero Fantasy One Sweet Day (duett med Boyz II Men) Always Be My Baby Honey My All Heartbreaker Thank God I Found You Charmbracelet (2002) var et lite vellykket forsøk på å gjenvinne tronen som popdiva, men med The Emancipation Of Mimi (2005) kom hun sterkt tilbake og ble belønnet med millionsalg og en Grammy-pris. Også E=MC2 fra 2008 solgte bra. Året etter fulgte hun opp med Memoirs Of An Imperfect Angel. I 2014 kom Me. I Am Mariah... The Elusive Chanteuse, og i 2018 Caution. På 2000-tallet har Carey hatt listetoppere i Storbritannia med Against All Odds (duett med Westlife) og i USA med We Belong Together, Don't Forget About Us og Touch My Body, og hun har spilt i en rekke filmer. I Norge har hun hatt størst suksess med singlene Hero, Without You og All I Want For Christmas Is You, som var innom VG-lista hvert år fra 2007 til 2010, samt i 2014–2022. Les mer i Store norske leksikon popmusikk Eksterne lenker Mariah Carey

https://snl.no/Quintus_Ennius

2023-01-31

Quintus Ennius

Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Europa,Romerrikets litteratur,Forfattere i romerrikets litteratur

Quintus Ennius var en romersk dikter fra Rudiae, Calabria. Han var av oskisk slekt, vokste opp i Sør-Italias greske kultur, men skrev bare på latin, som han lærte sist. Han deltok i den andre puniske krig på Sardinia, kom til Roma med Cato den eldre som han lærte gresk, fikk romersk borgerskap i 184 og tilhørte den greskvennlige kretsen om Scipio Africanus den eldre.

I Roma underviste han i oversettelse fra gresk, bearbeidet greske tragedier, særlig Evripides, for romersk scene. Foruten dikt skrev han også noen romerske tragedier, såkalte fabulae praetextae, og var en banebryter for gresk litteratur i Roma.Hovedverket Annales, det første romerske heksameterepos, skildrer Romas historie i 18 bøker. Selv omtaler han seg her som den nye Homer. Verket nøt stor anseelse hos romerne, var et av Vergils viktigste forbilder og ble flittig sitert.Fragmentene av Ennius' verker er utgitt med engelsk oversettelse av Eric Herbert Warmington i Remains of Old Latin (bind 1, 1956). Les mer i Store norske leksikon romersk litteratur Hellas' litteratur i antikken

https://snl.no/Charleston_-_by_i_West_Virginia,_USA

2023-01-31

Charleston (by i West Virginia, USA)

Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Nord- og Mellom-Amerika,USAs geografi,Byer i USA

Charleston er hovedstad og største by i delstaten West Virginia i USA med 47 929 innbyggere (2017) og en større byregion (metropolitan area) med omkring 214 000 innbyggere. Nærmere 80 prosent av befolkningen er hvite og omkring 15 prosent er afrikansk-amerikanere. Charleston ligger sentralt i West Virginia, og har navn etter Charles Clendenin (1712–1790).

Økonomi og kultur Byen er et senter i den mineralrike Kanawha-dalen og produksjon av kull, naturgass og salt var tidligere viktig for byens og omlandets økonomiske velstand. I dag er delstatsadministrasjon, helsetjenester, undervisning og handel mest sentrale i byens økonomi.En del av West Virginia-universitetet ligger i Charleston og det er flere høyskoler. Byen har fire hospitaler.Det er mange historiske bygninger i Charleston, deriblant delstatens Capitol-bygning, West Virginia State Museum, Clay Center for the Arts & Sciences of West Virginia og National Track and Field Hall of Fame. Cato Park er byens største offentlige park, og her og i Coonskin Park er finnes blant annet golfbane og svømmebasseng.Årlige arrangementer er blant annet The West Virginia Dance Festival i april, Symphony Sunday og FestivAll i juni samt West Virginia International Film Festival i april og november. Historie George Clendenin kjøpte i 1788 et 1000 acres stort landområde som han kalte Charles Town etter sin far Charles Clendenin og bygde Fort Lee til forsvar mot angrep fra stammer av urfolk. I 1794 erklærte Virginias generalforsamling 40 acres av Clendenins landområde som Charles Town. Bebyggelsen som kom opp her på ruten til Ohio-dalen trakk til seg nybyggere.Et navneskifte fra Charlestown til Charleston ble foretatt i 1818. Den første avisen begynte å utkomme året etter. Charleston var et viktig senter for saltproduksjon da den første dampbåten kom i 1823. Den lille byen ble okkupert av unionstropper under borgerkrigen etter slaget ved Charleston 13. september 1862. Året etter ble Charleston en by i den nyopprettede delstaten West Virginia og ble utnevnt til delstatshovedstad i 1870. Denne status ble overført til Wheeling i 1875, men tilbakeført til Charleston i 1885.Rådhuset ble bygd i 1921 og den ombygde West Virginia State Capitol-bygningen ble innviet i 1932. Kanawa Airport åpnet i 1947. Kjøpesenteret Charleston Town Center kom i drift i 1983. Clay Center for the Arts and Sciences of West Virginia ble innviet i 2003. Les mer i Store norske leksikon West Virginia USAs geografi USAs befolkning USAs historie Økonomi og næringsliv i USA

https://snl.no/Brodskykvartetten

2023-01-31

Brodskykvartetten

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Klassisk musikk,Internasjonale klassiske ensembler

Brodskykvartetten er en britisk strykekvartett, etablert 1972 i Middlesbrough, kjent både for sitt klassiske repertoar og for samarbeid med en rekke artister fra populærmusikken. Medlemmer er Gina McCormack (1. fiolin), Ian Belton (2. fiolin), Paul Cassidy (bratsj) og Jacqueline Thomas (cello).

Kvartetten har fra 2012 vært «artist-in-residence» ved kultursenteret Kings Place i London.Kvartetten ble etablert med Michael Thomas på 1. fiolin og Alexander Robertson på bratsj, foruten Belton og Jacqueline Thomas. Medlemmene var stadig tidlig i tenårene, og Michael og Jacqueline var bror og søster.Alle fire ble senere studenter ved Royal Northern College of Music i Manchester. De vant flere priser og begynte å turnere. Robertson ble imidlertid avløst av Paul Cassidy i 1982. Michael Thomas trakk seg ut i 1999, og har hatt etterfølgerne Andrew Haveron 1999−2007, Daniel Rowland 2007−2019 og deretter Gina McCormack.Kvartetten var lenge fast engasjert ved Dartington International Summer School, og var den første «quartet-in-residence» ved University of Cambridge 1985–1989.Brodskykvartetten begynte å gjøre innspillinger i 1984, og har gitt ut mer enn 60 plater. Av disse bør nevnes samtlige strykekvartetter av Dmitrij Sjostakovitsj. Med Elvis Costello har de skrevet og gitt ut på plate The Juliet Letters (1992), og de har samarbeidet med artister som Paul McCartney, Björk og Sting.Navnet var til å begynne med Clevelandkvartetten, men i 1979 skiftet de til det nåværende navnet som henviser til den russiske fiolinisten Adolf Brodsky (1851−1929). Han ledet to strykekvartetter med dette navnet, den første stiftet i Russland på 1880-tallet og den andre i Manchester på 1890-tallet. Les mer i Store norske leksikon kvartett

https://snl.no/Donald_Alfred_Davie

2023-01-31

Donald Alfred Davie

Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Europa,Storbritannia og Nord-Irlands litteratur,Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet

Donald Alfred Davie var en britisk lyriker og litteraturhistoriker. Han var professor i litteratur ved flere britiske og amerikanske universiteter.

Davie tilhører en diktergenerasjon som har søkt å føre engelsk lyrikk tilbake til tradisjonelle former og intellektuell disiplin. Hans ettertenksomme dikt forener følsomhet og godmodig ironi. Diktsamlingene omfatter Brides of Reason (1955), A Winter Talent (1957), Events and Wisdoms (1964) og In the Stopping Train (1977). Collected Poems kom i 1990.Blant Davies kritiske og litteraturhistoriske arbeider kan nevnes Purity of Diction in English Verse (1952), Articulate Energy (1955) og A Gathered Church. The Literature of the English Dissenting Interest, 1700–1930 (1978). Selvbiografien These the Companions kom i 1982. Les mer i Store norske leksikon Storbritannias litteratur

https://snl.no/Ludovico_Ariosto

2023-01-31

Ludovico Ariosto

Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Europa,Italias litteratur,Italias litteratur på 1500-tallet

Ludovico Ariosto var en italiensk renessanseforfatter, hovedsakelig kjent for sitt episke dikt Orlando Furioso fra 1516.

