df
stringlengths 1
4
| dating_start_year
stringclasses 341
values | dating_end_year
stringclasses 18
values | issuingplace
stringclasses 499
values | issuingplacecountry
stringclasses 16
values | language
stringclasses 15
values | indexterm
stringclasses 75
values | transcript
stringlengths 0
29.5k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
901 | 1381 | Sagu | Suomi | ruotsi | Paikallishallinto, Asiakirjat | Ffor allom thøm thetta breff høra æller see kænnis jac Kætil, vnderlagman j Østherlandom, ludliga met mino opno breffue, at Elin Kudusa ænkia kændis fore mik ij nærwaru goda manna, som ær Hartika Flegh, Magnus j Pastalapæ, Mattis Wiliare oc manga andra goda manna, at hoon haffde salt allan sin ægaluth j Strandaby, bode j akir oc ængh ok j allom androm tillagom, som thy godze tilhøørde, hedherlikom manne hærre Jønse Pætherson fore l march swenska peninga. Kændis hon oc fore mik ok fore ooss allom, at hon haffde wpburith xx march aff sama peningana summo. Thil swa myklo mera widherkænnilsa oc wisso hænger jac mit jncigle fore thetta breff Scriptum Saw anno Domini mºcccºlxxx primo, jn crastino die natiuitatis beate Marie virginis gloriose. |
|
902 | 1381 | Södertälje | Ruotsi | latina | Piispat, Kirjeet | ||
903 | 1381 | ruotsi | Keskushallinto, Asiakirjat | ||||
904 | 1381 | ruotsi | Keskushallinto, Asiakirjat | ||||
905 | 1382 | Lojo | Suomi | ruotsi | Yksityiset, Asiakirjat | Allom them thetta breff see, høra heller læsse helsom wy Nicles, bonde y Suderbyrkioby, och myn hustrv Torlaff ewerdeliga medt Gudh ock kungiørum medt våro nerwarande ypno breffue att haffua giffuit ock vnth sancti Larens kyrke y Lohia vnder presteboledth itt böle, ther ingen annan ägande är vtan vij bådhen, till ewerdeliga ägo, for våra fatiga siäla ock for våra foreldra, sså medt skiäll, att vij skula holdas y bönohaldh y Lohia kirkie ewerdeliga. Ock thetta ligger innan effther:na råår: första ende rån byrias vidh aspen när Myrebäck, såa rårett tädan till Hana stenen; jtem från Hana stenen rårett till bäcken, som liggher emellan Maxioki ock thet böledh epther midle råån, som ligger vidh vägin, som till kyrke ligger från bölidh; ock nordan till skill oss bäcken från nor byggiom. Thetta haffwom vij giorth Gwdi ock sancte Larens till ewerdeliga ägo, vndan oss ock vårom arffwum. Ock på thet ath thenna gåffua bliffuer stadugh haffwm vij skött ock stadugatt påå sokna stempno y danne manne närwarw: Iönis Diegn, Kiätil lagman, her Pedher, prouaster y Lohio, her Vilken, kirkeherre y Karis, Jöns Pedherson, Iåp Michelson, Hwne Håkonson, Olaff Iåpson, Håkon Olaffson, Heming Mattisson, Benne Michelson ock Alffwer Tordson. Till mera forskiäll ock stadfestilsse bedoms vij nådiges fadhers her biskop Hannus ock ärligha manna Hannus Diegns ock Kiätil lagmans insigle hengias vnder thetta breff. Datum et actum anno Domini m ccc° tresesimo (= octogesimo?) secundo, circa prefatam ecclesiam Lohio, ipso die conuersionis beati Pauli apostoli. |
|
906 | 1382 | Räpälä | Suomi | ruotsi | Paikallishallinto, Asiakirjat | Witerlikt se thæt allom mannom at jac Jönis Hindzicoson, konungx domp hafuande a Bo Jonssons wæghnæ, oc jac Kætil Olafsson, vndilaghman i Finlande, tha skælikin man Jæppe Dyekn, foghote j Abo, hiolt rætæræ thing med thöm af Pemarum j Rapala by areno æpter Gudz byrdh m ccc lxxxii, næstæ fredaghin æpter kyndel messo dagh, dömpdom wi thessom brefförarom Karl Philpusson honom hans fiskewatn frii oc frelss at nyttiæ oc engom androm aa mote hans wilia sua wiit hans eghor, landwasse oc inwadhi til rækker fore Warisalaby; oc forbiudhom nokrom manne widh xlvi marker at hindra ællæ quæliæ fore honum the fornempda hans fiskewtn, fore hans æghom liggiæ fore konungx domp oc laghmanz. Til witnisbyrdh hængiom wi war incighle fore thættæ breff. Datum anno, die et loco vt supra. |
|
907 | 1382 | Borgå | Suomi | ruotsi | Paikallishallinto, Asiakirjat | Jag Tönius Hindersson, konnungz doom haffuande åå Boo Jönssons wegnar, och Oluff Pedersson, wnderlagman j Nyland, kennoms och hafuom fasta och stadugt dömpt dee bolstaden, som desse 12 män efftersworo, som är förstt Jacob j Hindhåår, Lasse Oluffsson, Hindrich Andersson, Oluff Nacke, Oluff j Saffuijerffuj, Nils j Saxseby, Nils Huittee, Anders Kijuilintu, Nils j Gamblegård, Madz Bondas bel[t]are, som gillade emillan Karsby och Månby, som är först ände råån j Sijuenåija och tädan råårett till middie råån, som är Heinsohals, och sedan till annan ände roån, som heeter Jonabergh, med så förskällom, att thee skole aff them förbenemde byiom fijkia och faara deeras fijskewatn dee hafua j Walckijerffui, som dee aff ålder haffua haft, och ingen hindre för androm öfuer de förbe:de råarna, wthan the aff Karssbyien skola hafua the ängiar frijtt, som heeter Walchjerffwij eng och ickett (!) annatt, efter ty som dee tolff, som j nempden såto, ransakade, wittnede och effterswore, att dee hafua fångitt the ängiar för thera fältt. Thesse äre dee tolff: Tönius Esbiörnsson, Wedicka Hindrich, Bothe Gamble, Nils Jåra Labbason, Tönius Badebooch, Måns j Sildwijk, Tönius j Swartbech, Grels j Haijckå. Förbiudom wij dem aff Karsby och Mondby, att ingen hindra för androm nogott aff ty, som nu är sagdtt, wid sina 46 [mark] till konungens egen saak och lagmans. Scriptum Borgo anno Domini m ccc lxxx secundo, fer[i]a quinta proxima post dominica Lætare, nostro sub sigillo. |
|
908 | 1382 | ruotsi | Yksityiset, Asiakirjat | ||||
909 | 1382 | Åbo | Suomi | ruotsi | Yksityiset, Asiakirjat | Alla thøm thetta breff høra eller sea helsar jak Kønna, Gøbla ænkia æuerdelika met Gudhi. Ok kiænnis iak met mino vpno brewe mik hawa wnth ok latith met wilia ok samthykkio minna frenda ok wina, herra Jønissæ Pætersson ij Saw met rættho køpe alth mith godz, som iak atthe ij Germundaby ij Tenala sokn fore nyothigi mark pæningga met akrum, ænghiom, skoghom, fiskewathnom, qwærnom ok quernastandom jnnan gaardz ok vtan, fiærre ok neer, ængho vndan thakno, som thy samo godze hawir aff alder tilhøørth. Affhender iak mik thet sama godz ok minom arwom epter all landz lagh ok rææth ok tilwender thenna fornempdæ herra Jønisse ok hans arwom til ewerdelika ægho. Til swa myklo mera wisso ok widerkennilse ok thesso køpe til æuerdelikæ stadhfestilse, tha bidher iak hederlikæ ok ærlika borghamestara och raathmen ij Abo fore Gudz sculd, at the hængia thera stadz incigle fore thetta breff met mins sons incigle Gøbla Gøblasons, mædhan iak siælf enkthe hawir. Scriptum Abo anno Domini millesimo trecentesimo octogesimo secundo, dominica Quasimodogeniti. |
|
910 | 1382 | Åbo | Suomi | ruotsi | Yksityiset, Asiakirjat | For allom thøm thetta breff høra eller sea kiænnes iak Gøbla Gøblason ludlika met mino vpno breue mik haua vppurith aff herra Jønisse Pætersson, kiärkioherra ij Saw, nyotyghi markar pæningga fore thet godz miin modher ok jak honom salde ij Germundaby, fore hwlka pæningga jak later han lydughan ok løsan ok hans ærwingia fore mik ok minom ærwingiom ok kænnes iak mik hawa fult wppurith aff hanom epter minom wilia. Jn cuius recogniscionis testimonium sigillum meum duxi affigendum. Datum Abo anno Domini millesimo trecentesimo octogesimo secundo. |
|
911 | 1382 | latina | Yksityiset, Asiakirjat | ||||
912 | 1388 | Tallinn | Viro | saksa | Kaupungit, Kirjeet | ||
913 | 1383 | Tavastehus | Suomi | ruotsi | Paikallishallinto, Asiakirjat | Thet skall allom mannom viterlikt vara, thettæ breff se ellar høræ, at a areno epter Gudz børdh m°ccc°lxxx°iij° kyærdhe Jaoper Kurke till Nicles aff Memala oc hans granna thet the hafdho ganggit ower the bolstadhz rana, som liggia mellan Memala oc Næmispæ, ther xij men hafdhe før giort oc gildat j hans fadhers lifsans dagha, Gud hans syæll hawi, hvilcka xij men mestadelin dødhe varo. Thre men, som aff thøm lifdhe, vare met landz synnine a thøm raonan, som the hafdho syælfve nempt, oc vtlettis a førsto landzthingge epter the thet ransakat oc synt hafdho; the xij fulkenndho oc the ra før varo giorter oc met edh gildadhe, som ær første ændæ rain, ther heter Vighexennoste, svaa raræt w (= wt aff) hanom oc ij Køikælenlædhe, annar enda rain, oc enggha adhra. Thesse æra the tolff hær nempnas: Pente Meskiælæstæ, Olle Æykælestæ, Laurens Kodialasta, Læmæte Kyalasta, Pænte Ryttenin, Laurens aff Hidis, Pæter thersamastadh, Joan Tvkka, Kaupe aff Piltalum, Kaupe aff Meskiælum, Joan Rastelum oc Olle Kappo. Epter thera vitnom oc edhe, som the skulu sværiæ, tha edhzsørt vardher epter pasche, nu først kumber, tha stadhfester jak Olafwer Pæterszon, vndherlaghman j Tauistalanda hederlikx manz Bo Joanssons væghna, oc Clafvs, domare ther sama stadh, the fornempda ra, swa at hvar frælst hafvi thet, han jnnan annars ra met rææt fangit hafver. Forbiudher jak Olafver Niclese af Memalum oc hans kompanum oc hvariom adhrom the ra optermer hindra, vid sina sex march, oc jak Clafus vidher iij march for min dom. Scrifvit epter Gudz børdh, som før ær sakt, vid Tauastahus crastino sancti Pauli. |
|
914 | 1383 | latina | Kirkolliset, yleiset, Muut | Jnfra lustrvm jmmaculata jntegrabitur, et supernorum instrumentorum conuiccio monstraliter * operabitur, et post saluatoris sanguinem oriens consecratus per christicolas recuperabitur marcialj manu, et vltramarino transitu Petri nauicula in altum eleuabitur, Maccometj perfidia conculcabitur, nouum regale dyadema, multiformiter facibus circumductum, in sede firmabitur et ductu maritimo sanctuarium Christi complectetur, rabies Ytalica sedabitur, regalj potencia gubernabitur**, sedes Petri, fascialibus mundialibus deputata, diuinalj spiritu(s) illustrata, in fide patrum sanctificabitur, latrancium morsus expiabitur; cardinum fastus nunc paupertate restringitur, sed ambicionis et mundialis tractus ossibus fomes inpressus non tollitur; prelatorum congeries in puteum ydropicorum immergitur et potu jnebriata nullatenus saciatur, sed maioris sitis ardore concutitur; supernalis medici prouidencia aridatur asc[e]lites yposarca; tirannides (ͻ: -is) cacecia medullitus eleuabitur; podogra, ciraca (ͻ: podagra, chiragra), artetica paralisis expiabitur. Pater beatissime, vicem Dei geren(ti)s in terrestribus, sit pre oculis diuinalis cultus, fuga mundialis ambitus; carneis appetitibus non confundatur supercelestis spiritus, non concupiscibilis appetitus surgat ad terrena, sed heroyce eleuatus ad diuinalia non irascibili concuciatur vindicta, sed illustretur misericordia; non austeritas cum populis, sed lenitiuo medicamine sit sanctitas vestra placabilis; non affectus vos terrestris attrahat originis, sed contemplacio boni publici et culminis diuinalis; non declinet consciencie rectitudo timore venenosi scismatis, [sed] purgetur sedes rabie symoniace prauitatis; non sacra pagina ad theologiam deducatur theatrilem propter iniuriam bellatorum confusionem, cum bullis migrantur sophiste et dyale[c]tici, vere diuinalis sapiencie totaliter ignarj, bullis venalibus ad thronum magisterij eleuantur, post principibus et tirannis famulantur, religionum conuentibus tyrannice dominantur, eorum promocionibus ecclesie destrvuntur. Sacra pagina hodie terminis dyalecticis, juuenilibus sophismatibus cum arrogancia promulgatur. Vera sapiencia, bibliotece testibus et sanctorum patrum tractatibus solidata, vt plurimum ignoratur, et bullatorum ydeotarum ad magisterium numerus effrenatus eleuatur, ecclesia Dej confunditur et sacra pagina vituperatur. Aprilj futuro regni dubito quid fiat; Marcio futuro Mars Arietem ingreditur, signum regni verendum est quid fiat ibj. Aprilis jungetur Joui in Tauro bor[eali], Cane ter ascendet Leo, signum vrbis leonizabis, (? -tantis?); Maio sequenti Saturnus jungetur Martj, ascendet Capra bor[ealis] Cane ter. Anno lxxxiiij Februario luna eclipsabitur, sic Augusto, sic et sol(is) Augusto, et parum post Saturnus jungetur Joui, horrenda piacula tunc nobis demonstrat: Domino prouidente sanctuarium Dei purificabitur, rugiens leo placabitur, serpens humanabitur, oriens saluabitur, virgo adulterata, sponsa integra reconciliabitur matre vnica, dominica recuperabitur, lex veniens conculcabitur, mercurialis eleuabitur, tyran[n]ides humiliabitur, Symon freneticus sanabitur, cardo fa(u)st[u]osus Siluestri tytulis pocietur, nauicula piscatoris portu quieta pocietur, rete primum suscitabitur, 2:m detrudabitur (!), clauis diuisa et fustis conscisa vnica reparabitur, Ytalus conquassatus regalj dyademate instaurabitur, Jupiter filium, quem genuit et dyademate decorauit, in altum eleuabit et in sanctuarium Dej declinabit. Asina loquta est fantastice ad sanctitatem vestram. Johannes de Lignano composuit mccclxxxiii, de mense Januarij. |
|||
915 | 1383 | Stockholm | Ruotsi | ruotsi | Yksityiset, Asiakirjat | Alle the thetta breff høra eller see helsar jach Magnus Niclisson æwerdelica met Gudj. Skall thet allom viterligit wara, bade them som nw æra ok them epter oss koma skula, thet jach haffuer giort køp och skipt met beskedelighom ok hederlikom manne Pædher Alenninge, radmanne j Stokholme, j swa mottho, thet jak honum vnth haffuer iɉ marcha skat jnnan Warthiasara j Vemo sokn, met allom tillagum, som ær hws ok jordh, ængh ok skogh, och met trem oyom som ær Hiællø, Werkiæholm ok Langhstiærto, met allom tillagum engho vndhan taghno thy ther tiill hører, swa som mith retthe fadernæ waar, thet haffuer jak vplatit thenne for:de Peder ok hans arfftaghom tiill æwerdelica ægho, frælsliko, vtan qwaall fore mik ok mynom arfftaghom. Tiill thes mere stadfestilse ok vithnisbyrdh, medhan jak ey siælffuer jncigle agher, tha haffuer jach bidit twa ærligha men, som ær Wilkin Stænkill ok Lambrecth Wæstfaall, borghmestare j Stokholm, at the haffua sin incigle for thetta breffuidh henkt. Datum et Scriptum Stokholmis anno Dominj mº trecentesimo lxxxº tercio, jn crastina die beati Johannis baptiste etc. |
|
916 | 1383 | Vadstena | Ruotsi | ruotsi | Yksityiset, Asiakirjat | Alla the som thetta breff høra eller see, helsom vi Sigridh Bendixdotter oc Jowan Gierikxson awerdelika met Gudhi. Ffor than skuldh ærliken man Sunj Hakonsson, Gud hans siel haffui, gaff til Abo domkirkio, fore sina siæl, sinne hustrv ok barna, j sino liuandis liffwe ijᶜ marker peninga, hundratha marker peninga for thera legherstadh oc hundratha (ok c) marker til siela rykth før thera siæl, som goras skal j them korenom, ther han ok hans son nw innan liggia, for hwilka cc marker peninga wi gaffwm domkirkione eth godz som heter Bøle j Borga sokn, annan vægin aana, wither Borga liggiandhe, halff domkirkione ok halff klærekenom, som siælrykthena skal vppehaldha j them sama korenom. Ffore then skuldh affhendom wi os oc warom arwm thet sama godz met allom thes tillagom j watto ok thorro, nær by ok ferre, engo vnda thakno, ok tilwendom thet domkirkione j Abo ok them sama klærikenom til ewerdhelika ægo. Ok bidhiom wi laghmannin innan Østerlandom eller(s) then som hans doom haffwer, thæth han faste domkirkione thæth sama godz epthe landz lagum a wara wegna. Til thes større withne ok mere wi[t]sordh tha hengiom wi warth insigle fore thetta breff. Scriptum Watzstenom anno Dominj mºcccºlxxxºiijº, jpso die inuencionis beati Steffani prothomartiris. |
|
917 | 1383 | latina | Kirkolliset, yleiset, Tili- ja pöytäkirjamerkinnät | [Henrico, dicto Biscop,] facto episcopo Slesuicensi, optinuit eam (= canoniam Tyerp) dominus Henricus Karoli de dyocesi Aboensi, quo facto archiepiscopo Vpsalensi, impetrauit eam dictus dominus archiepiscopus pro nepote suo magistro Henrico Andree. |
|||
918 | 1383 | venaja | År 1383 … Under denna höst … anlände till Novgorod furst Patrik Narimontovitsch, och Novgoroderna togo emot honom och gåfvo honom till underhåll städerna Orechov, Karelska staden och hälften af staden Koporie samt byn Luga (invid Jama?).* |
||||
919 | 1384 | Mäskälä | Suomi | ruotsi | Paikallishallinto, Asiakirjat | Viterlikit se thet allom thesse brefve nærvarandæ at jak Olafver Pæterson, vnderlaghman ij Tauistaland a hederlix manz Bo Joanssons væghnæ, oc Clafus, domare ther sama stadh, kyænnomps met thesso nærvarande opno brefve hafva fast oc stadvght dømpt thet xij men hafva gildat oc giort mellan Clafus aff Saloxa oc Melitw aff Kurkeyærfve om theræ bolstadha skæll, swa at een aa, som Perinkæjoche heter, skal thøm atskyliæ, thet engin a annars ganghe ofver the aa vtan loff eller legho. Thesse æra the xij her epter nempnas: først Olle Katalakaske, Joan Poikemessæ, Nicles Thorvngis, Johannes Jcalosta, Joan ibidem, Nicles Karialasta, Olle Ækalasta, Eric Kodianlasta, Henric ibidem, Joan Kialasta, Clæmeter Kialasta oc Marten Kialasta. Oc vitnadho thesse fornempdo xij, epter thy adhre xij men hafdho før ransakat oc synt thet sin Olaff Videkasson, Gud hans syææl hafvi, hafdhe aff kunungxins vægnæ giwit oc vnt thøm aff Saloxe the thækt, ther the a byggiæ; oc Olafver lot met xij mannom omganga huru viit the skuldo fara oc fykiæ, hvilckit Melitw for thøm orætlikkæ hindradhe met en oræta vældhe. Thy dømom vj han til at ater gifva thera arsvexter, the mist hafue, oc han saker til xl march til træskiptis for vældit jnnan thre vikur vt at gifva, epter thet han brefvit hørt hafver, met sæmio eller sornom edh, vidh sinæ sex mark for laghmanssins dom oc [iij] march for domarins dom. Scriptum Meskælæ anno Dominj m°ccc°lxxx°iiij°, proxima iiij:a feria ante purificacionis beate Marie virginis, nostro sub sigillo dorso jnfixo. |
