df
stringlengths 1
4
| dating_start_year
stringclasses 341
values | dating_end_year
stringclasses 18
values | issuingplace
stringclasses 499
values | issuingplacecountry
stringclasses 16
values | language
stringclasses 15
values | indexterm
stringclasses 75
values | transcript
stringlengths 0
29.5k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
1102 | 1400 | ruotsi | Yksityiset, Asiakirjat | Thet skall allom witerligit wara, swa epterkomandom som nw liffuandom ære, at jak Olaff Olaffson kennis met thesse myna opno nærwarande breffue mik haffua wpburit aff domkirkiona j Abo x marc peninga och c j swenskom orthogom och xc marc j Ræffwesko mynthæ epter swensca taall, som thet nw gor, for huilka peninga panthsæther jach the for:da domkirkio i Abo eth booll jordh och fem mark skattæ aff myno faderne j Sildodhe by j Saltwik sokn, met aker och ængh, fææ markom ok fiskiewatnom, ok allom androm tillaghum, nær by och fiærre, engo wndhan taghno, swa met skæll, ath then for:de kirkia skall thet for:de mith gotz haffua, agha och niwtha epter syn wilia ohindrat och oqwalt for mik och minom arffuom och fore allom androm, huilke heltz ære, friit ok frælsth, til thes ath jach eller myna arffua haffuom giffuit och fullelica betaladh domkirkionne j Abo the for:de ijᶜ marc peninga j tolke mynthe som førre sakt ær, epter som henne forman athnøgher. Tiil mere wisso bedis jach hederlige manna jncigle hengias for thetta breff met myno eghna, som ære Sigfridh Sigurdzsons ok Sigwred Magnussons. Anno Domini mcd, die beati Mathei apostoli et ewangeliste, etc:a. |
|||
1103 | 1400 | ruotsi | Yksityiset, Asiakirjat | ||||
1104 | 1400 | latina | Anno Domini MCD – – – Item in die sancti Andreæ apostoli (30 november) sedata fuit quædam discordia inter fratres et sorores in Vazsten. per eandem reginam [Margaretam], præsentibus domino Henrico archiepiscopo Upsalensi, Kanuto episcopo Linchopensi, Thordone episcopo Strængenensi, Nicolao episcopo Arosiensi, Hemmingo episcopo Vexionensi, Berone episcopo Aboensi et duobus militibus, videlicet domino Carolo de Thoptom et domino Stenone Benedicti. |
||||
1105 | 1443 | 1445 | Raseborg | Suomi | saksa | Paikallishallinto, Kirjeet | Vrutlike grote und wes ik gudes vormach umme juwer erborcheit willen to donde. So schal ju witlich sin, leven heren borgermeisters und ratlude, dat dar to juwer erborcheit komet ene vrouwe und wil erve hebben na erer doden suster, dat gi wol wolden don, umme Godes willen und umme mines heren des koninges willen und umme miner armen bede willen, und helpen er dar se recht to heft. Doet hir bi den unsen also gi wolden, dat ik solde don bi den juwen, anders nicht. Dan blifet dem allmechtigen Gode bevolen to ewigen tiden und bedet over mi also over juwen vrunt. Gescr. des dinshedages vor unses Heren himmelvart, oppe Raseborch, besegelt under Jeppe Vrydages ingesegel sint dem male dat min ingesegel nicht to hus en is. In Christo valete. Nyglis Stygoluesson husvoget op Raseborgh. |
1106 | 1450 | latina | Paavi ja kuuria, Tili- ja pöytäkirjamerkinnät | Archiep. Upsalensis in regno Suecie et prouincia eius florenorum M. Arosiensis in regno Suecia et prouincia Vpsellensi (!) CCL. Scarensis in Suecia et prouincia Vpsalensi CCCCLXX. Strengenensis in Suecia et prouincia Vpsalensi CCLXVI et t[rientis] II. Lincopensis in Suecia et prouincia Vpsalensi DCLX. Uesionensis in Suecia et prouincia Vpsalensi L. Aboensis in regno Suecie et prouincia Vpsalensi CC. Archiepiscopus Vpsalensis hos habet suffraganeos, uidelicet Arosiensem uel Aloensem – Scarensem – Strawinensem uel Strenginensem seu Strengianensem, alias Strengiensem, – Lingacopensem, alias Lincopensem – Aboensem, Aurianensem – Wexionensem, alias Wessionensem seu Wesionensem – Asloensem – Skaniensem, alias Secaniensem seu Strawiensem. |
|||
1107 | 1400 | latina | Lapis Nicolai Andree presbiteris (!) Aboensis et matris (?) eius sepulte (?). |
||||
1108 | 1400 | ruotsi | Muut | Thenne effer:ne råår äre emellan Carelen, Norbotten, Tawastiland och Någordz landh forst af ålder: 1. Kätlingen eller Retusari 2. Cijsternisu 3. Caijansu 4. Paijwakyrwij Solsten 5. Winkijrwi 6. K(t):nen sarij 7. Hetajoki 8. Hetajerfwij 9. Hetataijpale 10. Ruskenworij 11. Kaukawortij 12. Putkijlax pophia 13. Pihlanemij 14. Hijnanemij 15. Canmentaijpale |
|||
1109 | 1155 | latina | Postremo vero ædificata ecclesia, ordinato regno, ad inimicos fidei et hostes populi sui manum convertens, coadunato exercitu et assumpto secum ex ecclesia Upsalensi beato Henrico episcopo, versus Finnones expeditionem dirigit, ipsosque fide Christi prius oblata ac pace exhibita renitentes et rebelles in ultionem sanguinis Christiani manu valida aggreditur ac bello devictos victor prostravit. Cumque tanta potitus victoria in orationem se prostrasset atque cum lacrimis, ut semper piissimi cordis erat, oraret ad Deum, interrogatus a quodam suorum familiarium, cur fleret, cum de victoria hostium Christi pocius esset gaudendum, sic dicitur respondisse: gaudeo quidem et Dominum glorifico pro data nobis victoria, sed vehementer doleo, quod tot eorum animæ hodie perierunt, qui, si sacramenta fidei recipissent, ad salutem fuissent perpetuam reseruati. Imitatus in hoc amicum illum Dei et virorum mansuetissimum, qui zelo accensus, prostratis ydolatris Domini, vindicavit injurias et compassione affectus pro peccato ejusdem populi Dominum deprecabatur. Convocato igitur, qui remansit, populo terræ, pace data, prædicata Christi fide, baptizatis plurimis, fundatis ecclesiis, positoque ibidem, quem supradiximus, beato Henrico episcopo, qui postmodum illic martyrio coronatus est, institutisque ibi sacerdotibus ac ceteris, quæ ad religionem Christiani cultus pertinent, ordinatis, ad Sueciam cum gloriosa victoria remeavit. |
||||
1110 | 1155 | latina | Lectio prima. Regnante illustrissimo rege sancto Erico in Suecia venerabilis pontifex beatus Henricus, in Anglia oriundus, conspicuus vite sanctitate et morum honestate preclarus, Vpsalensem regebat ecclesiam. Quibus quasi duobus magnis luminaribus populus terre illius ad veri Dei noticiam et cultum magis magisque illustrabatur iugiter ac informabatur. Sanctus autem rex insignem pontificem, vita, moribus et ecclesiastice dignitatis culmine prepollentem, intimi amoris complectebatur affectu et sue specialis familiaritatis gracia plurimum honorabat. Felix patria quam diuina maiestas concessit talium ac tantorum eodem tempore moderamine gubernari. Non erat tunc formidini, vt regnum in se diuisum desolaretur, dum ad gloriam Dei et iustum tranquillumque regimen subditorum capita populorum tam concorditer conuenerunt. Lectio secunda. Edificabatur illo in tempore ecclesia crescens in timore Dei, rectificabantur leges, quas antiquitas uel minus recte condiderat uel obliquauerat peruersitas malignorum. Studebatur paci et iusticie subditorum, lupi rapaces dentes venenatos in insontes acuere non audebant, cum rex sedens in solio intuito suo omne malum dissiparet et bonus pastor viriliter vigilaret super custodiam gregis sui. Cum vero plebs Finlandie, tunc ceca et crudelis gentilitas, habitantibus in Suecia grauia dampna frequenter inferret, sanctus rex Ericus assumpto secum ab ecclesia Vpsalensi beato Henrico, collectoque exercitu, contra nominis christiani et populi sui inimicos expedicionem dirigit. Quibus potenter fidei Christi et suo subiugatis dominio batizatis plurimis et fundatis in partibus illis ecclesiis, ad Sueciam cum gloriosa victoria remeauit. Lectio tertia. Beatus igitur Henricus, vinee Domini cultorem et custodem se diuinitus constitutum considerans, ad irrigandum imbre celestis doctrine nouellas neophitorum plantulas et ad corroborandum Dei cultum, in partibus illis audacter remansit, non metuens se quibuslibet adversis exponere, ut posset gloriam Dei dilatare. O quantus fidei feruor, quantus ardor diuini amoris altare aureum cordis deuotissimi pontificis accenderat, qui postpositis opulentiis rerum et amicorum solaciis et Vpsalensis presulatus sede sublimi, pro pauperum et paucarum ovium salvacione multis se mortis periculis exponebat. Illius imitacione pastoris, qui relictis nonaginta nouem ouibus in deserto vnicam errantem requisiuit, et inuentam ad ouile propriis impositam humeris reportauit. Lectio quarta. Cum vero edificacioni et confirmacioni Finlandensis ecclesie prudenter et fideliter insudaret, accidit ut homicidam quendam ob ipsius facinoris immanitatem ecclesiastica disciplina vellet corrigere, ne facilitas nimia venie incentivum delinquendi preberet. Quod salutis remedium infelix vir ille sanguinum contempsit et in sue vertit dampnacionis augmentum, odio habuens se salubriter arguentem. In ministrum itaque iusticie et in sue salutis zelatorem funestus insiluit ipsumque crudeliter trucidauit. Sic sacerdos Domini, acceptabilis hostia, diuinis oblata conspectibus, occumbens pro iusticia templum superne Ierusalem cum gloriosi palma triumphi feliciter introiuit. Lectio quinta. Postmodum scelestus ille occisor tollens de capite sancti pontificis buretum, quod gestare consueuerat, imposuit suo capiti. Et regressus domum de commisso flagicio se iactans quod vrsum prostrasset, per hoc significans occisionem sancti viri, letabatur cum male fecisset et exultabat in rebus pessimis. Dum autem buretum, quod in suo posuerat capite, amouere temptaret, cutis et caro bureto coheserunt et illa insimul a testa capitis amouebat. Congrua perfecto divine ulcionis vindicta, vt tali pena miserabiliter torqueretur, qui non est veritus Christum domini truculenter impetere et occisum spoliare. Lectio sexta. Digitus martyris gloriosi in hyeme abscissus in vere, cum vbique glacies tota liquefacta et resoluta esset, coruo super ipso crocitante cum annulo ipsius est inuentus in quadam particula glaciei. In villa Kaisalum pater et mater, cum filium mortuum pararent ad inuoluendum, inuocabant patrocinium beati Henrici, cumque sancto pro eo votum fecissent, qui iacebat mortuus mox reuixit. Filia Antonis de Wemo, Lucia nomine, cum defuncta a parentibus deplangeretur, ad inuocacionem beati Henrici subito restituta est vite pariter et saluti. Mulier quedam de Sastamalum, per triennium graui languore detenta, sanctum Henricum inuocauit, votum fecit et sanitati restituta plene conualuit sine mora. Lectio septima. Frater quidam ordinis minorum, sacerdos et predicator officio, Erlendus nomine, per sex annos passus dolorem capitis vehementem. Qui in vigilia beati Henrici votum fecit, quod si ab illa passione per ipsius auxilium liberaretur, ante corpus sancti in signum sibi gracie facte caput de cera factum suspenderet, et martyrem deinceps in reuerencia ampliore semper haberet, a longo languore fuit protinus liberatus. Quedam mulier in Kyro grauem cecitatem passa est per annum. Vouens peregrinacionem et inuocans sanctum Henricum visum recepit. Quidam in Kyro, habens vnum pedem contractum grauiter, vouit peditando visitare reliqvias beati Henrici, si meritis eius curacionis beneficium obtineret, quem martyr insignis ab illa contractione miserabili misericorditer mox sanauit. Lectio octaua. Cum filia primogenita Ingonis, seruitoris cuiusdam ecclesie, letali infirmitate laboraret ad mortem, pater dolens diuersis sanctis pro curacione filie votum fecit, nec affuit remedium. Et cum filiam quasi mortuam ad terram posuisset, ei prefatigacione et merore velut obdormienti quedam persona spectabilis in visione dixit: quare non inuocas sanctum Henricum? Cui vigilanti eciam quedam mulier provecte etatis que assistebat dixit: Fac votum sancto Henrico, ipse enim vult habere votum tuum. Vouit ille quod filia sua annis singulis semper vigilia martyris ieiunaret at corpus sancti cum oblacionibus visitaret, et ipse et mater puelle vsque ad annos discrecionis ipsius puelle pro ea votum complerent. Quo facto surrexit puella sanitati plene restituta. Lectio nona. Quidam homines de Kumo in captura focarum in medio maris existentes, quassati nimia tempestate, personarum perdicionem et amissionem rerum timentes, sanctum Henricum inuocauerunt, et continuo tranquillitas facta est in mari, et ipsi mortis periculum evaserunt. Gudhmundus, famulus domini Aboensis, cum venisset in Vestgothiam ad sacerdotem in Sandeem, et in sero post cenam bibisset memoriam sancti Henrici, sacerdos hoc audiens derisit et dixit: Si ille sanctus est, irascatur mihi, si potest. Seqventi vero nocte iacens in lectulo nimio cepit cruciare timore corporis et dolore. Et intelligens derisionis aduenisse, quam optauerat, iram, predictum Gudmundum vocauit et de facta derisione penituit. Sanctum Henricum ad sui curacionem inuocauit, votum fecit, quod vigilia eius ieiunaret omnibus diebus vite sue, et continuo fuit sancti Henrici auxilio liberatus. His et aliis quam plurimis signis et prodigiis mirificauit Dominus sanctum suum, et venerabilem ac colendum exhibuit vniuersis. |
||||