Ludovico Ariosto var tilknyttet hoffet til hertugsfamilien Este i Ferrara. Gjennom sitt liv arbeidet han for hoffet som sekretær, teatermann, diplomatisk utsending og guvernør. Hans litterære verk innebar komedier, satirer og lyriske dikt, men hans berømmelse skyldes hovedsakelig hovedverket Orlando Furioso (norsk: Den rasende Roland). Riddereposet ble tildelt kardinal Ippolito d’Este.Ludovico Ariosto ble født i 1474, og var eldst av ti søsken. Hans far, Niccolò Ariosto, arbeidet som kaptein under familien Este i Ferrara, noe sønnen Ludovico også kom til å gjøre i voksen alder. I 1489 begynte Ludovico å studere ved det juridiske fakultet i Ferrara, hvor han forble i fem år, til tross for manglende interesse for faget og et ønske om å bli forfatter. I 1500 døde faren Niccolò, og Ludovico fikk ansvar for sine ni søsken. Dette førte til økonomiske vansker.Noen år senere startet derfor Ariosto i arbeid på Ferraras hoff under kardinal Ippolito d’Este hvor han forble til 1517. Arbeidsoppgavene var varierte, og innebar blant annet diplomat- og sekretærarbeid. Gjennom hoffet ble Ariosto inkludert i Ferraras sosiale, politiske og kulturelle sirkler, og kom i bekjentskap med andre forfattere og kunstnere.I 1516 utgav han den første utgaven av hovedverket Orlando Furioso. Verket ble ikke en umiddelbar suksess, men solgte rundt 1200 eksemplarer i løpet av de neste årene. Diktet ble mer populært med tid, og ville omsider bli en bestselger. Ariosto reviderte verket frem til sin død i 1533. Den siste utgaven av ble utgitt i 1532, og inneholdt 46 cantoer, fire mer enn den første utgaven hadde gjort. Les mer i Store norske leksikon Italias litteratur Den rasende Roland epos heltedikt Litteratur Brand, Charles Peter. The Writings of Italy: Ludovico Ariosto. Edinburgh: Edinburgh University Press, 1974. McNulty, Robert. Luovico Ariosto’s Orlando Furioso. London: Clarendon Press, 1972. Newman, John Kevin. The Classical Epic Tradition. Madison: University of Wisconsin Press, 1986.

https://snl.no/Louis_Alexandre_Berthier

2023-01-31

Louis Alexandre Berthier

Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Europa,Frankrikes historie

Louis Alexandre Berthier var en fransk offiser. I 1780 deltok han i den amerikanske uavhengighetskrigen.

Han ble i 1795 stabssjef ved den italienske armé og i 1796 Napoleon Bonapartes nærmeste underordnede. Berthier var senere en av Napoleons viktigste medarbeidere, dels som sjef for hans stab, dels som krigsminister. Han ble utnevnt Marskalk i 1804.Ifølge flere samtidskilder var Berthier en dyktig administrator og en ypperlig stabsoffiser, men manglet selvstendige førerevner.I 1814 sluttet han seg til Ludvig 18, fulgte ham til Belgia under de hundre dager, og reiste derfra til Bamberg, hvor han døde noen få dager før slaget ved Waterloo.Napoleon mente siden at slaget ved Waterloo kunne fått et annet utfall hvis Berthier fortsatt hadde hatt kommandoen over troppene hans. Les mer i Store norske leksikon Napoleon 1 Bonaparte napoleonskrigene napoleonstiden

https://snl.no/Sigur%C3%B0ur_Eir%C3%ADksson_Brei%C3%B0fj%C3%B6r%C3%B0

2023-01-31

Sigurður Eiríksson Breiðfjörð

Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Europa,Islands litteratur

Sigurður Eiríksson Breiðfjörð var en islandsk lyriker, sin tids fremste og mest populære dikter av rímur.

Sigurður gikk i lære som bøkker i København og var i 1831–34 i tjeneste hos danske handelsmenn på Grønland. Der skrev han sin beste samling med rímur, Rímur af Núma kóngi Pompílssyni (Rímur om kong Numi Pompilsson, 1835 og flere senere utgaver) og skrev dessuten en bok om Grønland.Av hans mest kjente samlinger er Rímur af Tistrani og Indiönu (1831), som ble angrepet av dikteren Jónas Hallgrímsson i tidsskriftet Fjölnir i en av de hardeste litterære kritikker som har vært trykt på Island. Kritikken var like mye rettet mot allmuediktning og rímur-diktningen som sjanger, som mot Sigurður Breiðfjörðs bok, og den representerer samtidig det første islandske forsøk på å formulere en estetikk, med krav om samsvar mellom form og innhold.I alt diktet Sigurður Breiðfjörð 26 samlinger med rímur, med vers både av realistisk og romantisk karakter, noen også med islandske sagahelter som motiv (for eksempel Gisle Sursson og Gunnar på Lidarende). Kvaliteten er vekslende; ofte blir versteknikken viktigere enn diktekunsten, men særlig i de såkalte mansöngvar, innledningsdiktene, gir han et personlig og lyrisk rent uttrykk av betydelig dikterisk kraft.Sigurður Breiðfjörðs lyrikk er representert på norsk i Islandske gullalderdikt ved Ivar Orgland. Les mer i Store norske leksikon Island islandsk Islands litteratur Litteratur Orgland, Ivar (oms.) 1976. Islandske gullalderdikt (1800–1930). Oslo: Fonna.

https://snl.no/Hans_Burgkmair

2023-01-31

Hans Burgkmair

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Bildende kunst,Kunsthistorie,Øvrig europeisk malerkunst 1400-1750

Hans Burgkmair var en tysk maler og tresnitt-tegner. Han var en av de første tyske malere som tilegnet seg den italienske renessanses koloritt og komposisjon på en personlig måte.

Han ble utdannet under innflytelse av venetiansk malerkunst og virket i Augsburg, hvor hans beste bilder finnes. Hovedverket er Johannesalteret (1518) med fremstilling av Kristus på korset (Alte Pinakothek, München). Sammen med blant andre Albrecht Dürer gjorde han tegningene til tresnittene av Keiser Maximilians Triumftog på 67 blad i 1509–1512, og dessuten til Weiszkuning, keiserens levnetsbeskrivelse på over 100 blad. Les mer i Store norske leksikon kunst i Tyskland grafikk

https://snl.no/M._H._Abrams

2023-01-31

M. H. Abrams

Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteraturvitenskap,Litteraturforskere og kritikere

M. H. Abrams var en amerikansk litteraturhistoriker og kritiker. Han var professor i engelsk ved Cornell University i New York, og spesialiserte seg på romantikkens litteratur.

Blant hans mest kjente bøker er The Mirror and the Lamp: Romantic Theory and the Critical Tradition (1953) og Natural Supernaturalism: Tradition and Revolution in Romantic Literature (1971).Abrams' metode er idéhistorisk anlagt med en utforsking av fellestemaer, uttrykksmåter, former for opplevelse og imaginasjon som en del av epokens intellektuelle tendens, slik den manifesterer seg både innen litteratur og filosofi. Les mer i Store norske leksikon litteraturkritikk romantikkens litteratur

https://snl.no/Ludvig_Eikaas

2023-01-31

Ludvig Eikaas

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Bildende kunst,Kunsthistorie,Norsk bildende kunst fra 1945 til 1990

Ludvig Eikaas var ein norsk målar, grafikar og skulptør. Han var ein av «Dødsgjengen» i norsk biletkunst, vart professor og fekk sitt eige galleri i 1994. Han var gift med Synnøve Anker Aurdal.