|
920 | 1384 | Nyköping | Ruotsi | ruotsi | Keskushallinto, Asiakirjat | Thet se allom mannom weterlikt oc kunnokt at jac Bo Jonsson, drozste j Swerike, kænnis openbarlika met thesso mino nærwarenda opno brefue at arom æpter Gudz byrdh m ccc lxxx oc a fiærdho are, tisdaghin næst æpter midhfasto søndagh, jnnan Nycopunger, owerlaghdhe alle vpbyrdh oc wtgift, afreknadhom oc af slaghnom allom then rekinscap, som hetherlikom manne Pæthare Alenninga, rathmanne j Stocholm, oc mic mællom skeett hafuer til thænna dagh j leelo ælla storo, ængo vndan takno; blifuer jac honom skyldogher fiortanhundratha marker oc ena mark oc fæmpntan pænninga thet mynt, som nw gar j rikeno j Swerike, huilka pænninga summo jac honom wist hafuer oc j thetta sin wiser met thesso brefue vp at bæra aff thy markagieldeno, som almoghin j Alande nw vtgøra sculo, suasom ær tolf øra af huariom manne. Oc mædh thesso ærom wy at skilde wm allan thæn rekinscap, som os hafuer j mællom farit til thænna dagh, oc dødher jac oc maghtløs gør met thesso brefue all the breff, som jac før gifuit hafuer them for:da Pæthare vppa huat rekinscap the hælzt ludha. Datum anno die et loco quibus supra, meo sub sigillo presentibus apposito jn pendentj. |
|
922 | 1384 | Vadstena | Ruotsi | ruotsi | Keskushallinto, Asiakirjat | Allom them, som thetta breeff höra eller see, helser iag Boo Jonsson, dråtz innom Sweriges [rike], ewärdeliga med Gudi. Förthenskuld att jag hafwer tänckt med Gudz hielp för rijkzens gangn och ärande fölgia minom kära herra och högbornom första, konung Albrecht, till fiende land, och dödzens tijma är allom mannom owiss, dy skifftar jag heel och hällbregda med berådde modhe mijn ährande och tingh såsom här effter föllgia: Och först sätter och skifftar mijna excecutoribus och mijn yttersta willjas fullföllgiare werduga herra och fader her Nils, med Gudz nåde biskop i Lindkiöping, och herr Thord, med samme nådh biskop i Strängnääs, och wälborne männ her Larss Vlfsson, her Börgie Vlfsson, herr Erich Kiättilsson, herr Steen Bengdtsson, herr Eringissle Nilsson, riddare, Vlff Jonsson, Steen Boosson, herr Carl Magnusson, swenne, … Och antwardar jagh och gansklika uplåter effter mijn dödh ifrån mig och minom arfwom för:te excecutoribus alla mijna panta, som är Nykiöpingz huus, Stockholms huus, Calmars huuss, Åbo huus, Wijborgz huus, Rassbårgz huus, Taffwasta huus och Crysseborgh, Öresteen, Oppensteen och Forssholm, med allom thessa huus, samma landom, fögderij, stadhi och Vbsala ödhe, innehafwa å mijne wägna, så at the skulle giöra lydno, troskap och räkenskap, och allting giöra och hålla effter thera budhi, rådhe och willja såsom the mig nu plichtige äre at giöra eller något sin bäst och troligast giordt hafwa; och gifwer jag them förbe:tom minom excecutoribus fulla macht att styra och rådha alle the förbenämbde panta, sehn jag affgår, lijkwist som jag them nu styre och råde, så at the måtte mijna fougdta och ämbetzmän, som the förbenämbde mijna panta nu innehafwa, aff them pantom, huusom, landom, fougderij och embeta frijlika och wällelijka uthan anseende effter bruth thera affsättia och andre i theras stad tillsättia effter ty som Gudh gifwer them rådhe och tyckes rådelijka och gagnelijka wara; och går jag ganskzlijka med allom kiärleek och trooskap till förbenämbde mijna excecutoribus och thera ehrligheet och trooskap med allom pantom mijnom, som för är sagdt, med så willkorum, att the skolon aff them förbenämbda panta och thera egendoom alle mijne skull, som jag är ikommen på rijkzens wägnar, betala såsom the willja både sijna siällar och mijna bewara och för Gudz domb bekände wara. Och will jag att the the föreskriffne huus, land och panta alldrig ifrån sig eller sijna wärjo antwarda för än mijn skuld är ganskzlijk betalt, uthan allena them wachta och bewara låta … Frambledes, medan jag hawer mijna arfwelige godz fångit med mijn stoora örfnade omtanka, tå uplåter jag förbenämbde mijnom excecutoribus all mijn arflige godz (i Sverige) … så the skullen them styra och rådha och i handom hafwa, sällgia, giälda och gifwa effter thy Gudh them till råda gifwer och aff them alla mijna egna skuldh betala. Först är the biskopenom och doomkyrckione i Vbsala tolffhundrade swenska marck, biskopenom och doomkyrckione i Lindkiöping sexhundrade löduga marck, biskopenom och doomkyrckione i Strengnääs femhundrade löduga mark, biskopenom och doomkyrckione i Wästeråhs femhundrade svänska mark, biskopenom och doomkyrckione i Abo sexhundrade marck, hwilcka penninga summor jag kiennis mig redheliga hafwa upburit aff them fordom biskopar och doomkyrckiom till hussona och landona åtherlössen. … Och skiffter jag mehra testament i thesse måtto, som här effter fölger: Item gifwer jag hwarjom clöster, både frw clöstren och muncka clöstren, hwarjom hospitalia och hwariom helgons huus både i Swerige, Österlandom och Göthalandom hundrade march swänska peningar; och therföre skall hwarjo clöster låta mig säija tree mässor och så många vigilis tree åhr omkring i hwar wekun. … Item sancte Sigfridh Sweno (= altareno) i Aboo, som giordes effter mijn frände herr Nils Thuresson, gifwer jag mitt godz i Finland, som heeter Cazsakyro (= Tafstakyro?), med the quarn, som ther till hörer och allom androm tillagom, ingom undantagnom. … Item gifwer jag mijne excecutoribus till skiptis och till kiärlijka åminnelse all mijn horn och mijna flaskor och mijne tynstander, som jag hafwer i Åbo och i Nykiöping, tå så, at the betänckia minom kärlijka hustro med någon then ther aff, effter ty them sielfwom synes. … Om all mijn wände bewijssning och stadfästelsse läther jag mitt jnsegle witterligen här före hängia. Och till wittnesbörd bedher jag hederlijka och wälborna manna jnsegle, som alle thesse förbenämbde skiptom närstadde wåro, såsom äre mijne modherebroder her Boo Bodhsson, riddare, her Hemming Lauritzon, past. af Wärmeland, Peter Thomasson och Harald Bagge. Skrifwit och uthgifwit an. effter Gudz bördh M CCC LXXX IIII, näst hugnedagen effter påskedagen, wedher Wadtsteena clöster. |
|
923 | 1384 | Åbo | Suomi | ruotsi | Yksityiset, Asiakirjat | Ffor¹ allom them thetta breff [høra] eller² see kænnomps wy Jønis aff Rusko ok Ragualdher aff Rusko ludlika met ware breffue, ath wy met la (ͻ: ia) ok wilia wara frændha haffwm vnth ok vplatidh wærdoghan fadher biscopp Hannose³ j Abo ok hans capitulo alt thet godz, som wy ærffdom æpther warom systherson Eskil j Heynis, hulkit godhz ther liggher j sama by, och er en atherthacande deel aff alle the godze han atte j them for:de by, j rætto køpe epther landz laghum fore xxx mark pæningha, hulka⁴ pæningha wj kænnomps fullelika haffwa vpburidh epther warom wilia. For then skuld affhendom wj oss ok warom arffwm thet sama godz ok tilvendhom thenna for:da hedherlika herræ ok hans capitulo ok thera epterkomandom til æwerdeliko ægho met allom tillaghom, som thy godze haffuer ath (ͻ: aff) aldher tilhørth, ængho vndhan takno,⁵ hwar thet helst ligger. Til swa myklo mero wisso ok vithnisbyrdh bedhoms wj hedherlika manna jncigle, Titikas⁶ gulsmidh ok Hinza Knaps, met warom ægnom, fore thetta breff. Scriptum Abo⁷ anno Dominj mcccº octogesimo quinto⁸ (ͻ: quarto?),* die barnabe apostoli. |
|
924 | 1384 | Stockholm | Ruotsi | ruotsi | Yksityiset, Asiakirjat | Alla the män thetta breff höra älla see helsar iak Pether Ålenninger, byman j Stokholme, äwärdelika medh Gudi. Skall thet allom witterligit wara att iak kännes medh thesso mino närwarandhe opno breffwe mik hafua opburit aff beskedelikom manne Vlffardhe, byman j Åboo, hundradhe mark ock tiugu mark ock åtta mark peninga ok fäm öra, hwilka peninga han mik beredde aff hederligz manss wägna Wlff Jonsson, för huilka peninga iak ok mina arffwa the förenämdha Vlff och Wlfardhe ok thera arffwa qvitta och lössa låther för alla äpther maninga. In cuius rei testimonium et evidentiam clariorem sigillum meum præsentibus tergotenus est appensum. Datum Stocholmiæ anno Domini m ccc lxxx quarto, feria sexta proxima post sancti Francisci. |
|
925 | 1384 | ruotsi | Yksityiset, Asiakirjat | ||||
926 | 1384 | latina | Johannes Vestfal Aboensis prebendam sancte Katherine fundauit. Huius tempore Raseborgh per Boo Joansson construitur. Eius tempore sancta Birgitta obiit anno m ccc lxxxii[i]. Hic obiit in Nytykarthono anno Domini m ccc lxxxiiii et in choro sancte Katherine sepelitur.* |
||||
927 | 1384 | venaja | År 1384. Borgarena från Orechov och Karelska staden kommo till Novgorod med klagomål mot furst Patrik. Och furst Patrik mutade Slavno (en stadsdel) och åstadkom ett upplopp i Novgorod, och Slavljanerna bistodo fursten; och man höll en folkförsamling på Jaroslavs gård och en annan församling vid den heliga Sofia, hvardera i vapen såsom till strid; och de förstörde stora bron, men Gud och den heliga Sofia bevarade dem från inbördes krig; och man fråntog fursten de där städerna och gaf åt honom Rusa och Ladoga. Samma år anlade Novgoroderna ett stenfäste på hållstället vid Luga. |
||||
928 | 1385 | latina | Paavi ja kuuria, Asiakirjat | Vniuersis presentes litteras seu presens publicum jnstrumentum [inspecturis] Johannes, tituli sancte Sabine, Adam, tituli sancte Cecilie, Lodouicus, tituli sancte (ͻ: -ti) Marcj, Bartholomeus, tituli sancte (ͻ: -ti) Laurencij in Damas(c)o, et Marinus, tituli sancte Potenciane, presbi teri, ac Gentilis, sancti Adrianj dyaconus, dudum per sanctissimum jn Christo patrem et dominum nostrum, dominum Vrbanum, diuina prouidencia papam sextum, post casum antiquorum cardinalium assumptj in sancte Romane ecclesie cardinales, si sic dici debemus, cum culpa nostra et peccatis exigentibus reddimus nos indignos salutem in Domino et presentibus fidem indubiam adhibere. Pium et meritorium ac debitum et necessarium arbitramur ad detegendum machinate et detestande conspiracionis commentum perhibere testimonium veritatj; nam propalata veritas eos, quibus antea nota fuerat, in ea veritate roborat(ur) et confirmat(ur) et illam ignorantibus patef[a]c[i]t, dubitantes sev dubitare laborantes liberat ab errore, jmprobos autem et veritatem opprimere satagentes annichilat et confundit; et tanto magis bonum ex patefacta veritate procedit, quanto in ipsa veritate apprehenduntur res maiores. Cum itaque nuper de instantis mensis Januarij primo trina vice successiue diuersis successiuis diebus coram reuerendo patre domino Angelo, episcopo Florentino, et venerabilj viro domino Basilio, priore hospitalis sancti Johannis Jherosolomitanj Lumbardie, et nonnullis personis autenticis et testibus infrascriptis, et deinde coram prefato domino nostro et reuerendissimis patribus, sancte Romane ecclesie cardinalibus, sibi as[s]istentibus, et omnibus supradictis et aliis quampluribus honestis personis, et demum xviij die dicti mensis coram eodem domino nostro, in publico, generalj et sollempni consistorio in publico palacio apostolico pro tribunali personaliter sedente, et coram ipsis dominis cardinalibus, dicto domino nostro in consistorio assistentibus more solito, et prelatorum ac magnatorum et diuersarum aliarum personarum multitudine copiosa, sponte et libere de nostra sciencia, omni metu et coaccione cessantibus, palam et publice cum magna cordis contricione prout genvflexionibus et lacrimis, suspiriis et aliis signis ostendimus facti et rei geste veritatem, confessi fuimus, quod nos olim peruersis et falsidicis suggestionibus filiorum perdicionis [in] dyocesi antichristi, scismatici et heretici Bartholomej de Manzauachis, olim tituli Marcellj Pretensi, cardinalis wlgariter Reatinj, et sceleratj apostate Petri Tartari, olim abbatis montis Cassinensis, quod nullius dyocesis existit ordinis sancti Benedictj, inducti presencialiter et seducti, facta insimul horri[bi]lj et detestanda et ab omnibus inaudita conspiracione, tractauimus et deliberauimus cum prefatis Reatino et Petro ac domino Carulo de Duracio, olim rege, et domina Margareta de Duracio, olim regina Sicilie, eius consorte, necnon consiliariis eorum, videlicet Nicolao de Vrsinis, olim comite Volano, et Caruluzo de Monte alto, olim regni Cecilie magistro iusticiario, aliisque ipsorum consiliariis et nonnullis aliis, quos breuitatis causa subtrahimus, quampluribus nunciis, litteris ad huiusmodi perficiendam conspiracionem interpositis preter et contra veritatem, assumpsis (ͻ: -tis) nobis ac conuocatis et assistentibus gentibus armorum dictorum dominorum Carolj et Margarete, op[p]ortunitate captata, in ecclesia sancti Francisci, domu(s) fratrvm minorum ciuitatis Lucerie propriorum, insimul conuenire, et certis dominis sancte Romane ecclesie cardinalibus, qui in Romana curia tunc essent, ad nos uel voluntariis uel inuitis, cum fauore dictarum gencium accersire debebamus; tuncque nobis inibj stantibus et de facto pro tribunali sedentibus prefatus Reatinus, et quidem formula delatoris, superuenire et coram nobis et aliis dominis cardinalibus dictis, sic stantibus et sedentibus, nonnullos calumpniosos, fraudulentos, confictos articulos et super articulos huiusmodi pro numero cardinalium certos fictos ejsdem singulis libellis (ͻ: -los) arduos ex[h]ibendos, ipsi domino nostro sanctissimo, vtique vero katholico et christianissimo summo pontifici, crimen heretice prauitatis, cum, iuxta consilium predicti Reatinj, crimen aliud summo pontifici impingi et de alio crimine condempnari non posset, inponentes, exhibere; et illi ex prefatis aliis cardinalibus, qui huiusmodi articulos sev libellos tunc recipere recusarent, crimen heresis et hereticis fautoris, capi et incarcerari debebant, et tunc huiusmodi exhibitis litteris et arti[cu]lis* nos potuissemus; alioquin dictus dominus Karulus et gentes sue personam dictj dominj nostri capere et detinere debebant; licet nullam super hoc potestatem habere possemus, de facto, cum de iure fieri [non posset?], ipsum dominum nostrum de heresi condempnare et a papatu deponere ac incarcerare et turpiter mori facere debebamus. Et interim, donec ista penderent, prefatum collegium cardinalium, si hoc casu cardinales dici deberent, res Romane ecclesie administrare debebant, ipsi (ͻ: ipso) vero domino nostro vita functo nouum papam intrudere, si tum eo modo papa dici posset, qui, vt putamus, propter fauorem dicti dominj Karolj, fuisset aut prefatus Reatinus aut ego Loduuicus, qui supra, aut alius a nobis; et hec omnia ad hunc finem excogitata fiebant et cedebant, vt ipse dominus noster diffamaretur, et tollaretur (ͻ: -eretur) ab eo fides et deuocio papalis; quam, false, calumpniose et temere os in celum ponentes, lingu[i]s nostris et aliorum maliuolorum transeuntes super terram, lacerare et lacerari facientes conuiciis, in diuine maiestatis offensam, ipsius dominj nostri iniuriam, sedis apostolice contemptum et scandalum regum et principum et innumerabilium populorum, non sumus actenus vivi et vt ipse dominus Karolus, qui multa detestanda et horribilia contra dominum nostrum, contra debitum fidelitatis homagium, per eum prestitum iuramentum veniendo (ͻ: vendendo?) faceretet, [cum?] eum persequebatur odio capitalj, haberet hujusmodi colorem, talia, prout conspirata fuerunt, perpetrandi. Et nouus intrusus sev intrudendus quasi pontifex, si pontifex dici posset, nouam dicto domino Karolo sub nouis condicionibus concessionem faceret de regno Sicilie et terra citra Farum. Et quia huiusmodi articulj falsissimi, mendosi, cauil[l]osi, fraudulenti et contra omnem veritatem conficti sunt et carent omni prorsus veritatis fundamento, et nos in hac parte erramus vehementissime et hunc nostrum errorem cum vera cordis contricione [confitemur] ac Dei ac ipsius Dominj nostri pietate speramus, quod malleat (!) nos habere correctos quam criminosos et de huiusmodi criminibus emendatos, nec nostris diebus apostolicum principem illj, aut fidej puritate, aut deuocionis feruore, aut morum honestate, aut equitate iusticie, aut rectitudine zelj, aut litterarum pericie (ͻ: -cia), aut rerum agendarum experiencia, aut constancia firmiori, aut prouida circumspeccione, preferenda (ͻ: -dum) recognouimus, petita ab ipso domino nostro venia, quam de innata ipsius et sedis apostolice dignitate speramus, vniuersitati vestre et omnibus et singulis regibus et principibus christianis premissa, ne vos aut eos lateat, presencium litterarum sev presentis instrvmenti publici tenore insinuamus, intimamus et notificamus, ad vestram et cuiuslibet vestram (ͻ: -um) noticiam deducimus, per presentes expresse asserentes et protestantes, quod, si vestre serenitatj premissis aduersa sev diuersa uel ad deliberandum huiusmodi nostre assercionis veritatem per quosuis quomodolibet suggerentis (ͻ: -tur), carent omni penitus veritate. In cuius rei testimonium presentes litteras sev presens publicum instrvmentum per notarium publicum redintegrari [et] rescribj rogauimus et mandamus; ad maiorem rei certitudinem et roboris firmitatem sigilli mei Johannis, olim cardinalis predicti, quo nos alii vtimur, in hac parte ad nostrum rogatum presencium appensi, [quia] ad presens caremus sigillis, duximus appensione munirj. Et ego prefatus Johannes, olim tituli sancte Sabine, presbiter cardinalis, vt premittitur, predicta omnia et singula fateor vera esse, prout superius scripta sunt, et manv propria subscripsi et magno sigillo cardinalatus, quo vtebar, apponi sev appendi feci in testimonium premissorum. Et ego prefatus Adam etc:a; et quia ad presens sigillum meum cardinalatus, quo vtebar, non habeo, sigillum prefati reuerendi patris domini Johannis, circa (ͻ: tituli) sancte Sabine, presbiteri, vt premittitur, cardinalis, apponi sev appendi feci in testimonium premissorum etc:a. |