1111 | 1190 | latina, islanti | a) MCXC. Daner vunnv Vindland. b) 1190. Expeditio facta in Finlandia et victa est a Danis. c) Dani vastant et populantur Finlandiam 1190. d) MCXC. Dani Finlandiam acqvisierunt. MCXCI (i marginalen: 1192) Expeditio facta est in Finlandiam per regem Kanutum, et vicit. e) 1191. Expeditio facta in Finlandiam, vicerunt Dani. f) 1191. Expedicio ad Finlandiam. g) Anno Domini MCXCI expeditio facta est in Flandria (!), qvam vicerunt Dani. h) MCXCI. Expeditio ad Finland, et est victa a Danis. i) MCXCI. Expeditio facta ad Finlandiam, que victa est a Danis manu forti. k) MCXCI. Expeditio ad Finland, qvæ devicta est a Danis (af senare hand tillagdt:) per Kanutum regem. l) Anno Domini MCXCI. Expeditio mittitur in Finland. m) MCXC primo. Kanutus duxit expeditionem in Fynland. n) Anno Domini MCXCII. Expeditio facta est in Finlandiam, qvam Dani vicerunt. o) MCXCII. Bellum in Finlandos, et Dani hostica occupant. |
||||
1112 | 1210 | latina | a) Waldemarus secundus … anno suo octavo (1210) misit exercitum in Pruciam & Fynland et subjugavit sibi terras illas. b) Waldemarus secundus … anno suo VIII, sc. an. Domini 1210 misit exercitum in Pruciam et Finland et subjugavit sibi terras illas. c) Eodem anno (1210) Waldemarus fecit expeditionem in Prusciam et Samland et Finland et subjugavit sibi terras illas. |
||||
1113 | 1232 | Rieti | Italia | latina | Paavi ja kuuria, Kirjeet | ||
1114 | 1232 | Rieti | Italia | latina | Paavi ja kuuria, Kirjeet | Gregorius etc. episcopo Semigalliensi, apostolice sedis legato. Cum ecclesia in partibus Livonie, Vinlandie, Estonie, Semigallie, Curlandie ac ceteris neophitorum provinciis et insulis circumpositis, adhuc parvula sit et ubera non habeat, ne, quod absit, filiis eius per baptismi gratiam regeneratis in Christo lac doctrine defuerit vel eos subtracto nutrimento deficere vel venenato erroris poculo inebriare contingat, curam episcopatuum Revalie, Wironie ac aliorum de Livonia, Vinlandia et Estonia, dum vacant vel eorum episcopi sunt absentes, tibi personaliter usque ad beneplacitum nostrum duximus in spiritualibus fiducialiter committendam. Quocirca fraternitatem tuam monemus attente per apostolica tibi scripta mandantes, quatinus memor, quod nullum Domino sacrificium est acceptius quam lucrum querere animarum, que Christi sunt, commissos tibi episcopatus ita tractare studeas fideliter et prudenter, quod Samaritanus, qui presto est, quod supererogaveris, compensare, tibi mercedem reddat in retributione iustorum, et nos diligentiam tuam dignis debeamus in Domino laudibus commendare, litteris, si que sunt super hoc a sede apostolica impetrate, penitus revocatis. Datum Reate III nonas februarii pontificatus nostri anno quinto. |
|
1115 | 1232 | Rieti | Italia | latina | Paavi ja kuuria, Kirjeet | Gregorius etc. … episcopo Semigalliensi, apostolice sedis legato. Fraternitate tue presentium auctoritate mandamus, quatinus universis Christi fidelibus infra tue legationis terminos constitutis, ne cum paganis terrarum illarum aut Rutenis sive super pace vel treuga tenenda sive aliquo censu taxando tue legationis tempore sine tuo assensu inire presumant, districtius inhibere procures, contradictores in tue legationis finibus constitutos, si opus fuerit, per censuram ecclesiasticam appellatione postposita compescendo. Datum Reate III nonas Februarii potificatus nostri anno quinto. |
|
1116 | 1234 | Lateranen | Italia | latina | Paavi ja kuuria, Kirjeet | ||
1117 | 1244 | Genua | Italia | latina | Paavi ja kuuria, Kirjeet | ||
1118 | 1240 | latina | Winlandia est patria iuxta montana Norwegie versus orientem sita, super litus Occeani protensa, non multum fertilis nisi in graminibus et siluis. Gens eius est barbara, agrestis et seua, magicis artibus occupata, vnde et nauigantibus per eorum litora vel apud eos propter venti defectum moram contrahentibus ventum venalem offerunt atque vendunt; globum enim de filo faciunt, et diuersos nodos in eo connectentes vsque ad tres nodos uel plures de globo extrahi precipiunt, secundum quod voluerint ventum habere fortiorem, quibus propter incredulitatem illudentes demones aerem concitant et ventum maiorem vel minorem excitant, secundum quod plures nodos de filo extrahunt vel pauciores; et quandocunque in tantum commouent ventum, quod miseri talibus fidem adhibentes iusto iudicio submerguntur. |
||||
1119 | 1335 | Tallinn | Viro | ruotsi | Yksityiset, Asiakirjat | Jtem eth Gereke Skyttes breff at han salde aboten ok conuentit [i] Pades j Ræfflä biscopsdöme met sinne hwstrv radh all sin gotz i Nyland, Kirkensleth, Paya (!) oc Jngia soken, for iij(c) marc. Datum Ræffualie die Nicholai anno Domini mcccxxxv°. |
|
1120 | 1335 | Tallinn | Viro | ruotsi | Yksityiset, Asiakirjat | Jtem eth Karl Nestkonung breff pa latine at han solde aboten i Padas all sin [godz] j Kyrkeslete, Poyæ ok Jnga sogen. Datum Ræffwalie die Nicholai anno etc. cccxxxqvinto. |
|
1121 | 1335 | Tallinn | Viro | ruotsi | Yksityiset, Asiakirjat | Jtem eth lathine Gercke Skyttes breff at han gaff Finneby och Skawistade ok the gotz ther til ligge til Pades kloster i Ræfle biscopsdöme. Datum Ræffwalie post sabbato (!) Nicholai anno Domini mcccxxx quinto. |
|
1122 | 1365 | Sigtuna | Ruotsi | latina | Kuninkaalliset, Asiakirjat | Ad perpetuam rei memoriam. Nos Albertus, Dei gracia Sweorum Gothorumque rex, cupientes sacrosanctam Aboensem ecclesiam merito pre ceteris honorare et cultum diuinum pro posse nostro jbidem ffauorabiliter ampliare, pro honorificentiore statu at sustentacione vicarii, qui nunc est vel qui pro tempore ffuerit, prebende in honorem et laudem sancti Sigfridi episcopi et confessoris infra dictam ecclesiam de nouo fundate bona nostra Loppalæ parrochie Bernå, ad predecessores nostros et nos legittime deuoluta, cum omnibus et singulis eorundem bonorum pertinenciis, videlicet domibus, agris, piscariis, siluis, nemoribus, pascuis, molendinis et molendinorum locis ac aliis vniuersis, in quibuscunque et vbicunque consistant et constiterant ab antiquo, quocunque nomine censeantur, eidem prebende annectimus, donamus et tradimus cum omni tam proprietatis dominio quam possessionis iure perpetuo et irreuocabiliter possidenda, renuntiantes pro nobis et quibuscunque nostris successoribus omni iuri et occasioni predicta bona vel aliquam eorum partem a prefatis ecclesia, prebenda seu ipsius vicario quouismodo vel tempore resumendi, redimendi vel ab eis alienando quomodolibet afferendi, ac dantes et concedentes exnunc eidem vicario et successoribus suis liberam et omnimodam facultatem bona premissa cum omnibus suis pertinenciis predictis intrandi, tenendi, possidendi, committendi, locandi et alias quomodolibet pro reuerendissimi in Christo patris domini episcopi, capituli Aboensis et sue voluntatis arbitrio disponendi, prout sibi et ecclesie predicte viderint expedire. Et vt huiusmodi dictorum bonorum annexio, tradicio et donacio per nos facta eo maiori perpetuo vigeat firmitate, quo solemnius legum observationibus fuerit stabilita, honorabili et circumspecto viro Sunoni Hokonasson, prefecto Wiburgensi, nobis in Christo dilecto, tenore presencium committimus et mandamus, quatenus omnia et singula premissa in loco pretorij terre Finlandie, vbi dicta bona consistere noscuntur, publicet, datis super hoc firmariis sev testibus, dictis vulgariter ffasta, cum scotacione et omnibus aliis et singulis, qui in talibus de iure sev consuetudine requiruntur, ratum et gratum perpetuo habiturus, quicquid per eundem Sunonem Hokonasson nostro nomine quomodo libet actum fuerit in premissis. Prohibemus igitur sub obtentu gracie nostre firmiter et districte, ne quis prefectorum nostrorum eorundem officialium sev quiuis alter, cuiuscunque condicionis, dignitatis et status existat, prefatos ecclesiam, episcopum et capitulum Aboense aut vicarios predictos in possessione et libera disposicione bonorum supradictorum in Loppela vel alicuius pertinentis ad eadem quomodolibet turbet, impediet vel molestet. Datum Sictunie anno Domini m°ccc°lx quinto, feria 3:a proxima post festum beati Bartholomei apostoli, sub secreto. |
|
1123 | 1371 | ruotsi | Paikallishallinto, Asiakirjat | Jtem eth quitte breff mellom her Tord Bonde Rorixson ok Rysserne. Datum Räffle die exultacionis Marie anno etc. lxxprimo. |
|||
1124 | 1379 | Åbo | Suomi | latina | Yksityiset, Asiakirjat | Omnibus presens scriptum cernentibus Robertus, ciuis Aboensis, salutem in Domino sempiternam. Tenore presencium constare volo omnibus euidenter, me nobili viro Sunonj Hokonson omnes domos vendidisse in ffundo curie mee tunc edificatos et non ipsum fundum, quoniam quidem ffundum possidet et ab antiquo possederat ecclesia chatedralis. Scriptum Abo anno Domini m°ccc° lxxix, dominica infra octauas beati Laurencii. In huius testimonium sigillum meum presentibus est appensum. |
|
1125 | 1371 | Janakkala | Suomi | ruotsi | Paikallishallinto, Asiakirjat | Witterligit giöör iag Boo Johanson, lagman i Tawastlandh, med detta mitt öpne brefwe att när iag ting höllt i Mäskälä och Janakala sochn, närwarande hederlig man Hans Olufson, dommare der sammestädes, tå kom för mig å satte tinge Salos boor och kärde till Hätilla [om] ett stycke vtmark och der uthj een hoop engiar, som the them tillforne uthj deeras trångmål wädsatt hade för penningar sextio och halffembte [mark] och ähre innan denne kringgångande råår, som är i Hällanja hara, Harasjån hara, Lautasijlda, Paringeniåensj, Ristenemenojansu, Venesaru, Ristinemj, Tamine(ne)mj, Kaitenkieulo, Safwienhara och till Hållenjåenhara igen, som the hade rålagdt när dhe wadsatte; för hwilke utmark och engiar Hätila boar anammade deras penningar igen här för rätten vthaf förb:de Salos boar, ey heller kunde för:de Salonpä boar längre mista eller umbära denne vtmarken och engier vndan deeras brystjord. Vthaf hwilke penningar förben:de Hättilla boar gåfwo Salonpä boar igen för hielpe skatten nye d(?) 3:/ som de någre åhr samme utmark och engier niutitt och fickat hafwa. Therföre dömbde iag offtabem:de Salos boar theras utmark och engiar vnder gamblen häfd niuta och fritt behålla wijdh hwars mans sex [mark] för min domb. Scriptum Janakala anno Domini mccc[l]xxxi, proxima die ante festum purificationis s:tæ Mariæ virginis. |
|
1126 | 1386 | latina | MCCCLXXXVI obiit Boecius Jonsson, dapifer regni Swecie, vir strenuus in armis et multum liberalis, qvi qvasi regnum ac totam Fynlandiam sub manu sua tenebat, qvi circa festum assumtionis Marie obiit et Wastenis sepultus est. |
||||
1127 | 1390 | Åbo | Suomi | ruotsi | Piispat, Asiakirjat | Wi Byørn, medh Gudz nadh biscop(en) ij Abo, gørom thet kunnocth ok viterlikith allom thøm thetta breeff høra eller sea, ath vij stadfestom ok fasth haldha viliom thet køp, som hederlikin herra var forfadher biscop Hannus, Gudh hans siæl hawi, ok capitulum hær ij Abo giordhe medh Martene Habraamsson om eth godz, som ligger ij Saw sokn ok hether Capella, medh allom thæs tillaghom fiærre ok nær, hwlkith godz fornempdhe hederliken herre ok capitulum hafdhe af hænth kirkionne ij Abo ok tilwænth Martene Habraamsson ok hans aruom tiil hæuærdelika ægho. Tiil swa mykla mera wisso ok viderkennilse tha hænghiom wi ok warth capitulum waar incigle fore thetta breeff. Scriptum Abo anno Domini millesimo ccc° nonagesimo. |
|
1128 | 1400 | ruotsi | Keskushallinto, Asiakirjat | Thetta ära [råmercken mellan] Rytzeland oc Swerige, som först är Setris aminne oc swa i [en mosa oc swa] i eet sandbergh mit i mosan, swa til Saya [oc swa] til Solsteen oc swa til Jotzinsw oc swa til Rodhohal, oc swa [til] Pekkinso, oc swa til Kangaslampi oc swa til Pornitw oc Put[kinso] oc swa i Aytoierue oc swa Thorsinjerue oc swa i Valkjerue oc [swa] til Jwrekesw oc swa i Purajerue, Putkelax thet är halft [thera] oc halft wart, oc swa til Raykotoy oc swa til Semene nemi oc swa til Somartaypalen oc swa til Ochtansalmi oc swa til [Wec]katepelin, oc i Vodjerue, oc swa i Siwerejerue oc swa til [So]nsansw, oc swa til Lastajoki oc swa til Pachta so oc swa i Norrabutnin. |
|||