Utdanning og studiereiser Ludvig Olav Eikaas var fødd i Jølster (no Sunnfjord) i Sogn og Fjordane (no Vestland) og døydde i Oslo. Han studerte ved Statens håndverks- og kunstindustriskole 1942–1946. I 1946 til 1947 studerte han under Jean Heiberg ved Statens Kunstakademi. I 1948 var han elev ved Akademiet i København.Han hadde òg studieopphald i Frankrike og Italia. I 1959 gjorde han ei reise til Italia. I løpet av denne reisa laga han ei rekkje byskildringar i akvarell og gouache. Professor og Dødsgjengen Frå 1970 vart Eikaas professor ved Statens Kunstakademi, der han òg var rektor 1981–1983. I yngre år var han ein av «Dødsgjengen», saman med Gunnar S. Gundersen, Odd Tandberg og Tor Hoff, unge kunstnarar som eksperimenterte med eit reint nonfigurativt formspråk. Kunsten Eikaas debuterte på Statens haustutstilling i 1946. Heilt sidan debuten etter andre verdskrigen har Eikaas utforska fleire ulike uttrykk. Han var blant dei første i Noreg som arbeidde med eit reint nonfigurativt formspråk. Han eksperimenterte med mange formspråk, nonfigurativt og figurativt, og han arbeidde med mange materiale. Den store retrospektive utstillinga i 2009–2010 viste ein biletkunstnar som heile tida var i rørsle.Eikaas er representert i mellom anna Nasjonalmuseet i Oslo, Bergen Kunstmuseum, Henie Onstad Kunstsenter og i museum i København, Firenze og New York. Han fekk mange prisar. I 2000 vart han utnemnd til riddar av første klasse av St. Olavs Orden.Som grafikar dyrka han særleg tresnittet, i ein stor, monumental form. Dei overraskande portrettframstillingane, som han oppnådd gjennom vidt ulike uttrykksmiddel, vitnar om eit skarpt blikk for særdraga til modellen. Han laga òg skulpturar. Dessutan var han ein dyktig hardingfelespelar. Han gav ut Innanfor sirkelen (1983), som er sjølvbiografiske skisser i tekst og teikningar. Tilknytinga til Jølster Eikaas budde det meste av livet i Oslo, men han heldt kontakt med heimbygda. I byrjinga av 1990-åra gav Eikaas hundre av arbeida sine til heimkommunen Jølster i Sogn og Fjordane. Seinare gav han fleire, og samlinga omfattar no om lag 800 kunstverk med Eikaas sin signatur. Det gamle meieriet på Ålhus vart bygd om til eit moderne kunstgalleri for å ta i mot gåva. Eikaasgalleriet vart opna i 1994. Det inneheld i tillegg til galleriet òg atelier. Les meir i Store norske leksikon Ludvig Eikaas i Norsk biografisk leksikon Ludvig Eikaas i Norsk kunstnerleksikon norsk kunsthistorie grafikk Eksterne lenker Ludvig Eikaas i Nasjonalmuseet Litteratur Frode Andvik, red.: Ludvig Eikaas, 2009 (Utstillingskatalog). Gunnar Danbolt ofl. (red.): Eikaas i 80 ... Festskrift til Ludvig Eikaas sin 80-årsdag. Eikaasgalleriet. Jølster 2000 Ludvig Eikaas. [Utstillingskatalog ved Frode Sandvik]. Oslo 2009 Jahn Otto Johansen: Ludvig Eikaas, 1981. Runar Kristiansen (red.): Edvard Munch, Nikolai Astrup, Rolf Nesch, Ludvig Eikaas. Grafikk/Prints. Jølster 1998 Terje Lyngstad og Eyvind Viken: Slaget om Nasjonal og andre historier fra professor Eikaas' absurde virkelighet. Leikanger 2000 Bjørn Steenstrup: Hvem er hvem? Oslo 1973 Herbjørn Sørebø og Ludvig Eikaas: Fløytelåt. Eit naturmytisk møte med diktaren Jakob Sande. Oslo 1996 Inger Tragethon (red.): Portrett av Ludvig Eikaas. Oslo 1990

https://snl.no/atomisme

2023-01-31

atomisme

Store norske leksikon,Religion og filosofi,Filosofiens fagdisipliner,Metafysikk

Atomisme er den oppfatning at den materielle virkelighet består av minstepartikler som er uforgjengelige og uforanderlige. All forandring i den virkelighet vi opplever må derfor føres tilbake til forandringer i forholdet mellom minstepartiklene.

Atomismen ble i antikken utviklet av Levkippos og Demokrit, og senere omformet især av Epikur og Lukrets. Demokrit benektet at atomene atskilte seg fra hverandre på annen måte enn rent kvantitativt, de var bare forskjellige når det gjaldt størrelse og figur. Synlige forandringer skyldtes bare endringer i atomenes sammensetning, selv var de uforanderlige. Andre baserte sin atomteori på den klassiske læren om de fire elementer (Empedokles), eller antok at det var like mange kvalitativt forskjellige atomer som observerbare gjenstander (Anaxagoras). Atomismen har hatt stor betydning for den moderne naturvitenskap. Les mer i Store norske leksikon Logisk atomisme Psykologisk atomisme Atom Materialisme

https://snl.no/District_of_Columbia

2023-01-31

District of Columbia

Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Nord- og Mellom-Amerika,USAs geografi,Delstater og områder i USA

District of Columbia, forkortet D.C., er et forbundsdistrikt i USA. Området ligger ved elven Potomac og danner en enklave i Maryland, på grensen mot Virginia. D.C. dekker 177 km2 og har 689 545 innbyggere (US Census, 2020).

D.C. er sete for regjeringen og territorialt identisk med forbundshovedstaden Washington D.C. Noen av USAs mest berømte bygninger – Det hvite hus og kongressbygningen (Capitol Hill) – ligger her. Historie Distriktet ble opprettet ved lovvedtak i kongressen i 1790 og 1791 av områder fra de omliggende delstatene Maryland og Virginia. Virginias del ble gitt tilbake til delstaten i 1846. Det 21. grunnlovstillegget i 1961 ga innbyggerne i D.C. stemmerett ved presidentvalg, og borgerne kunne bruke denne retten for første gang i 1964. I 1970 fikk D.C. rett til å velge en delegat til Representantenes hus, med talerett, men ikke stemmerett, og i 1974 fikk det kommunalt selvstyre med rett til å velge sitt eget bystyre og sin egen borgermester. Grunnen til at borgerne i District of Coulmbia ikke hadde disse rettighetene tidligere, var den opprinnelige tanken at setet for forbundshovedstaden skulle ligge på nøytral grunn, fordi kampen om plasseringen hadde vært hard og kontroversiell.D.C. har vært USAs hovedstad siden 1800, da John Adams flyttet regjeringen fra Philadelphia. Folketallet vokste kraftig, fra rundt 8000 i 1800 til rundt 30 000 i 1830. Siden vokste folketallet jevnt til det nådde toppen med cirka 800 000 i 1950. Deretter falt antallet innbyggere, særlig i 1970-årene, og var nede på 638 000 i 1980, 607 000 i 1990 og 572 000 i 2000, da trenden snudde. I 2000 var det rundt 602 000 innbyggere og i 2014 659 000 innbyggere. Les mer i Store norske leksikon USA USAs historie USAs politiske system Washington D.C. Litteratur US Census Bureau: QuickFacts: District of Columbia

https://snl.no/Elan_Vital

2023-01-31

Elan Vital

Store norske leksikon,Religion og filosofi,Religioner og livssyn,Nyreligiøsitet,Østlig innflytelse

Elan Vital er en vestlig meditasjonsorganisasjon med røtter i hinduisme og sikhisme. etterfulgte den nyreligiøse bevegelsen Divine Light Mission, som ble oppløst i 1983. I motsetning til sin forgjenger, skal Elan Vital ikke representere noen bestemt filosofi, religion eller åndelig retning. Elan Vital bygger på læren til den indiske meditasjonslæreren Prem Rawat (også kjent som Maharaji).