|||
929 | 1385 | Tavastehus | Suomi | ruotsi | Paikallishallinto, Asiakirjat | Thet vari allom manom viterilikit ok kwnokth at then thiit jak Vlff Joanson, kwnwnx doom hawande j Ffinlande, Satagundom, Tawestalande ok j Nyland, ræpstæting hoolt j Tawestalande vidh hwsit a ærlix ok velbwrins manz vegnar Bo Joansons, drozet j Sweriki, j ærlix manz nærwarw Magnus Kase arom æpter Gudz byrdh m°ccc°l°xxxv, xix dag jwla, kom for mik thætæ lagmanz doom breff, som mit breff ær vidher fæst ok Niclis aff Memala haffdhe thær amoot vedhiat vndi then, som kwnwnx doom haffdhe. Tha lægdhe jak thet till the xij men j nempdenæ sato, ok the xij vitnadhe ok sworo at the xij syn men j thet brewet skriffnæ sta, thær mit breff ær vidher sæt, haffdhe rætlika vitnadh, synt ok sworit thær æpter. Tha stadfester jak then domin a kwnwxins vegnæ ok drotzet Bo Joanson, ok førbywdher jak nokon man hindra thet æryndit vidh hans xl march till kwnwnx ensak. Tesse sato j nempden: Olaff aff Merwes, Jwnis aff Sodhiala, Jwnis aff Hollom, Olaff Rochoylasta, Benct Twrcahawolta, Pedher Hartalamez, Pedher aff Bærkælum, Anundher aff Hødhes, Jwnis Benctson, Benct Lolaiasta, Niclis Lolaiasta. Till mere visso henger jak mit incigle fore thætæ, som giort var dagh ok stad som førræ ær sacth. |
|
930 | 1385 | latina | Kuninkaalliset, Kirjeet | Reuerendissime pater. Rem atrocem ipsoque relatu horrendam hiis diebus incidisse, cum ingenti doloris et cordis anxietate p[aternitati] v[estre] cogimur presentibus intimare. Pridie quidem die mercurij xi Januarij proxime elapsi Vrbano papa sexto in castro Nucerij, prout nostis, quod sibi eciam dono concessimus, residente, ac reuerendissimis patribus, dominis sancte Romane ecclesie cardinalibus, tunc ibidem commorantibus, ad secretum consistorium in arce dicti castri more solito congregatis, dictus dominus Vrbanus, concitatus spiritu maligno, non vt pius pater et pastor bonus, sed tanquam leo rugiens, nonnulla penitus falsa et omni veritate carencia maliciose infra pectoris archana confingens, claudi iussit januas dicte arcis reuerendissimosque patres, dominos Johannem Corsiensem, Adam de Anglia, Lodouicum Veneciarum, Bartholomeum Januensem, Marinum Tarentinum et Gentilem de Sangro, sancte Romane [ecclesie] cardinales, viros quidem Deo et mundo amabiles ac omnium eis obiectorum criminum jnnocentes, per ministros scelerum, satellites Franscissi(!), nepotis sui, alias principes (ͻ: -pis), numerari et per ipsum Franciscum, qui vere princeps et caput est malorum omnium modernorum, absque omni reuerencia capi iussit eosque ad carceres duci fecit et compedibus alligari et, vt ita loquar, ad saccomannum per satardos et malendrinos domos et bona ipsorum omnium illico poni fecit ac familiam capi, et nunc (ͻ: inter) alios reuerendum patrem dominum Clementem, episcopum Aquilanensem, virum etatis mature et egregium decretorum doctorem, contra quos odio et raucore conceptis et ex eo, quod dicti pontificis prauis voluntatibus hactenus et nunc prvdencia resistebant, false et calumpniose obiiciens, quod, facta coniuracione clandestina, conspirauerant ipsosque Vrbanum et Franciscum gentibus Villanucij tradere proditorie statuissent, et alia quamplura ficta et falsa, que quanta veritate nitantur, hic scribere longum esset, et propterea illi videnda remittimus, cui aliqua secreta nequeunt oc[c]ultarj. Cumque conaretur eos confiterj facere conspiracionem predictam, prefatum dominum episcopum Aquilanum, quasi huiusmodi criminate coniuracionis conscium, asserebat in eculio, existenti in cacumine dicte arcis, spoliatum, sola sibi camisia derelicta, ad terrorem dictorum captiuorum cardinalium, velut latronem insignem, fecit acriter tormentari, qui, grauiter conquassatus in eculio supradicto, prefate false conspiracionis nichil penitus fuit confessus. Vnde prefatus pontifex, Deo abhominabilis atque mundo cupiens verificare suum propositum inpium, vt se iustum in populo et bene fecisse monstraret, cardinales prædictos iussit et fecit in solis camisiis spoliari ac torqueri atrociter in eculio memorato et, quod inhumanius est, adhuc fortiter ueronizans(?),*** cum non vincere sed vinci se viderit, ad alia tormenta conuertit et jn ora et in nares ipsorum acetum et calcem in magna copia fudi fecit et a dictis sat(t)ellitibus, ymo verius carnificibus, pertractare inhumaniter corpora delicata, necnon in eorum vnguibus stipites fecit infigi ac timpora (ͻ: temp-) fune premi et cetera eos quasi cottidie fecit affligi. Heu, facimus in publicum ac **** horrenda piacula et miseros vlulatus dictorum dominorum habitos in tortura. Quis vn(c)quam meminit in cronicis uel alibj [talia] perlegisse. Non Pharao primus, nonque secundus, nec eciam Nero talia aut similia conspicitur per(l)egisse. Quin, proh(t) dolor, etsi omnium innoxios sciat, tamen, vt audiuimus, eos inhumaniter et iniuste statuit degradari ac eciam vt reos dictorum criminum tradere prefati Francisci (!) curie seculari; ex quibus dispersa est Romana curia. Et ex cardinalibus restantibus aufugit dominus Nucerino (?)***, et si possent aufugerunt alij, qui sunt ibi, prout vniuersi curiales et tota Romana curia fugerunt eundem pontificem et, dictum castrvm Nucerij relinquentes, ad ciuitatem nostram Neapolitanam, in qua nunc resident, personaliter accesserunt, nobisque tunc absentibus et in Apulia moram trahentibus consorti nostre, regine, tunc vices nostras gerentj, vt dignaretur in predictis remedium adhibere in ecclesia Dei, que est quasi destrvcta per istum seuum pontificem [et] tendat (ͻ: -dit) in exterminium sempiternum, jnstantissime supplicauerunt. Qua de causa fuimus et nos consimiliter, tam per dictam nostram consortem quam per curiales predictos et nonnullos alios christifideles, per tot frequentes nuncios et litteras excitatj et requisiti in remedium predictorum, quod, omissis omnibus, hac de causa reuersi fuimus Neapolim de Apulia supradicta. Cumque itaque sancte matris ecclesie sumus filius et alumpnus, pro cuius ydemptitate et gubernacione salubri volumus, vt tenemur, merito laborare, non possumus, sicuti nec debemus, nephanda facta pontificis memoratj conniuentibus oculis pertransire. Et quum notum est, quod Petri nauicula, ex dicti seui pontificis malis operibus et doctrina quasi submersa, nescit ad iter redire suum, maris procellis et fluctibus agitata, quid ergo retribuimus pro merito redemptori? Quid carius, quidque benignius, quam eius credere fidem et operibus eam defendere, ne perdatur? Igitur, cum dictus malus pastor Dei ecclesiam male regat, qui et quasi conatus fuit huius ecclesie scindere vnitatem vniuersumque orbem posuit in errorem et, quod peius est, nescit, ymo eciam nequit a suis male proposito et operibus resipisci, propterea ad reparacionem dicte sancte matris ecclesie et fidei orthodoxe intendere pro viribus cupientes p[aternitatem] v[estram] in virtute Altissimi requirimus et rogamus attente, quatenus, cum sitis vna de (c)alumpnis ecclesie, vt premittitur, fluctuantis, [que,] pro ipsius reparacione nisi occurramus, tendit totaliter in profundum, velitis et placeat cum aliis dominis cardinalibus, quibus similes littere diriguntur, ac episcopis et prelatis, vt conueniant ad predicta jn dicta nostra ciuitate Neapolitana, quam cicius fieri potest, personaliter vos conferre facturi, consulturi illa, per que fides Christi releuetur et ita non pereat in errore. Et si, quod absit, p[aternitas] v[estra] celeriter ad istud venire cessaret, quod tamen non credimus nullo modo, tenore presencium protestamur, quod Altissimum grauiter offenditis, et nos cum aliis venientibus ad dictam reparacionem procedemus, pro[ut] melius conspicere potuerimus sanccius et salubrius fore et gratum Altissimo et populo christianorum. |
|||
931 | 1385 | Stockholm | Ruotsi | latina | Yksityiset, Asiakirjat | ||
932 | 1385 | Pemar | Suomi | ruotsi | Yksityiset, Asiakirjat | Allom thøm thetta breff høra ællær see hælsom wi Katerina arwa aff Moysis kærlica met Gudi oc kænnomps wi met thesso nærwarande waro øpno breffue os haffua saalt oc laglica wplatit met godom wilia ok biradhnom [modhe] fornempde Katerina gaard j Moysis j Pemare sokn waarom ælskelicom oc nærskyldom frænda Laurens Dyækn, j hwlkom gaarde han oc hans brodher ware met os luthægande oc arff tagande æpter fornempde Katerina aa thera modhers wegna, oc wplitom honum alla lwth och dela, hwar æpter thy som han ær æghende oc arfftagande æpter Katerina, som [ær] først Biorn Magnusson aff Moysis, three stænger j hwariom tegom wm allan akar, for hwlkit jac togh hws oc jord aff Ræpælom oc ther til beskelica peninga, oc Jacob Orbosson, thwa stænger oc halff anner alin j hwariom tegenom, oc Fwska Pennj dotter, ena stangh j hwariom tegenom, hwlkit wi honum saalt haffuum met hws oc jord, engh och akar oc scogh oc fiske watnom, torpp oc torppa stadwm, kær oc musa, met allom thom tillagom, som ther til liggia æller ther til aff aldher ligat haffuer, baadhe j wato oc thorro, engho wndhan tagno, oc giffuum honum makt oc wald, bade fore os oc waarom arwm, thet bodæ styræ oc radæ, skipta oc byta oc alla ledhes æpter sin vilia skipa, ohindrat ok oquald; hwlkit wi scøtom oc fast farom j dagh wnder Larens oc hans arwm til æwirdilikin æghe, oc wndan os oc waarom arwm, met tolff hederlikom oc beskelicom mannom oc trættande forskæla man, som ær Erik Puraia ok først skøtninghman Azwr Niclisson, Boo Skytta, Olaff Niclisson, Pæder Graskin aff Ræpælom, Mathis aff Ræpælom, Henric aff Lowis, Magnus Pæderson aff Ræpælom, Clemet aff Suppa, Pæder Raguastson aff Marianwori, Niclis Kawoysispoyca, Thomas aff Kotkoya oc Pæder Martinsson aff Oynala; oc kænnomps wi os fullælica oc redhelica hawa wpburit æpter warom egnom wilia the peninga wi aff honum bedhomps oc læthwm han løsan ok quittan for oos oc waarom arwom. Thil mera wissa oc witnesbyrd bedomps wi ærlica manna jncigle fore thetta breff, som ær Azwr Niclissons oc Erik Puraia[s]. Actum et scriptum anno Dominj mccclxxxºv, dominica Quasi modo geniti, apud cimiterium ecclesie Pemarum, jn presencia tocius parrochie. |
|
933 | 1385 | Viborg | Suomi | saksa | Kaupungit, Kirjeet | Vruntlike grote to voren. An mine sunderlikes leven vrunde borgermesters und rat to Revel, de do ich, Magnus van Alen, vruntliken groten. Item hebbe ich juwen bref wol vornomen, also umme Albracht Mester, de en is hir nicht gekommen noch to disser tit. Item weret, dat he her queme in dit gebeide, ich wolde mich dar also ane bewisen also ich gerne van ju neme, und wolden ju schicken tor hant, ist dat ich en war vresche. Item also umme dat Russche was, dat Clawes Grote dar op het gesat, alse ich ju er hebbe gescreven, dat loveden se mi altomale half dat wörde berget; wart wörde berget, des schal ju Hannes Smale wol berichten, wente he der degedinges man ein was. God si mit ju, und gebeidet over mi also to juwen steden vrunde, wat ich schal und mach umme juwen willen. Gescreuen to Wiborch, under minem ingesegel, in des hilgen cruses dage na paschen. H. Magnus van Alen, voget to Wyborch. |
|
934 | 1385 | Åbo | Suomi | ruotsi | Kirkolliset, yleiset, Asiakirjat | Alla the mæn thetta breff see alle høræ helsom wy Hanness¹ Frwnnesson, domprouast, ok ganska capitulum j Abo æwerdelika met Gudhi. Kænnomps wy vppenbarlika met thesso wore breffwe fore² thom efther koma som fore thom nw æræ, ath wy met fulbordh och samtykkio, radhe och ganska ia och godhwilia (till giffwom)³ aldra wara hawm salt och vplatidh hedherlikom manne herre Jønissæ Pedhersson j Saw, cannikke j Abo, domkirkionne godz j Abo, som kallas Heynis, j Rymitthyla⁴ sokn, huilkit godz Heyniss wærdogher fadher biscopp Hannus, Gudh hans siell haffuj, och wj met honom finghom ok wnnom met ræthæ køpe aff Eskils æruinghiom j Heynis, swa som Ragualdh Biornsson aff Rusko och hans brodher Jønis Biornsson ok aff Olaffwe Thoyanen j Lemmo ok Jacobe Jønisson,⁵ fore othothyghy⁶ mark ok hundradhe⁷ swenska pæningha, thet mynth som nw gaar; och till thessæ pæningha bethalningh saldom wj domkirkionne godz Kappella j Saw sokn fore hundradhe marker, met byscopp Hannasa radhe och fulbordh och aldra⁸ wara. Nw then thyma Gudh kalladhe then fornæmpde byscopp Hannussa aff thennæ wærldh, trængde oss aa kyrkionne wægnæ⁹ thetta sama godz Heyniss sælia och till rædha pæningæ at vendo, warom electo, mæstare Byorne, till thærningh ok forhedhelse (ͻ: fordelse)*¹⁰ till pauans gaardh; ok kænnomps ok oss¹¹ haffua opburidh fullelika æpther warom wilia aff thenne fornempde herræ Jønisse j Saw attha[ti]ghi¹² mark ok hundradhe¹³ swenska pæninghæ a kyrkionne vægnæ j Abo, till thes sama mæsthers Byorns, wars electi, thærningh. Fore then skuldh aff hendom wy kyrkionna j Abo biscopenom ok capitulo, ok thera ok warom æpther komandhom ok ærffuingiom thet fornempda godz Heynis met allom synom tillaghom och tillvendhom thet godz then for:de her Jønisse i Saw ok hans æruinghiom till æwerdeligho ægho, met allom thom tillaghom, som domkirkien nøtthe¹⁴ ok hæfdadhe¹⁵ till thet sama godz Heynis, badhe nær by ok fiærre, j watho ok j thorro, hwar thes godz tillagor hælst til liggia, a landhe eller vathne, engho vndhan takno. Till fullo wisso ok vidherkænnilsse wara brefs hafwm wj wars capitulj incigle her fore henkt. Datum Abo anno Dominj mºcccºlxxxº quinto,¹⁶ dominica trinitatis. |
|
935 | 1385 | Åbo | Suomi | ruotsi | Kirkolliset, yleiset, Asiakirjat | For allom thøm thetta breff høre eller see kænno[m]pns wy Hannus Frwnnisson, prowaster j Abo, ok capitulum ther sama stadh ludlika met waro øpno breffwe, at wy met samtykkio och enom wilia hawm wnt ok wplatit j rætto køpe thenne brefførare, herræ Jonissæ i Saw,¹ canukker² j Abo, alt thet godz ther wy køpthom a kyrkionne wegnæ j Abo aff Olaffwe Thoyanen j Læmmo ok Jacope Son[a]son,³ Rauald j Rusko och aff Jønisse, hans brodher, hulkit godz som ther ligger j Ræmittelæ sokn j Henisseby,⁴ for attatighi⁵ marker och hundradhæ j swa mynthe som nw gaar ; hwilkit godz wy oss nw affhendhom och warom epte komandhom met allom ræth och landzlaghom och tillwendhom thenne for:de breffører och hans arffwom met allom tillaghom, som thy godze tillhørdhe tha wi thet finghom, aker och ængh och fiskewatnom, quernom och quernastadhom, j watho ok thorro, fiærre by och nær, engho⁶ vndhan takno ther wy finghom met thy godze. Kænnompns ok wj the for:de pæninghæ summo aff⁷ honom fullelyka epther warom wiliæ haffwa vpburidh i swa mynthe som nw gaar. Till swa myclo mero wisso ok widherkænnilse thæ (!) henghom wj warth jncigle for thetta breff. Scriptum Abo anno Dominj mccclxxxº quinto, fferia 4:a proxima ante festum Johannis baptiste. |
|
936 | 1385 | Virmo | Suomi | latina | Yksityiset, Asiakirjat | Pateat vniuersis quorum interest seu interesse poterit, quod ego Finko recognosco per presens scriptum me a viro circumspecto Olauo Jwanson, latorepresencium, centum cum decem marcis in prompta pecunia ex parte Benedicti Galne competenter reportasse, pro qua pecunia, ex parte Benedicti prius nominati, illum siue latorem presencium superius dictum liberum reddo et solutum. Jn cuius testimonium sigillum meum duco apponendum (duco). Scriptum in Wirmo anno Domini mccclxxxvº, die commemoracionis sancti Pauli apostoli. |
|
937 | 1385 | Lübeck | Saksa | saksa | Paikallishallinto, Asiakirjat | ||
938 | 1385 | ruotsi | Yksityiset, Asiakirjat | Alla the mæn the² breff høra eller see, helsar iach Jønis Pedherson, kyrkiopresth j Saw, kanekker j Abo, æuerdelika met Gudhi. Gør iach allom mannom witherligit ok kænniss vppenbarligha met thesso myno breffue, swa fore thom som æpther koma, som thom som nw æræ, ath iak haffuer salth ok vplathith met kærlech [och] godhum viliæ hedherlikom manne Ieppe Diekn alt myth godz j Heyniss j Rymittheræ³ sokn, ther (ͻ: thet) iach køpthe aff domkirkionne j Abo ok aff capitulo, ther (ͻ: thet) domkyrkion ok capitulum fingho ok affladho vndher domkirkiona aff Æskils Staffanssons æruinghiom j Heynis met rætto køpe ok fore fulth wærdh, aff huilkom fornempde Jeppa iak haffuer wpburidh hundradhe⁴ mark pæninghiæ ok otthatighi⁵ marker swenska pæningha i redhom pæninghom, swa at mik inthe brysther. Oc lather mik wæll nøghiæ ok kænniss iak fult wærdh fangith och godha bytthalningh fore thet sama myth godz j Heyniss. Fore then skuldh aff hendher iak mik ok mynom arffwom thet for:de godz⁶ j Heynis ok alla thes tillagher, ok tilegnar ok til vendher⁷ jak them for:da Jeppa ok hans arffwom til æwerdelika ægho, met allom thom tillaghom ther till thet godzet liggher swa som domkirkion thet atthe, ok iak sidhan æpther hona, swa som met hwsom, aker, engh, skoghom, fyskewathnom, thorpom ok thorpastadhum, øyom, holmom, met quærnom, qwærnastadhum, jnnan gordh ok vthan, [j] vatho ok thorro, engho⁸ vndantakno. Kundhe swa wara, som Gudh forbyudhe, at thetta godz j Heynis eller nokoth aff thess tillaghum wardhe hyndradh eller aff ginge them for:de Jeppa æller hans arffwm, (thet)tha till biudher iak mik ok myna arffwa, at wy vyliom ok skulum for:da Jeppa alla (ͻ: ælla) hans arffwm thet sama godzet Heyniss eller swa møgeth ther aff hindras kan eller for honom aff ganga, vpfylla och homwlt halda ok frælst honom gøræ ok hans arffwm alla⁹ sina redho pæningho ather giffua, hundradher marker ok ottatighie,¹⁰ jnnan siæx vikur ther æpther, vthan alla nesægn¹¹. Till thess mero visso sæther iak myt jncigle fore thetta breff, swasom Lafrens Gunnarsson, Iusse Pedhersson, myn brodher, ok myn maagh Mattis Ingemarsson. Datum anno Dominj mccclxx[x]* quinto, die natiuitatis beate Marie virginis. |