1129 | 1401 | Rom | Italia | latina | Paavi ja kuuria, Kirjeet | Bonifacius etc. dilecto filio Frederico Trast, canonico Aboensi, salutem etc. Vite ac morum honestas aliaque laudabilia probitatis et virtutum merita, super quibus apud nos fidedigno commendaris testimonio, nos inducunt, ut tibi reddamur ad graciam liberales. Volentes itaque tibi, qui in artibus magister es, premissorum meritorum tuorum intuitu graciam facere specialem, canonicatum ecclesie Aboensis cum plenitudine iuris canonici apostolica tibi auctoritate conferimus et de illo eciam prouidemus; prebendam vero, seu quod loco prebende alicui canonicorum Aboensis ecclesie assignari consueuit, necnon dignitatem, personatum seu officium ipsius ecclesie cum cura uel sine cura, dummodo dignitas ipsa maior post pontificalem in eadem ecclesia non existat, et ad eam consueuerit quis per electionem assumi, si que uel si qui aut si qua in eadem ecclesia vacant ad presens, uel cum uacauerint, quas uel quos seu que tu per te uel procuratorem tuum ad hoc legitime constitutum infra vnius mensis spatium, postquam tibi uel eidem procuratori vacatio illarum uel illorum innotuerit, duxeris acceptandas uel acceptandos seu acceptanda, conferendas uel conferendos seu conferenda tibi post acceptacionem huiusmodi cum omnibus iuribus et pertinencijs suis donationi apostolice reseruamus, districtius inhibentes venerabili fratri nostro episcopo et dilectis filijs capitulo Aboensi ac illi uel illis, ad quem uel ad quos in dicta ecclesia prebendarum ac dignitatum uel personatuum seu officiorum collatio, prouisio, presentatio, electio seu queuis alia dispositio communiter uel diuisim pertinet, ne de huiusmodi prebenda ac dignitate, personatu seu officio interim etiam ante acceptationem eandem, nisi postquam eis constiterit, quod tu uel procurator predictus illas uel illos seu illa nolueritis acceptare, disponere quomodo presumant, ac decernentes exnunc irritum et inane, seu secus super hijs a quoquam quauis auctoritate scienter uel ignoranter contigerit attemptari, non obstantibus de certo canonicorum numero et quibusuis alijs statutis et consuetudinibus ipsius ecclesie contrarijs iuramento, confirmatione apostolica uel quacunque firmitate alia roboratis, aut si aliqui apostolica uel alia quauis auctoritate in eadem ecclesia in canonicos sint recepti uel, ut recipiantur, insistant, seu si super prouisionibus sibi faciendis de canonicatibus et prebendis ac dignitatibus, personatibus uel officijs in dicta ecclesia speciales aut alijs beneficijs ecclesiasticis in illis partibus generales apostolice sedis uel legatorum eius litteras impetrauerint, etiam si per eas ad inhibitionem, reseruationem et decretum uel alias quomodolibet sit processum, quibus omnibus preterquam auctoritate nostra in ecclesia ipsa receptis uel prebendas ac dignitates, personatus seu officia expectantibus in eadem te in assecutione prebende ac dignitatis, personatus seu officij volumus anteferri sed nullum per hoc eis quo ad assecutionem prebendarum ac dignitatum, personatuum seu officiorum aut beneficiorum aliorum preiudicium generari, seu si episcopo et capitulo predictis uel quibusuis alijs communiter uel diuisim ab eadem sit sede indultum, quod ad receptionem uel prouisionem alicuius minime teneantur et ad id compelli non possint, quodque de canonicatibus et prebendis ac dignitatibus, personatibus uel officiis ipsius ecclesie [aut] alijs beneficijs ecclesiasticis ad eorum collationem, prouisionem, presentationem, electionem seu quamuis aliam dispositionem coniunctim uel separatim spectantibus nulli valeat prouideri per litteras apostolicas non facientes plenam et expressam ac de verbo ad verbum de indulto huiusmodi mentionem, et qualibet alia dicte sedis indulgentia generali uel speciali, cuiuscunque tenoris existat, per quam presentibus non expressam uel totaliter non insertam effectus huiusmodi gratie impediri valeat quomodolibet uel differri, et de qua cuiusque toto tenore habenda sit in nostris litteris mentio specialis, aut si presens non fueris ad prestandum de obseruandis statutis et consuetudinibus ipsius ecclesie solitum iuramentum, dummodo in absentia tua per procuratorem ydoneum et, cum ad ecclesiam ipsam accesseris, corporaliter illud prestes. Nulli ergo [omnino hominum liceat hanc paginam] nostre collationis, prouisionis, reseruationis, inhibitionis, constitutionis et voluntatis infringere [uel ei ausu temerario contraire]. Si quis autem [hoc attemptare presumserit, indignationem omnipotentis Dei et beatorum Petri et Pauli, apostolorum eius, se nouerit incursurum]. Datum Rome apud Sanctum Petrum idibus januarii anno duodecimo. Simili modo: Venerabili fratri episcopo Concordiensi et dilectis filijs preposito ac archidiacono ecclesie Aboensis salutem etc. Vite ac morum honestas aliaque laudabilia probitatis et virtutum merita, super quibus apud nos dilectus filius Fredericus Trast, canonicus Aboensis, fidedigno etc. Quocirca discretioni uestre per apostolica scripta mandamus, quatenus uos uel duo aut unus vestrum per uos uel alium seu alios prefatum Fredericum uel procuratorem suum eius nomine exnunc auctoritate nostra in eadem ecclesia Aboensi in canonicum et in fratrem recipi facientes, stallo sibi in choro et loco in capitulo ipsius ecclesie cum dicti iuris plenitudine assignatis, prebendam necnon dignitatem, personatum seu officium huiusmodi per nos, ut premittitur, reseruatas, reseruatos uel reseruata, si tempore huiusmodi reseruationis uacabant aut postea uacauerunt, uel cum uacauerint, cum omnibus juribus et pertinentijs suis eidem Frederico post acceptationem predictam auctoritate nostra conferre et assignare curetis, inducentes eum uel procuratorem suum eius nomine in corporalem possessionem prebende ac dignitatis et personatus uel officij, iuriumque et pertinentiarum predictorum eadem auctoritate, et defendentes inductum ac facientes ipsum Fredericum uel dictum procuratorem pro eo ad dignitatem, personatum uel officium huiusmodi, ut moris est, admitti sibique de ipsorum canonicatus et prebende ac dignitatis uel personatus seu officij fructibus, redditibus, prouentibus, juribus et obuentionibus uniuersis integre responderi, non obstantibus omnibus supradictis, seu si predictis episcopo et capitulo uel quibusuis alijs communiter uel diuisim a prefata sede indultum existat, quod interdici, suspendi uel excommunicari non possint per litteras apostolicas non facientes plenam et expressam ac de verbo ad verbum de indulto huiusmodi mentionem contradictores auctoritate nostra [appellatione postposita compescendo]. Datum ut supra. Pro Deo N. de Beneuento. |
|
1130 | 1401 | Rom | Italia | latina | Paavi ja kuuria, Kirjeet | ||
1131 | 1401 | Rom | Italia | latina | Paavi ja kuuria, Asiakirjat | ||
1132 | 1401 | saksa | Yksityiset, Asiakirjat | In Godes namen, amen. Ik Jacob Abrahamsson, ridder, wolmechtich mines liues, miner synne vnde miner redelicheyd, weret dat ik vorwunnen worde van dem dode, so sette ik myn testament alze nascreuen steyd. To dem ersten geue ik j mark Lub. to weghen vnde to stegen tobeterende; vortmer den carthuseren to der Arndesboke geue ik c mark Lub. in Godes ere to miner sele salicheyd; vortmer geue ik den predeker broderen to der Borch lx mark Lub., vppe dat ze God vor mi bidden, vnde den mynren broderen to sunte Kathrinen geue ik c mark Lub., sundergen broder Bernd Culen, custose dar sulues, geue ik xx mark Lub.; vortmer den elenden seken to sunte Juriene bi Lubeke geue ik xl mark Lub., vnde den armen seken to deme Hilgen Geste geue ik ok xl mark Lub.; vorbat in dat gasthus achter deme Hilgen Geste geue ik xx mark Lub. vnde geue c mark Lub. notroftigen husarmen vnde bedeleren yppeder straten; vortmer den juncvrowen to sunte Johanse geue ik xx mark Lub.; vortmer geue ik cc mark Lub., dar men mede beraden scal veer bederue juncvrowen, den des behof is, vnde geue Bertold Gronowen, mineme knechte, lx mark Lub., men minen anderen knechten vnde megheden geue ik lx mark Lub. tosamende. Ik beghere vnde bidde, dat men alle desse vorscreuen mines testaentes gefte entrichte vnde vtvordere van dem gelde, dat her Henningh van Rentelen heft in siner høde van miner wegen, vnde bin ik wat sculdich, dat ik vppe de tyd borgede, do ik van Lubeke segelde, dat nicht betalt worde vor mineme dode, des ik nicht ne hope, dat scal men ok entrichten van dem gelde, dat ik bi deme vorben. her Hennynghe stande hebbe. Vortmer tekene ik Helenen, minem wiue, to ereme liue l mark geldes jarliker rente in deme rade to Lubeke, vnde na ereme dode geue ik de l mark geldes vnde hebbe geuen Rangnilden vnde Helenen, minen dochteren; vortmer geue ik den suluen minen twen dochteren ij(c) mark geldes in deme rade to Lubeke in desser wise, alze wat de raet hebben scal to scote yewelikes jares van desser vorscreuen rente myneme wiue tekent vnde minen dochteren geuen, dat men dat scal vntrichten van den ij(c) marken geldes, de ik minen dochteren geuen hebbe; vortmer geue ik Jacobe, mineme sone, c mark geldes in deme rade to Hamborch ok geue ik eme xlviij mark geldes jarliker rente bi deme bisscope van Lubeke in alsodaner wise, dat mine vormundere de ersten søs jare na mineme dode scolen keren vnde geuen de xlviij mark geldes to hulpe søs arme bederue juncvrowen mede toberadende, jewelikes jares ene, vnde wan de søs jaer vmmekomen sin, so scolen de suluen xlviij mark geldes wedder vallen vp mynem sone Jacob; weret ok sake dat de bisscop desse xlviij mark geldes weddercofte, dat in sinen willekore licht, so beghere ik vnde bidde mine vormundere, dat ze den summen geldes, de von den vakenomeden xlviii mark geldes komende is, willen leggen an wisse rente sunder woker, dar id Jacobe, mineme sone, vromelikest is, vnde doen dar dan vort bi, alze vorscreuen steyd, de søs juncvrowen mede toberadende vnvorsumet; dar to geue ik Jacobe, mineme sone, al inghedomete vnde clenode, dat ik binnen Lubeke hebbe; vortmer geue ik Magnus Karlssone, miner dochter sone, xx mark jarlikes geldes in deme huse, dar ik inne wonde to Lubeke, dat mi Tydeke Droge afgecoft heft. Also beschedeliken weret, dat Tydeke Droghe de xx mark geldes weddercofte, so bidde ik mine vormundere, dat ze den summen geldes, de dar van komende is, an ander wisse rente leggen vnde vorstan de solange, went dat kint Magnus de rente suluen vorstan kan, vnde nemant van des kindes vrunden scal sik des geldes vnderwinden. Vortmer geue ik minen testamentariis eneme yeweliken erer j gulden vingeren mit eneme dyamante; desse vingeren scal en antwarden myn wif Helene, alze ik er beuolen hebbe. Vortmer myn landgud, dat ik hebbe in Sweden vnde in Osterlande, dat mi mit rechte angekomen is, late ik minen eruen, dat ze dat vnder sik delen na eneme swedeschen rechte, vnde Magnus Karlssone, miner dochter kind, scal mede to delinge komen, so vele to vntfangende alze een dochter deel, men dat do i em to gude sunder plichte; des gelikes hebbe ik eme geuen de vorscreuen xx mark geldes to Lubeke sunder plichticheyd, wente ik syme vadere bescheden gelt gaf mit miner dochter na macht mines gudes, dat ik vppe de tyd hadde, do Magnus moder starf myn wif vnde na syme andele, so hope ik dat he mit dessen gauen meer dan vul heft, vnde wan em van rechte boren mach. Schege ouer yenighe ansprake an ichteswelken stucken mines landgudes, dat ik mit vnrechte hadde, det scolen mine eruen sunder weddersprake wedder geuen vnde vulden vor den scaden den ghenen, de dat mit rechte wynnen. Ik kese to minen vormunderen her Reynere van Caluen vnde her Henninge van Rentelen, beghere vnde bidde, dat ze hir also bidoen alze ik erer truwe wol to lowe. Alle desse vorscreuen stucken wil ik stede vnde vast holden, went also lange dat ik ze muntliken wedder spreke, des sint tuge erbar heren, her Arnd Sparenberch vnde her Johan Cryspyn, ratmanne to Lubeke. Gheuen na Godes bord dusent jaer in deme een vnde veerhundersten jare in vnses Heren hemeluard daghe. |
|||
1133 | 1401 | Rom | Italia | latina | Paavi ja kuuria, Asiakirjat | ||
1134 | 1401 | Stralsund | Saksa | saksa | Yksityiset, Asiakirjat | ||
1135 | 1401 | Uppsala | Ruotsi | latina | Piispat, Asiakirjat | ||
1136 | 1401 | Stockholm | Ruotsi | ruotsi | Yksityiset, Asiakirjat | Alle the men thetta breff høra eller see helsar jach Gudholuer j Jurema j Sundhaa sokn j Alandh kerlica och æwerdelica met Gudj. Kungør jach thet allom mannom ok kennis ypenbarligha met tesso myno opno breffue, ath jach met godhom wilia ok berodhna mode saalt haffua arlikom ok beskelikom manne Peder Alenningiæ, radhman j Stokholme, tridiunghom aff øenne ok twa delena aff enne alin j Langøø, hart vpsidher widher Jurema liggiande, fore fæ ok fulla øra, som oss badhom och warom nesthom wall opsæmpde, epther thy som gamul sidhwænia oc Alandh retther ok lagh vthuisa, j engo nokat forsymat a rætzins veghna. For then skuld affhendher jach Gudholuer j Juremaa mik och mynom arffuom then for:de tridiunghen och twa delana j enne alin j for:næ Langøø liggiande, ok tilegnar jach thet met allom Alandzkom reth for:da Peder Aleninghiæ, radhmanne j Stokholm, ohindras (!) ok oatherkallelica tiill awerdelica egho. Tha (!) thess mera ok høgre visso och starkare vithnisbyrdh ath thetta køp viterlica och openbarlica giordis j Stokholme, tha waro the beskedelica men ther offuer a beggis wara vegna, scephar Ragwalder oc Magnus Swarte, Kætilbiørn j Langø, min stiwfader, min broder Helgiæ Biørnsson, Tolle j Affwodhum oc marge aldre godha men. Tiil thessins breffs starkare vitni[s]byrd bedis jach Gudholuer for:de beskedelica manna jncigle, sciper Ragwalz oc Magnus Swarta, borgare jnnan Stokholm, medhan jach ey siælffuer jncigle hauer, at viterlikæ hengia for thetta breff. Scriptum Stokholmis anno Domini mcd primo, die Olauj regis et martiris. |
|
1137 | 1401 | Arboga | Ruotsi | ruotsi | Yksityiset, Asiakirjat | ||
1138 | 1401 | Helsingborg | Ruotsi | ruotsi | Kuninkaalliset, Asiakirjat | ||
1139 | 1401 | Stockholm | Ruotsi | ruotsi | Yksityiset, Asiakirjat | ||
1140 | 1401 | Lund | Ruotsi | saksa | Kaupungit, Asiakirjat | ||
1141 | 1401 | Vadstena | Ruotsi | latina | Monastiset, Kirjeet | Nobili ac strennuo viro domino Thordoni Bondæ, militi, capitaneo castri Aboensis, soror Ingegerd Knutzdotter, abbatissa, et frater Petrus, confessor generalis monasterii sanctarum Marie virginis et Byrgitte in Watzstenæ, salutem et augmentum continuum celestium graciarum. Pie erga nos et nostrum conuentum vestre deuocionis affectum et opera caritatis attendentes et, quod super omnia gracius amplectimur, quod iuxta promissionem vestram monasterii nostri defensorem ac responsalem vos habere cognoscimus, vestroque desiderio in hac parte satisfacere cupientes, concedimus vobis tenore presencium, tamquam benefactori nostro precipuo et amico fidelissimo, et dilectissime consorti vestre domine Ramburgis specialem et fraternam parti[ci]pacionem bonorum omnium, que per fratres et sorores monasterii nostri in missis, oracionibus, predicacionibus, jejuniis, vigiliis, abstinenciis, laboribus ceterisque deuotis exerciciis fieri donauerit copiosa clemencia Saluatoris. Insuper volumus ac eciam ordinamus vt, cum Domino placuerit de huius seculi incolatu ad patriam vos vocare et obitus vester vel alterius vestrum apud nos fuerit nunciatus, idem fiat pro vobis officium, quod pro deuotis familiaribus et benefactoribus nostris facere consueuimus, et supradictorum fratrum et sororum pro tempore existencium suffragiis, oracionibus et deuocionibus anime vestre spacialius recommendentur In cuius concessionis testimonium sigillum conuentus presentibus est appensum. Datum Wazstena anno Domini m°cd° primo, in octaua natiuitatis beate Marie virginis. |