Lære Med Elan Vital ønsket Rawat å endre strategi og profil for å nå ut til et bredere, vestlig publikum. De mer spesifikt hinduiske og religiøse elementene fra Divine Light Mission ble valgt bort. Bevegelsen opererer i dag ikke med noen forestilling om reinkarnasjon, etterlivet eller en guddom. Fokus ligger på hvordan enkeltindividet kan forstå sin sanne natur og leve et best mulig liv her og nå. Elan Vital kan dermed sies å være en både vestliggjort og sekularisert refortolkning av læren Divine Light Mission stod for. Praksis Elan Vitals hovedmålsetning er å hjelpe enkeltindividet til selverkjennelse og tilfredshet. Ifølge Elan Vital bør ethvert individ forsøke å forstå sitt sanne jeg; dette skal skape en følelse av velvære, glede og harmoni. Sentralt for å nå dette målet er meditasjon. I praksis har Elan Vital videreført meditasjonsteknikken som ble benyttet i Divine Light Mission. Meditasjonen består av fire sekvenser. I disse skal utøveren i tur og orden rette oppmerksomheten mot ulike kroppsdeler. Til forskjell fra tidligere er imidlertid det religiøse virkelighetsbildet skrellet bort, og det henvises til moderne psykologi og vitenskap. Selvrealiseringen tillegges likevel en eksistensiell mening. Fokuset på den individuelle, subjektive opplevelsen av eksistensen gjør at Elan Vital kan sies å tilby en form for praktisk mystikk. Les mer i Store norske leksikon Prem Rawat Eksterne lenker Elan Vital sine nettsider Prem Rawat sin hjemmeside

https://snl.no/Christian_G%C3%BCnther_Bernstorff

2023-01-31

Christian Günther Bernstorff

Store norske leksikon,Historie,Norsk og nordisk historie,Danmarks historie

Christian Günther Bernstorff var en dansk-norsk greve og senere senere prøyssisk statsmann. Han forsøkte som utenriksminister fra 1797 å fortsette politikken fra sin far, Andreas Peter Bernstorff.

Christian Günther Bernstorff sluttet i 1800 et nøytralitetsforbund med Preussen, Sverige og Russland.Slaget på Københavns red 2. april 1801, under napoleonskrigene, gjorde Danmark-Norges utenrikspolitiske stilling mellom Storbritannia og Frankrike vanskelig. Bernstorff ville helst slutte seg til England, men det britiske bombardementet av København og flåteranet i 1807 førte til en allianse med Frankrike. Som motstander av denne politikken fikk Bernstorff avskjed som utenriksminister i 1810.I 1811–1818 gjorde Bernstorff så tjeneste i diplomatiet. Han var sendemann i Wien i perioden 1811–1816 og deretter i Berlin. Han gikk ut av dansk tjeneste og ble i 1818 prøyssisk utenriksminister. Les mer i Store norske leksikon Danmarks historie Napoleonskrigene København – historie slekten Bernstorff

https://snl.no/Guillaume_Bud%C3%A9

2023-01-31

Guillaume Budé

Store norske leksikon,Religion og filosofi,Filosofiens historie,Middelalderens og renessansens filosofi

Guillaume Budé var en fransk lærd humanist. Det er takket være ham at Frans 1 stiftet Collège de France i 1530 og tillot å trykke bøker til tross for motstand fra den humanistiske skolen Sorbonne.

Budé var selv hemmelig kalvinist. Han skrev blant annet kommentarer til det greske språk, Commentarii (1529), og Europas første avhandling om mynter, De Asse et partibus eius (1514).De Asse er en avhandling om romerske mynter hvor han, som Petrarca, bruker romerske mynter for å preke humanismens sak og de kristelige dyder. Selv om samtiden betraktet De asse som et betydelig bidrag til humanismens mål og prinsipper mottok den også kritikk for sin vanskelige latin. Den ble med tiden ble erstattet av andre lærde verk om tema og leses knapt i dag. Den er aldri blitt oversatt til noe annet språk fra originalens latin.Association Guillaume Budé er en forening av franske lærde, stiftet i 1917, med det formål å utgi skrifter av gamle greske og latinske forfattere. Les mer i Store norske leksikon humanisme kalvinisme

https://snl.no/enevelde

2023-01-31

enevelde

Store norske leksikon,Religion og filosofi,Filosofiens fagdisipliner,Politisk og økonomisk filosofi

Enevelde er en norsk og dansk betegnelse på absolutisme, og er særlig brukt om de uinnskrenkede eller absolutte monarkiene som ble innført i flere europeiske land fra 1600-tallet av. Eneveldet ble innført i Danmark-Norge i 1660, og varte i Norge fram til 1814, og i Danmark fram til 1848.

Les mer om Norges historie fra 1537 til 1814. Selve kjennetegnet på et enevelde er at suvereniteten, eller grunnlaget for statens utøvelse av myndighet, er ansett for å ligge i monarkens hender alene. Etter hvert som folkesuverenitetsprinsippet vant fram i Europa på 1700-tallet mistet de eneveldige monarkiene mye prestisje, og ble etter hvert erstattet av konstitusjonelle monarkier og republikker der suvereniteten i stedet ble ansett for å ligge i hele befolkningens hender. Eneveldet i Europa Eneveldige monarkier ble etablert i Europa på 1600-tallet, som et resultat av at føydalismen ble trengt til side og erstattet av mer sentraliserte statsdannelser. Denne sentraliseringen kom i sin tur i stand som en følge av boktrykkerkunsten og andre teknologiske nyvinninger, som muliggjorde større grad av maktkonsentrasjon hos monarken og hoffet rundt monarken. Samtidig med denne teknologiske utviklingen var det i tillegg flere politiske teoretikere, som Jean Bodin og noe senere Thomas Hobbes, som bidro til å legge det intellektuelle grunnlaget for utviklingen av eneveldige monarkier.Det eneveldige monarkiet ble innført omtrent samtidig i blant annet Frankrike med Ludvig 14., i Preussen med Fredrik Vilhelm, i Russland med Peter den store, i Danmark-Norge med Frederik 3., og i Sverige med Karl 11. I England og Skottland førte tilsvarende initiativ under Huset Stuart og særlig Karl 1. til borgerkrig og politisk uro i flere generasjoner etterpå. Eneveldige monarkier i vår tid I noen grad brukes enevelde som beskrivelse også på absolutte monarkier i vår egen tid, for eksempel Oman, Saudi-Arabia og landene som utgjør De forente arabiske emirater på Den arabiske halvøya. Også Brunei i det sørøstlige Asia og Eswatini i det sørlige Afrika er samtidige eksempler på stater der en eneveldig monark styrer uinnskrenket og uten konstitusjonelle begrensninger. Vatikanstaten i Roma er et siste eksempel på en stat som paven styrer eneveldig og uinnskrenket, på samme måte som en eneveldig monark. Les mer i Store norske leksikon opplyst enevelde monarki styreform demokrati oligarki

https://snl.no/Dekapolis

2023-01-31

Dekapolis

Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Europa,Den greske antikken

Dekapolis var et forbund av ti byer som lå i det nordøstlige Palestina, og ble dannet etter den romerske feltherren Pompeius' erobring av området i 63 fvt.

Ifølge Plinius den eldre (naturhistorie, 5:74) besto forbundet av følgende byer (nåværende stat i parentes): Damaskus (Syria) Filadelfia (Amman i Jordan) Rafana (Jordan) Skythopolis (Bet-Sjean, nå Beisan, Israel) Hippos (Israel/Syria) Gadara (Jordan) Pella (Jordan) Dion eller Dium (Jordan) Gerasa (Jordan) Kanatha (Syria) Det nøyaktige antallet byer som var med i forbundet varierte over tid, og på et tidspunkt antas 14 byer å ha vært medlemmer. Damaskus var lengst nord, mens Filadelfia var lengst sør. Gadara var forbundets opprinnelige hovedstad, med det ble erstattet av Damaskus.Byene deltok i Dekapolis for å fremme deres felles interesser i handel og for å beskytte hverandre mot sine naboer. Dekapolis var underlagt den romerske guvernøren i Syria, med et visst selvstyre. Byene skapte en rik hellenistisk kultur og de var sentre for handel. Blant deres kjente innbyggere var Theodoros (lærer av den romerske keiseren Tiberius) og filosof-satirikeren Menippus. Forbundet overlevde til det 2. århundre evt.Forbundet omtales i Det nye testamente i Matteus kapittel 4 vers 25 og Markus kapittel 5 vers 20 og kapittel 7 vers 31. Les mer i Store norske leksikon Oldtidens Palestina den greske antikken Romerriket hellenismen

https://snl.no/Tor_Bjerkmann

2023-01-31

Tor Bjerkmann

Store norske leksikon,Samfunn,Medier,Forlagsdrift

Tor Bjerkmann var en norsk forlegger og mediegründer. Tor Bjerkmann var en markant og nyskapende forlegger. Han opprettet det venstreradikale Pax Forlag i 1964. Forlaget ga ut dagsaktuelle billigbøker av høy kvalitet. Fra 1976 til 1986 var Bjerkmann direktør i Universitetsforlaget før han igjen vendte tilbake til Pax.