|||
939 | 1385 | Åbo | Suomi | ruotsi | Yksityiset, Asiakirjat | For alløm thøm thetta breff høra aller see kænnes jac Jønis Pedersson, kirkioprester j Saw ok canocher j Abo, ludlika met thenno mino øpno breffue mik haffwa solt hederlikom manne, thennæ brefførere, Hinzika Knap, byamane j Abo, halfft thet godzet, siæx alna minne, swa som ligger widh brona j Pikæ sokn som kallades foordom Harakala, hwilkit godz jak fik aff Mathis Ingemarson j retha skipto, thetta for:de gudz (!) ok alt thet ther til ligger ok aff aldher til liggat haffuer sidan jak thet figh, engho vndhan [takno] ææ hwar thet helst liggher, for huilkit godz jak kænnes mik haffwa wpburit firatigi¹ lybiskæ gyldene ok fæmp² mark swenska pæninga. For then sama skuldh affhendher jak mik thet sama gods ok minom arwom ok tilwendher thenna for:de Hinzika ok hans arwom til æwerdelika ægo. Til swa myklo mera wisso ok withnesbørdh bedes jak hederlika manna inciglæ for thetta breff, herra Jønis³ af Pargasa, kanocks j Abo, ok Mathis Ingemarsons, met mino engno jncigle. Scriptum Abo anno Domini mºcccºlxxxº quinto,⁴ jn die sancti Mathej apostoli et ewangeliste. |
|
940 | 1385 | Genua | Italia | latina | Paavi ja kuuria, Kirjeet | Urbanus episcopus, seruus seruorum Dei, venerabili fratri archiepiscopo Vpsalensi salutem et apostolicam benediccionem. Ad cumulum tue cedit salutis et fame, si personas ecclesiasticas, presertim pontificali dignitate preditas, diuine propiciacionis intuitu oportuni presidij et fauoris gracia prosequaris. Dudum siquidem bone memorie Johanne, episcopo Aboensi, regimini Aboensis ecclesie presidente nos cupientes eidem ecclesie, cum eam uacare contingeret, per apostolice sedis prouidenciam utilem et ydoneam presidere personam, prouisionem ipsius ecclesie ordinacioni et disposicioni nostre duximus ea uice specialiter reseruandam, decernentes extunc irritum et inane, si secus super hijs a quoquam quauis auctoritate scienter uel ignoranter contingeret attemptari. Postmodum uero prefata ecclesia per ipsius Johannis episcopi obitum, qui extra Romanam curiam diem clausit extremum, pastoris solacio destituta, dilecti filij .. prepositus et capitulum dicte ecclesie, reseruacionis et decreti predictorum forsan ignari, dilectum filium Beronem electum Aboensem, tunc canonicum eiusdem ecclesie in sacerdocio constitutum, in eorum et dicte Aboensis ecclesie episcopum concorditer elegerunt licet de facto, ipseque, reseruacionis et decreti predictorum similiter inscius, eleccioni huiusmodi, illius sibi presentato decreto, eciam de facto consensit et demum, reseruacione et decreto predictis ad ipsius Boronis (!) electi deductis noticiam, huiusmodi negocium proponi fecit in consistorio coram nobis. Nos igitur huiusmodi eleccionem et quecunque inde secuta, utpote post et contra reseruacionem et decretum predicta de facto, ut premittitur, attemptata, reputantes, prout erant, irrita et inania et ad prouisionem ipsius ecclesie celerem et felicem, de qua nullus preter nos ea uice se intromittere potuerat neque poterat, reseruacione et decreto obsistentibus supradictis, ne ecclesia ipsa longe uacacionis exponeretur incommodis, paternis et solicitis studijs intendentes, post deliberacionem, quam super hijs cum fratribus nostris habuimus, diligentem demum ad dictum Beronem, cui de litterarum sciencia, uite mundicia, honestate morum, spiritualium prouidencia et temporalium circumspeccione alijsque uirtutum meritis apud nos fidedigna testimonia perhibentur, direximus oculos nostre mentis, quibus omnibus necnon dictorum .. prepositi et capituli, prefatum Beronem eligencium, concordi uoluntate attenta meditacione pensatis, de persona ipsius Beroni[s], nobis et eisdem fratribus ob dictorum suorum exigenciam meritorum accepta eidem Aboensi ecclesie de dictorum fratrum consilio auctoritate apostolica prouidimus ipsumque illi prefecimus in episcopum et pastorem curam et administracionem ipsius Aboensis ecclesie eidem Beroni in spiritualibus et temporalibus plenarie committendo, jn illo, qui dat gracias et largitur premia, confidentes quod eadem Aboensis ecclesia per ipsius Beroni[s] industriam et prouidenciam circumspectam sub ipsius Beroni[s] electi felici regimine, dextera Domini sibi asistente propicia, salubriter et prospere dirigetur grata[que] in eisdem spiritualibus et temporalibus suscipiet incrementa. Cum igitur, ut idem electus in commissa sibi predicte ecclesie cura facilius proficere ualeat, tuus fauor ei fore noscatur plurimum oportunus, fraternitatem tuam rogamus et hortamur attente per apostolica tibi scripta mandantes, quatenus eundem electum et ecclesiam sibi commissam suffraganeam tuam habeas pro nostra et apostolice sedis reuerencia propensius commendatos in ampliandis et conseruandis iuribus ipsius ecclesie [et] sic eum tui fauoris presidio prosequaris, quod ipse electus tuo fultus auxilio se possit in eiusdem ecclesie regimine utilius exercere, tuque diuinam misericordiam et nostram ac dicte sedis beniuolenciam exinde uberius ualeas promereri. Datum Janue viij idus nouembris pontificatus nostri anno octauo. Armandus. |
|
941 | 1385 | latina | Bero Balk, Sema (= Vema) ortus, m ccc lxx[x]v:to Rome consecratur, archidiaconatum instituit. Huius tempore missa auroræ per reginam Margaretam cum parochia Pijke fundatur. Sub pulpito in summo choro sepelitur. |
||||
942 | 1385 | Viborg | Suomi | saksa | Paikallishallinto, Kirjeet | Vruntlike grote to voren. An de bederven lude borgermesters und rat to Revel, de do ich, Magnus van Alen, vruntliken groten. Item danke ich ju vor alle woldat, de gi mi deden, do ich was to Revel. Item schole gi weten dat Bent Baghe und An …., des kuniges bunder, quemen to mi und klageden, dat se weren unmaten övel handelt sunder ere schult; se wörden s .. hen und er bart ut getogen, und worden bi dem barde let of de strate und worden set in de hechte. Dit klagede se unmaten sere und beden mi dat ich et scholde scriven to des rikes rade und to Boo Jonson und to mime heren her Karl. Nu en wil ich nicht so scriven, er ich wet wes ju hir ane witlich si; dat crivet mi to. God si mit ju, und gebeidet to mi alse to juweme steden vrunde. Gescreven to Wiborch, under minen ingesegel. H. Magnus van Alen, voget to Wiborch. |
|
943 | 1386 | ruotsi | Yksityiset, Asiakirjat | ||||
944 | 1386 | Vemo | Suomi | ruotsi | Yksityiset, Asiakirjat | Allom thöm, som thetta breff see ællir höra, kungörom wi Laurens Gunnarsson oc Andris Garp oc vitnom met tesso waro nærwarande opno breffue, ath Jnge aff Helsingaby hawer vplathit oc vnth met godhom vilia oc beradhno modhe synom magh Olaff Pawalsson aff Lemmo halffdelin aff allo thy han atte y Helsinxby, badhe fasth goz oc lösth, fore the peninga ther then sami Olaffwer hawer betalat oc wtlaght a hans væghna y hans ful bruth. Thy hawer forsaghde Jnge aff Helsinxby sköt oc fastat then sama sin halffdeel, som han atte y Helsinxby, vndir Olaff oc hans ærffwa thil æwerdelika ægho met allom til laghom, akrom, ængiom, scoghom, fægangom, fiskewatnom, nærby oc fiærran, allo til skildo, engo franskildo, som thy gozeno hawer aff alder til hörth. Tesse tolff waro ther fasta thil aat tesse köpe oc samsæth: Ragwaldir Pyhlos, Labbe Luncius, Ante Gunnarsson, Niclis Putala, Biörn Ladhingo, Bæncht Lang aff Parantala, Olaff Caupason, Olaff Laukapelto, Ante Pyhlos, Jönis Ukkila, Magnus Koystis oc Magnus Aghinen; forskælaman at thesse skötnyng war Gunnar aff Læmpos. Til vitnisbördh sæthiom wi war jncighle fore thetta breff, mædhan fornempde Jnge os ther ythirligha vmbadh. Datum Vemo anno Domini m ccc lxxx sexto, feria sexta ante dominicam Letare. |
|
945 | 1386 | Åbo | Suomi | latina | Kaupungit, Kirjeet | ||
946 | 1386 | Askeby | Ruotsi | ruotsi | Paikallishallinto, Asiakirjat | ||
947 | 1386 | Torneå | Suomi | ruotsi | Paikallishallinto, Asiakirjat | ||
948 | 1386 | ruotsi | Paikallishallinto, Kirjeet | Ider höghbornan herra oc första, herra Albrict, mædh Gudz nadh Sweya oc Göta konung, warn kæra herra, helsom wi alle idhre fatighe vnderdana oc almoghe, frælzsis mæn, bönder, brytia oc landboa, som byggia oc boa i Finlande, suasom j Norfinnom oc Sudherfinnom oc i thera skæriom oc i Nybighd, mædh warom werdskyldoghe, vnderdanoghe thienist. For than sculd at wi hafuom alle mædh samptykto radhe oc aldra wara godhuilia oc fulbordh bidhit hederlikan man Jeppa Dyekn at han sik wil vnderwinna wara waar laghman, huilkin som wet oc kan landzsins fal oc sidhwænior oc wet bæzt warn thunga oc fatighdom bætre æn nokar vtlensker man, antiggia af Suerike ælla androm landom, hafuom wi them for:da Jeppa gifuit ok vnt warn godhuilia oc wara röst til thetta fornempda laghmans döme, ok hafuom han ther til særdelis vmbidhit ok tilwalt; for thæn sculd bidhiom wi ider, kæra herra, thienstlika mædh ganzske ödhmyukt, at I them fornempda Jeppa idhan godhuilia oc kærleek oc fulbordh gifuen af idhre konungxlike nadh til thetta fornempda lagmansdöme for landzsins liisa oc bestand sculd oc engom androm; oc ma thet ællighis wara mædh idhre nadh, tha sighiom wi aldre ja til nokon annan. Thy, kære herra, gören warn wilia oc skodhen wart bestand i thessom ærendom, thy at oss ær engin bætre rætter ælla fallen æn han. Gudh wari mædh ider ewerdelika. Scrifuat vnder wart landz incighle oc vnder waar incighle af frælzsis manna veghna, suasom Harteka Flegh, Jönis Andresson, Olaf Tauest, Jönis Hinzekason oc Arwidh Rawaldzson. Anno Domini m ccc lxxx sexto, die decollacionis Johannis baptiste. |
|||
949 | 1386 | Södertälje | Ruotsi | ruotsi | Kuninkaalliset, Asiakirjat | ||
950 | 1386 | Stockholm | Ruotsi | ruotsi | Yksityiset, Asiakirjat | Alle the thetta breff høra eller see helsar jach Peder Aleninghe, byaman och radman j Stokholme, met myna elskeligha hustrv, Cristin Pedersdotther, æwinneligha met Gudj. Thet skall allom viterligit wara, swo wel them som æpter kunna komma, som them hær nw ærv, ath wj haffwm giffuit ok wnth met godhum wilia och berodhne modhe domkirkionne j Abo tiill ena æwerdeligha egho, j Gudz heder ok æro och wara frv ok sancte Ericx ok warom siælom ok waara foreldra tiill hughnad och naadha, alt thet godz wj haffuom j Aland ok j finskæriom, swa som hær epter lyuslika næmpnæs, som ær først j Alandh j Sundha sokn j enom by, som kallas Hultom, thær æghom wj vtj siæx stengher jordh oc twa alna; j hwario stangh æru siæx alna. Jtem j the sama sokn ena øø som heter Langø, thær æghom wj twa delin vtj. Jtem j finskæriom j Thøuesala sokn eghom wj en by, som heter Gwnnarsby, ther gaff jach fæmtighj marcher fore, ok ther tiil ena ængh, som heter Marasby ængh, som jach [gaff] x marcher fore. Jtem j Wæma sokn ena øø som hether Warthesara, thær æghom wj twa dela wtj; oc æghom wj særdeles eth næs(t), thet hether Diærffuanes, ther gaff jach hundrade marcher redha peningha fore; och eghom wj eth torp(t), som liggher ther twars wth offuer sundhet, som renthar arlika aars xij øre pæningha. Thet ær alt saman warth wnneth afflingha godz, huilkit wj giffvom badhe met godhom wjlia for:de domkirkio j Abo tiill ena euerdelica prebendha, j Gudz heder ok æro ok wara ffrv ok sancte Ericx, warom siælom ok wara forældra tiill hughnat ok nadhe, som førre ær sakt, met allom tiillaghom, j wato eller torro, jnnan gaardh och vtan, j skogh ok ængn, nær by ok fiær, met allo thy ther lagligha tiil høra kan och maa, jnghum vndhan takno, tiill awerdelica ægho. Kunne wj aff gangha, tha giffuom wj thes makt ok kesom ther tiill formyndhare, som ær hederlighen herre ok fader, biscop Biørn aff Finlandhe, ok capitulum thær sama stadz, at the thet for:de godzet ok for:de prebendena swa styra ok for see, som han oc thet capitulum wiill thes for Gudj warre behkende ok wara siell ganglikit waara; wtan ææ mædhan wj liffuom alle, eth wart epter annath, tha wjliom wj thy siælff styra och radha, epter thy før ær sakt. Tiill the mera wisso ok vithnisbyrdh ath alla thenne for:de articuli obrotlika, stadogh ok fasth bliffua, tha haffuom wj bidhit hederlikom man, som ær herre Jønis aff Pargasom ok herre Jønis aff Sawo, ath the hawa meth warom jnsiglom syna jncigle hengiæ forre thetta breff. Actum et datum Stolholm (!) anno Domini m trecentesimo octogesimo sexto, jn die beati Micaelis archangeli, etc. |
|
951 | 1386 | Åbo | Suomi | ruotsi | Kirkolliset, yleiset, Kirjeet | Idher høgburnan herra oc førsta herra Albrict, mædh Gudz nadh Sweya oc Gøta konung, helsom wi Byorn, af sama nadh biscoper, oc capitulum i Abo mædh ware kærlikæ tiænist oc mædh allo thy godho wi formaghom. Fore thæn sculdh at almoghin aff Österlandom meenlika, badhe frælzsis mæn oc bönder, sændo til oss ena nempd, badhe saman frelzsis mæn oc bönder, aff landz thingeno oc loto oss forscriua at the hafdho widhertalaz oc saman warit for æn wi hem komom oc taladho vm en godhan forstandnan man, ther landene ware rætter til laghman. Nw thæssen sama næmpd, som landit aff thingeno i Abo til oss sænde, saghde alle mædh enne röst, at the hafdhen bidhit Jæppa Dyækn oc waro honum thæs aseande mædh fulbordh oc sampthykto radhe aldra thera, at han wilde landzsins laghman wara, oc badho oss innerlika, at wi wildom thøm fornæmpda Jæppa warn godh wilia oc fulbordh ther til gifua mædh thöm, oc saghde oss thæssen sama næmpd, badhe frelzsis mæn oc bönder, a thera sannind, at the engin man nyttaren ælla ganglikaren wisten landeno i thessom ærendom, hwilkin bæst weet landzsins sidhwænio oc thera maght oc hwad thöm nyttast oc iæmpnast koma ma; oc sighia the wisselika, at thöm ware engin annar man bætre rætter til thætta æmbite oc mena ey ia sighia wilia til nokom annan man, vm thæt wara ma mædh idhre nadh oc godhwilia. Thætta ærende woghom wi mællan oss badhe mædh klerkom oc lækmannom oc hafuom ranzsakat oc thænkt landzsins bæsta oc bestand, thyke oss allom thæn fornæmpda Jæppa nyttastan oc bæst falnan wara til laghman oc thy æmbiteno hær i landeno forestanda; thy bidhiom wi idher, kæræ herra, mædh ware kærlike thiænist at i for landzsins thiænist sculdh oc kærlek vnne thöm sama Jæppa idhan godhwilia oc nadh til thætta laghmans döme fore landzsins bestand oc gagn sculdh, som oss höghelika hopas til idher, at i gerna wilin göra, swasom i oss oc saght hafuen fore wara ödhmyuka bön oc kærlika thiænist sculdh. Gudh wari mædh idher ewerdelika. Scriptum Abo anno Domini m ccc lxxx sexto in crastino beati Dionisii sociorumque eius, nostris sub sigillis. |
|
952 | 1386 | ruotsi | Yksityiset, Asiakirjat | ||||
953 | 1386 | ruotsi | Paikallishallinto, Asiakirjat | ||||
954 | 1386 | venaja | År 1386. Uppbrann staden Orechov. |
||||
955 | 1387 | Stockholm | Ruotsi | ruotsi | Yksityiset, Asiakirjat | ||
956 | 1387 | Tallinn | Viro | saksa | Kaupungit, Tili- ja pöytäkirjamerkinnät | ||
957 | 1387 | Kuorsalö | Suomi | ruotsi | Yksityiset, Asiakirjat | Alla the thetta breff høra ællæ se hilsom wi Karl Vlffson, Knut Karlson af Thyftom, riddara, effuerdelica met varom Herra. Gørom wi thet allom kunnogt at ffor stadhsins i Wyborgh kofringh, bestandilse och bætringh skul hafuom wi vnt och gifuit almoghanom ther sama stadz til thera ffægangh the ængena vidhir husit ligger, som the husins ladhan wpa staar; thy at wi hafuom thet vel forstandit af godhom mannom at the sama ængin ffør vndir stadhin laagh och var taghin vndir husit. Nu medhan almoghin økadhir ær och hafua til th[eris] fæ alzængin fægangh (hafua) och kunno sich ængaledhis ællæghis bergha, thy hafuom wi thøm … [til] godho vent at then almoghin ma ther thess sækir[lig]are byggia och boa. In cujus rei euidenciam firmiorem sigilla nostra presentibus sunt appensa. Datum Korusala anno Domini m ccc lxxxvii, feria sexta post festum beati Johannis ante portam latinam. |
|
958 | 1387 | Uppsala | Ruotsi | latina | Kirkolliset, yleiset, Asiakirjat | ||
959 | 1387 | Stockholm | Ruotsi | ruotsi | Yksityiset, Asiakirjat | Alle the thetta breff høra eller see helsar jach Andris Garper kerligha met warom Herra. Thet skall allom viterligit wara, swa well them som æpter koma, som them nw ærv, at jach kennis met tesso myno nærwarandhe vpno breffue, at jak haffuer saalt hederlikom manne Peder Alenni[n]ghe, radhman j Stokholme, eth godz som ligger j Vemo sokn j Wartiasara, som kallas Diærffuæness, ffor huilkit godz han mik gaff hundradhe marcher redhæ peninga j godæ mynthe, swa som en march lødoch galt vj marcher. Ffor thy tha vndhan eghnar jak thet for:de godzet mik ok minom epter komom, ok tiil eghnar jak thessom for:de Peder Alenninghe ok hans æpter komom eller arffuom tiill æwerdelica ægho, met fiskiewatnom ok skoghum, met allom them tiillagom, som thy for:de godze Diæruænesse laglika kunno tiill høra j wato ok j torro, engho vndan taghno. Tiil thesse mere visso ok vitnisbyrd ath alla thenne for:de articuli stadogh, fast ok sandh arw ok bliffua, tha hauer jak mith jncigle hænght for thetta breff. Actum et datum Stokholm anno Dominj mccclxxxº septimo, jn vigilia Eskillj. |