|
1142 | 1401 | Vadstena | Ruotsi | latina | Monastiset, Kirjeet | Discreto viro et in Christo dilecto Ingoni Brwn, ciui Aboensi, soror Ingegerdis abbatissa et frater P[etrus], confessor generalis monasterii sanctarum Marie virginis et Byrgitte in Watzsteno, totusque conuentus ibidem salutem et augmentum continuum celestium graciarum. Exigente vestre deuocionis affectu, quo nos et monasterium nostrum diligitis, vos tamquam amicum nostrum et benefactorem precipuum in nostram confraternitatem fauorabiliter colligimus per presentes, concedentes vobis et dillectissime consorti vestre Benedicte specialem et fraternam participationem bonorum omnium, videlicet missarum, horarum, psalteriorum, vigiliarum, oracionum, jejuniorum, elemosinarum, predicacionum, indulgenciarum, castigacionum ceterorumque piorum operum, factorum et faciendorum in predicto monasterio nostro et in omnibus monasteriis et locis nostri ordinis, sancti Saluatoris nuncupati, jam fundatis et erectis et in futurum fundandis et erigendis per mundum vniuersum de ineffabili clemencia Saluatoris. In cuius concessionis testimonium sigillum nostrum presentibus duximus apponendum. Datum etc:a. |
|
1143 | 1401 | Kuninkaalliset, Asiakirjat | |||||
1144 | 1401 | Uppsala | Ruotsi | latina | Kirkolliset, yleiset, Asiakirjat | ||
1145 | 1401 | ruotsi | Yksityiset, Asiakirjat | Anno Domini millecimo qvadringentisimo primo gaf Anders i Reckhals och Hans Madelin, Michell Redeswijn Gudj och S. Lars kyrckia i Hellsing för thess siähl och för dess danne qwinnors siähl och för alle theras arfwingars siählar een skattmarck iord, liggiandes i förbemählte Reckhalsböhle innan lagl. råår, med huusom, tomptom, åkrom och ängiom, i skogom och skogzbodom, inga undantagandes, till ewerdel. ägor, till ett giörandes siählarijckt hans med alle the i helige kijrckio liggiandes, för theras siähl och böönhåld hålde, hwilkett förbemelte godz Anders Reckhals kiofft hafwer med sinom reda penningar, hwilcket (= –kas) siählen (= –lar) sig Gud förbarme öfwer, amen. |
|||
1146 | 1401 | ruotsi | Kirkolliset, yleiset, Tili- ja pöytäkirjamerkinnät | Prästaboll. Een dheel af Uskela är uthkommin, annan vthaff Vithikala och tridhje af Mäenalo. The xii män, som [met] Job Abramson ransakadhe prästebolet: vi aff swänske rätten N: Andherss Räkijjockenpärä Jonis Kanna Oloff Grabbe Hans Hitth Michell Jmpoila Michel Kjrieeleison jtem vi af finske rätten Oleff Haijttoj Nilss Kajuola Laurens Maij Matz Jlmarj Jonis Ollikala Jakob Anija Jacob Anija war nembder för then skuldh han trätte emot socknenne om Witikalo, som han kiöpte ij de[lar]. Jtem then tridhje deelen hördhe prästebolet till af allo. Her regnas kijrckiones engher först: Hanckas vi lass Alaromsila Momma martila Proffwo nittu Pickta sarka pöitis Kuricka niemj Joinkåra jn Salo Hanhinjåinpärä Roja pöithis Rinthis Wauckelo wedh Kaukalo Hånnicka hauta apud fabrum Hanckan pärä. Ylljromsila jso Maanhara wedh Hijthis Thåttus kallja Pipar alho viij lass Pappin luttha (?) Mähen ahlo Fägångh medh Uskela by Wethakalia wedh och staffrar Mähen alho och thimber stenrum, musa. |
|||
1147 | 1402 | Åbo | Suomi | ruotsi | Yksityiset, Asiakirjat | For allom them thetta breff høre eller see kennis och kungør jac Henric Magni, erchidegne j Abo, at jac met myne wena samtickio, Gudhi tiil heders oc sancte Henric, for myne och mynne forældra siæla, hauer giffuit vnder ærchidegns boord j Abo Norramark godz lighiandis j Vlsby soken, som ære otto stenger jord offuer alt byskipte, met boo och boscap, met alla tess godzens tillaghur. Thy affhender jac mik oc mynom arffuom for:de godz oc tilegnar thet vnder erchidegns bordh j Abo tiil ewig tiidh. Tiil mere wissa oc vitnisbyrdh beder jac ærlige oc velbørdige men, her Clauus Flæming, riddere oc lagman j Østerlande, och Jeppe Dieken, Boo Jønsons fogthe pa Abo, at hengia theris incigle nidhan fore thetta breff met myt eigit, som scriffuit ær j Abo anno Domini mcd pa thet andra aaret, om sancte Henricx dagh. |
|
1148 | 1402 | Uppsala | Ruotsi | ruotsi | Yksityiset, Asiakirjat | ||
1149 | 1402 | Åbo | Suomi | ruotsi | Yksityiset, Asiakirjat | For allom them thetta breff høra eller see kennis jak Johannis Jokakotha met thetta mith opno breffue mik haffua saalt ok vplatit godom mannom Nicliss Olafsson och Magnus Olafsson [met] mine hustrv Cristinæ jaa och samtykkio alt henne arffua godz j Karlisby, som henne formyndare Larens Rodhstok ok Andris Rotstok antwardat haffde Olaff Tawist, Gud hans siæll nade, nær by ok fiærre, engo wndhan tagno, for xxij mark swenska pæningher, huilka peninga jak kennis mik haffua aff them fullelica wpburit ok later them ledughæ och løsæ. Ok thetta for:de godzit haffuer jak them skøt lagliga met tesse xij; fførst Labbe Kariala, Heykj Hogastæ, Olaff Stormule, Paual Tarwaynen, Jachi Pursaynin, Olaff Hyrwj, Pelle Hirit, Olaff Kalonpoyca, Ante Kapuinen, Hekkj Wina, Heykj Haloy, Heykj Kukoy, ok forskelaman war Olaff Biornsson. Tiill huilke mere skell, mædhan jak ekke siælffuer jncigle hauer, tha bider jak beskedelica men Peder Andersson, Olaff Biørnsson ok Olaff Jønisson hengia syn jncigle fore thetta breff. Scriptum Abo anno Dominj (m) 1402, feria 6:a proxima post dominicam passionis. |
|
1150 | 1402 | Sigtuna | Ruotsi | ruotsi | Piispat, Asiakirjat | ||
1151 | 1402 | Lübeck | Saksa | saksa | Kaupungit, Asiakirjat | ||
1152 | 1402 | Raseborg | Suomi | ruotsi | Paikallishallinto, Asiakirjat | Alle the thetta breff höra eller see helsar jag Nils Ingeson, domare i Westra Nylandh i wärdeligh mans wårom herra. Kennes iagh medh thesso mino närwarande opno brefue mich hafua staduga och fasta dömpt the bolstada rona, sosom tolff män, som är Ingels Deekn, Anders Olsson, Lasse Skijtta selakar, Anders Jonsson, Magnus Bruncka, Swen Lille, Pedher Skarpa, Thomas Okilom, Laur[ens] Torsebäck, Tord Tijnnesson och Josse Kropper, ransakade, gildade och giorde emillan Anders Wana och Laxpochja, sosom är förste änderoon j Saricko, och så råå rätt mitt vth ått Rosenjoki åå och mitt i quernefors brona och så i annan enderåån i aminen i Wastelax efther thy thesse tolff gildatt och gjort hafua och efther suora skulle; thå förbiuder iagh forbe:de Nills Ingasson them aff Laxpochia och huariom adrom the för:de rona opå mer efther thenne dagen hindra eller quelie widher sina tre march for min dom. Till thes mehre wisse och större beuaringh thå henger jag Nills Ingeson mitt jnsigle för thetta breff till witnesbyrdh, som schriffuitt ähr widh huse Rasseborgh (vpå lördagen) a årena efther Gudz byrdh 14[0]2 (årena), mondagen efther sancti Wrbanus. |
|
1153 | 1402 | Garpenberg | Ruotsi | ruotsi | Yksityiset, Asiakirjat | ||
1154 | 1402 | Åbo | Suomi | ruotsi | Yksityiset, Asiakirjat | Alla the thetta breff höra eller see helsom wj Magnus Martensson i Wegas oc Luci Björns dotter, miin ælskelik hustrv, æuerdelika met Gudhi, oc kennompns wj met thesso varo opno brefue os hafua saalt ærlikom manne, thessom næruarende breffuisare, herra Niclissa Korke, riddare, alt vart godsz, som wj i Löpö liggiande attom, som ær fæm skat mark, hwilkit mine hustrv rætta fæderne war, oc een trydiung aff fæm skat markom, som wj köptom aff Paul Ionnason, Olafps Grönins magh, oc ena siættungx skat mark, som iac fik aff Olafps Grönins systerson Gudwaster, hwilkit iac, fornempde Magnus, gaff mith rætta fæderne fore, liggiande i Wierby. Thetta fornempda godsz hafuom wi saalt thessom næruarende herra Niclissa Korke fore vara beggias nötarfpt oc nytta sculd och met alla vara barna minne oc wilia fore attatighi mark i redhom pæningom oc os allaledis til fulnadh wæl beredhe oc swa at hwaria siw mark göra ena lödögha mark; thy affhændom wi os, for:de Magnus oc Luci, oc war barn oc vara arfua oc oplathom thessom forscrifna herra Niclissa Korke, riddare, oc hans arfuom thetta fornempda godz i Löpö liggiande met watho oc thorro, nærby eller fiærre, engo vndan taghno, som ther hafuer af alder til lighadh, oc til bindhom wi os, for:de Magnus oc Luci, oc vara arfua thessom forscreffuen herra Niclissa Korke, riddare, oc hans arfuom thetta fornempda köp staducht oc fast til hallande vtan alt archt eller æpter talan, oc oplathom wi, Magnus oc Luci, oc vara arfua thetta godz ganskeliga fra os oc varom arfuom thessom forscrefuen herra Niclissa oc hans arfuom til æuerdelika ægho oc os alder i nogra handha matho i geen kallande eller aterlösande. Æpter thet at wi eller var barn ey jnzigle hafuom, for vtan Ake Magnusson, vaar ælskelik son, borghare i Abo, tha bedoms wi oc wara ælskelika söner met os til ene mere visso oc högre stadfestilsze, som ær Birger i Vegas oc Jönis i Löpö, Herman Magnusson, godha manna jnzigle, som ær Svni Svnason, hærishöfdinge i Töwissala, oc Nisse Röfuare met wars sons inzigle, Ake Magnussons, for thetta breff hængia scullande til vitnisbördh. Datum Abo anno Domini millesimo cd:o secundo, die sancti Martini. |
|
1155 | 1402 | Rom | Italia | latina | Paavi ja kuuria, Kirjeet | Bonifacius etc. dilecto filio Erengisl Nicolai, militi, et dilecte in Christo filie nobili mulieri Cristine, eius uxori, Aboensis diocesis, salutem etc:a Prouenit [ex tue deuotionis affectu, quo nos et Romanam ecclesiam revereris, ut petitiones tuas, illas presertim, que anime tue salutem respiciunt, ad exauditionis gratiam admittamus. Hinc est, quod nos tuis supplicationibus inclinati, ut confessor tuus, quem duxeris eligendum, omnium peccatorum tuorum, de quibus corde contritus et ore confessus fueris, semel tantum in mortis articulo plenam remissionem tibi in sinceritate fidei, unitate sancte Romane ecclesie ac obedientia et devotione nostra uel successorum nostrorum Romanorum pontificum canonice intrantium persistenti auctoritate apostolica concedere valeat, devotioni tue tenore presentium indulgemus, sic tamen quod idem confessor de hiis, de quibus fuerit alteri satisfactio impendenda, eam tibi per te, si supervixeris, uel per heredes tuos, si tunc forte transieris, faciendam iniungat, quam tu uel illi facere teneamini, ut prefertur. Et ne, quod absit, propter huiusmodi gratiam reddaris proclivior ad illicita postmodum committenda, volumus, quod si ex confidentia remissionis huiusmodi aliqua forte committeres, quoad illa predicta remissio tibi nullatanus suffragetur. Nulli ergo hanc paginam nostre concessionis et voluntatis infringere etc:a]. Datum Rome apud sanctum Petrum sexto idus decembris anno quartodecimo. N. xvi. de Beneuento. |
|
1156 | 1402 | Rom | Italia | latina | Paavi ja kuuria, Asiakirjat | ||
1157 | 1403 | Rom | Italia | latina | Paavi ja kuuria, Kirjeet | Bonifacius etc:a dilecto filio Martino Henrici, canonico Vpsalensi, salutem etc:a Vite ac morum honestas aliaque laudabilia probitatis et virtutum merita, super quibus apud nos fidedigno commendaris testimonio, nos inducunt, ut tibi reddamur ad gratiam liberales. Volentes itaque tibi premissorum meritorum tuorum intuitu gratiam facere specialem, canonicatum ecclesie Vpsalensis, in qua maiores et minores prebende fore noscuntur, cum plenitudine iuris canonici apostolica tibi auctoritate conferimus et de illa etiam prouidemus ac vnam ex huiusmodi maioribus prebendis, si qua in dicta ecclesia uacat ad presens, uel cum uacauerit, …. conferendam tibi post acceptacionem huiusmodi cum omnibus iuribus et pertinentijs suis donationi apostolice reseruamus ….. non obstantibus …. , quod, ut asseris, parrochialem ecclesiam in Helsinga Aboensis diocesis nosceris obtinere. Volumus autem, quod post quinquennium a data presentium litterarum computandum earum uigore aliquam prebendam nequeas acceptare seu de illa tibi facias prouideri …. Datum Rome apud Sanctum Petrum tertiodecimo kalendas februarij anno quartodecimo. Simili modo: venerabilibus fratribus Melfiensi et Arosiensi episcopis ac dilecto filio preposito ecclesie Arosiensis ….. N. xi. xiii. de Beneuento. |
|
1158 | 1403 | Rom | Italia | latina | Paavi ja kuuria, Kirjeet | Bonifacius etc:a dilecto filio Jacobo Gudleui, canonico Lincopensi, salutem etc:a. Vite ac morum (etc. som i föregående bref) canonicatum ecclesie Lincopensis cum plenitudine iuris canonici apostolica tibi auctoritate conferimus et de illo etiam prouidemus, prebendam uero ipsius ecclesie, si qua uacat ad presens (etc. som i nämnda bref) parrochialem ecclesiam in Kirkeslet Aboensis diocesis (etc.) … Datum Rome apud Sanctum Petrum tertiodecimo kalendas februarij anno quartodecimo. Simili modo: venerabilibus fratribus Perusino et Strenginensi episcopis ac dilecto filio preposito ecclesie Aboensis. N. xi. xiii. de Beneuento. |
|
1159 | 1403 | Paikallishallinto, Asiakirjat | |||||