Tor Bjerkmann vokste opp på Bjølsen i Oslo og tok examen artium på Fagerborg skole i 1956. Han utførte sivil arbeidstjeneste i 1960–1961, og tok eksamen ved Statens bibliotekskole i 1962. Allerede før eksamen ble han ansatt i J. W. Cappelens forlag, med ansvar for å redigere en ny billigbokserie, Cappelens Realbøker.To ting kom i særlig grad til å prege Tor Bjerkmanns liv: pasifisme og bøker. Sammen med pasifist-venner fra Folkereisning mot krig lanserte han i 1962 tidsskriftet Pax. Bjerkmann ble snart redaktør. Tanken om å etablere et eget forlag vokste fram fordi andre norske forlag var lite interessert i å utgi bøker om krig/fred-problematikk og brennbare politiske og samfunnsmessige spørsmål. Den 25 år gamle Bjerkmann startet Pax Forlag A/S 2. april 1964 med den 20 år gamle Arne Bjerring Hansen som den andre hovedaksjonæren. Flere senere framtredende norske akademikere var sentrale i etableringen av forlaget.Pax var det første forlaget som kun satset på billigbøker av høy kvalitet. Skarpe og utfordrende bøker fra både norske og internasjonale akademikere, poeter og andre skjønnlitterære forfattere skapte uro og oppmerksomhet i det norske bokmarkedet, mediebildet og debattklimaet. Det lille forlaget vokste raskt langt utover seg selv, og Pax fikk en betydning for den politiske og kulturelle utviklingen i Norge gjennom 1960- og 1970-årene som på ingen måte stod i proporsjon til forlagets størrelse. Under Bjerkmanns ledelse var Pax «mer opptatt av å stimulere tanken enn å bekrefte troen» som Egil Tveterås skriver, og forlaget fikk et allsidig og raskt voksende utgivelsesprogram.Den første tittelen var George Orwells antistalinistiske Animal Farm, med Bjerkmann selv som oversetter (Kamerat Napoleon). I løpet av ti år ga Pax ut fem hundre titler og nesten to millioner bøker, blant annet viktige verk innen pedagogikk, psykologi og filosofi. Særlig Pax Filosofibibliotek, som omfattet både klassikere og nyere bøker, fikk stor faglig betydning. Jens Bjørneboe var forlagets mest framtredende skjønnlitterære forfatter i denne første perioden.Bjerkmann sluttet i Pax i 1972 da forlaget utviklet en kollektiv ledelse. Etter en tid som medarbeider i Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i EEC og noen år i politikken, ble Bjerkmann i 1976 direktør i Universitetsforlaget. I bokbransjen for øvrig var det stor skepsis overfor dette halvt offentlige forlaget, som fikk støtte fra både universitet og forskningsråd. Universitetsforlaget stod utenfor bransjens organisasjoner, og ble sett på som en trussel mot privat forlagsvirksomhet. Bjerkmann ønsket å snu dette bildet. Han ville utvikle Universitetsforlaget til et allmennforlag på linje med de store norske forlagene. Bjerkmann hadde en visjon om at forlaget skulle bli en kulturinstitusjon som ikke bare drev med bøker, men også med videofilm, konferanser og utstillinger. I 1979 ble Universitetsforlaget medlem av Den norske Forleggerforening, og to år senere ble Bjerkmann valgt inn i foreningens styre. I 1984 lyktes han med å etablere Universitetsforlaget som et selvstendig aksjeselskap.Det viste seg at Tor Bjerkmanns vidløftige ambisjoner for Universitetsforlaget ikke stod i forhold til det nyetablerte aksjeselskapets finansielle styrke. Bjerkmann trakk seg derfor som direktør mot slutten av 1985. Bare noen måneder senere var han tilbake i sitt gamle forlag Pax. Bjerkmann startet nå også mediebedriften Torget A/S. Herfra drev han tidsskriftene Bonytt og Barnemagasinet med store visjoner for både folkeopplysning, ekspansjon og inntjening.I 1986 investerte Bjerkmann og forretningsfører i Pax Bjørn Smith-Simonsen rundt tre millioner kroner i forlaget gjennom deres felles finansieringsselskap Forlagsfinans. Målet var å gi 1980-årenes skadeskutte Pax en ny start. I 1993 kom det til brudd mellom Bjerkmann og Smith-Simonsen etter en lang og bitter strid rundt innfusjoneringen av Pax’ og Forlaget Oktobers felles bokklubb Dagens Bok i De norske Bokklubbene. Bjerkmann ønsket et direkte salg av Dagens Bok for å betale gjeld og å gjøre nye investeringer, mens Smith-Simonsen ønsket en aksjepost i De norske Bokklubbene som kunne gi Pax langsiktige inntekter. Smith-Simonsen trakk det lengste strået, og Bjerkmann forlot Pax for godt etter langvarige forhandlinger om fordeling av verdier og gjeld i det konglomerat av mediebedrifter som de to eide sammen.Tor Bjerkmann trakk seg nå tilbake til Halden der han startet Exil Forlag. En syk Bjerkmann drev sitt nye forlag i liten skala, men profilen på utgivelsene minnet sterkt om 1960-årenes Pax. Da Bjerkmann fylte 60 år i februar 1999, holdt hans to forlag, Pax og Universitetsforlaget, en samlet mottakelse for ham i de herskapelige lokalene til Det Norske Videnskaps-Akademi. Han døde et par måneder senere. Bibliografi Staten og litteraturen. Et opplegg til debatt (sammen med Hans Fredrik Dahl), Pax Forlag, 1966 Ingen skal tenke for meg. Med Pax fra atomprotestbevegelsen til Folkebevegelsen 1957–1972, Tiden Norsk Forlag, 1994 Bokens ansikt. Norske bokomslag i 100 år (sammen med Peter Haars), Forlaget Press, 2002 Les mer i Store norske leksikon Tor Bjerkmann i Norsk biografisk leksikon Kilder og litteratur Tor Bjerkmann, Ingen skal tenke for meg. Med Pax fra atomprotestbevegelsen til Folkebevegelsen 1957–1972, Tiden Norsk Forlag, 1994 Nils Johan Ringdal: Kardinaler og kremmere. Norske forleggere gjennom hundre år Den norske Forleggerforening,1995 Marianne Egeland: Med kunnskap skal landet bygges. Universitetsforlaget 1950–1990, Universitetsforlaget, 1996 Kim G. Helsvig, Pax Forlag 1964-2014. En bedrift, Pax Forlag, 2014.

https://snl.no/edell%C3%B8vskog

2023-01-31

edelløvskog

Store norske leksikon,Teknologi og industri,Landbruk,Skogbruk,Skogbiologi

Edelløvskog er skog dominert av varmekjære og oftest næringskrevende arter av løvtrær. Som edle løvtrær regnes alm, lind, lønn, ask, hassel, eikeartene, bøk og svartor.