|
960 | 1387 | Södertälje | Ruotsi | latina | Yksityiset, Asiakirjat | Omnibus presens scriptum cernentibus Steno Stensson, miles, salutem in Domino sempiternam. Nouerint vniuersi, tam posteri quam presentes, me bona mea patrimonialia in Munkkænes sita in Karelia, parrochia Werelax, cum omnibus et singulis eorundem bonorum adiacenciis, videlicet domibus, agris, pratis, siluis, piscariis, molendinis vel molendinarum locis, infra sepes et extra, in siccis et humidis, nullis penitus exceptis, ad altare sancti Sigfridi in ecclesia Aboensi, pro anima patris mei, dominj Stenonis Thwrsson, bone memorie, veraciter contulisse, alienando michi et heredibus meis et appropriando eidem altari et vicario pronunc ibidem manenti vel ei, qui pro ipso in ea(n)dem prebenda fuerit, in perpetuum possidenda. Jnsuper ego, idem Steno miles, do et concedo predicto vicario et successoribus suis plenam auctoritatem bona predicta vicinius altari prescripto, cum consensv et consilio dominj episcopi eiusdem ecclesie Aboensis et capituli suj, ad commodum eiusdem vicarii et successorum suorum racionabiliter permutandi. Jn cuius rei testimonium sigilla nobilium virorum, dominorum Benedicti Philippusson et Stenonis Benedicti, militum, vna cum proprio peto presentibus apponenda. Scriptum Thelghis anno Dominj mºcccºlxxx septimo, 3:a feria infra octauas corporis Christi. |
|
961 | 1387 | Stockholm | Ruotsi | ruotsi | Kuninkaalliset, Asiakirjat | Wi Albrict, mædh Gudz nadh Sweya oc Gøta konunger, hertughe i Mækelborgh, greue i Zwerin, ower Stargardh oc Rozstok herra, görum thæt allom mannom witerliket oc kunnogt, som thetta breff höra ælla sea, at æpter thet at wi hafuum talat til skællikan man Jæppa Abrahamsson, thænna brefwisara, at han ægher oc skal oss til sta vm Abo hws oc thet han handa mællen hafuer a Bo Jonssons weghna i Österlandom, mædhan ærliken quinna hustrw Greta Dwme, som thæss fornempda Bo Jonssons hustru war, hafuer oss walt oc t[agi]t til sin formyndara oc sinna barna, oc vppa andra sidhona ærlike mæn, the sik næmpna Bo Jonssons testamentarios, sighia sik hafua bewisning oc breff aff Bo Jonssone til thæn sama Jeppa vm Abo hws, at han skal oc ægher them ti[l sta] oc ængom androm; for thy ær thæn fornæmpde Jæppe thæss til radha wordhen æpter warom wilia oc fulbordh mædh them sama testamentarijs mædh thera wilia oc fulbordh, the mædh honum oc han mædh them, at the skulu therra bewisning innan thætta oc sancti Michaelis dagh lata fore koma fore Jæppa, oc tha Jeppe therra breff oc bewisning set oc hört hafuer, hwat hælder honum thykker hona skællika ælla oskællika wara, tha will thæn sami Jeppe Diekn blifua widher ræt fore rikesins radhgifuarom oc rikesins mannom, them, som thætta ærandet ængte vppa ganger, them, som oss oc testamentariis oc Jeppa a nögher oc vmsæmber a allo sidhor, swa at hwat the sighia honum fore en ræt, hwem han skal til standa vm Abo hws a Bo Jonssons hustrw oc barna wæghna, ther the æru a forwaradh vm thæt huset oc Jeppe til sinna æro, ther will han oc skal widher blifua vtan alt argt. Oc för æn thæn rætten ær sagdher mællan oss oc testamentarios, skal han ængom tilstanda vm Abo hws vtan Bo Jonssons hustrw, hustrw Greto Dwma, oc Bo Jonssons barnom; hwilken warra, wi ælla testamentarii, thæn rætten winder, honum will oc skal Jeppe til sta oc sik til hans halda a Bo Jonssons hustrv oc barna wæghna mædh Abo hws, landom oc föghatiom oc allo thy han handa mællen [haffuer] a Bo Jonssons wæghna. Framledhes kan thet swa wara, at testamentarii thæn fornæmpda Jeppa mædh ængom ræt ælla skællike bewisning til sik winna, tha skulu the breff oc forwaring, som wi Jeppa gifuit hafuum oc han oss, sina fulla magt hafua a badha sidhor; oc förr skulu the alzænga magt hafua. Kan thæt oc swa wara, at testamentarii winna Jæppa til sik mædh ræt ælla skællike bewisning, æpter thy som før ær sagt, tha skulu all breff oc forwaring, som wi Jeppa gifuit hafuum och hans (!) oss vppa Abo hws, dødh wara oc alzænga magt hafua. Item skulum wi oc testamentarii skipa Jæppa et opet breff aff them, som thæn rætten sighia mællen oss oc testamentarios oc Jeppa, vnder therra incigle swa ludhande, at the kænnas honum hafua sagt fore en ræt til hwem han skal sik halda mædh Abo hws ælla hwem han skal tilsta vm Abo hws a Bo Jonssons hustrw oc barna wæghna, swa at han si bewaradher til sinna æro oc Bo Jonssons arfua til huset oc landen, han inne hafuer. Oc wardher oss thæn rætten aff wunnen, tha wiliom wi oc skulum wart incigle koma lata fore thæt brefuit mædh, til hwilkens breff witnesbyrdh oc stadhfæstilse hafuum wi wart incigle hær fore hængdt fore thætta breff, som gifuit ær oc skrifuit j Stocholme arom æpter Gudz byrdh m ccc lxxx septimo, fredaghin næst fore midzsomars dagh. |
|
962 | 1387 | Stockholm | Ruotsi | ruotsi | Kuninkaalliset, Asiakirjat | Wi Albrict, mædh Gudz nadh Swea oc Göta konunger, hertughe j Mækilborgh, grewe i Zwerin, ofuer Stargardh ok Rozstok herra, görom thæt allom mannom witerlikt ok kunnoght, swa them æpter kunno koma som thæm nw æru, at æpter thæt ærliken ok wælboren qwinna husfrv Greta Dwma, som fordhom atte warn ælskelika drozsta Bo Jonsson, Gudh hans siæll hafwi, hafuir æpter sinna wina oc frænda radhe oss til sin oc sina barna formyndara oc beskermara walt ok takit, tha kænnomps wi mædh thæsso waro nerwarande opno brefue at wi aff the fornempde husfrv Greto weghna oc henna barna som thera rætter formyndare oc aff wara eghna veghna hafwom een ænda gangit mædh skællikom manne Jeppa Dyekn, som Abo hws oc thæs föghati inne hafdhe a Bo Jonssons veghna ok æn vppa troskap inne hafuer, i swa matto, som hær æpter fölgher; först at thæn fornempde Jæppe Dyekn skal Abo hws behalda oc jnne hafua mædh allom them föghatiom oc landom, som Bo hafde honum ther tilwiist, swasom ær alt Abo föghati, Satagunna oc Borgha föghati mædh allom ærlikom ingiældom, alæghnom oc sakörom ok allom konungelikom ræt, engo vndantakno, aff hwilkom ingiældom han scal först betala oc afflæggia alla the sculd, han jnnan komen ær aff Bo Jonssons veghna æpter hans budhi, swasom æru atta tusande marker penningæ oc thiughu tusanda marker swenska penningæ, æpter thy han oss bewiist hafuer, swa at oss nöghiær, aff huilkom ingiældom han scal oc huset j Abo ok folk til husens bewaring vppehalda, æpter thy han skællika widherthorff; löper ther ok nokat ofuer, thæt ægher oc scal Jæppe husfrv Greto ok Boos barnom til gaghna wænda som han bæzt kan, ok thæs wiliom wi a henna ok Boos barna veghna honum fullelika tro vtan allan rækenscap, swa at hwatzske han ælla hans arfwa ælla æmbitzmæn skulu pliktoghe wara oss ælla them ælla thera arfwom nokan rækenskap göra aff thy ofuir lopeno, hwatzske aff vpbyrdh ælla wtgifft. Ok vnnom wi oc gifwom them fornempda Jeppa oc alla hans vmbudzmæn oc swena ledhugha oc qwitta for all the brwt, kæromal oc sculd, vppa han ælla thæm komo kunno for thæt hær til warit hafuer j Österlandom, ok gifwom honum ok thæm allan warn ræt, som oss aff them brwtom oc kæromalom tilfalla kan, ganzlika friian, tho swa, at hon oc the skulu sik vm all kæromaal mædh malsæghiandanom forlika. Item ware thæt swa, at wi Jeppa j nokra skuld satten, ælla han ælla hans æmbitzmæn, wini ok thienæra skadha token, ælla j feygdh komen fore thæt, at han hafwer sik til oss sat mædh Abo hws aff husfru Greto veghna ok Bo Jonssons barna veghna, ælla huilkom lundom han ælla the skadha token ælla j feygdh komen fore thætta æmbitet, tha wiliom wi oc sculom thæn fornempda Jeppa ok hans æmbitzmæn, wini ok thienæra aff the feygdh friia oc aff thæm skadha taka, som han möghelika kan bewiisa, för æn wii han fra Abo hws skiliom; ok wiliom wi aff thæm landom, som wi Jeppa tilwiist hafwom mædh Abo hws, ænghte minzska ælla bort læna ok ængin ræt ofuirgifua, som honum rætlika tilfalder i hans föghatiom, vtan wi görom thæt mædh hans radh ok wilia. Item vnnom wi them fornæmpda Jeppa at byggia barfridh ælla fæste vm nakre höfwitzmæn j Österlandom ælla almoghe wilia honum nokat aff threngia aff thæm landom honum wiist æru til Abo hws; item vnnom wi at Jæppe ma bedhas ok vpbæra hwart aar ena hielp at enast aff thæm landom oc stadhom han jnne hafuir, swasom aff hwariom rök en span malt, en span rugh, en span hafra, eet höns, eet las hö, eet las widh ok ena halff mark penningæ, ok aff hwariom thiughu rökiom eet nöt, tw faar, eet pund smör oc tw pund flæsk; aff stadhenom j Abo fyra hundradha marker penningæ, aff Vlfsby fyrætighi marker oc aff Borgha thretighi marker. Item vnnom wi honum, at han ma alla handa ætande waro til husens behoff j Abo wt föra aff Swerike vtan alt forbudh. Item lofwom wi widh sannind ok godha tro vtan alt arght at wi thæn fornæmpda Jeppa aldre wiliom ælla skulom affsætia ælla widh Abo hws skilia för æn Bo Jonssons barn til moghanda alder koma ælla för æn wi han skadhalösan giort hafwom aff Bo Jonssons skuld, som tha obetaladh aterstander, vm the barnen för aff ganga, æn hon gantzlika betaladh ær. Framledhis jak Margareta Dwme, fordhom Bo Jonssons husfrv, a mina ok minna barna veghna, ok wi Henika Duma, Claws Dwma, Volradh Dwma ok Berthold Dwme, fornempde husfrv Greto brödher, kænnomps oppinbarlika, at thæssin deghtingan ok forwaring giordh ok begripen ær mædh waro wit oc wilia oc fulbordh, oc lofwom hona j allom sinom articulis fasta oc ferdugha halda, æpter thy waar hulle herra konung Albrict hona begripet hafuir, vtan alt arght. Oc til stadhfestilse oc höghre bewaring hengiom wi witerlika mædh godhwilia waar incighle fore thetta breff, ok bedhomps wi ærlicx mans herra Henricx van Brandis riddara incighle til witnisbyrdh fore thetta breff mædh warom incighlom. Datum Stocholm anno Domini m ccc lxxx septimo, in vigilia beati Johannis baptiste, sub sigillo nostro presentibus apposito impendenti in euidenciam premissorum. |
|
963 | 1387 | Stockholm | Ruotsi | ruotsi | Kuninkaalliset, Asiakirjat | Wi Albrict, mædhir Gudhz nadh Sweia oc Göta konungir, hertughe i Mækelborgh, greue i Swerin, ouer Stargard oc Rozstok herra, görom allom mannom vitærlikt oc konnught oc kænnomps oppinbarlica mædhir thesso samo brefue at wi hafuom skælikan man thænne brefförara Jæppa Diækn, foghata i Abo, oc hans arfua latit ganzklica lösa, lidhuga oc quitta oc hans foghata oc æmbezmen, som han a sina væghna haft hauer, ælla Bo Jonsson til hans viist hauer, oc thera arfua, them han tilstaar mædhir mun ælla mædhir sino breue, fore allan thæn rækenskap, som han plichtoghar var at göra Bo Jonssoni badhe af vpbyrdh oc wtgift, hwat thæt hælst ær i litlo ælla storo, som han oc hans foghata oc æmbezmen handa mellom haft hafua a land ælla i stædhom ælla hwar han ælla the thæt hælzt vpburit ælla wtgifuit hafua i Österlandom ælla annars stadhz, inlændis ælla wtlændis, æpter Boos budhi oc til hans gaghna oc til husins vppehælde i Abo fra them första dagh Bo honum Abo antwardhadhe ok til thænna dagh, swa at hwazske wi ælla wara arfua ælla husfrw Greta ælla henna arfua ælla Boos barn ælla thera ærvingia ælla nakar annar skulo nakra makt hafua then fornæmpda Jæppa Diækn ællis hans arfua ælla hans foghata ællis æmbezmen ælla thera ærvingia nakit sin hindra ælla quælia fore thenna fornæmpda rækenskap, huilkom lundom hælzt ælla af hwem ælla hwar han oc hans æmbezmen hafua the samo vpbyrdh oc wtgift vpburit ælla wtgifuit oc handlat innan thenna daghen at han först Abo oc Boos æmbete sik vndirwan oc til thænna stund; ther fore ær han oc hans arfua oc hans foghata oc æmbezmæn oc thera arfua quitte, lidhughe oc løse, som før ær sakt, aldre nakan mere rekenskap gøra skulande hwazke os ælla husfru Greto ælla Boos barnom oc engom androm, allom Jæppa quitto, brefuom oc forwaring oforsumadhom, ther han før af Bo Jonsson hafuer, huilken han skal nyuta oc ohindradhir oc oqualdir behalda vtan alt arght, i sinne fulle mact bliua scolande. Ok jac Margareta Dwme, fordhom Bo Jonssons husfru, kænnis innan thesso samo brefue at æpter thy min nadhughe herra, for:de konung Albrict, min oc minna barna rættir formyndare ær, thyt jac æpter minna vina oc frænda radhe hauer han ther til valt oc takit, tha ær thæt mædhir minom godhuilia oc fulbordh, at han fornæmpda Jæppa Diækn quittan oc lidhughan latit hauer for allom them fornæmpda rekenskap, oc fulbordhar jac oc stadfestir mædhir mino ja oc godhom vilia alt thæt min herra konung Albrict honum a mina oc minna barna væghna oc wara arfua swasom var rættir formyndare sakt oc vnt hauer oc før scrifuat standir vidh godha tro oc sannynd, vtan alt arght. Ok wi Clawus Dwme, Henike Dwme, Volrad Dwme oc Bertold Dwme, fornempdo husfru Greto brödhir, kænnomps oppinbarlica al the forskriuen ærende skeed oc timpd vara, oc fulbordhom them al saman mædhir ja ok godhom vilia, mædhir for:de warre systor, vtan alla æpter talan framledhis oc vtan alt arght. Ok til thes mere visso oc høgre bewaring tha hafuom vi al syzken hwart wara sit inzighle mædhir godhom vilia oc beradhno modhe oc væl forthænkt hængdt for thætta bref mædhir vars nadhugha herra konung Albrictz jncighle. Datum Stocholm anno Domini m ccc lxxx septimo, in vigilia sancti Johannis baptiste, nostro sub secreto presentibus appenso in euidenciam premissorum. |
|
964 | 1387 | Stockholm | Ruotsi | ruotsi | Yksityiset, Asiakirjat | ||
965 | 1387 | Stockholm | Ruotsi | ruotsi | Yksityiset, Asiakirjat | ||
966 | 1387 | ruotsi | Yksityiset, Asiakirjat | ||||
967 | 1387 | latina | [M CCC LXXXVII.] Item in die s. Lodhovici regis (= 25 augusti) intraverunt religionem Vazsten. due sorores (= kloster-systrar) videlicet d:na Katerina Væmunzdotter et Margareta de Finlandia …. |
||||
968 | 1387 | Perugia | Italia | latina | Paavi ja kuuria, Asiakirjat | Anno, indictione, pontificatu, loco et coram presentibus quibus supra (= natiuitatis Domini nostri Jhesu Christi millesimo tricentesimo octuagesimo septimo, indictione decima, pontificatus sanctissimi in Christo patris domini nostri domini Vrbani, diuina prouidentia pape sexti, anno decimo), die uero sabbati sextadecima mensis nouembris [jn Perusio, ubi prefatus dominus noster cum sua Romana curia nunc feliciter residet de presenti apud maiorem ecclesiam Perusinam,] fuit presentatum in thesauraria apostolice camere coram prefato reuerendissimo cardinali camerario (= reuerendissimo in Christo patre et domino, domino Marino, miseracione diuina sancte Marie noue dyacono cardinali, domini pape camerario) presentibus dominis supradictis (= reuerendis in Christo patribus dominis Jacobo archiepiscopo Januensi, Augustino episcopo Perusino, domini nostri pape thesaurario, venerabilibus viris dominis Mauro Saluatore de Achille camere et Leone Brance collegij clericis) quoddam instrumentum, sigillatum duobus sigillis et scriptum de anno presenti die decima mensis Julij in sacristia sancti Jacobi in Noramalm suburbij Stokholmensis Vpsalensis dyocesis manu He[n]rici Vryghe (?), clerici Vpsalensis dyocesis, continentis (= –tinens) qualiter ecclesia Aboensis reperitur per fidedignos testes ualoris annui, non deductis honoribus neque expensis, sex centum uiginti florenorum de camera, et ex hoc taxatur ad terciam partem, que est ducentos florenos de camera; et ob hec reuerendus pater dominus Bero, episcopus Aboensis, per dominum Johannem Aboensem canonicum, procuratorem suum ad hoc legitime constitutum, promisit camere et collegio pro suo communi seruitio ducentos florenos auri de camera et quinque seruitia consueta. Soluendo totum in festo natiuitatis Domini nostri Jhesu Christi proxime futuro, alioquin etc:a jurauit etc:a. (I marginalen:) XV cardinales. |
|
969 | 1388 | Stockholm | Ruotsi | ruotsi | Yksityiset, Asiakirjat | ||