1160 | 1403 | Åbo | Suomi | ruotsi | Yksityiset, Asiakirjat | Viterligit ware allom thom thetta breff høre eller see, ath jak Peder Ingemarsson, borgare j Abo, kennes i thesso myno øpne breffue mik haffua salth beskedelikom manne mester Røthker, kirkeherre j Kangasalo, een tridiungh aff thet godzedh, swa som Poual Trast aathe j Pyhælax j Nerpis sokn, huilkit for:da godz Poual Trast, Gud hans siel (hans) nadhe, gaf minom brodher Vleff Ingemarssone met synne dotter Katerine. Thet for:da godzit ær mik och mynom syskonom fallit til arffs epter wan brodher Vleff Ingemarsson, och thet for:da godzit haffuer jak Peder Ingemarsson wnth och sælth met hws och jordh, aker och ængh, met allom tillaghom, nær bynom oc fiærre, ængho vndan takno, for:de mester Røtker, kirkeherre j Kangasalo, for xviij mark swenska j redhom peningom, huilka for:da xviij mark peninga jak haffuer vpburit aff hanom til takka och til fulla nøghiæ. Och fore thy affhendher jak mik och mynom syskiom och warom arffuom thet for:da godz j Pyhalax liggiandhe j Nerpis soken och tilbiudher mester Røtker och hans arffuom til æuerdelig ægho. Til mera vissa och vitnesbyrdh tha hafuer jak bidit ærliga mæn borgamestara och radhmen j Abo ath the haffua hengt stadzens jncigle aff Abo met mino egno jncigle fore thetta breff. Scriptum Abo anno Domini mcdº tercio, feria quinta post cinerum. |
|
1161 | 1403 | Rom | Italia | latina | Paavi ja kuuria, Asiakirjat | ||
1162 | 1403 | Rom | Italia | latina | Paavi ja kuuria, Kirjeet | Bonifacius etc:a venerabili fratri .. episcopo Aboensi et dilectis filijs .. preposito Vpsalensis ac .. decano Reualiensis ecclesiarum salutem etc:a. Dilectos filios guardianum et fratres ordinis minorum domus Wiburgensis Aboensis diocesis, qui in decore sancte religionis uirtutum domino famulantes ac crucifigentes cum uitijs et concupiscentijs carnem suam ad diuine maiestatis obsequia trahunt alios per exemplum, infra pietatis vbera apostolice complectentes, dignum esse conspicimus eos congruis presidijs communiri, ut eo deuotius quo quietius pacis famulentur auctori. Cum itaque ex parte dictorum guardiani et fratrum domus predicte fuit propositum coram nobis, [quod] ipsi a nonnullis, qui nomen Domini in uanum recipere non formidant, diuersis ac grauibus iacturis et iniurijs, uiolentijs et molestijs affligantur, nos eorundem guardiani et fratrum prouidere quieti et malignorum conatibus obuiare uolentes, discretioni vestre per apostolica scripta mandamus, quatenus uos uel duo aut vnus uestrum per uos uel alium seu alios, etiam si sint extra loca, in quibus deputati estis conseruatores et judices, eisdem guardiano et fratribus domus eiusdem pro tempore efficacis defensionis presidio assistentes non permittatis eosdem a predictis uel quibuscunque alijs indebite molestari uel eisdem damna, uiolentias, iniurias et molestias irrogari, facturi eisdem guardiano et fratribus, cum ab eis uel procuratore ac procuratoribus eorum fueritis requisiti, de predictis et alijs personis quibuslibet de quibuscunque molestijs, uiolentijs, iniurijs atque damnis presentibus et futuris in illis uidelicet, que iudicialem requirunt indaginem, summarie et de plano sine strepitu et figura iudicij, in alijs uero, prout qualitas ipsorum exegerit, iustitie complementum, molestatores, presumptores et iniuriatores huiusmodi necnon contradictores quoslibet et rebelles, cuiuscunque dignitatis, status, ordinis uel conditionis extiterint, etiam si pontificali prefulgeant dignitate, quandocumque et quotienscumque expedierit, per censuram ecclesiasticam, appellatione postposita, compescendo, inuocato ad hoc, si opus fuerit, auxilio brachij secularis, non obstantibus felicis recordationis Bonifacij pape viii, predecessoris nostri, in quibus cauetur, ne aliquis extra suam ciuitatem et diocesim nisi in certis exceptis casibus et in illis ultra unam dietam a fine sue diocesis ad iudicium euocetur, seu ne iudices [et] conseruatores a sede deputati predicta extra ciuitatem et diocesim, in quibus deputati fuerint, contra quosqunque procedere aut alij uel alijs vices suas committere siue aliquos ultra vnam dietam a fine diocesis eorundem trahere presumant, seu quod de alijs quam manifestis iniurijs et uiolentijs, et alijs, que iudicialem indaginem exigunt, penis in eos, si secus egerint, et in id procurantes [adiectis], conseruatores se nullatenus intromittant, et tam de duabus dietis in concilio generali, dummodo ultra quatuor dietas aliquis extra suam ciuitatem et diocesim auctoritate presentium ad iudicium non trahatur, quam alijs quibuscunque constitutionibus a predecessoribus nostris Romanis pontificibus tam de judicibus delegatis et conseruatoribus quam personis ultra certum numerum ad iudicium non uocandis aut alijs editis, que uestre possent in hac parte iurisdictioni aut potestati eiusque libero exercitio quomodolibet obuiare, seu si aliquibus communiter uel diuisim a predicta sit sede indultum, quod excommunicari, suspendi uel interdici uel extra seu ultra certa loca ad iudicium euocari non possint per litteras apostolicas non facientes plenam et expressam ac de uerbo ad uerbum de indulto huiusmodi et de eorum personis, locis, ordinibus et nominibus proprijs mentionem, et qualibet alia dicte sedis indulgentia generali uel speciali, cuiuscunque tenoris existat, per quam presentibus non expressam uel totaliter non insertam uestre iurisdictionis explicatio in hac parte ualeat quomodolibet impediri, et de qua cuiusque toto tenore de uerbo ad uerbum in nostris litteris habenda sit (in nostris litteris) mentio specialis. Ceterum uolumus et auctoritate apostolica decernimus, quod quilibet uestrum prosequi ualeat articulum etiam per alium inchoatum, quamuis idem inchoans nullo fuerit impedimento canonico impeditus, quodque a data presentium sit uobis et vnicuique uestrum in premissis omnibus et eorum singulis, ceptis et non ceptis, presentibus et futuris, perpetuata potestas et iurisdictio attributa, ut eo vigore eaque firmitate possitis in premissis omnibus, ceptis et non ceptis, presentibus et futuris et pro predictis procedere, ac si predicta omnia et singula coram uobis cepta fuissent, et iurisdictio uestra et cuiuslibet uestrum in predictis omnibus et singulis per citationem uel per modum alium perpetuata legitime extitisse(n)t, constitutione predicta super conseruatoribus et qualibet alia in contrarium edita non obstante. Datum Rome apud Sanctum Petrum secundo kalendas maij anno quartodecimo. De mandato Jac. de Teramo. |
|
1163 | 1403 | Uppsala | Ruotsi | ruotsi | Kuninkaalliset, Kirjeet | Wi Margareta, med Guthz nath Waldemars Danæ konungz dotter, helsæ allæ, bothæ leghæ oc lærthæ, ehwo the hælst æræ, som byggæ och bo swo wijt som Vpsalæ biskopzdöme ær, kærlica med Guth och war nath. Af thy at wi hauæ wæl forstandit oc ær oss viterlicht i mangæ matæ, at almughen hauer hafft meghin thungæ oc witermöthæ, oc sunderlike sithæn wi hijtkommæ til thettæ righæ, een dels hauer thæt waldet stort orlogh oc thungæ, som riket hafuer warit aliggendæ, een dels hafuer thet oc woldet selfzwold, giræ oc eghen wilghe, wor oc wore fogetes oc embitzmens, somt hafuer man oc ikæ kunnet bæthræ, somt matæ wij oc the oc wæll hauæ bæthræt, æn tho at thet ær thok ikæ æn scheet thy wærr. Thy af Guthz nathæ oc dygdh och vm thet waræ Guthz wilghe, tha sawæ wij gernæ, at ther matæ nw nokot af bæthræs oc boot wppa rathæs, oc ehælst nu mæthen wi ther nokot mæth mughæ ræthæ af Guths nathæ, oc af thy at the fæmtan marc, som wpa wohr fulgiærth waræ lachtæ for righesens fall oc orlogh sculd i war tijd, oc war son gaf the fæm marc bort af ighen af hwar fulgiærth, tha han reed sin erikz gadæ, tha wilde bönderne, at the thij marc mæth aflagthes i war tijdh, swa at the fæmtan marc sculæ nu alla aflæggæs, oc wi wilde at bönderna hær æffter at giorthæ thærræ arlicæ scat wt, oc swa meghit ther til, som the giorthæ i Sancti Eriks konungx daghæ oc i andræ waræ foreldris oc herræs daghæ, oc engtæ af thissæ forscrifnæ fæmtæn marc meer hær æfter at vtgifuæ, oc at hwor man giorthæ sua mekit ærfuethæ vm areth, swa som ær firæ daghæ æruethæ vm hösten oc firæ daghæ æruetha vm waren oc atæ daghæ æruethæ til konungsens fæstæ oc garthæ, tha ær thet sextan daghæ æruetha vm aret hwor man. Item at engin foghet, æmbitzman eller lakkere eller lensman onder lijf oc gotz hauæ macht til att leggæ thöm ydermer nokor scat eller gengiærdh eller thunghæ til, eller theræ eller theres swenes hæstæ til thöm ladæt gangæ eller almughen gæstæ, vtan at hwor hawæ synæ oc synæ swenes hæstæ hemme nær sik oc fothræ thöm eller oc köpæ thöm fother för penninga. Men wil wor son eller wi for nöth sijn eller törst sculd nokot sunnerlikt af almughen hafuæ, enthic bæthæ gengiærth eller hiælp eller hwat thæt scal wæræ eller hetæ, at war son eller wij thöm thet tha tilscriua med hans eller wort bref, tha hopæs oss til Guth oc til thöm, at the tha gernæ göræ hwes the widæ at wor söns eller wor wilghæ oc bwt ær oc æfter thy som han oc wi thøm tha tilscriuæ. Oc bethæ wi oc biwthæ idher ærchebiscop Hinric i Vpsalæ oc idheræ klærkæ oc prestær i Vpsalæ biscopzdömæ at i ladhæ thetta forscrifnæ lywsæ oc kwngöræ swa wijt som Vpsalæ biscopzdömæ ær, oc wether allæ soknæ kyrker oc for klærkenær, foghete, embitzmen oc almughen, at thetæ forscrifnæ wort bwth oc wilghæ ær, som hær foræscriuit staar. Oc bethæ wi allæ, bathæ klærkæ, landbo, bönder oc almoghen, leghæ oc lærthæ, ehwo i hælst æræ i thættæ forscrifnæ biscopsdöme, wænlike oc kærlikæ, at hwes wij oc woræ foghete idher hær til amot hauæ giort, at i thet for Guths sculd oss oc thöm forladæ. Wij wiliæ idher gernæ thes handermer til wilghæ oc gothæ wæræ, hwor wi kunnæ oc mughæ. Thy görin hær swa wti som wi tro idher til, oc förbiwthæ wi allæ waræ foghete oc embitzmen, leghe oc lærthæ oc almughen, ehoo the helst æræ, amot thettæ wort bref oc bwdh at göra i nokræ matæ, vteen hælder thet swa at holdæ oc gøræ i allæ matæ oc æfter thy som foræ skrifuit star. In Christo valete. Scriptum Upsaliæ anno Domini mcd tertio, die inventionis sanctæ crucis, nostro sub secreto tergo presentium impresso. |
|
1164 | 1403 | Rom | Italia | latina | Paavi ja kuuria, Asiakirjat | ||
1165 | 1403 | Rom | Italia | latina | Paavi ja kuuria, Asiakirjat | Bonifacius etc:a uniuersis Christi fidelibus presentes litteras inspecturis [salutem etc:a]. Licet is etc:a. Cupientes igitur, ut ecclesia domus ordinis fratrum minorum Viborgensium Aboensis diocesis, que, ut asseritur, prope nonnullas terras scismaticorum et infidelium sita est, a Christi fidelibus congruis honoribus frequentetur et etiam conseruetur, et ut fideles ipsi eo libentius causa deuotionis confluant ad eandem ecclesiam et ad conseruationem ipsius manus promptius porrigant adiutrices, quo ex hoc ibidem dono celestis gratie uberius conspexerint se refectos, de omnipotentis Dei misericordia et beatorum Petri et Pauli apostolorum eius auctoritate confisi omnibus uere penitentibus et confessis, qui in natiuitatis, circumcisionis, epiphanie, resurrectionis, ascensionis et corporis domini nostri Jesu Christi et penthecostes ac natiuitatis, annunciationis, purificationis et assumptionis beate Marie virginis gloriose et natiuitatis sancti Johannis Baptiste ac dictorum Petri et Pauli apostolorum ac ipsius ecclesie dedicationis festiuitatibus ac celebritate omnium sanctorum necnon nativitatis, circumcisionis, epiphanie, resurrectionis, ascensionis et corporis Domini ac natitiuitatis et assumptionis beate Marie ac natiuitatis beati Johannis ac Petri et Pauli apostolorum predictorum festiuitatum octauas et per sex dies dictum festum penthecostes immediate sequentes dictam ecclesiam deuote uisitauerint annuatim et ad huiusmodi conseruationem manus porrexerint adiutrices, ut prefertur, singulis uidelicet festiuitatis (!) ac celebritatis tres annos et totidem quadragenas, octauarum uero et sex dierum predictorum diebus, quibus ecclesiam ipsam uisitauerint et manus adiutrices ibidem porrexerint, ut prefertur, centum dies de iniunctis eis penitentijs misericorditer relaxamus. Volumus autem, quod si alias inibi visitantibus dictam ecclesiam aut ad conseruationem huiusmodi seu fabricam ipsius ecclesie manus porrigentibus adiutrices aut inibi pias elemosinas erogantibus seu alias alique alia indulgentia perpetuo uel ad certum tempus nondum elapsum duratura per nos concessa fuerit, huiusmodi presentes littere nullius existant roboris uel momenti. Datum Rome apud Sanctum Petrum septimo idus maij anno quartodecimo. N. xx. de Beneuento. |
|