Slik edelløvskog finnes i lavereliggende strøk av landet; på Østlandet nordover til Mjøsa og enkelte gunstige lokaliteter i dalene, på Sørlandet og Vestlandet, i Trøndelag, og gradvis mer spredt langs kysten nordover til Nordland. Edelløvskog finnes gjerne på sør- og vestvendte lokaliteter, på steder der det er god innstråling av lys og varme. Norsk og europeisk edelløvskog De norske edelløvskogene kan sees på som de nordligste utløperne av de mellomeuropeiske skogene, der slik løvskog er (eller har vært) den vanligste skogtypen. Mot nord eller mot høyereliggende strøk går edelløvskogen (den nemorale løvskogssone) over i barskog (den boreale barskogssone), med en mer eller mindre tydelig overgangssone med blandingsskog (den boreonemorale sone).Løvskogssonen strekker seg, liksom barskogbeltet, både over det eurasiatiske og det amerikanske kontinent, og mange slekter av planter og dyr er representert begge steder.Bladfall fra de fleste edelløvtrærne gir en næringsrik humus, med basisk eller nøytral reaksjon. Sammen med aktiviteten til meitemark og mikroorganismer (nedbrytere) fører dette til dannelse av næringsrikt jordsmonn og brunjordprofil. Et unntak er eike- og bøkeskoger der jordsmonnet kan bli surt med podsolprofil. Flora Tresjiktet er preget av de nevnte treartene, av og til i blanding med mer hardføre arter som hegg og gråor. Vanligvis er ikke enkeltarter enerådende; oftest er det flere arter i blandede bestand. Hassel, leddved, krossved, tysbast og alperips danner gjerne rike busksjikt. Lys- og fuktighetsforholdene er avgjørende for undervegetasjonens utforming.I noe fuktigere edelløvskog, der ask kan spille en viktig rolle som skogstre, finnes gullstjerne, hvitveis, maigull, lerkespore og andre tidligblomstrende vårplanter som utnytter lystilgangen før trærne utvikler bladverk om våren.Tørrere og mer åpne edelløvskoger har en rik flora av næringskrevende gress og urter, mens lyngarter stort sett mangler. Krattfiol, vårerteknapp, myske, tannrot og trollbær er vanlige i østlandske edelløvskoger, mens skogbunnen i de vestnorske varmekjære løvskogene ofte kan være fullstendig dekket av ramsløk.Eike- og bøkeskoger på fattig berggrunn kan ha en undervegetasjon som ligner barskogens bunnflora. I bøkeskog kan undervegetasjonen mangle helt, blant annet fordi lystilgangen er svært dårlig. Fauna Løvskogsregionen er preget av et rikt insektliv, både som nedbrytere i jord og dødt treverk, og i den levende vegetasjonen. Dette fører til en rik fuglefauna. Edelløvskog har høye bestander av blant annet spetter og hulerugende fuglearter, trostefugler, sangere, kattugle, spurvehauk og hønsehauk.Opprinnelig fantes villsvin, rådyr, dådyr, bever, ulv, gaupe og bjørn vidt utbredt i de europeiske løvskogsområdene, men mange av disse artene er i dag sterkt redusert eller helt borte.De norske edelløvskogene utmerker seg først og fremst med et rikt fugleliv, med mange hekkende arter. Også mange insekter har sine eneste forekomster knyttet til edelløvskoger. Les mer i Store norske leksikon barskog edle løvtrær planteliv i Norge skog

https://snl.no/William_Cobbett

2023-01-31

William Cobbett

Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Europa,Storbritannia og Nord-Irlands litteratur,Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1800-tallet

William Cobbett var en britisk politisk forfatter. Han tjente i årene 1784–1791 som soldat i Canada, men anklaget ved hjemkomsten offiserene for underslag og måtte flykte til USA. Der begynte han en rik forfattervirksomhet under navnet Peter Porcupine («pinnsvin»), men kom opp i alvorlige injurieprosesser og vendte i 1800 tilbake til London.

I 1802 startet han Cobbetts Weekly Political Register, som han redigerte til sin død, først tory-vennlig, men fra ca. 1806 ytterst radikal. Bladet ble meget populært, særlig etter fredsslutningen i 1815. Cobbett satt fengslet i to år (1810–1812) for en artikkel om prylestraffen i hæren, og søkte enda en gang tilflukt i USA i årene 1817–1819, der han skrev sin kjente Grammar of the English Language.Han var bondesønn, og jordbruksbefolkningens kår lå ham særlig på hjertet. Han drev forskjellige gårdsbruk og innførte mange reformer, og på reiser gjennom landdistriktene i Sør-England samlet han inntrykk som ble nedtegnet i de berømte Rural Rides (1830).Av hans tallrike andre bøker bør nevnes Advice to Young Men (1829). Etter parlamentsreformen i 1832, som han selv hadde fremskyndet, ble han medlem av Underhuset for Oldham.Cobbett var en fremragende og skapende journalist og skrev et kraftig og uttrykksfullt engelsk. Les mer i Store norske leksikon Storbritannias litteratur

https://snl.no/antagonisme_-_botanikk

2023-01-31

antagonisme (botanikk)

Store norske leksikon,Biologi,Vitenskapsgrener i biologien,Botanikk,Plantefysiologi,Mineralnæring

Antagonisme er i plantefysiologien et samspill mellom forskjellige ioner i forbindelse med plantenes opptak av mineralsalter. Det finnes også antagonisme mellom plantehormoner.

Ioner Hvis man plasserer en frøplante med røttene i en tynn oppløsning av for eksempel kaliumklorid, oppstår det raskt giftsymptomer hos planten. Hvis det derimot også settes en mindre mengde kalsiumklorid til løsningen, vil giftvirkningen utebli. Kalium og kalsium viser antagonisme, det vil si at de opphever gjensidig hverandres giftvirkning og hemmer hverandres opptak.Antagonisme kommer tydeligst frem i vannkultur. I jord blir forholdene mer kompliserte fordi de ulike ionene bindes til jordpartiklene med ulik styrke (se kalking). Balansen mellom ulike ioner er nødvendig for at cellemembranenes gjennomtrengelighet (permeabilitet) og protoplasmaproteinenes hydratisering skal opprettholdes. Plantehormoner Også mellom visse plantehormoner foregår det antagonisme, for eksempel mellom auxiner og antiauxiner. De siste vil kunne forhindre at auxinene bindes på de rette stedene i cellene, og dermed uteblir auxineffekten.Antagonisme finnes også mellom ulike hormongrupper, for eksempel mellom auxin og cytokinin ved apikal dominans, eller mellom abscisinsyre og gibberellin ved frøspiring. Les mer i Store norske leksikon antagonist plantefysiologi plantehormoner

https://snl.no/Bug%C3%B8ynes

2023-01-31

Bugøynes

Store norske leksikon,Geografi,Norges geografi,Troms og Finnmark,Sør-Varanger

Bugøynes er en tettbebyggelse og fiskevær innenfor Bugøya på sørsiden av Varangerfjorden i Sør-Varanger kommune, Troms og Finnmark fylke.

Tettstedet har fiskebruk, slipp og steintak for Statens havnevesen. Det er ei god havn. I de senere år har kongekrabbe gitt gode inntekter. En stor del av befolkningen er finsktalende. Bugøynes kirke ble innviet i 1989. Bugøynes er det eneste stedet i landet der det vokser polarflokk, som er lokalisert i hovedsak til kirkegården.Bugøynes var ett av svært få steder i Finnmark som ikke ble ødelagt under andre verdenskrig, og derfor er eldre bygninger bevart. Les mer i Store norske leksikon Sør-Varanger Troms og Finnmark Varangerfjorden

https://snl.no/John_Dillon

2023-01-31

John Dillon

Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Europa,Irlands historie

John Dillon var en irsk politiker. Han er mest kjent som en av lederne for Home Rule-bevegelsen, en politisk bevegelse som hadde som hensikt å sikre indre selvstyre for Irland.

Dillon var sønn av nasjonalisten John Blake Dillon, som tok del i Young Ireland-opprøret i 1848. Dillon ble medlem av det britiske parlaments Underhus i 1880, hvor han satt mellom 1880 og 1883, og igjen mellom 1885 og 1918. Han tapte til slutt setet sitt i parlamentet til Éamon de Valera, som senere ble både statsminister og president av et uavhengig Irland.Dillon ble flere ganger fengslet for sin agitasjon, blant annet to ganger mellom 1881 og 1882 for sin involvering i den irske Landligaen (engelsk Land League).Han døde på et sykehjem i London i en alder av 76. Les mer i Store norske leksikon Home Rule Charles Stewart Parnell John Edward Redmond Irlands historie Litteratur Dictionary of Irish Biography. «Dillon, John» av Frank Callanan. Hentet 04.07.2020. Encyclopædia Britannica. «John Dillon». Hentet 18.12.2020.

https://snl.no/Ekron

2023-01-31

Ekron

Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Midtøsten,Midtøstens gamle kulturer

Ekron var en oldtidsby i Kanaan, i dag identifisert som utgravningsområdet Tel Mikne i kibbutz Revadim i det nåværende Israel. Stedet ligger øst for den moderne havnebyen Ashdod. Det er funnet spor etter bosetning helt tilbake til 4000-tallet fvt. Fra rundt 1600 fvt. var Ekron var en kanaaneisk bystat. Den ble erobret av filistrene, en del av de såkalt havfolkene, rundt 1175 fvt. Byen ble deretter bedre kjent som en av filisternes fem bystater. Den ble ødelagt av den babylonske kongen Nebukadnesar 2 i år 604 fvt. og reiste seg aldri igjen.