970 | 1388 | ruotsi | Keskushallinto, Asiakirjat | Alle metn, the nu æræ ogh the som eftæ kommæ, skal thet witlicht wæræ at wi Byrie Vlfson, Steen Benditson, Erndgisel Nicleson, Vlf Jonson, Steen Stensson, Steen Boson, Thuræ Benditson ogh Arwith Benditson, riddere, Knut Boson, cantor i Linkøping, ogh Karl Magn[u]sson, Thord Bondæ ogh Gregorius Benditson, swenæ, kietnæs thet meth thettæ wort obnæ bref, at wi hafuæ etn gantze endæ ganget pa allæs woræ wegnæ, pa alles woræ wenær, frændær ogh hiælpæræs weg[n]æ ogh pa menæ righæns mætnæ wegnæ i Swerrige ogh the for woer skyld giøre ogh lathæ wilæ ogh pa righæns wegnæ i Swerrighe, meth hethærleghæ ogh werthegæ fruwæ, fruwæ Margretæ, Norighæs ogh Swerrighæs drotning ogh ræet erving ogh førstitnæ righæns i Danmark, i so dane mathæ, som hær eftær fylghær: at wi allæ fornefndæ ogh woræ wenær, ællæ woræ frændær ogh allæ woræ hielpæræ ogh menæ righæns mætn i Swerrighæ ogh the for wor skyld giøræ ogh lathæ wilæ ogh righet i Swerrighæ oss tel lathet hafuæ ogh tel sæt meth al troescap, kiærlegheeth ogh thiænæstæ ogh hiælp tel thetn fornefndæ woer kiæræ fruwæ, drotning Margrete, at wi skulæ hennæ woer fruwæ, drotning Margrete fornefnd for woer allæs ogh righæns i Swerrighæ futlmechtich fruwæ ogh ræet husbundæ holdæ ogh hafuæ i allæ mathæ, som tro dondemetn bør theræ husbundæ ogh theræ rætæ herscap at giøræ ogh os aldræ fra hennæ deythinghæ lathæ, ogh ey daghæ ogh ey frethæ ogh ey sonæ at taghæ meth kong Albricht ogh ey meth nocghræ hans hjælpæræ ogh ey meth nocghræ andræ the fiændæ, som hun ogh wi tel sammæn kutnæ fangæ, vthæn meth hennæs, drotning Margretes, raeth ogh williæ. Ogh skal thetn fornefnd woer kiæræ fruwæ, drotning Margrete, al tiith i allæ stykkæ lighæs ogh ræets mechtich weræ yfuer os allæ fornefndæ ogh yfuær allæ woræ wenæ ogh yfuær woræ frændær ogh yfuær allæ woræ hiælpæræ ogh yfuær allæ the for woer skyld giøræ ogh lathæ wilæ, ogh yfuær menæ righæns i Swerrighæ, ogh skulæ wi fornefndæ ridderæ ogh swenæ thetn fornefndæ woer kiæræ fruwæ, drotning Margrete, antwurthæ ogh vp lathæ thæssæ hws ogh fæstæ ogh landæ, som hær eftær næfnæs, meth al thetn ræet, thær Bo Jonson hafthæ, ogh wi, hans testamentarii, tel the hws, fæstær ogh landæ ogh panthæ hafthæ ogh hafuæ, som ær thet fæstæ Aabohws meth thæs føgheti tel liggælsæ, Tavistehws meth thæs føgheti tel liggælsæ, Raseborgh meth Nilandæ ogh thæs føgheti tel liggelsæ, Castelleholms hws i Alandæ meth Alandæ ogh thæs føcheti tel liggelsæ, Krytzeborgh meth thæs føcheti tel liggælsæ, som Philippus Karlson innæhauær, ogh alt Helsingeland, halfuæ Koberbierghenæ ogh halfuæ Dalænæ meth jernbierghenæ, som thær innæ liggæ ogh Østergylland meth kiøpstæthenæ, i allæ mathæ som Bo Jonson thet hafthæ ogh thet hans pant war. Ogh skulæ wi allæ fornefndæ woer kiæræ fruwæ, drotning Margrete fornefnd, allæ thessæ fornefndæ hws ogh fæster ogh landæ ogh pantæ frii ogh vbewornæ antwurthæ, æ naer Guth wil, at hun woer fruwæ, drotning Margrete fornefnd, in tel Swerrighæ kommær, ogh hun woer fruwæ, drotning Margrete fornefnd, the fornefndæ hws, fæster ogh landæ ogh pantæ kræfuær ogh hafuæ wil. Item wi fornefndæ allæ lathæ woer fornefndæ fruwæ, drotning Margrete, al thetn rætecheet, som Bo Jonsson ogh wi hans testementarii hafthæ ogh hafuæ tel Ringstatheholm ogh tel Stægheholm ogh Rombleburgh meth theræs allæ føcheti tel liggelsæ. Item wi allæ fornefndæ hafuæ vp lat ogh lathæ ogh nu vp woer fornefnde kiæræ fruwæ, drotning Margrete, al thetn rætecheet, ther Bo Jonson ogh wi, hans testementarii, tel Øresteen ogh tel Obensteen ogh tel Forsholm ogh alles theræ føcheti hafthæ ogh hafuæ. Item wi allæ fornefndæ ogh woræ allæ wenær ogh frendær ogh allæ woræ hielperæ ogh menæ righæns metn i Swerrighæ wilæ ogh skulæ wor kiæræ fornefnde fruwæ, drotning Margrete, thær tel behielpeleghæ weræ meth al macht ogh hennæ thæs futlmechtich giøræ at fangæ allæ hws, fæstær ogh landæ, hwar the hæltst i righet i Swerrighæ æræ æller fitnæs, ther konglighæ kronæn i Swerrighæ tel hører æller tel hørth hafuæ, ogh yfuer gantze righet i Swerrighæ. Ogh wi, Bo Jonsons testementarii, skulæ Nykøping ogh Wiburgh meth theræ føcheti ogh Westmannaland, halfuæ Dalæ, halft koberbierghet ogh halft jærnbierghet, som i Dalen liggæ, i alla mathæ so af woer fruwæ, drotning Margrete fornefnd, tel pant hafuæ, som hennes bref thær om ludær. Ogh the fornefndæ fæstær ogh hws, Nykøpingh ogh Wiburgh, skulæ wæræ wor fruwe, drotning Margretes fornefnds, ogh hennæs hielperæs obnæ slot ogh hws tel al henne nøeth. Ogh skulæ wi allæ fornefndæ behielpeleghæ weræ meth woer fornefnd fruwæ, drotning Margrete, at the i Danmark ogh i Norighæ bo, the theræ goets mest ogh vmboret hafuæ, thet i Swerrighæ liggær, at the skulæ thet frileghæ i geen fangæ. Item wi allæ fornefndæ ogh gantze righet i Swerrighæ wilæ ogh skulæ thetn fornefndæ fruwæ, drotning Margrete, woer futlmechtighe fruwæ ogh ræet husbundæ hafuæ ogh beholdæ yfuær oss ogh yfuær righet i Swerrighæ, i nøeth ogh løst, æ mæthæn hun lifuær ogh thet meth williæ ey sielf yfuær gifuær. Item hwem wor fornefndæ fruwæ, drotning Margrete, wil ogh rather, at wi fornefndæ ogh righet i Swerrighæ skulæ tel kong ogh herræ taghæ, hafuæ ogh beholdæ entich i hennes lifuæ æller eftær hennes døeth, thetn sammæ skulæ wi allæ fornefndæ ogh righeth i Swerrighæ tel woræ allæs ogh righæns i Swerrighæ kong ogh ræet herræ taghæ, hafuæ ogh behaldæ meth fornefnde wor fruwe, drotning Margretes, raeth ogh williæ. Alle thessæ foræscrefnæ stykkæ ogh artikelæ loue wi fornefndæ, Byrie Vlfson, Steen Benditson, Erndgisel Nielson, Vlf Jonson, Steen Stenson, Steen Boson, Thuræ Benditson ogh Arwith Benditson, ridderæ, Knuth Boson, cantor i Linkøping, prest, ogh Karl Magn[u]son, Thord Bondæ ogh Gregorius Benditson, swene, allæ meth een sammeld hand weth woræ gothæ tro pa alles woræ wegnæ, pa alle woræ wener, frendær ogh alle woræ hielperæs wegnæ ogh pa alles theræs wegnæ, the for woer skyld giøræ ogh lathæ wilæ, ogh pa righens wegnæ i Swerrighæ stætheghæ ogh fastæ at holdæ vthæn hielperæthæ ogh vthæn arght. Ogh thet allæ stykkæ skulæ futlkommæs, giøræs ogh haldes i alle mathæ som hær screfuet staer foræ i thettæ bref, tha hafuæ wi woræ inseilæ meth with ogh goeth williæ for thettæ nærwærendæs bref hengæ latet, hwilket giørth ogh screuet ær fran Guts føthelsæ aar thusendæ aar thryhunderthæ aar firæsinnæ tiuwæ aar pa thet atendæ aar, pa palme søndagh. |
|||
971 | 1388 | Bohus | Ruotsi | ruotsi | Kuninkaalliset, Asiakirjat | Vi Margareta, met Gwdh Suerikis och Norigis drotningh och rættæ ærffwinge oc frostinna(!) rikesins i Danmark, kænnomps thet met tesso wore nærwarande opne breffue, at æpther thet at herra Byrgher Vlffson, herra Sten Bentzson, herra Æringisl Nielsson, herra Vlff Ionsson, herra Sten Stenson, herre Sten Booson, herre Twre Bentzson [ok herra Arwid Bentzson], riddara, oc herra Knwt Booson, Joan i Lyncopungh, Karl Magnusson, Tordh Bonde oc Gregerss Bentzson, [suena,] sik til wore tienest satth haffwa, och the oss i alla matto saa anama[t] oc wnfangit haffwa for thera oc rikenss i Suerige mæktoga frwga och rætth hwsbonda, som thera opit breff, ther (ͻ: thet) the oss giffwit haffwa, ther pa lydher, tha wiliom wi thesse for:da [ok] rikesens radh j Suerige, æ haa (ͻ: hwa) the helst æra, kiorkior, klosther, riddare och suena, presther ok klæriker, bøndher och køpmæn, fatige och rike, the som widder wara tiænest bliffwa och oss thet halda, thet tessæ for:de sue[n]ske maæn oss aa thera wegna och aa rikins wegna i Swerike bebræffwat haffwa, thøm wiliom wi stædia, wnna och latha allom (ͻ: allan) them (ͻ: then) ræt, frihet och priuilegia, ther konunga thøm oc thera forældrom friast wnth och giort haffua for æn konung Albrikt jn til Swerike(s) kom. Fframdelis æpter thet at tesse for:de och rikesins mæn i Swærike oss bebreffwat haffua, thet wi al tiid i allom stykkiom offwer thøm och øffwer thera winer och hielpare och offwer danszka (ͻ: ganska) rikesens mæn i Swærikæ(s mæn i Swærike) likes och rættes mæktug wara sculom, aæ hwa (thom) them ther offwer trænger eller argar, som ær konung Albrikt æller hans hiælpare ælla them the och wi til fianda til saman kwnnom faa, ther wiliom wi them met gode tro behelpelig wara wtan arkt met alle makth och met Gudhz hiælp aldhre fran tesse for:de hielp ath skilias for æn the och wi pa thetta ørlogh en ænda haffwom æpther bæggias wara radhe. Jtem om hws, fæste och om landh, the tessæ(n) for:de och riksins mæn i Swærikæ oss fa, anthwarda ath (ͻ: och) skipa, ellæ wi kunnom faa met thera hielp och ware [epther] thenne dagin i Swærike och hwar i woro i Swærike [ellæ] i rikesins radh Swærike wara skal, thet wiliom wi gerna epther thy swa halde, swa som swænskæ lag bokin wtuisar. Jtem at æpther thet thesse for:de sue[n]skæ och rikesins mæn i Swærike och (ͻ: oss) sakt och bebreffwat haffwa, at the oss behielpeliga ware wilde och oss mæktuga gøra offwer al hws, fæste och landh offwer Swerike, the konungxlike krona i Swærike til høre ælla til horth haffwa, tha wnnom wi och lathom Boo Jonssons testamentariis, som æra biscop Niclis aff Lyncopingh, biscop Tordh i [S]trængnæss, herra Karl Vlffson aff Thoptom, herra Eric Kætilson, herra Birger Vlffson, herre Sten Bentzson, herre Æringisl Niclison, herra Vlff Ionsson och herra Sten Booson, riddara, oc Karl Magnusson, swen, thetta pant, Nycopung (oc Wiborg) met thet foghetii for:de oc Wesmannalandh met them køpstadhum ther i liggia, ha[l]ffua Dala, ha[l]fft Koperberg oc ha[l]ft Iærnbergit, som i Dalum liggia, oc Wiborgh met thettas foghetii. Oc alla the pæninga, ther thøm stodh the andra fæstin, landh oc læn fore, som Boo Ionsson pantto woro nokor stadh, ther the oss bebreffwat haffwa oc antwardat, for the pæninga summa skulo for:da fæste Nycopung [ok Wiborg] met the fornempda føghetij thøm til panth standa, oc møleghet breff paa the forwarningh pa tesse for:da pantta Nycopungh oc Wibor[g] och the for:da lææn, thøm breff wiliom wi thøm gerna giffwa, togh saa, at the for:de testamentarij tessin for:de fæstin Nycopung och Wiborgh [och the for:da føghetij och lææn til pant hafwa af oss, och the for:da fæste Nycopungh och Wiborgh] sculw wara war och wore hiælpare open fæste oc slot til alla wore nødh, och for:de Boo Ionssons testamentarii oc riddara och swena och rikesins mæn i Swærike oss offwer [them och] alla annor fæste, slot och land ower Swerike mæktuga gøra, swa som sakt ær. Jtem at æpter thet at wi haffwom daktinggat met swenskom mannom, swa ath wore mæn, tiænare och hielpare skwlw thera gotz oc ærffwe igeen haffwa i Swerikæ, tha wnnom wi allom riksins mannom i Swerike, the wider wara tiænist bliffwa, thera gotz igen i Danmarch oc i Norige. Jtem at huilke aff thøm, the met konung Albrikt nw æra oc rikesins mæn i Swerike, the til ware tiænist kompne æra oc koma och bliffua, thøm wnnom wi thera gotz oc pantta, swasom æra herade oc sokna, ther the serdelis til pant haffwa, tho ekke nogor slot æller nogors slotz føgotii flere til pant at behalde, wtan Nycopung oc Wiborg och thera for:de føgetij och lææn til pant at behalde i swadana matto, som her for scriffwat stoor. Jtem nor Gwd wil at wi intil Swerike komon(!) oc tesse for:de alle oc rikesins mæn i Swærikæ, the oss haldit oc giort haffwa, swa som the oss bebræffwat haffwa, tha wiliom wi thom i Swærike alt thet igæn gøra oc halda, som oss aa rættz wegna bør thøm at gøra, swa som swenska lagbokin wtuisar, vtan thet konung Albrikt oc hans fader thøm bebreffwat haffwa, ther wiliom wi thøm inkte wm pliktuga wara mer æn Nycopung oc Wiborg oc the for:de føghetii, ther wiliom wi thom gerna swadana breff vp giffwa, ther the æra wel i forwarade vpp tessin tu fæstin Nycoping och Viborg och the for:de føghetij, at the for:de tw fæstin [och the for:de føghetij] thera pant bliffwa aff oss i swadana matto swom her for scriffuit star. Jtem nar Gwdh wil, at alle stykke ærw fwlkompnat oc ændat, the pa bada sydor æra bebreffwat, tha wnnom wi at Swerikis landamære bliffwa swa swom the aaff alder warit haffwa. Alla tessio for:da oc scriffwa (ͻ: -na) stykkio oc articulos loffwom wi drøkning(!) Margareta for:da wider goda tro stadwkt oc fasta [halda] wtan arkt: oc tiil tess høgra forwarningh tessa for:de stykkio hengiom wi wort incigel fore thetta breff, thet giffwit och scriffwit ær anno æpter Gwdz byrd 138 octauo, dominica palmarum.] |
|
972 | 1388 | Lübeck | Saksa | saksa | Kaupungit, Asiakirjat | ||
973 | 1388 | Stockholm | Ruotsi | saksa | Kaupungit, Kirjeet | ||
974 | 1388 | Stockholm | Ruotsi | ruotsi | Yksityiset, Asiakirjat | ||
975 | 1388 | Viborg | Suomi | latina | Yksityiset, Asiakirjat | ||
976 | 1388 | Vadstena | Ruotsi | ruotsi | Paikallishallinto, Asiakirjat | Alla the mæn thætta breff høra ælla see helsa iak Eringisl Sonason ierl æwerdhelika met warom Herra. Gør allom mannom witerlikit oc vppenbart met thæsso mino ypno brewe, swa fore æptekomandom som them ther nw ærw, at iak war aatspordher af ærleke oc wælborne jomfrw syster Jngegerdhe, abbatissonne i Watzstenum, ok ærlikom manne herra Magnuse Pætharsson, confessore ther samastadz, vm thet gozet Kymmena j Pyttis sokn j Østerlandom, vm thæt war mik rættelika vppa komet æller vm æn jak fik ther folt fore af Bo Joanson. Til thæt førsta swaradhe iak them, thæt jak wiste fore Gudhi sant wara, at thæt gozet war mik rættelika vppaa komit, swa at ther matte ey wara jnnan nokot jæff æller twækan j nokra maato. Til thæt annat sagdhe iak them swa, at æn tho at iak fik ther fore myndra æn thæt war wært ok mik lowat war, som iak maa bewisa hwar iak skal, kan thet tho swa wara at klostrit i Watzstenom maa godzet behalda, æpte thy som iak wæl weet at Boo thæt rættelika giwit hawir fore sina siæl; tha seer jak thæt gærna ok gifwer iak i Guz hedher ok waræ frw wp allan thæn ræt, jak til gozet hafdhe, j swa maato, at clostrit moghe thæt nyuta ok til æwærdhelika ægho hawa. Timar annat, tha wil iak hwarghen forsymadhan hawa thæn ræt iak ther til hawer. Datum Watzstenom anno Domini m ccc lxxx viij°, in die sancti Michaelis archangeli, sub sigillo meo inpendenti. |
|
977 | 1388 | Åbo | Suomi | saksa | Kaupungit, Kirjeet | Witlick si allen den ghenen, de dessen bref seen edder horen lesen, dat wi borghermestere unde radmanne to Abo bekennen unde betughen openbare in dessem breve, dat Karl Magnussen, voghet up Abohus van Jeppe Deken weghene, vruntliken unde mit ghuden willen heft weddergheven unde utgheantwordet dat ghut, dat Dyderick Marschalk, de voghet to Kasteholme in Alande van Jeppen Deken vorscreven was, bekummert unde hindert hadde vor viende ghut, dat ichteswelken borgheren to Ghotlande tohorde, des Dyderick do nicht en wiste. Dat sulve ghut, wat des was, is zodder gheantwordet unsen borgheren als Volquin Zwarten, Henneken Kyzebard, Thideman Lymborghe unde Peter Bluwel unverderft unde ungheschadet, na dat der bederver lude van Ghotlande breve inneholden, de se an unsen hovetman zanden, umme eres ghudes willen, unde zodder an unse borghere sanden, de se mit eren breven mundich und mechtich makeden, van erer weghene to donde unde to latende. Hirumme bidde wi alle ghude lude, dat se Dyderick Marschalke umme des ghudes willen nicht en hinderen, wente dat to ghuder scheringe wedder komen iis. To ener beteren betuchnisse desser zake, so is unses stades ingheseghel to rugge up dessen [bref] ghedrucket, de gheven iis to Abo, na Ghodes bord xiij(c) jar in dem lxxxviij jare, des vridages na aller Ghodes hilgen daghe. |
|
978 | 1389 | Tartu | Viro | saksa | Kaupungit, Tili- ja pöytäkirjamerkinnät | ||
979 | 1389 | ruotsi | |||||
980 | 1389 | Åbo | Suomi | latina | Piispat, Kirjeet | Bero, diuina prouidencia episcopus Aboensis, dilecto filio domino Nicolao Hinzichinj, ecclesiarum Rusko et Reso vicario perpetuo, paternam in Domino caritatem. Ex quo dominus Johannes, prepositus ecclesie nostre Aboensis, de officio suo vario ecclesiastico labore occupatus, ecclesiis suis Rusko et Reso predictis, corpori prebende sue annexis, in requisitis officiis non poterit commode intendere, nos de tua ydoneitate confidentes, quod suis ecclesiis in parrochiis predictis velut jn vil[l]a(?) valeas prostibiliter * (ͻ: prestab-?) preesse et prodesse, tibi curam et amministracionem, tam in spiritualibus quam temporalibus, predictarum ecclesiarum per presentes committimus, sub eodem mandantes parrochianis ibidem, ut tibi tamquam animarum suarum curato de singulis iuribus parrochialibus fideliter respondeant et nulli alteri quouis modo, attamen vna curia sua propria, videlicet Vpplinga, ab omni onere exempta, et in parrochia Rusko omnium seminum decimis et in parrochia Reso in iure finnonico dimidietate decimarum in seminibus et dimidietate matskoth domino preposito racione annualis pensionis reseruatis, prout inter ipsum et te (ͻ: tuam) caritatem nobis dilectum capitulum nostrum fideliter diffiniuit. Datum Abo crastino translacionis beati Henrici anno 1389, nostro sub sigillo. |
|
981 | 1389 | Malmö | Ruotsi | latina | Kuninkaalliset, Kirjeet | ||