1166 | 1403 | Rom | Italia | latina | Paavi ja kuuria, Kirjeet | Bonifacius etc:a dilecto filio Clementi Ranwaldi ordinis fratrum minorum professori in prouincia Dacie secundum morem dictorum fratrum inquisitori heretice prauitatis salutem etc:a. Licet ubilibet apostolice sedis diligentia circumspecta heretice prauitatis labe respersis, quorum nequitia serpit ut cancer, ne in aliorum perniciem sua venena diffundat, remedium libenter adhibeat oportunum. Cum itaque in prouincia Dacie secundum morem ordinis fratrum minorum, ad quam et vtriusque sexus homines in eadem prouincia commorantes affectum gerimus specialem, precipue cupimus, ut negotia fidei iugi[ter] profecta, elisis omnino et eradicatis exinde erroribus, prosperentur, fidesque catholica fortius inualescat in eadem, affectantes igitur ad promouendum huiusmodi negotium fidei in eadem prouincia, in qua nonnulli errores hereticales et suspecti pullinare(1) dicuntur, aliquem probum et discretum virum, Deum timentem et in lege Domini eruditum ac alias ad hoc ydoneum deputare, cuius honesta conuersatio exemplar tribuat salutare, de tua igitur persona, quam religionis et fidei sinceritate ac maturitate morum necnon litterarum scientia multarumque aliarum virtutum donis(2) earum(que) largitor Dominus insigniuit plurimum confidentes in Domino et ad eam dirigentes intuitum nostre mentis, te ad huiusmodi exercendum officium sufficientem et ydoneum reputantes, in eadem prouincia inquisitorem prauitatis eiusdem auctoritate apostolica usque ad nostrum beneplacitum tenore presentium constituimus et etiam deputamus. Quocirca discretioni tue per apostolica scripta mandamus, in remissionem tibi peccaminum iniungentes, quatenus in caritate Dei fideliter et intrepide ac omni timore postposito predictum inquisitionis officium in eadem prouincia et, ut tanti negotij utilitas suadebit, sub spe mercedis eterne sic efficaciter ad Dei laudem et dicte fidei commodum prosequi et exequi studeas diligenter, ut per solicitudinis tue prudentiam radix prauitatis eiusdem exinde penitus euellatur et uinea domini Sabaoth, exterminatis exinde uulpeliculis, que peruersis morsibus dimolliuntur(3) eandem, fructus uberes efferat(4) catholice puritatis, in huiusmodi negotio processurus tam secundum indulgentias et priuilegia inquisitoribus prauitatis eiusdem auctoritate predicta deputatis seu officio inquisitionis huiusmodi ab eadem sede concessa quam secundum canonicas sanctiones, dantes tibi plenam per presentes auctoritatem suspectos uel infamatos de fide citandi et super articulis fidei contra eos inquirendi et pro examine faciendo eorundem clerum et religiosos eiusdem prouincie, de quibus tibi videbitur, sub censura ecclesiastica conuocandi, necnon ad exequendum mandata tua prelatos ecclesiarum infra eandem prouinciam existentium(5) sub pena excommunicationis compellendi, hereticos et scismaticos quoscumque in heresi repertos ac eorum occultatores, fautores et receptatores et defensores incarcerandi, extirpandi, excommunicandi, absoluendi, dispensandi et eis penitentias salutares imponendi, inuocato ad hoc, si opus fuerit, auxilio brachij secularis, et obstinatos in eorum proteruia in prauitate huiusmodi penis condignis subiciendi, priuilegiis aut indultis apostolicis forsan in contrarium facientibus non obstantibus quibuscunque. Vt igitur in officio inquisitionis huiusmodi in eadem prouincia, dicto durante beneplacito, ad extirpandum de ipsius prouincie finibus huiusmodi heresis pestem uberius absque cuiuslibet impedimenti prepedio procedere possis, etiam auctoritate presentium sub anathematis pena districtius inhibemus, ne quis, cuiusqunque dignitatis, status, ordinis uel conditionis existat, etiamsi archiepiscopali, episcopali uel alia quacunque prefulgeat dignitate, te, quominus dictum officium possis in eadem prouincia libere exercere, dicto durante beneplacito, quomodolibet impedire presuma(n)t(6) quinymmo per eos libere admittaris ad exequendum officium antedictum, seu si aliquibus communiter uel diuisim a sede predicta sit indultum, quod interdici, suspendi uel excommunicari non possint per litteras apostolicas non facientes plenam et expressam ac de verbo ad verbum de indultu huiusmodi mentionem. Volumus autem, quod de fideliter exercendo per te huiusmodi officio in manibus venerabilis fratris nostri Conradi episcopi Militensis camerarij nostri prestare tenearis in forma, que sequitur, iuramentum. Forma autem huiusmodi juramenti talis est: Ego Clemens Ranwaldi, guardianus domus fratrum minorum Wiburgensis Aboensis diocesis, inquisitor in prouincia regni Dacie ab hac ora inantea fidelis ero beato Petro sancteque Romane ecclesie et domino meo, domino Bonifacij(7) (!), diuina prouidentia pape nono, suisque successoribus canonice intrantibus. Non ero in consilio, consensu uel facto, ut vitam perdant aut membrum uel capiantur mala captione, consilium uero, quod per se uel per nuntium suum seu litteras michi credituri sunt, signo, verbo uel nutu, me sciente, ad eorum dampnum seu preiudicium nemini pandam. Si dampnum eorum tractari sciuero, pro posse meo impediam, ne fiat, quod si per me impedire non possem, per nuntium aut litteras eis significare curabo uel illi, per quem citius ad eorum notitiam deducatur. Officium inquisitionis michi commissum fideliter geram et solicite exercebo, prece uel pretio, fauore uel odio a iustitia non recedam et penas seu penitentias mitigando seu relaxando seu in eis alias dispensando. Dona, munera seu encenia aut obligationem seu promissionem super illis per me uel alium seu alios a personis coram me causas habentibus seu ab alijs pro eisdem pro penitentijs impositis uel imponendis nec alias michi uel meo [officio] applicando non recipiam, quinymmo omnes familiares et officiales meos cum diligentia, qua potero, ab hijs faciam abstinere et ad hoc adstringam eos eorum proprio iuramento. Non rogaui nec supplicaui nec aliquid dedi seu promisi aut dari seu promitti feci pro isto officio assequendo. Sic me Deus adiuuet et hec sancta Dei ewangelia. Datum Rome apud Sanctum Petrum septimo idus maij pontificatus nostri anno quarto decimo. x(8) x x Pro:ta gratis Jo. Illsung. Olikheter i Reg. Lat. 109, fol. 45: (1) pullulare (2) earum (3) dimoliuntur (4) afferat (5) existendum (6) presumat (7) Bonifacio (8) N. xxx. de Beneuento. |
|
1167 | 1403 | Stockholm | Ruotsi | ruotsi | Yksityiset, Asiakirjat | Alle the godha men thetta breff høra eller see helsar jach Peder Alenninge awerdelica met Gudj. Kennis jach met mino opno nærwarande breffue mik haffua giffuid beskedelicom manne her Matisse Jærlsson fulla makt tiil at gøra ok lata, wthkræffuia ok vpbæra aff allom minom gaardhom ok godzom jak j Alandz skæriom oc Fynlandz skæriom haffuer, min rettha gældh och alla skuldh likerwis som mik siælffuom, ok særdelis om vij alna jordh, som liggiæ j Juremaa j Sundhaa sokn, som Østhen Bidzason mik tiill pantha satthæ fore mina fulla pæningha, som fore ij hesta, fore ix marcher ok for xxj marcher, som han vpbar af minom gaardhom j Warthesare ok Gunnareby, ok thessen panth haffuir hafft met retthe offuerwalde ok øffuermakt j margh aar. Jtem kennis jac mik haffua giffuid all min godz ok myna gaardha, them jach haffuer hafft j Alandhe ok j Alandz skæriom, ok j finskæ skariom, swa som min ok mynne hustrv Cristhene breff ludha ok wthuisa, thessom for:næ herræ Mattis, honum tiill awerdelica ægho swa lenghiæ han liffuer, vndhan mik ok mynom arffuom, ok epter for:na hær Mattis dødh Gudj ok vndher sancti Henrikx domkirkio j Abo, sancti her Ericx tiill loff ok æro, ffor myna ok mina forældra siæla ganghn. Tesse breffue tiil mera visso ok vithnisbyrdh hengher jach mith jncigle vider thetta breff. Scriptum Stokholmis anno Domini mºcdº tercio, ipso die penthecostes, etc:a. |
|
1168 | 1403 | Kundby | Ruotsi | ruotsi | Yksityiset, Asiakirjat | ||
1169 | 1403 | Rom | Italia | latina | Paavi ja kuuria, Kirjeet | Bonifacius etc:a venerabili fratri .. episcopo Tudensi et dilectis filijs .. preposito Scarensis ac .. archidiacono Vpsalensis ecclesiarum salutem etc:a. Vite ac morum honestas aliaque laudabilia probitatis et uirtutum merita, super quibus apud nos dilectus filius Regnerus Swenonis, rector parrochialis ecclesie in Egheruppe Aboensis diocesis, fidedigno commendatur testimonio, nos inducunt, ut sibi reddamur ad gratiam liberales. Exhibita siquidem nobis nuper pro parte dicti Regneri petitio continebat, quod, olim parrochiali ecclesia opidi Wyburgensis dicte diocesis, quam quondam Petrus, ultimus ipsius ecclesie rector, dum uiueret obtinebat, per ipsius Petri obitum, qui extra Romanam curiam diem clausit extremum, uacante, carissima in Christo filia nostra Margareta, Dacie et Swecie regina illustris, uera patrona ipsius ecclesie opidi predicti et existens in pacifica possessione uel quasi iuris presentandi rectorem ad eadem ecclesiam opidi predicti ac prouide aduertens, quod dicta ecclesia in Egheruppe sita esset in fine regni sui Swecie ac consisteret prope perfidas et infideles nationes et presertim contigua foret Ruthenis scismaticis ad distantiam unius miliaris aut circa in loco etiam non munito sed campestri, in quo ipse Regnerus timore infidelium seu scismaticorum predictorum, qui ut frequenter christianis conuicinis bella mouent ac uehementer persecuntur eosdem, apud ipsam ecclesiam in Egheruppe personalem residentiam non facere posset, et propterea ipse Regnerus ad hoc, quod utrique ecclesie predicte utilius preesse posset, deside[ra]bat in eodem opido pro tempore commorari, eundem Regnerum ad eandem ecclesiam opidi predicti sic uacantem venerabili fratri nostro episcopo Aboensi in rectorem ipsius ecclesie eiusdem opidi infra tempus legitimum presentauit. Cum autem, sicut accepimus, predicta ecclesia opidi prefati adhuc, ut prefertur, uacare noscatur, nos uolentes eidem Regnero premissorum meritorum suorum intuitu necnon consideratione predicte regine etiam uere patrone eiusdem ecclesie in Egheruppe pro eodem Regnero dilecto capellano et consiliario suo et presertim pro confortatione christifidelium sub dictione predicte regine in confinibus illis commorantium nobis super hoc humiliter supplicantis gratiam facere specialem, discretioni uestre per apostolica scripta mandamus, quatenus uos uel duo aut unus vestrum per uos uel alium seu alios eandem ecclesiam opidi predicti, cuius fructus, redditus et prouentus uiginti florenorum auri secundum communem extimationem ualorem annuum, ut ipse Regnerus asserit, non excedunt, ….. cum omnibus iuribus et pertinentijs suis eidem Regnero auctoritate nostra conferre et assignare curetis, …. non obstantibus ….. , quod idem Regnerus, ut asseritur, predictam ecclesiam in Egheruppe, cuius fructus, redditus et prouentus triginta marcharum argenti puri secundum predictam extimationem ualorem annuum non excedunt, et auctoritate quarundam litterarum nostrarum canonicatus sub expectationibus prebendarum Vpsalensis et Aboensis ecclesiarum noscitur obtinere. Nos enim cum prefato Regnero, ut eandem ecclesiam opidi predicti, si ea sibi uigore presentium conferatur, recipere ac cum eadem ecclesia in Egheruppe, quoad uixerit, insimul retinere necnon alteram earum per ydoneum presbiterum, de quo sibi uidebitur seu quem ad hoc duxerit eligendum, regi facere, ad hoc predicti episcopi consensu seu licentia minime petitis, libere et licite ualeat, generalis concilij et quibuscunque alijs constitutionibus apostolicis contrarijs nequaquam obstantibus, de uberioris dono gratie auctoritate predicta tenore presentium dispensamus, prouiso quod parrochiales ecclesie predicte debitis non fraudentur obsequijs et animarum cura in eis nullatenus negligatur ….. Datum Rome apud Sanctum Petrum quintodecimo kalendas julij anno quartodecimo*. Jac. l. de Teramo. |
|
1170 | 1403 | Svartsjö | Ruotsi | ruotsi | Kuninkaalliset, Asiakirjat | Vy Erik, met Gudhz nadh Swerikes, Danmarks, Norghes, Wændes ok Godhes konungh ok hertigh j Pomeren, ok wy Margarethe, met samme nath Waldhemars Dane konungx dotter, kennes thet met thetta worth opna breff, ath wy for een ewith messes vphældhe j Abo domkirke, som ther hwar dagh haldhes ok sighes skal in til domen, [til] Gudz, worfruæs ok sancti Henrichs hedher ok før ware førældhras ok wenes siæl och bestandh skuldh, bodhe till liff ok siæl giffuet haffwe til then same Abo domkirke iijᶜ lødhich mark, vj swensche mark reknadhe før hwar lødhich mark, j swadane pæningha ok mynth, som j Østerlandh ær geeff ok gængh; før hulke for:de iijᶜ lødhich mark satte wy for:de Abo domkirke, biscopen ok capitel j then same stæth til panth then sochen Pike sochen liggendhe j Abo biscops døme, met allom konungxlikom ræt, til thes daghx at wy bodhe æller annær wore æller wore ærwinghe ok effterkomere giffwe the for:de domkirke ok biscop ok capitel j then samme stæth the for:de iijᶜ lødhich mark eller ok the swa megith wpborit haffwe aff then for:de sokn, at the fulth haffwe før thenne forscreffne pæningheswm. Ok hwath then for:de biscop eller capitel aff thenne for:de sochen wpbærer thet scal aff slas thæsse for:de howedhpæninga swo længhe til thes the ther aff swo megith wpboret haffwe, som iijᶜ lødhich mark, eller ok thøm betaleth ær hwat ther j bryster, som forscreffuet staar. Och nær thøm swo betalet ær, æller ok the swo mygit wpborit haffwa aff then for:de soken som fore ær sakth, tha skal thenne forscreffne Pike sochen frij ok vmbeworen och oforderweth vppa then for:de domkirkes, biscops ok capitels wægna genist jgen komme til oss ok til ware ærwinge ok effterkomere ok til kronen j Swerike vtan alle lenger tøfringh. Ok til mere bewaringh alle tæsse forscreffne stycke, tha haffwe wy ware incigle met wilie oc withskap latet hænges før thetta breff til withnesbyrdh, her Jøns Duwes, wor hofmesters, ok her Andris Olefsons, wor koghemesters, incigle. Datum Sworttesyø anno Dominj mºcº[d]iijº, feria 2:a infra octauas corporis Christi. |
|