Historie Ekron lå i et omstridt område, på grensen mellom filisternes land og Juda, noe som førte til konfrontasjoner med den voksende israelittiske innflytelsen i området (1. Samuelsbok kapittel 17, vers 52). Ifølge Josva kapittel 15, vers 45–46 skulle hele området rundt Ekron tilhøre Juda stamme, og senere skulle byen være et av stammen Dans områder, men utgravninger viser at området tilhørte filistrene. Ekron var en av deres rikeste og mektigste byene i området i rundt to hundre år.I første halvdel av 900-tallet fvt. ble byen ødelagt, enten av kong David eller av den egyptiske farao Sheshonk 1 (Bibelens Shishak) og hadde sterkt redusert størrelse og betydning i rundt 250 år. Mange av deres spesielle særtrekk ble borte. Men filistrene fortsatte å bo i området, og identifiserte seg som et eget folk, til tross for at deres kultur etter hvert ble oppblandet med både israelittisk, fønikisk og assyrisk kultur.I 712 fvt. ble byen erobret av den assyriske kongen Sargon 2. Både beleiringen og seieren er fremstilt på relieffer i den assyriske byen Khorsabad. På 600-tallet fvt., da området var underlagt Assyria, var Ekron igjen en stor og rik bystat. Rikdommen var nå basert på produksjon av olivenolje. I 604 fvt., da Nebukadnesar 2 nærmet seg byen, gjemte innbyggerne sine verdisaker under sine hus. Noen av disse skattene er nå kommet frem i lyset. Religion Vi vet ikke mye om filisternes religion, men arkeologiske funn tyder på at de opprinnelig dyrket guder tilhørende den mykenske kulturen. Senere ble de influert av de religiøse forestillingen i Kanaan. Ifølge 2. Kongebok kapittel 1, vers 2 til 18 dyrket innbyggerne den kanaaneiske guden Baal-Sebub, og ifølge 1. Samuelsbok kapittel 5, vers 1 til 2 dyrket filistrene også den vestemittiske guden Dagon. En krukke med innskriften «viet til Ashera», viser at også den vestsemittiske gudinnen Ashera ble dyrket i Ekron.På 600-tallet, da området var underlagt assyrerne, var byen var kjent for sin oljeproduksjon. Det er det funnet et stort antall små røkelsesaltere fra denne tiden, også på det som kan ha vært små «fabrikker». De er av samme type som dem man finner i israelittiske utgravningsområder, noe som tyder på at det foregikk en kulturell utveksling. Funnstedene viser at det foregikk kultiske handlinger både i hjemmene, på arbeidsstedene og i templene. Arkeologi Det ble foretatt omfattende utgravninger av det gamle Ekron mellom 1981 til 1996, hovedsakelig under ledelse av de israelske arkeologene Trude Dothan og Seymour Gittin. Utgravningene viste at byens størrelse og betydning hadde variert mye gjennom tidene. I perioder var bebyggelsen konsentrert om den såkalte akropolis på toppen av den bare få meter høye haugen (tell). I andre perioder dekket bebyggelsen hele høyden og også områdene omkring. Filisternes Ekron var omringet av høye bymurer, og man har funnet rester etter både palasser og templer. I templene ble det funnet gjenstander fra flere land, også fra Egypt, noe som tyder på både handel og kulturell utveksling. Filisterne selv var mest kjent for sin produksjon av våpen, laget av jern.Utgravningene viser også det tydelige skillet mellom den opprinnelige kanaaneiske kulturen og den nye kulturen som kom med innvandrerne. Dette blir særlig tydelig gjennom keramikkgjenstandene. Den kanaaneiske byen hadde et eget område for produksjon av keramikk. Senbronsealderen (cirka 1400–1200 fvt.) var en tid da det foregikk en utstrakt internasjonal handel, også med gjenstander i keramikk og terrakotta. Denne tok slutt da de gamle bystatene ble ødelagt. Nå ble gjenstander hovedsakelig lokalt produsert.Gjenstander fra filistrenes tidlige tid i landet er lokalt produserte, men utformet og utsmykket i mykensk stil, såkalt monochrome (enfarget dekor). Etter hvert ble stilen videreutviklet, blant annet gjennom å dekorere gjenstandene med fisk- og fuglemotiver, utført i svart og rødt på lys bakgunn. Mange av filistrenes kulturelle særtrekk, både i byggestil og keramikk, forsvant i løpet av den lange nedgangstiden.Fra den senere tiden, da Ekron igjen var en bystat under assyrisk beskyttelse, er det funnet rester etter rundt 115 oljefabrikker, men bare noen få er fullt utgravet. Hvert produksjonsanlegg besto av tre rom; ett for å knuse og presse olivenene, ett for å sile oljen, og ett salgsrom mot gaten. Anleggene kunne også brukes til tekstilproduksjon når det ikke var sesong for oliven. Les mer i Store norske leksikon Assyria Kanaan filistere havfolkene Litteratur Dothan, Trude: Sea Peoples Saga: Ekron of the Philistines, Part 1: Where they Came From, How they Settled down and the Place They Worshipped In, i: Biblical Archaeology Review, January/February 1990. Dothan, Trude; Dothan, Moshe: Peoples of the Sea: Search of the Philistines. New York 1992. Gitin, Seymour: Excavating Ekron. Major Philistine City Survived by Absorbing Other Cultures, i: Biblical Archaeology Review. November/December 2005. Killebrew, Ann E. and Lehmann, Gunnar: The World of the Philistines. The Philistines and other "Sea Peoples" in Text and Archaeology. I serien:Society of Biblical Literature. Atlanta, Georgia 2013.

https://snl.no/Ciudad_Rodrigo

2023-01-31

Ciudad Rodrigo

Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Europa,Spanias geografi

Ciudad Rodrigo er en by i Spania som ligger i den autonome regionen Castilla-León og provinsen Salamanca, ved Dueros bielv Río Agueda, 25 kilometer fra grensen til Portugal. I senere år har det vært registrert nedgang i innbyggertallet. I 2018 var innbyggertallet nede i 12 500.

Byen er et handelssenter og turistsenter. Den mest kjente severdigheten er middelalderborgen Alcázar, som ble bygget av kong Enrique 2 (1369–1379). I nærheten av byen er det gjort funn av steinsettinger (dolmen), helleristninger og redskaper fra steinalderen.Ciudad Rodrigo ble grunnlagt på 1100-tallet, men har rester av byggverk fra romertiden. Romernes navn på byen var Augustobriga. Hele den gamle bydelen innenfor bymuren er fredet. Byen ble inntatt av franskmennene under Ney i 1810 og gjenerobret i 1812 av Wellington, som fikk tittelen hertug av Ciudad Rodrigo. Les mer i Store norske leksikon Spanias geografi

https://snl.no/Bladcentralen

2023-01-31

Bladcentralen

Store norske leksikon,Samfunn,Medier,Forlagsdrift

Bladcentralen er et aksjeselskap som er Norges største distributør av blader og bøker til dagligvarebutikker, kiosker, bensinstasjoner og faghandelskjeder. Selskapet distribuerer bøker og blader til mer enn 4500 matbutikker, kiosker og bensinstasjoner i Norge. Fram til slutten av 2014 distribuerte Bladcentralen kun for eierforlagene, men nå distribuerer og selger selskapet også blader og bøker for forlag som ikke har eierinteresser i selskapet.

Bladcentralen ble etablert i 1933. I 2017 stod selskapet for en bruttoomsetning gjennom kasse på 1,4 milliarder kroner; av dette beløpet inntektsfører selskapet selv 208 millioner. 60 prosent av omsetningen er blader, mens bøker står for de resterende 40 prosent.Årsresultatet var i 2017 på minus 103 000 kroner. Selskapet har rundt 75 ansatte. Administrerende direktør er Erik Thorhallsson.Bladcentralen er eid med like andeler av de fem forlagkonsernene Egmont Publishing AS, Aller Media AS, Bonnier Holding Norway AS, Vigmostad & Bjørke AS og Cappelen Damm AS. Tidligere eide også Gyldendal og Aschehoug andel i Bladcentralen via Bestselgerforlaget. I 2018 solgte imidlertid Gyldendal sin halvpart av Bestselgerforlaget til Aschehoug, hvoretter Aschehoug trakk seg helt ut av Bladcentralen. Les mer i Store norske leksikon ukeblad bok forlag Eksterne lenker Bladcentralen

https://snl.no/austrofascisme

2023-01-31

austrofascisme

Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Europa,Østerrikes historie

Austrofascisme, den særegne formen for autoritært styre som ble innført i Østerrike av forbundskansler Engelbert Dollfuss i 1933–1934.