982 | 1389 | Söderköping | Ruotsi | ruotsi | Keskushallinto, Kirjeet | Wy Henrik, met Gudz nadhom ærkebiskoper i Vpsalom, Niclis, meth samo nadh i Lyncöpunge, Thordh i Strænginæs, Bænc i Wæstraaross oc Byorn i Abo, meth samo Gudz nadh biskopa, oc wy Eringisl Sonasson, jærl, Erik Kætilson, marskalk, Karl Vlfson, Birgher Vlfson, Boo Boson, Sten Bæindzson, Eringisl Niclisson, Staffan Vlfson, Vlff Jonson, Sten Bosson, Anund Jonson, Sten Stenson och Thure Beindzson, riddara oc rikesins radhgifuara oc mæn i Swerike, helsom jdher klærka oc lekmæn, riddara oc swena oc frælsismæn, alla skattabönder oc frælsis hyon, hwem the hælzst tilhöra innan Vpsala biskopsdöme, kærlika meth warom Herra. Idher ær wæl weterlikit the storo nadh, tröst oc hiælp, ther höghborin förstinna, war kæra frw drotning Margareta, Swerikis oc Norikis drotning oc Danmarkx ræter arfuinge oc höfthinge, hafuer widher thetta rikit giort oc bewist i thænno storo dröfuilse oc nödh oc thetta stora örlögh oc ofrijdh i thetta rikit warit hafuer, ther meth Gudz oc hænna nadh oc hiælp oss hopas, at een godhan oc raskan ænda taka skal. Fore thænna forscripna tröst, hiælp oc nadher oc fore annat otallikit goot wy aff hænne funnit hafuom oc æn hopoms at finna, tha hafuom wy meth samthykt oc godhom wilia hænne ena hiælp gifuit ofuer alt rikit, badhe ofuer biskopa, klærka, kirkio oc kloster, riddara oc swena, landbo oc wardhnadha, swa ok ofuer alla rikesins skatta bönder i hwat biskopsdöme ælla laghsaghw the byggiande æra, at hwar man vm sik, bonde oc landbo, hwem han hælzst tilhöre, skal hænne ena mark swenska pænninga gifua oc vtgöra innan thetta oc fastogang nw næst komande i redhom pænningom, hwitan swenskan pæning fore ena örtugh, hwitan thyiskan pænning fore siæx pæninga swenska, oc gotniskan pænning fore fem swenska pænninga, ælla oc i thæssom köpmanna warom, sua som ær smör, koper, jærn, graskin, siællhudher oc bokskin, i thæssom wærdhörom oc ængom androm oc i thæsse mato, skipund smör fore siæx mark, skippund copar fore atertan mark, fat jærn fore three mark, tymber graskin æpter thy foghatene taka them i skattin, siæl hudher oc bokskin oc æpter thy foghatane taka thet i skattin. Fore thæn skuld bithiom wy jdher, radhom höghlika oc wiliom thæt ændelika, swa mykit war maght tilsigher oc budh, aff jdher hafua, at j the hiælpena meth godhom wilia oc fulkomplike lythno at senasto innan thæn forsaghdha tyman gifuin oc wtgörin vtan alla nesæghn ælla fortogh epter thy hænna breff til ludha oc the godho mæn jdher tilsighia, ther hon meth sinom brefuom ther til sat hafuer ælla sættia kan, oc thænkin a hænna stora kærlik oc hiælp, thær ma oc skal meth Gudz oc hænna nadhom frijdher ofuer rikit komma oc huar man widher ræt nadh oc landzlagh widher sit eghit lifua oc boo. Gudh ware medh jdher. Datum Sudhercopie anno Domini m ccc lxxx nono, dominica proxima ante festum beatorum Symonis et Jude apostolorum, sub sigillis nostris presentibus appensis. |
|
983 | 1389 | Söderköping | Ruotsi | ruotsi | Keskushallinto, Kirjeet | Wi Niclis, met Gutz nathæ byscop i Linkøpinge, Thorth, met then samæ nathæ biscop i Strengenæs, Erik Kætilsson, Karl Wlfsson, Byrghe Wlfsson, Sten Bendictsson, Æringisl Niclisson, Wlf Jonsson ok Sten Bosson, ridæræ, helsom etharlegan man, war gothe vin Magnus Kase ewærthelegæ met Guth. Thet ær ithar vel viderlict, at rigesens rath ok meen i Swerighe, ok vither nafn Bo Jonssons exsequtores, Guth hans siæl haue, æræ swa ower ennigæ worthne ok hauæ so lauat ok daghthingat met war frw, drotning Margretæ, Swerighes ok Norighes drotning ok ræt arwingæ ok førstinnæ righens i Danmark, at all righesins slot i Swerighe, hwar the helst æræ, skulæ henne ællar them hwn thet i hand sætter ok tel tror, genast a stathenum vpanworthæs, nar hwn them kræwer ællar then hwn thet i hand sætter ok tel tror, vndantagenn at enoghestæ Nykøpinge, ok Wiborgh, som the breff ok daghthingan tel lwder, thær a giuen æræ. Ffor then skwld bøthio wi ethar ok wiliom thet vinlegæ aff ethar hauæ, æfter thy at i oos rætelegæ plekthog æren, at i thet hwset i Tauistaland met thes foghoti, genast brewenæ hørtho ok forstandno, erligom meen Thorth Bonde ok Jacob Abramsson a forskrefno wor frw drotning veghnæ ok tel hennæ hand vdan alle nesegn ok töfring anwortan. Nar i thet giort hauen ok the thet frilegæ i sino verio hauæ, tha æren i ok skwlen varæ lethoge ok løøs ok omanathe aff allæ the lauan oc brewom, thær i forskrefno Bo Jonssons arwingæ ok exsequtoribus pliktoghe ællæ skyldoghe varen a thes forsaghtho Tawistæ hws vegnæ ællæ thes føghoti. Tel thesse brefs mere visso ok stath festelse ladum wi war insigle fare hengæ. Datum Swthercopie anno Domini m°ccc°lxxx° nono, in vigilia apostolorum Symonis et Jude. |
|
984 | 1389 | Söderköping | Ruotsi | ruotsi | Keskushallinto, Kirjeet | Wi Niclis, met Gutz nath byscoper i Lijnköpinge, Thorth, met samæ nath byscoper i Strengenæs, Erik Kætilsson, Karl Wlfsson, Birger Wlfsson, Sten Bendictsson, Æringisl Niclisson, Wlf Jonsson ok Sten Bosson, ridaræ, helsom ethar allæ, som byggæ ok boo i Tauistaland, ewerthelica met Guth. Wi görom ethar thet viderlikt, at wi, ærlege manz Bo Jonssons exsequtores, hawum høghborne ok mektoghe førstinnæ ware frw drotning Margretæ, Swerighes ok Norighes drotning ok arwinge ok førstinnæ righens i Danmark, vp andworthat ok vpladet huset i Tauistæ lande met allo the føghoti ther vnder ligger ok allum them ræt ok teltalan, ther wi aff forskrefne Bo Jonssons ok hans barnæ vegnæ tel thesse dagh haft hawum. For then skwld bøthiom wi ethar ok rathom met allæ thy buth ok makt, som wi ther til hauum, at i the forskrefno wor frw drotningen ællær huem hwn thet forsagthæ hws ok lææn a sinæ vegnæ befalar ok i hand sætter, æfter then dagh i thættæ breff hort ok seet hawin lythoghe ok høroghe varin om allan then ræt ok thiænistæ, thær i verthskyldogh ærin, ok göre henne ok engom androm. Vari Guth met ethar. Scriptum Swthercopie anno Domini m°ccc°lxxx nono, in vigilia apostolorum Simonis et Jude, nostris sub sigillis. |
|
985 | 1389 | ruotsi | Piispat, Asiakirjat | Wi Henrik, met Gutz nathæ arkebyscop i Opsalæ, Niclis i Lynkøpinge, Thorth i Strengenæs, Bænc i Vesteraars, Biorn i Aboo ok Henning aff Vexsiø, met then samæ nathæ biscopæ, kungörom thættæ hær, at wi thesse breff hauæ seet ok hørt met the gothæ menz, som i thesse breff æfter skrewet staar, vissæ oc helæ ok hengænde insiglæ, ey skrabathæ ok ey lastathæ i nogor thærræ deeld, fra orth ok tel orth so ludande som hær æfter skrewet staar: Wi Niclis, met Gutz nathæ byscop i Lynkøpinge, Thorth (etc.; se n:o 983). Thætta er thet andræ breff: Wi Niclis, met Gutz nath byscoper i Lijnköpinge, Thorth (etc.; se n:o 984). Datum anno Domini m°ccc°lxxx nono, die apostolorum Simonis et Jude, nostris sub sigillis. |
|||
986 | 1390 | Saaris | Suomi | ruotsi | Paikallishallinto, Asiakirjat | Teth see³ allom mannom vitherlikith,⁴ ath iak Magnus Kazi,⁵ fogothe j Tawaste[landh], kennis mik met thesso mino opno breffue⁶ (mik) haffwa wnth ok giffwit Candall[a]⁷ gooz for hederlix manz siæl, Boo Joansson, wider⁷ sancte Henric kirkio j Abo, ok swa met skelom: ær thet swa ath ærwingiæna vilia thet forda gooz ather løsa aff domkirkione for c mark swenska peninga, tha skal thom thet staa j vidherbydhi,⁹ tha domkirkion haffuer the forda c mark, som forre sakth ær. Fframledis¹⁰ affhænder jak, Magnus Kazi,¹¹ thet forda goozeth vndan Boo Joanssons arffwm, Gud hans siæl haffwi, ok vnder sancte Henrix kirkio j Abo, som forre sakth ær, met aker ok ængh, skoogh ok fægangh ok fiskewatn ok vthan ok innan, met allom til lagom, som thy gooz til hørir ther thet ligger. Framledis¹⁰ ær vndan skilth thera jkornaskoga¹² ok thera fiskewatn, som ligger noor j bothnen, ok swa the lappa som wndher then gardhen¹³ warit haffuer. Til thæss mero visso tha haffuer jak, Magnus Kazi,⁵ skooth thet forda goodz vndher domkirkion j Abo a satto¹⁴ tinghe j Saris met enom forskelomanne, som ær Claus Diægn,¹⁵ domare j Thawaste landhe, ok met xij fastom, som hær epter¹⁶ næmpnas, som ær først Laurens aff Thartila,¹⁷ Andris ther sama statz, Nicles j Sillanthaka, Thiidheman aff Kalalax, Andris aff Kyas, Mikkel aff Saris, Olli Kennoynen, Heyki aff Lauchiala, Jwnne aff Vrdhiala,¹⁸ Paual aff Wooltis, Heyki aff Kylmakoski ok Heyki aff Konholtha.¹⁹ Til thæss mera visso ok witnisbyrdh tha hænger iak, Magnus Kazi,⁵ mitth incigle for thetta breff met Claus Diægns²⁰ incigle, domare ther sama statz. Scriptum Saris anno Dominj mºcccºxcº,²¹ in vigili[a] epiphanie Domini. |
|
987 | 1390 | Rom | Italia | latina | Paavi ja kuuria, Kirjeet | Bonifacius etc:a dilecto filio Johanni de Dulmen, canonico Aboensi, decretorum doctori, capellano nostro, salutem etc:a. Grata tue deuocionis obsequia, que nobis et apostolice sedi hactenus impendisti et adhuc solicitis impendere studijs non desistis, necnon litterarum sciencia, uite ac morum honestas aliaque laudabilia probitatis et uirtutum merita, quibus personam tuam fidedignorum testimonijs iuuari percepimus, nos inducunt, ut tibi reddamur ad graciam liberales. Dudum siquidem tibi felicis recordacionis Vrbanus papa VI, predecessor noster, de canonicatu et prebenda ecclesie Monasteriensis, tunc uacantibus et antea disposicioni apostolice reseruatis, auctoritate apostolica per quasdam [litteras] prouidit et voluit inter cetera, quod, quamprimum eorundem canonicatus et prebende possessionem fores pacificam assecutus, canonicatum et prebendam ecclesie Aboensis, quos tunc temporis obtinebas et quos dictus predecessor extunc uacare decreuit, omnino dimittere tenereris; et postea idem predecessor de dictis canonicatu et prebenda [ecclesie] Aboensis, cum illos ut prefertur uel alias quouis modo preterquam per tui obitum uacare contingeret, dilecto filio magistro Johannj Namslaw, canonico Wratislauiensi, scriptori nostro, per alias [litteras] et successiue de canonicatu et prebenda Wratislauiensis, qui eciam tunc certo modo uacare sperabantur, graciose prouideri mandauit et uoluit, quod idem Johannes Namslaw canonicatum et prebendam Aboensis ecclesiarum predictos, de quibus tunc ex eo uacantibus, quod tu dictorum canonicatus et prebende ecclesie Monasteriensis dictarum litterarum uigore, per quas dictus predecessor tibi de illis prouidit, ut prefertur, possessionem fueras pacifice assecutus, dicto Johanni Namslaw prouisum fuerat, tamen ipsorum possessione per eum non habita, quousque dictus predecessor tunc uacare decreuit, omnino dimittere teneretur, prout in ipsis litteris plenius continetur. Cum autem secundum premissa dicti canonicatus et prebenda ecclesie Aboensis, de quibus idem predecessor, dum ad huc ageret in humanis, alias non disposuit, adhuc uacauerint et uacent ad presens, nullusque de illis preter Romanum pontificem hac uice disponere potuerit siue possit pro eo, quod idem predecessor diu ante ultimam uacacionem huiusmodi eorum canonicatus et prebende ecclesie Aboensis omnes canonicatus et prebendas ceteraque beneficia ecclesiastica, que illa obtinentes tempore gratiarum per ipsum predecessorem de et super alijs canonicatibus et prebendis seu beneficijs ecclesiasticis factarum et inantea faciendarum eisdem obtinerent et extunc se dimissuros offerent, seu alias dictus predecessor obtinentes huiusmodi illa dimittere uellet uel eciam beneficia ipsa extunc uacare decerneret, per oblacionem seu uoluntatem et decretum ac disposicionem huiusmodi imposterum uacatura collationi et disposicioni sue reseruans decreuit extunc irritum et inane, si secus super hijs a quoquam quauis auctoritate scienter uel ignoranter contingeret attemptari. Nos, qui postea diuina fauente clemencia ad apicem summi apostolatus assumpti, cum a nonnullis reuocaretur in dubium, an post dicti predecessoris obitum aliquis preter Romanum pontificem de canonicatibus et prebendis aut alijs beneficijs ecclesiasticis per ipsum predecessorem disposicioni sue reseruatis et obitus eius tempore uacantibus disponere potuisset siue posset, ad huiusmodi ambiguitatis tollendum dubium per nostras litteras declarauimus canonicatus et prebendas et alia beneficia supradicta, que tempore obitus predecessoris eiusdem sic reseruata uacabant, remansisse et remanere per huiusmodi reseruacionem et decretum affecta nullumque preter Romanum pontificem de illis ea uice potuisse uel posse disponere quoquo modo, ac decreuimus irritum et inane quidquid in contrarium a quoquam quauis auctoritate scienter uel ignoranter attemptatum forsan erat tunc uel imposterum contingeret attemptari; ac uolentes tibi, qui eciam causarum palacij apostolici auditor et, ut asseris, in artibus magister existit (= –tis), premissorum intuitu graciam facere specialem, canonicatum et prebendam ecclesie Aboensis predictos, quorum necnon dicte Monasteriensis ac Osiliensis et Caminensis atque Lubicensis canonicatuum et prebendarum et prepositure Colbergensis ecclesiarum et eciam capelle sancti Johannis extra muros Colbergenses, quos obtines, et parrochialis ecclesie in Kymuttum Caminensis et Aboensis diocesium, de qua quidem parrochiali ecclesia tunc uacante et antea disposicioni apostolice reseruata per alias nostras litteras hodie tibi graciose duximus prouidendum, fructus, redditus et prouentus centum marcharum argenti puri secundum communem extimacionem ualorem annuum, ut asseris, non excedunt, … cum plenitudine juris canonici ac omnibus iuribus et pertinencijs suis apostolica tibi auctoritate conferimus et de illis eciam prouidemus, … non obstantibus … , quod super prepositura monasterij in Coslin Cisterciensis ordinis dicte Caminensis diocesis per clericos seculares solita gubernari in dicto palatio te asseris litigare. Volumus autem, quod quamprimum siue presentium canonicatus et prebende ecclesie Aboensis siue predictarum, per quas tibi de ipsa parrochiali ecclesia prouidimus, ut prefertur, litterarum uigore parrochialis ecclesie huiusmodi possessionem fueris pacificam assecutus, preposituram monasterij predictam, si illam interim euincas, quam extunc uacare decernimus, omnino, prout ad id te sponte obtulisti, dimittere, alioquin omni iuri tibi in ea seu ad eam quomodolibet competenti cedere tenearis … Datum Rome apud sanctum Petrum kalendis marcij anno primo. Simili modo: Venerabili fratri .. episcopo Tudensi et dilectis filijs archidiacono Andenne in ecclesia Leodiensi ac officiali Aboensi salutem etc:a … Datum ut supra. N. xv. xvii. de Benevento. |
|
988 | 1390 | Tövsala | Suomi | ruotsi | Yksityiset, Asiakirjat | Allom thöm, som thetta breff höræ eller see, helsar jak Olaff Matisson j Thöuesala sokn, byggiande j Ström, kerlika met Gudhi. Kennes jac thet met thesso mino nærwarande öpno breffue ath beskedhelikin man Kortham af Helsingeby, ther nw dödher ær, Gudh hans siæl hafui, köpthe een fiærdhungh aff Kettauaniemi, liggiænde sunan til then winther wæghin, som liggir mellan Kallu oc Kettauaniemi, for vij mark deninger aff minne swæræ Katerina Gudmars dotther aff Kutkuma, huilken for:d fiærdhungh aff Kettauaniemi war minne hustrv rætte fædherne, oc aff huilkom for:dom vij mark deninger stod j geen obetalad v mark deninger. Fframdelis kom Benkth Krok oc kendis widh the sama fiærdhungh aff Kettauaniemi oc the sama v mark deninger, huilka fornempda v mark deninger tha kennes jac mik fullelika hafua wpburit oc anamadh mic til handa, swa at iac hanom takkar aff minne hustrv wegna, Katerina, aff for:do beskedheliko manne Benkth Krok j godho redho epter bæggis wara godho atnoghio. Thy affhendher iac mic met minom arfuom oc minne hustrv oc henne arfuom oc hemolt gör beskedhelikom man Benkth Krok oc hans arfuom oc hans hustrv oc henne arfuom til æwerdheliko egho. Oc ware det swa, som Gudh forbiudhe, ath nokot eller alth aff ginge aff beskedhelikom man for:dom Benkth Krok, tha wilkorar iac mic oc til bindher met minom arfuom oc minne hustrv oc henne arfuom ath widher læggiæ for:de beskedheliko manne Benkth Krok eller hans arfuom, hans hustrv eller henne arfuom swa godh engh j geen widh mina godha tro oc sannindh wthan alth argh eller töffringh. Thesse tolff ware fasthe, som er Laurens Niclisson aff Wdrona, Pedher j Weghas, Niclis Wananpoyka aff Kaustia, Johan Swensson aff Hyllois, Magnus Mesainen, Pedher j Hyllois, Martin Pimiæpaiusta, Niclis ther sama stadz, Josse Skyttæ j Sannais, Sigge i Kyrw, Niclis Hynölæstæ oc Matis Koffuoynen. Thil thæs breffs mere wisso oc höghre forwaringh tha bidhir iac hedherlikan man Swni Sunason, hærædzhöfdhinge, at han henghi sith incigle for thetta breff til witnisbyrd. Scrifuit j Thöuesala arom æpter Gudz byrd tusand [tryhundrat] oc niotighi aar, fyrsta sunnodagh epter paska dagh. |
|
989 | 1390 | Västerås | Ruotsi | ruotsi | Yksityiset, Asiakirjat | ||
990 | 1390 | Nyköping | Ruotsi | latina | Yksityiset, Asiakirjat | ||