1171 | 1403 | Viborg | Suomi | ruotsi | Paikallishallinto, Asiakirjat | Jac Thord Bonde, riddere, kyænes thet meth thætte myt opnæ …. , som nu ære oc her æpter komme scule, at jæc som j dagh ær æy for pant oc æy for scathe æller sculd oc æy for ængen annen stykkæ …. , [ehure] thet helzst heder eller ær, vd … som en dande man bør slot oc fæste oc lææn aff sin ræte herre at anamæ oc vntfange, j sadan ære oc tro oc j ængen andre made hafuer jæc som j d …. [Østre]land[en], liggende j Karelen j Swerikes righe, met the lææn, som ther tel ligge, aff min natheghe herre konung Eric, konung j Swerike, Danmark oc Norghe, ……… wydh at giøre om alle stykke, som her fore screfuet stor oc som her æpter følgher: først at jæc, for:de Thord Bonde, ridder, binder mich tel oc mine arfwinge at ….. myn nadheghe herre konung Erik æller min natheghe frue drotning Margrete, them bothe æller anner therre, thætte forscr:e slot oc fæste oc lææn eller noket therre kræfuer æller hafue wil, tha schal thettæ for:de slot Wyborgh oc the lææn, som ther til ligge, geniste igen fonges oc andwordhes fri oc ombewaren for:de min herre konung Erik oc min fruæ drotning Margrete, thøm bothe æller anner therre, vden al geensækn oc vden alt hinder oc vden al længre tøfning oc vden alt archt, mæth sadan bygning, spisen oc wæriæ oc swa friit oc swa frælst j alle made, som jec, for:de Thord Bonde, thettæ for:de slot oc fæste oc lææn j dagh anamet oc vntfanget hafur som fore ær sacht, oc bædher i alle made oc ikke wærre. Ok the stund for:de min herre oc frue, konung Erik oc drotning Margrete, the bothe æller anner therre, mich, for:de Thord Bonde, thettæ for:de slot oc fæste oc lææn til tro, tha wil jac oc scal alle the, som j thette for:de lææn bygge oc bo, holde oc lade vedh fridh, logh oc ræt æpter min bæste makt oc the alle gÿøre mech jgeen thet, som thøm bør at gÿøre mech vppa for:de min herres oc frues weghnæ. Oc wy …… scal swa wæl widh [them] lefue, som bygge oc bo i for:de lææn, al the stund for:de myn herre æller mÿn frue æller the bothe mich ther tel tro, som iæc wil antswaræ for Gudh oc for:de min herre konung Erik oc myn frue drotning Margrete. Oc scal jæc min herres oc fruwes oc kronene ræt j fornefnde lææn æy forsyme. Framdeles, om thet swa skethe, thet Gwdh forbÿuthe, at bothe for:de myn herre konung Erik oc min frue drotning Margrete bodhe dødhe för æn the bothe æller anner therre thette forscrefne slot oc fæste oc lææn j gææn krafdhe, som fore ær saght, tha scal thette for:de slot oc fæste oc lææn, som ther tel ligge, æpter begges min herres oc min frues døth andwordes ….. min herres søster jomfrw Katerinæ, om thet swa skeer, at hwn vppa thæn tiidh vberad och vgift bliuer, genist hwn thette slot oc for:de fæste oc lææn kræfuer …… es dødh swa friit oc ombewaret, som jæk thet nu anamer. Skeer thet oc swa, at Gudh thet swa hafue wÿl, at for:de mins herres søster j ………. æn hwn berad oc gifteth warith, som fore ær sacht, hvem tha thesse thrÿ righe, Swerike, Danmark oc Norghe, æpter for:de min herres oc frues ……. Margretes oc for:de min herres søster jomfrw Katerines dødh rætelike taghe oc vntfa tel therre rette herre oc konung, thæn scal man antwor …… for:de slot oc fæste oc lææn fri oc ombewaret j alle hande made som forescrefuet staar. Men all stund for:de min herre konung Erik oc for:de min fruæ drotning Margrete lefue, tha scal ther eÿncte annet j castes æller j draghes, vden at the bothe æller anner therre j bægges therre liiff, hwilken therre længer lefuer, scule wære thæs gantzelike weldughe oc mæktighe thette for:de slot oc fæste oc lææn at hafue oc aname oc antwordhe hwem them bothe æller anner therre thykker frij oc ombewaren, oc naar the bothe æller anner therre tel sigher, kræfuer æller hafue wil, geniste vden alt hinder, længre tøfning oc vden alt archt, som fore ær sakt. Alle thesse forscrefne stykke oc artikle oc hwart therre om sich stadhelike oc vbrødelike at holde j alle made som fore screfuet staar, thet lofuer iæk, for:de Thord Bonde, riddere, met mine arwinge oc wy Ærngisel Nielsszen, Steen Boosszen, Iuer Nielsszen, Thord Pæthersszen, riddere, oc Philippus Bonde, Pæther Bonde oc Knut Bonde, wæpnere, wy alle for:de och wore arwinge met een sampnedh hand, wndher war gothe tro oc sannende, vden alle arghe liste oc hiælperethe oc vden all rætgang æntich meth kerche ræt æller wæreltz ræt, oc vden all længre tøfning, lofue at alle thesse forscrefne stykke oc article oc hwar thesse om sich stadheligh oc vbrødelike holdes scule j alle made som fore screuet staar. Oc til mere bewaring alle thesse forscrefne stykkes oc artikles, tha hafue wy alle for:de met godh wÿlie och witskap ladit ware jncigle hænges fore thette breff. Scriptum et datum in castro Wyborgh prenominato anno Domini m°cd° tercio, dominica proxima ante festum assumpcionis virginis gloriose. |
|
1172 | 1403 | Rom | Italia | latina | Paavi ja kuuria, Kirjeet | Bonifacius etc:a dilecto filio Jacobo Gudleui, presbitero Aboensis diocesis, salutem etc:a. Sincere [deuotionis affectus, quem ad nos et Romanam geris ecclesiam, non indigne meretur, ut petitionibus tuis, illis presertim, quas ex deuotionis feruore prodire conspicimus, quantum cum Deo possumus fauorabiliter annuamus. Hinc est, quod nos tuis deuotis supplicationibus inclinati, ut liceat tibi habere altare portatile cum debita reuerentia et honore, super quo in locis ad hoc congruentibus et honestis possis per proprium sacerdotem ydoneum missam et alia diuina officia sine iuris alieni preiudicio in tua presentia facere celebrari, deuotioni tue tenore presentium indulgemus. Nulli ergo omnino homini liceat hanc paginam nostre concessionis infringere uel ei ausu temerario contraire]. Datum Rome apud Sanctum Petrum idibus augusti anno quartodecimo. N. x. de Beneuento. |
|
1173 | 1403 | Viborg | Suomi | ruotsi | Kuninkaalliset, Asiakirjat | Wy Eric, met Gudz nadh Swerikes, Danmarks, Norghes, Wendes oc Godes konung oc hertugh j Pomeren, kunnogt györöm thet met thætte wart opne breff allom mannom, swa the nu ære som the hær æpter komme scule, at wy hafuom vnt oc gifuet ware borghere, som bygge oc bo j war kyöpstadh Wyborgh, stadz ræt æpter thy som stadz boghena j Vpsalom wtwyser. Thy forbyuthom wy allom warom foghedom oc æm[b]etzmannom oc allom androm, æho the hælzt æren, at hindre thöm j naghre made hær amot, swa frampt the wyliu wart hylle hafue oc war hefnd fly. Jn euidenciam premissorum secretum nostrum presentibus duximus appendendum. Datum in castro nostro Wyborgh anno Domini m°cd° tertio, dominica infra octauam assumpcionis virginis gloriose. |
|
1174 | 1403 | Stegeborg | Ruotsi | ruotsi | Keskushallinto, Asiakirjat | ||
1175 | 1403 | Kuninkaalliset, Asiakirjat | |||||
1176 | 1403 | Paikallishallinto, Asiakirjat | |||||
1177 | 1404 | Nässelsta | Ruotsi | ruotsi | Yksityiset, Asiakirjat | ||
1178 | 1404 | Rom | Italia | latina | Paavi ja kuuria, Kirjeet | Bonifacius etc:a dilecto filio Erlando Petri, canonico Aboensi, salutem etc:a. Vite ac morum honestas aliaque laudabilia probitatis et virtutum merita, super quibus apud nos fidedigno commendaris testimonio, nos inducunt, ut tibi reddamur ad gratiam liberales. Volentes itaque tibi, qui presbyter es, premissorum meritorum tuorum intuitu gratiam facere specialem, canonicatum ecclesie Aboensis, in qua maiores, medie et minores prebende fore noscuntur, cum plenitudine iuris canonici apostolica tibi auctoritate conferimus et de illo etiam prouidemus, ac vnam ex huiusmodi minoribus prebendis necnon beneficium ecclesiasticum cum cura uel sine cura, cuiusquidem beneficij fructus, redditus et prouentus, si cum cura vigintiquinque, si vero sine cura fuerit decem et octo marcharum argenti secundum communem extimationem ualorem annuum non excedant, ad collationem, prouisionem, presentationem seu quamuis aliam dispositionem venerabilis fratris nostri .. episcopi Aboensis et dilectorum filiorum .. prepositi, .. archidiaconi et capituli ecclesie Aboensis communiter uel diuisim pertinens, dummodo beneficium huiusmodi canonicatus et prebenda ecclesie cathedralis non existat, si qua uacant ad presens uel cum simul aut successive uacauerint, …. conferenda tibi post acceptacionem huiusmodi cum omnibus iuribus et pertinentijs suis donationi apostolice reseruamus …. Datum Rome apud Sanctum Petrum decimoseptimo kalendas februarij anno quintodecimo. Simili modo: venerabili fratri .. episcopo Tudensi et dilectis filijs .. decano Vpsalensis ac archidiacono Strenginensis ecclesiarum ….. Jac. xi. xiii. de Teramo. |
|
1179 | 1404 | Rom | Italia | latina | Paavi ja kuuria, Kirjeet | Bonifacius etc:a venerabili fratri … episcopo Strenginensi salutem etc:a. Dignum arbitramur etc:a. Volentes itaque dilectum filium Erlandum Petri, canonicum ecclesie Aboensis apud nos de uite ac morum honestate alijsque probitatis et virtutum meritis multipliciter commendatum, horum intuitu fauore prosequi gratioso fraternitati tue per apostolica scripta mandamus, quatinus, si post diligentem examinationem prefatum Erlandum, qui presbyter est, ad hoc ydoneum esse reppereris, ei de canonicatu ecclesie Vpsalensis, in qua maiores, medie et minores prebende fore noscuntur, cum plenitudine iuris canonici auctoritate nostra prouideas, …. et, si per eandem examinationem prefatum Erlandum bene legere, bene construere et bene cantare ac congrue loqui latinis verbis et alias ad prebendam minorem ipsius ecclesie Vpsalensis et beneficium curatum ydoneum esse reppereris, etiam si dictus Erlandus non bene cantaret, dummodo in tuis manibus iuret ad sancta Dei euangelia, quod infra annum a tempore examinationis huiusmodi computandum bene cantare addiscet, cum cura uel sine cura, et si ita esse non inueneris, ipseque Erlandus non bene cantet et non iurauerit, ut prefertur, dummodo ipsum alias ad obtinendum minorem prebendam huiusmodi et beneficium sine cura ydoneum esse reppereris, super quibus tuam conscientiam oneramus, prebendam minorem ipsius ecclesie Vpsalensis et beneficium ecclesiasticum sine cura dumtaxat, cuiusquidem beneficij fructus, redditus et prouentus, si cum cura vigintiquinque, si uero sine cura fuerit, decem et octo marcharum argenti secundum communem extimationem valorem annuum non excedant, ad collationem, prouisionem, presentationem seu quamuis aliam dispositionem venerabilis fratris nostri archiepiscopi Vpsalensis et dilectorum filiorum .. archidiaconi, .. prepositi, .. decani et capituli, singulorumque canonicorum et personarum predicte ecclesie Vpsalensis communiter uel diuisim pertinens, dummodo huiusmodi beneficium canonicatus et prebenda cathedralis ecclesie non fuerit, si qua uacat ad presens, aut cum simul uel successiue uacauerint, ….. conferenda eidem Erlando post acceptationem huiusmodi cum omnibus iuribus et pertinentijs suis donationi tue auctoritate nostra reserues, … non obstantibus … , quod nos eidem Erlando, ut asserit, de canonicatu sub expectatione minoris prebende ecclesie Aboensis predicte necnon de beneficio ecclesiastico cum cura uel sine cura uacante uel uacaturo ad collationem, prouisionem, presentationem seu quamuis aliam dispositionem venerabilis fratris nostri .. episcopi Aboensis et diectorum filiorum .. archidiaconi et capituli (ac) singulorumque canonicorum et personarum dicte ecclesie Aboensis communiter uel diuisim pertinente per alias nostras litteras gratiose mandauimus prouideri, quasquidem litteras et processus habitos per easdem et quecunque inde secuta, quo ad curatum beneficium dumtaxat, exnunc cassamus et irritamus ac nullius esse uolumus roboris uel momenti. Volumus etiam, quod post quinquennium a data presentium litterarum computandum uigore earundem idem Erlandus aliquam prebendam seu aliquod beneficium nequeat acceptare, nec de illa seu illo sibi facere prouideri, quodque, si interim presentium uigore in dicta Vpsalensi ecclesia in canonicum non fuerit receptus et inibi prebendam aliquam non acceptauerit et de illa prouideri sibi fecerit, extunc ipsius ecclesie Vpsalensis canonicus esse desistat, decernentes irritum et inane, si secus super hijs actum fuerit in premissis …. Datum Rome apud Sanctum Petrum nono kalendas februarij anno quintodecimo. Jac. xxiiii. de Teramo. |
|
1180 | 1404 | ruotsi | Yksityiset, Asiakirjat | Witerlikit wari thet allom thöm thettæ breff see ællæ höræ læsæs at jak Hannus Michelson ok myn husfrw, Elzebe, Laurintz Vplændinge dotter, wi hafwum medh eno samtykkio saalt och vplatit bischedelikom manne Laurencio Hasaworp alt thet godz mynne fornæmpda husfrw fædherne war j Oynalaby j Pemara sokn, for hundradha marker swenska medh allom tillaghom swa som thet Laurintz Vplændinge förræ atte, ængo vndantakno, ok afhændom thet vndan os ok wara arfwa ok tilæghnom honum ok hans arfwum til æwærdhelika ægho ok sköthom thet laglika vnder honum ok hans arfwum medh tolff fastom dondamannom ok trættande forskælaman, som ær Olaff Mattisson; skötninga mæn ærw thæsse: Benct Skyttæ, Jusse Skyttæ, Eric Puraia, Jacob Suxensson, Andris Suxason, Heyki Gruwa, Jönis Ykonen, Heyki Suppa, Michel i Danis ok Martin j Danis, Jacob i Kyllis ok Oth i Lawisista. Framdelis tha kænnomps wi os hafua fullelika oc redhelika vpburit the hundradha marker swenska, som han os atte for thet sama godz, ok gifuum han lösæn ok lædhugan aff alla æpthermaningh. Til mera wisso tha hafwer jak, fornæmpdh Elzebe, bidhit myn man, Hannus Michelsson, at han hængi sit ynzigle for thettæ breff for os badhom, ok wi badhe hafwum bidhit ærlika mæn, swa som herræ Mattis, kyrkioherren j Pemarum, Oloff Mattisson, Niclis domare ok Eric Puraya, at the hængi ok theræ jnzighla for thetta breff, som scriuit ær æpther wars Herra aarom thusanda fyræ hundrada ok j thet fiærdhæ aar, næste fredag æpther midhfasta sunnedagen. |