Austrofascismens forbilde var den italienske fascismen, men karakteristisk for austrofascismen var det intime samarbeidet med den katolske kirke, med det mål å gjøre Østerrike til en «korporativ kristen stenderstat», støttet til de konservative og klerikale, som var organisert i den såkalte Fedrelandsfronten. Grunnlaget for utenrikspolitikken var vennskapet med Benito Mussolinis Italia, men austrofascismen kjempet alltid for et selvstendig Østerrike og mot Anschluss. Dermed kom den i et dobbelt kampforhold, både til austromarxismen og de østerrikske nazistene.I 1938 bukket austrofascismen under for de østerrikske nazistene, som fikk hjelp fra Adolf Hitlers Tyskland. Les mer i Store norske leksikon fascisme Østerrikes historie

https://snl.no/Johann_Blasius_Santini_Aichel

2023-01-31

Johann Blasius Santini Aichel

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Arkitektur og landskap,Arkitekter og arkitektur-institusjoner,Internasjonale arkitekter fra 1600 til 1900

Johann Blasius Santini Aichel var en bøhmisk arkitekt av italiensk herkomst, født i Praha. Han er i ettertid blitt stående som en av de mest originale representanter for den bøhmiske barokk ut fra sine kirkebygg, der han kombinerte barokke og rent gotiske elementer. Aichels særpreg er den personlige og spesielle kombinasjon av disse to stilartene, med en kjølig og abstrakt karakter.

Hovedverker 1703: cistercienserkirken i Sedlec (sedletz), ved Kutna Hora (Kuttenberg) 1712-1726: klosterkirken i Kladruby (Kladrau) 1719-1722: pilegrimskirken på Zelena Hora ved Žd'ár i Tsjekkoslovakia 1719-1722: kirken St. Johannes Nepomuk, nær Z’dar (Saar) i Morava (Mähren) Les mer i Store norske leksikon barokk kirkebygg gotikk Tsjekkoslovakia Litteratur Christian Norberg-Schulz, Kilian Ignaz. (1968). Dientzenhofer e il barocco boemo. Roma, s. 42–50.

https://snl.no/CIF

2023-01-31

CIF

Store norske leksikon,Jus,Obligasjonsrett

CIF er en engelsk forkortelse for cost, insurance, freight (omkostninger, forsikring, frakt), som er en salgsklausul for en vare som først og fremst benyttes ved sjø- og vanntransport.

For å vurdere hva det vil si at en vare er solgt CIF, er det tre elementer man må se på: Omkostninger: At en vare er solgt CIF vil si at selgeren uten pristillegg må sørge for transporten, betale fraktutgifter og andre omkostninger ved forsendelsen til bestemmelsesstedet. Risiko: Ved CIF-salg går risikoen for at varen under transporten skal ødelegges eller forringes, over på kjøperen når varen leveres til fraktfører. Forsikring: Ved et CIF-salg skal selgeren tegne sedvanemessig forsikring for varen underveis og frem til bestemmelsesstedet. Selv om kjøpesummen ikke er forfalt til betaling når varen kommer frem til bestemmelsesstedet, plikter kjøperen å betale den frakten/transport som ikke er betalt av selgeren, men som selgeren skulle ha dekket, mot fradrag i kjøpesummen.Dersom selgeren ikke har oppfylt sin plikt til å tegne forsikring, må han betale erstatning for det økonomiske tap som kjøperen av den grunn lider. Er misligholdelsen av forsikringsplikten vesentlig, vil kjøperen også kunne heve kjøpet. Endelig vil kjøperen selv kunne tegne forsikring på selgerens vegne og gjøre fradrag i kjøpesummen for omkostningene.For internasjonale kjøp er betydningen av CIF fastlagt i Incoterms, regler gitt av Det internasjonale handelskammer. Les mer i Store norske leksikon Incoterms forsikring erstatning mislighold

https://snl.no/Engels

2023-01-31

Engels

Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Europa,Russlands geografi

Engels er en by i Russland, i Saratov fylke, på østsiden av Volga, rett overfor byen Saratov på den andre Volga-bredden. Byen har 226 100 innbyggere (2018).

Engels er et industrisenter med maskin- og karosseriindustri, fabrikasjon av kunststoffer og skotøy, slakterier med mer. Det er broforbindelse over til Saratov, som var ferdig i 1965.I perioden 1923–1941 var Engels (som til 1931 ble kalt Pokrovsk) hovedstad i Volga-tyskernes autonome sovjetrepublikk. Byen er oppkalt etter den tyske filosofen Friedrich Engels. Les mer i Store norske leksikon Saratov fylke Volgatyskernes autonome republikk Russlands geografi Russlands historie Sovjetunionens historie

https://snl.no/Benedikt_Dreyer

2023-01-31

Benedikt Dreyer

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Bildende kunst,Kunsthistorie,Skulptur og mosaikk i renessansen og barokken

Benedikt Dreyer var en tysk billedhugger og treskjærer fra Lübeck. Han hadde en stor produksjon av sengotisk kirkekunst i første halvdel av 1500-tallet, en tid sterkt preget av de religiøse og kulturelle forandringene som fulgte etter reformasjonen. Dreyers kunst representerte overgangen mellom den katolske kirkes kunst og kunst som reflekterte protestantismen.

Karriere Dreyer kom fra en familie der både faren og to brødre var treskjærere og han fikk sin første opplæring av faren. Under en tre-års studiereise i Syd-Tyskland hadde han sannsynligvis også et kort opphold i verkstedet til Tilman Riemenschneider i Würzburg og ble påvirket av hans kunst.Dreyer kom tilbake til Lübeck i 1510 og åpnet der et stort verksted. I 1538 ble han utnevnt til offisiell kirkemaler ved Marienkirche i Lübeck. Mange arbeider fra verkstedet til Dreyer ble eksportert til det hanseatiske området omkring Østersjøen og Nordsjøen, også til kirker i Nord-Norge. Dreyers verk viser sterk følelsesmessig innlevelse, detaljrikdom og utsøkt håndverk. Verk Et alterskap fra Kvæfjord kirke har utskårne eikeskulpturer som sannsynligvis kommer fra Dreyers verksted i Lübeck og er utført rundt 1520. I midtdelen står Olav den hellige med St. Antonius til venstre og St. Egidius til høyre. St. Olav har kongekrone på hodet og har holdt en øks, som nå er borte, i høyre hånd. Under venstrefoten ses en dragelignende figur med samme ansikt som kongen selv. St. Antonius holder en åpen bok i venstrehånden og ved den venstre foten sitter et villsvin, en av hans attributter. St. Egidius holder en bok i høyre hånd, mens venstrehånden griper tak i forfoten til en hund som strekker seg opp mot ham. Selve skapet er trolig laget i Norge. Alterskapet er et viktig verk fra den katolske tiden i Norge og er nå på Universitets oldsaksamling i Oslo.Et av hovedverkene til Dreyer er Antoniusalteret, som han i 1522 laget for Maria-Magdalenen-kirche (Burgkirche) i Lübeck. Dreyer har i midten av alteret utformet en mektig Antonius med bølgende grått skjegg iført vid og flagrende kappe. Han leser fra en bok som han holder i hendene. Foran kroppen ses to av attributtene hans, eremittstaven og en liten bjelle. Altertavlen er nå i St. Annen-Museum, Lübeck, sammen med flere av hans andre verker.I 1533/34 laget Dreyer en prekestol for Marienkirche, Lübeck. Den øvre delen av prekestolen hviler på skulderen til en mektig og dramatisk fremstilling av Moses, som holder stentavlene med De ti bud i hånden. Prekestolen ble i 1699 flyttet til Zarrentin kirche ved Schalsee i Nord-Tyskland. Dreyers verk regnes som et av de eldste og viktigste kunstverk fra reformasjonstiden i Nord-Tyskland.En treskulptur av Erkeengelen Mikael var blant flere arbeider av Dreyer som gikk tapt da Marienkirche brant i 1942. Les mer i Store norske leksikon gotikk skulptur