991 | 1390 | Kaunissaare | Viro | latina | Keskushallinto, Asiakirjat | In nomine Dominj amen. Anno a natiuitate¹ Ei[u]sdem mºcccºxcº,² jndiccione xiij, xxix³ die mensis Julij, pontificatus sanctissimi in Christo patris et dominj nostri, dominj Bonifacij, diuina prouidencia pape ix,⁴ anno primo, hora 3:arum uel quasi, jn capella curie Caunissar, loci habitacionis episcopi Reualiensis, coram reuerendo patre et domino, domino Iohanne, [episcopo] Reualiensi,⁵ et Henrico Langhen,⁶ decano eiusdem ecclesie, constitutus in mej notarij publicj et testium infrascriptorum presencia religiosus vir, fratres (ͻ: -ter) Iohannes, prior monasterij in Pades, Cisterciensis ordinis, Reualiensis dyocesis, nomine dicti monasterij sui et conuentus quandam litteram patentem, sanam et integram nec in aliqua suj parte suspectam, sed omni prorsus vicio et suspicione carentem, tribus⁷ sigillis, in filis sericis rubei blancique coloris impendentibus, sigillatam, in medium produxit eamque transsumj et publicari et in publicam formam redegi (ͻ: -igi) ipsorumque reuerendi patris et dominj, dominj⁸ Iohannis episcopi, ac Henrici decanj sigillorum munimine roborari humiliter supplicauit; vnde prefatj reuerendus pater ac decanus, huiusmodi peticionibus tanquam [iustis] et racionabilibus fauorabiliter annuentes,⁹ memoratam litteram, de manibus jam dicti prioris reuerenter recepta[m], eaque primitus visa et inspecta ac diligenter perlecta atque mature recensita, michi notario publico infrascripto transsumendam, publicandam¹⁰ et in publicam formam redigendam¹¹ tradiderunt et assignauerunt, mandantesque nichilominus et volentes atque tenore presencium decernentes, vt huiusmodi transsumpto (ͻ: tum) deinceps in omnibus et per omnia, tam in iudicio quam extra et vbique locorum, vbi ipsum [pro]duci, ostendi aut legi contigerit, firmiter stetur, et ej plena fides adhibeatur, sicuti littere originali memorate; quibus omnibus et singulis idem reuerendus pater et decanus predicti auctoritatem suam interposuerunt pariter et decretum,¹² volentes eciam atque mandantes, presens transsumptum, ad maiorem rej geste certitudinem atque noticiam pleniorem, suis sigillis sigillari.¹³ Primum sigillum de prefatis erat rotundum et de alba cera. Ex vna eius parte ymago quasi regis, in solio maiestatis¹⁴ residentis; in dextera manv pomum et in sinistra sceptrvm et circa sceptrvm quasi in eadem altitudine a latere clipeum¹⁵ habebat, in quo quasi forma leonis continebatur; in circumferencia vero hee littere: Sigillum Magni Dei gracia sweuorum gothorum et Noruegie regis. Ex alia vero parte eiusdem sigillj clipeus, in cuius medio forma leonis apparebat; in circumferencia post crvcem hee littere: Clipeus¹⁶ Magni Dei gracia sweuorum gothorumque regis illustrissimj. Secundum sigillum erat oblongum et ex vna parte de alba cera et ex alia de viridi, jn cuius medio ymago quasi episcopi infulatj, manum dexteram erectam quasi ad benedicendum et in sinistra manv baculum pastoralem habentis, apparebat, et in circumferencia hee littere: Scz¹⁷ (ͻ: sigillum) Hemmingi Dei gracia episcopi Aboensis. 3:m sigillum eciam erat rotundum, de alba cera ex vna parte et ex alia parte¹⁸ de rubea, jn cuius medio infra cymborium¹⁹ quasi ymago beate virginis in solio sedentis, puerum in gremio continentis, iuxta quam ymaginem ex opposito ymago episcopi infulatj in genibus sedentis et baculum pastoralem complosis manibus tenentis, et infra illas ymagines alie sex ymagines quasi hominum et complosis manibus in genibus sedentes apparebant,²⁰ et in circumferencia hee littere: Sigillum capitulj ecclesie Aboensis; cuius vero tenor sequitur in hec verba: Omnibus presens scriptum cernentibus Magnus, Dei gracia (etc. Se n. 139). Qua littera sic, vt premittitur, presentata et recepta, et auctoritate et decreto interpositis, predictus dominus prior requisiuit me notarium publicum infrascriptum, vt super premissis omnibus et singulis conficerem vnum uel plura instrvmentum uel instrvmenta. Acta sunt hec anno, jndiccione, die, mense, hora, loco, pontificatu quibus supra, presentibus discretis ac honestis viris, domino Nicolao Stekeborgh,²² perpetuo vicario in ecclesia Reualiensi, Nicolao Ellener,²³ Reualiensi, Nicolao Straseborgh, Camynensi,²⁴ et Olao Zegghestake,²⁵ Aboensis dyocesis laycis testibus ad premissa vocatis specialiter et rogatis. Et ego Nicolaus Platonis, clericus²⁶ Othoniensis dyocesis, publicus imperiali²⁷ auctoritate notarius, huiusmodi littere exhibicioni, peticioni et recepcioni necnon auctoritatis et decretj reuerendj patris et dominj, dominj Iohannis, episcopi Reualiensis, ac decanj prescriptorum²⁸ interpo[si]cioni omnibusque aliis et singulis prescriptis vna cum prenominatis testibus presens interfuj, eaque de mandato dictorum reuerendj patris, dominj Johannis episcopi, et decanj et ad requisicionem religiosi viri, dominj prioris de Pades predicti, fideliter conscripsi, nichil addens uel minuens, quod sensum mutet²⁹ vel intentum variet³⁰ quoquomodo, et, facta diligentj auscultacione originalis et³¹ transsumpti, ea per omnia concordare inuenj; jdeo presens publicum instrvmentum exinde confecj,³² quod signo et nomine meis solitis et conswetis vna cum appensis sigillorum prefatorum reuerendj patris dominj Johannis episcopi et decanj signauj in testimonium omnium premissorum rogatus et requisitus.³³ |
|
992 | 1390 | Kaunissaare | Viro | latina | Keskushallinto, Asiakirjat | Jn nomine Dominj amen. Anno natiuitatis Eiusdem mºcccºxcº, jndiccione xiij, xxix die mensis Julij, pontificatus sanctissimj in Christo patris et dominj nostri, dominj Bonifacij, diuina prouidencia pape ix,¹ anno primo, hora terciarum² uel quasi, jn capella curie Caunissar,³ loci habitacionis episcopi⁴ Reualiensis, coram reuerendo patre et domino, domino Johanne, episcopo Reualiensi, et Henrico Langhen,⁵ decano ecclesie eiusdem, constitutus in mej notarij publici et testium infrascriptorum presencia religiosus vir, frater Johannes, prior monasterij in Pades, Cisterciensis ordinis, Reualiensis dyocesis, dicti monasterij suj et conuentus nomine quandam litteram patentem, sanam et integram nec in aliqua suj parte suspectam, sed omni prorsus vicio et suspicione carentem, vno sigillo in pergamenj pressula inpendenti sigillatam, in medium produxit eamque transsumj et publicari et in publicam forman redigi jpsorumque reuerendi patris et dominj, dominj Johannis episcopi, ac Henrici decanj predictorum sigillorum munimine roborari humiliter supplicauit; vnde prefati reuerendus pater ac decanus, huiusmodi peticionibus tanquam iustis et racionabilibus fauorabiliter annuent[es], memoratam litteram, de manibus iam dicti prioris reuerenter recepta[m], eaque primitus visa et inspecta ac diligenter perlecta atque mature recensita, michi notario publico infrascripto transsumendam, publicandam et in publicam formam redigendam tradiderunt et assignauerunt, mandantesque nichilominus et volentes atque tenore precensium decernentes, vt huiusmodi transsumpto (ͻ: -tum) deinceps in omnibus et per omnia, tam in iudicio quam extra et vbique locorum, vbi ipsum produci, ostendi aut legi conti(n)gerit, firmiter stetur,⁶ et ei plena fides adhibeatur, sicud littere originali memorat[e];⁷ quibus omnibus et singulis idem reuerendus pater et decanus predicti auctoritatem suam interposuerunt pariter et decretum, volentes eciam⁸ atque mandantes⁹ presens transsumptum, ad maiorem rej geste certitudinem atque noticiam pleniorem, suis sigillis sigillari,¹⁰ quod (!)¹¹ erat rotundum et de alba cera. Ex vna eius parte ymago quasi regis, in solio maiestatis residentis; jn dextera manv pomum et in sinistra sceptrvm et circa sceptrvm quasi in eadem altitudine a latere clypeum habebat paruum, in quo quasi forma leonis continebatur; jn circumferencia vero hee littere: Sigillum Magni Dei gracia sweuorum gothorum et Noruegie regis. Ex alia vero parte eiusdem sigillj clipeus, in cuius medio forma leonis apparebat; jn circumferencia post crvcem hee littere: Clipeus¹² Magni (regis) Dei gracia sweuorum gothorumque regis illustris. Cuius vero tenor sequitur in hec verba: Omnibus presens scriptum cernentibus Magnus, Dei gracia (etc. Se n. 143). Qua littera sic, vt premittitur, presentata et recepta, et auctoritate et decreto interpositis, predictus dominus prior requisiuit me notarium publicum infrascriptum, vt super premissis omnibus et singulis conficerem vnum vel plura instrvmentum uel instrvmenta. Acta sunt hec anno, indiccione, die, mense, hora, loco et pontificatu quibus supra, presentibus discretis ac honestis viris, domino Nicolao Steckeborgh,¹³ perpetuo vicario in ecclesia Reualiensi, Nicolao Ellener,¹⁴ Reualiensi, Nicolao Traseborgh, Camynensi, ac Olao Zegghestake, Aboensis dyocesis laycis testibus ad premissa vocatis specialiter et rogatis. Et ego Nicolaus Platonis, clericus Othoniensis dyocesis, publicus imperialj auctoritate notarius, huiusmodi littere exhibicioni, peticioni et recepcioni necnon auctoritatis et decreti reuerendi¹⁵ patris et¹⁶ dominj, dominj Johannis, episcopi Reualiensis, ac decanj prescriptorum interposicioni¹⁷ omnibusque aliis et singulis prescriptis vna cum prenominatis testibus presens interfuj, eaque de mandato dictorum reuerendi patris, dominj Johannis episcopi, ac decanj et ad requisicionem religiosi viri, dominj prioris de Pades predicti, fideliter conscripti (ͻ: -si), nichil addens uel minuens, quod sensum mutet¹⁸ uel intentum variet quoquomodo,¹⁹ et, facta diligentj auscultacione originalis et transsumpti, ea per omnia concordare inuenj; jdeo presens publicum instrumentum exinde confecj, quod signo et nomine meis solitis et conswetis vna cum appensis sigillorum prefatorum reuerendi patris domini Johannis episcopi et decanj signauj, in testimonium omnium premissorum rogatus et requisitus. |
|
993 | 1390 | Västerås | Ruotsi | latina | Keskushallinto, Asiakirjat | ||
994 | 1390 | Tennilä | Suomi | ruotsi | Paikallishallinto, Asiakirjat | Thet see allom mannom viterlikith at iak Clawus Dyækn, domare j Tauestalande, kænnis mik mædh thæsso mino nærvarande ypno breffue at hafua till dömpt Olaff Joanson een trydhiungh aff thet gozith, som Laurens Razvia atthe, ther Olaff Ioanson fik aff honom fore sina fulla pæningha, vt aff Pauual Helsene, som han haffde rænt aff thöm for:de Olafwe j margh aar, och alla aar vaxtenæ, met sæmio ella mæt sornom edh och xl marker fore ranith till træskiptis æpter thy som thesse tolff vitnadho och sooro fore mik a sattho thinghe j Tenilla, som ær Anicha Korppekæla, Olaff ibidem, Laurens Kerkela, Matte Satthela, Andris ibidem Olaff Thywkala, Niclis ibidem, Laurens Poruolasta, Andris Voysiasta, Olaff Chotaiochi, Caupe Poruolasta och Olle Sattela, och forbyuder iak nokrom manne thet for:da goz optar meer hindra ella quælia vidh sina thre marker for min dom. Scriptum Tenilla anno Domini m ccc xc, sexta feria post Kalixti pape, meo sub sigillo. |
|
995 | 1390 | ruotsi | Kirkolliset, yleiset, Tili- ja pöytäkirjamerkinnät | Thessa æra luth ægendhe j Lecthis werkom: først prestin ij merdha rwm j nidhre werkom, jtem Vplinge iij mierdha rwm, jtem Jonis Ingonen ij mierdha rwm, jttem Mættølæ ij merdha rwm, jtem Hinza j mierdha rwm, jtem Kummala j rwm, jtem Danske oc Motonen j rwm; jtem j øffra werkom, først Hinza vij miærdha rwm; aff the sama vij miærdha rwm tha wan prowasten aff honom iɉ rwm och Olaff Sylto ij rwm; jtem haffuer Jons Ingonen iij miærdha rwm, Danske oc Motonen iij rwm. Pro preposito in superiori piscatura tria loco (ͻ: -ca), in inferiori iɉ loca. Nota ista retulit mihi Andris de Vplinge, quondam colonus ibidem et hoc tempore domini Johannis, prepositi Aboensis. Vplinga haffde aff alder ij nidhra werkomen ij Lectis bekke iij miærdhre rwm. Aff thom ena mierdhranom tok Peder Motoynen ij Kuldys attonda fisken, aff thøm andra merdhranom tok Mettele niondhe fisken; tridhiæ miærdhan haffde Vplinge altiid frian. Jtem prouast Hannos køpte aff Jacob Penna ij Kertoyla iɉ merdhra rwm j øffra werkom; jtem aff Enard j Waynisari køpte prouast Hannis j mierdha rwm; jtem aff Olaff Lwsu eller Sataielka aff Karuiti køpte prouast Hannis ij mierdha rwm; jtem al the mierdhra rwm som prouast Hannis køpte, the liggia j øffra werkomen. Jtem Hinza erwingie aff Manitula skulu giffua aff ij mierdhrom ij øffra werkomen til Vplinge fierdhe fisken aff hauriom (ͻ: huariom) thera. Ex parte Vplinge in inferiori piscatura iij loca, in (in)superiori piscatura v̸ loca et quartus piscis ex duobus locis ab heredibus Hinzikini. |
|||
996 | 1390 | Sastamala | Suomi | Paikallishallinto, Asiakirjat | |||
997 | 1391 | Tuna | Ruotsi | ruotsi | Paikallishallinto, Asiakirjat | ||
998 | 1391 | Rom | Italia | latina | Paavi ja kuuria, Kirjeet | Bonifacius etc:a dilecto filio preposito ecclesie Aboensis salutem etc:a. Dignum arbitramur etc:a. Dudum siquidem omnes parrochiales ecclesias ceteraque beneficia ecclesiastica cum cura et sine cura quorumcunque per assecucionem pacificam dignitatum, personatuum uel officiorum aut beneficiorum aliorum ecclesiasticorum quorumlibet per nos seu auctoritate litterarum nostrarum tunc collatorum et inantea conferendorum eisdem tunc uacancia et inantea uacatura collacioni et disposicioni nostre reseruantes decreuimus extunc irritum et inane, si secus super hijs a quoquam quauis auctoritate scienter uel ignoranter contingeret attemptari. Postmodum uero dilecto filio magistro Johanni de Dulmen, scolastico ecclesie Lubicensis, capellano nostro, de scolastria dicte ecclesie tunc certo modo uacante et antea disposicioni apostolice reseruata per nostras litteras duximus prouidendum, uolentes inter cetera, quod idem Johannes, quam primum dictarum litterarum uigore possessionem ipsius scolastrie foret pacifice assecutus, parrochialem ecclesiam in Kimittum Aboensis diocesis, quam tunc temporis obtinebat et quam extunc uacare decreuimus, omnino dimittere teneretur, prout in eisdem litteris plenius continetur. Cum itaque postmodum prefata parrochialis ecclesia ex eo uacauerit et uacet ad precens, quod prefatus Johannes, qui eciam causarum apostolici palacij auditor est, dictam scolastriam uigore dictarum litterarum extitit pacifice assecutus, nullusque preter nos hac uice de dicta parrochiali ecclesia disponere potuerit neque possit, reseruacione et decreto obsistentibus supradictis, nos volentes dilectum filium Laurencium Hommelkorn, presbiterum dicte diocesis, apud nos de uite ac morum honestate alijsque probitatis et uirtutum meritis multipliciter commendatum, horum intuitu fauore prosequi gracioso, discrecioni tue per apostolica scripta mandamus, quatenus, si per diligentem examinacionem dictum Laurencium bene legere, bene construere et bene cantare ac congrue loqui latinis uerbis et alias ydoneum ad obtinendum dictam parrochialem ecclesiam esse reppereris, uel eciam si idem laurencius non bene cantaret, dummodo in tuis manibus iuret ad sancta Dei euangelia, quod infra annum a tempore examinacionis huiusmodi computandum bene cantare addiscat, super quibus tuam conscienciam oneramus, prefatam parrochialem ecclesiam, cuius fructus, redditus et prouentus viginti marcharum argenti puri secundum communem extimacionem valorem annuum, ut ipse Laurencius asserit, non excedunt, sic vacantem cum omnibus iuribus et pertinencijs suis eidem Laurencio auctoritate nostra conferre et assignare procures, inducens per te uel alium seu alios eundem Laurencium uel procuratorem suum eius nomine in corporalem possessionem parrochialis ecclesie iuriumque et pertinenciarum predictorum et defendens inductum, amoto exinde quolibet detentore, ac faciens sibi de huiusmodi parrochialis ecclesie fructibus, redditibus, prouentibus, iuribus et obuencionibus vniuersis integre responderi … Datum Rome apud sanctum Petrum decimo kalendas maij anno secundo. N. xxij de Benevento. |
|
999 | 1391 | Rom | Italia | latina | Paavi ja kuuria, Asiakirjat | Bonifacius etc:a. Vniuersis christifidelibus presentes litteras inspecturis salutem etc:a. Dum precelsa meritorum insignia etc:a. Cupientes igitur ut ecclesia Aboensis, in honorem beate Marie uirginis et sancti Henrici episcopi et martiris fundata et honorifice constructa, congruis honoribus frequentetur et ut christifideles etc:a, qui in natiuitatis, circumcisionis, epyphanie, resurrectionis, ascensionis et corporis Domini nostri Jhesu Christi, penthecostes et nativitatis, annunciacionis, purificacionis et assumpcionis beate Marie virginis predicte ac natiuitatis beati Johannis babtiste et beatorum Petri et Pauli apostolorum predictorum sanctorumque Henrici predicti et Olaui regis et martiris et dedicacionis ipsius ecclesie festiuitatibus et celebritate omnium sanctorum necnon predictorum natiuitatis, epyphanie, resurreccionis ascensionis et corporis Domini ac natiuitatis, annunciacionis, purificacionis et assumpcionis beate Marie, natiuitatis beati Johannis baptiste, apostolorum Petri et Pauli et Henrici ac Olaui predictorum festiuitatum octauas et per sex dies predictam festiuitatem penthecostes immediate sequentes eandem ecclesiam deuote uisitauerint annuatim, singulis uidelicet festiuitum, celebritatis et dedicacionis tres annos et totidem quadragenas, octauarum uero et sex dierum predictorum diebus, quibus ecclesiam ipsam annuatim uisitauerint, ut prefertur, centum dies de iniunctis eis penitencijs misericorditer relaxamus. Volumus autem etc:a. Datum Rome apud Sanctum Petrum decimo kalendas maij anno secundo. Jacobus. xx. de Teramo. |
|
1000 | 1391 | ruotsi | Yksityiset, Asiakirjat | ||||
1001 | 1391 | Rom | Italia | latina | Paavi ja kuuria, Kirjeet | Bonifacius etc:a dilecto filio Andree Mathie, clerico Aboensis diocesis, salutem etc:a. Vite ac morum honestas aliaque laudabilia probitatis et uirtutum merita, super quibus apud nos fidedigno commendaris testimonio, nos inducunt, ut tibi reddamur ad graciam liberales. Volentes itaque tibi, qui, ut asseritur, bacallarius in artibus existit (= –stis), premissorum meritorum tuorum intuitu graciam facere specialem, canonicatum ecclesie Aboensis cum plenitudine iuris canonici apostolica tibi auctoritate conferimus et de illo eciam prouidemus, prebandam vero ipsius ecclesie ad collacionem, prouisionem, presentacionem seu quamuis aliam disposicionem venerabilis fratris nostri episcopi Aboensis pertinentem, eciam si parrochialis ecclesia fuerit, que loco prebende consueuerit canonicis dumtaxat eiusdem ecclesie assignari, si qua uacat ad presens uel cum uacauerit, … conferendam tibi post acceptacionem huiusmodi cum omnibus iuribus et pertinencijs suis donacioni apostolice reseruamus … Datum Rome apud Sanctum Petrum secundo idus octobris anno secundo. Simili modo: Venerabilibus fratribus archiepiscopo Vpsalensi et Tudensi ac Strengenensi episcopis salutem etc. … Datum ut supra. Jacobus xi de Teramo. |