|||
1181 | 1404 | Örebro | Ruotsi | latina | Kuninkaalliset, Asiakirjat | Ericus, Dei gracia regnorum Suecie, Dacie, Noruegie, slauorum gothorumque rex ac dux Pomeranie, vniuersis presentes litteras inspecturis sev audituris eternam in Domino salutem. Constare volumus vniuersis nos ex gracia nostra specialj ac dileccione singulari altari sancti Laurencij in ecclesia Aboensi tributa, onera et seruicia nobis debita de bonis, videlicet iiij:or curiis in opidis Harittu,¹ Pisu, Vilikilæ et Hammar² in ipsa dyocesi Aboensi sitis, ob reuerenciam Dei omnipotentis ac sancti Laurencij, vsque ad beneplacitum gracie nostre annuisse et remisisse; quare per graciam nostram districcius mandamus,³ ne quis aduocatorum nostrorum aut officialium sev quiuis alius, cuiuscunque condicionis aut status exstiterit, possessorem ipsius altaris sancti Laurencij, qui pro tempore fuerit, in istis predictis bonis tributis, oneribus et⁴ seruiciis exinde debitis æqualiter perturbare seu impedire presumat, quousque presentes duxerimus reuocandas. Jn euidenciam huius gracie nostre firmiorem secretum nostrum presentibus duximus appendendum. Datum in castro nostro Ørebro anno Domini mcd quarto,⁵ jn⁶ profesto beatj Georgij martiris, etc:a. |
|
1182 | 1404 | Tallinn | Viro | saksa | Kaupungit, Kirjeet | Na der grote. Leve here. Juwer erzamen wysheit bidde wy to wete[ne], wu dat de overzesche copman und unse borgers meynen de Nuͤ to zokende. Hirumme, leve here, so bidde wy juwe vorsichtigen wisheit, dat gy wolden, off gy ycht vornemen, dar de copman ane beschadiget mochte werden, dat gy uns des ene warnynge deden und weren darvore, dat des nycht ene schege, des besten des gy vormoghen, und latet uns dat vordeynen, war wy moghen. Vortmer, leve here, so bidde wy ju alse umme de junge lude, de to hervaste myt deme gude to Wyborch qwemen, dat gy wol don umme unser bede willen und wesen den ghesellen behulplich und vorderliik, off se juwer warto bedorven. God van hemelrike beholde juwe suntheit to langer tiit. Ghescreven an sunte Marcus daghe. |
|
1183 | 1404 | ruotsi | Paikallishallinto, Asiakirjat | ||||
1184 | 1404 | ruotsi | Yksityiset, Asiakirjat | ||||
1185 | 1404 | Vadstena | Ruotsi | saksa | Kuninkaalliset, Asiakirjat | ||
1186 | 1404 | Vadstena | Ruotsi | saksa | Kuninkaalliset, Asiakirjat | ||
1187 | 1404 | Viborg | Suomi | saksa | Paikallishallinto, Kirjeet | Heelzamen grut vnde wes ik gudes vormach to allen tiden vorscreuen. Weted, leuen vrundes, dat dar rouere in der Nve west hebben vnde hebbet groten schaden dan, also mi secht is, ok hebbet se hir mines heren lant rouet vnde wuste lecht des soder deme orloge besat was dar se vor voren. Van wennen eder we dat se sin weit God, dat ik des nicht en weit, wente se sint eres namen nicht bekant. Hir vmme proue ik, dat it lose schalkes sin. Weret dat se hir in der see elden wolden vnde wil …… wat an keren, dar wil ik iv gherne to helpen mit al deme, dat ik vormach. V ….. des bidde ik iv tho wetende, dat de Russen hir hebbet heit …. der van en varen vmme den schaden, den se minen heren … he dan hebben, beide in Norweghen vnde in Sweden, in den norder bodeme vnde … is is vte. Dit moghe gi juwen borgheren, vrunden vnde staden berichten, de dar pleghen to seghelende, dat se dat miden, nv it also steit wente nemen se dar schaden ouer, dat were mi nicht leef, ok so en wolde ik dar nene namaninghe vmme hebben. God si mit iv ewichliken, vnde bedet ouer mi; wat ik don mach to allen tiden, dat iv leef is, dat do ik gherne. Ghescreuen tho Wiborch mcccc vnde iiij jar, in sancte Jakopes daghe des hilghen apostels, vnder minem inghesegel. Thurder Bunde Rorikessone, ridder. Adress: An de erbaren, wise, beschedene lude borghermestere vnde ratmanne der stat to Reuel mit werdicheit. |
|
1188 | 1404 | Borgå | Suomi | ruotsi | Paikallishallinto, Asiakirjat | Thet se allom mannom kunnogt, som thetta bref höra eller se, jag Jacob Köske(1), dommare i Nylande a æhrlige och wælborne mandz wegne Thordh Bonda Rörickessons, riddare och höfwidzmans vppa Wyborg, kennes iag medh thesso mino wærwarande opne brefwe at ta ting höltz i Nylande med allmogen af Borga sochn arom efter Gudz börd tusende fyrahundrade a fiærde ahreno, vppa sancti Olofs(2) dag, tha afhendo sig hederligin man och beskedelige herre Anders, kyrckioherre i Borga, och Olaf i Hyndehaga och Jöns skinnare, kyrckiowærjande thær sammastedz, halfandra skattmarck iord liggiande i Ackerby(3) i for:na sochn och lande, nær by och fierran, med allo ty, som thær ligger och allo thy ther af alder tilligat hafwer, innan gard och vtan, afhende the sig och kyrckione i Borga vnder beskedeligen man Biörn Diekn och hans arfwa til æwærdeliga ægo för fyretyo march rede peninga, fæm ræflisk i örnom. Och thær om wor[o] thesse tolf fasta ath, som ær Anders Swarter, Langhe Jöns, Jöns Swartabeck, Martin i Kulla, Olaf i Böle, Olau Lippin(4), Pedher i Kulla, Jösse Botasson, Laurens i Fagrastada, Jöns i Hoffmannes, Pawel Thezala och Ebbe i Skogom. Och wij ærom wittne at thetta köp ær a thinge lagliga gjordt och för:de jord ær lagliga vpbudin och lagliga standin efter ty landzlag vthwijsa. Till thesse mere wisso och stadfæstelse hænger jag mitt insigle för thetta bref. Skrifwit stad, ahr och dag föreskrifwen(5). Olikheter i den andra kopian: (1) Koske (2) Oleffs (3) Akerby (4) Lippis (5) föreskreffnom. |
|
1189 | 1404 | Lojo | Suomi | ruotsi | Yksityiset, Asiakirjat | Alla them thetta bref höra eller see hälser iag Henrik Larsson ewärdeligen med Gudi. Kännes iag med thesso mine brefwe, så för efterkommandenom som nu närwarandom, ty at iag med goda wilja hafwer giordt et jordaskipte med minom granne Magnus Mattisson så, thet iag hafwer satt honom en fierdung i Karnais byen mitt fäderne af Yhanus godz, för hwilket godz Magnus Mattisson hafwer mig Henrik satt allan sin lut i skogenom annan wägen tresket om en fierdung, och der til gaf Magnus mig Henrik fyra mark bondepenninga, hwilka penningar och skog iag kännes mig fulleliga hafwa upburit och handfångit efter minom egnom wilja, så thet mig wäl åtnöijer; ty afhänder iag Hinrik mig thet förenembde Karnais godz och minom arfwom, och tilägnar thet Matz Matisson och hans arfwom til ewärdeliga med tolff fastom, som boo (som boo), witna: Mickel Hulta, Mickel Nielsson, Laurentz Immone, Påwal Kranus, Olof Pussusson, Matis Maxio, Olof Magnusson, Matis Petersson, Iöns Mickelsson, Erik Andersson; til hwilkes brefz mera wisso och stadfästelse, emedan iag ei sielf insigle hafwer, ty beder iag skäligom man Niels Ingesson, domar i Wester Nyland, om sitt insigle, och är här trykt på ryggen thesso bref til witnesbörd. Scriptum Lojo anno Domini 1404, feria secunda post festum Tiburtii. |
|
1190 | 1404 | Gdansk | Puola | latina | Kaupungit, Tili- ja pöytäkirjamerkinnät | Hermannus Richeman fideiussit pro xiij nobulis apud quendam scolarem cognatum Thur Bunden, militis de Wiborgh, ante portum submersum inventis. Idem Hermannus dictos nobulos preesse optiniut. Luce cccciiij. |
|
1191 | 1404 | Borgå | Suomi | ruotsi | Kirkolliset, yleiset, Asiakirjat | Thet see allom mannom witterligit, som detta bref höra eller see, thet wij Andre (!), kyrckioprester j Borga, Oluff i Hendhaar och Jöns skinnare, kirckowerdom dhersammastedes, kennom vppenbahrliga meth thesso waro närwaranda opna breffwe, sva för them, som efterkomma, som them nw äro, oss med wilia, kärlech och beradh modh salt och uplatit hafwe beskedelige manne Biörn Diekn itt wara andeliga moders godz, kirckion i Borgo, som är halfannan skattmarck jordh liggiandes i Akerby vdi for:na sochn i Nyland, för fyrettyo marc swenska i refliskom penningom, hwar räflisk för fem peninger swenska, huilcha för:de godz gaff hustrw Kahrin af Krooköö för:ne kirckio for sinom bonda och sina foräldra siela. Och kennoms wij dessa for:ne peninga summo redheliga wpbuhrith hafwa, sva at wij latom oss alldelis wäl [atnögia] a for:ne kirckio wegna; med hwilcko päninga summo wij kiöpt haffwa pixidena* till for:ne kirckio behof. Ty affhendom wij thet for:na godz i Ackerby vndan for:na kirckio och tillegnom thet och hemult görom for:de Biörn Diekn och hans arfwom till ewärdeliga ägo med hws, jord, acker och äng, skogom och fiskewatnom, innan gardt och vtan, i watho och torro, när by och fierran, med fägang, tomptom och tompta stadom, öom och holmom oc med allom tillagum, nemdom oc onemdom, ingo vndantakno thy godze tilligger och aff alder tillegat haffwer oc nu tilhörer eller framdeles wpspörjas eller finnas kan, ohindrat oc oqwalt för oss oc ware effterkommandom kyrckioherrom oc kirckioweriandom oc för hwariom manne efter denne dag; sedan for:de Biörn oc hans arfwa ma thetta for:de godz skipa, rada oc allom lundom sig till nytto och gagn wenda efter honom eller hans arfwom best behagar. Hende thet ock sedan, som Gud förbiude, at for:de Biörn eller hans arfwom thetta for:na godtz nakat eller all med lagen eller dom nagorledes afginge, tå tilbindom wij oss oc wara epterkommanda kirchioherra oc kirckiowerdena hanom eller hans arfwom desse för:ne peninga summo eller sva godt godtz redeliga igengiffwa inom siex wiikur efter then dagh hanom eller hans arffwom thetta for:de godz afdömpt warder, utan alla nesegn, töfring eller hielparedo. Wore thet och swa, som Gud forbiude, at denne för:ne peninga summo ey sva redeliga betalt worde som nu sacht är, tå tilbindom wij oss och ware efterkommande, som föreskriffwit star, honom eller hans arfwom allan skada vppfylla, som han eller thee ….. komma kunno. Alla thesse förscrifna articklos oc särdeles hwarn om sig lofwom wij med wara efterkomandom kirckioherra oc kirckewerdenom staduga, fasta oc obrutliga halla wid wara sanning oc goda troo oc wtan all arga list. Till thess mehre wisso, stadfästelse oc högre bewahring bidiom wij goda mäns insigle, som är her Helwikz i Perna, her Jöns aff Pyttis, kyrckioherda, Matz Tytska oc Niss Jonnsson aff Tussiöö med mina Andrisa, kirckioprests i Borga, för thetta bref, medan wij kirckewärdena ey insigle hafwom. Datum Borga anno Domini [millesimo quadringentesimo] quarto, die beate Katharine virginis, in testimonium præmissorum. |
|
1192 | 1404 | saksa | Paikallishallinto, Kirjeet | Erwerdigen grot to voren geschreuen. Willet wetet, erbaren lude borgermeyster vnde rat to Reuel, dat desse iegenwerdyge breffwyser Manggenus Schroder heft my berycht, dat iuwer medeborger eyn em wat schuldych is van redeliker schult; hir vmme bidde ik iu, dat gij wol don vnde helpen em dar he recht an is; dat wil ik gerne tegen iu vorschulden. Hir mede blyuet in Gode vnde to my to bedende. Gescreuen des dynxdages na sente Iohans ewangelisten dach, vnder mynem ingesegel. By my Tordo Bunde Rørickesson, rydder. Adress: An de erbare lude borgermeystere vnde rat to Reuel kome desse breff myt werdycheit. |
|||
1193 | 1404 | ruotsi | Paikallishallinto, Asiakirjat | ||||
1194 | 1416 | saksa | Yksityiset, Kirjeet | ||||
1195 | 1405 | Nummis | Suomi | ruotsi | Paikallishallinto, Asiakirjat | Vy Sten Bosson, riddare, høgborens førsta ok nadugx herra konung Eriks dom i thetta sin jnne hafuande øfuer Østherlandin, Clauus Flæmingh, riddare ok lagman ther sama stadh a for:da herras nad, kænnomps, at tha wj ræfsta tingh hyoldom met almogan aff Masko, Læmmo ok Nosis sokn j Nummis by, j wirdeliks herra oc andeliks fadhers her Biorns, met Gudz nadh biscop jnnan Abo, ærliks manz herra Jusse Duwa, hoffmestare, Jønis Anderssons ok flere godha manna nærwaru, tha kærde beschedelichen man her Jønis Anundsson, kanoker jnnan Abo, till Staffan aff Hewus, at han hafde domkirkione eth godz, liggiande j Hewus, wtan lagh oc ræt fore haldit, och hafde togh hans frændher thet vndher kyrkione giffuit, hulkit thesse tolff j ræfstinne sotho, som ær Stigholffuer Kortymma, Clauus Diækn, Jowan Philpusson, Hannus wan Arsten, Nisse Oialt, Olaff Kirwis, Ante Noko, Matte Humikala, Matte Laulis, Niclis Jaris ok Jønis Gunnarsson, ranzakadho ok epther sworo at swa war sannindh, tha dompdom wj for:da Staffan godzet till ok honum att giffua domkirkione sina pæninga swa manga, som thet wært ær ok gelda ma epter tolff manna edh ok ranzakan, jnnan siæx wikur, ffore konungx domen vid fyratighia markir oc siæx markir fore lagmanz domen. Till mero wisso trykkiom wj wor jncigill aa ryggen thesses breff. Datum anno Dominj mcdvº, fferia quarta proxima jnfra octauas epyphanie Dominj, jn testimonium premissorum. |
|
1196 | 1405 | Lankila | Suomi | ruotsi | Paikallishallinto, Asiakirjat | Wi Sten Bosson, riddare, höghborens första oc nadhux herra konungh Erics dom ofuer Österlandin j thetta sin jnne hafuande, Clauus Flæmigh, riddare oc laghman a for:da herras nadh, kænnomps at tha wi ræffsta thing hioldom met almoghan aff Wæmo oc Wirmo sokn j Lankisby j wyrdeliks herra oc andeliks fadhers herra Biörns, met Gudz nadh biscopp jnnan Abo, ærliks manz herra Jussa Duwa, hofmæstare, Jönis Andrisson oc flere godha manna nærwaru, tha kærde Pæter Thyzsche til Inga Brun om eth goz, liggiande i Liuskalaby, huilkit hanom wndan dömdis æpter thenna tholff manna ranzakan oc edh i ræfstinne sato, som ær Karll Alontaka, Jönis Kætilsson, Olaff Hafrakorn, Niclis Röfuare, Olaff Boosson, Jacob Benctsson, Dan aff Ræukes, Laurens aff Korpula, Laurens aff Putala, Olaff Hirfwu, Ante Laukosson oc Laurens Kasurj, oc æpter thet wi hanom jordena wndan dömdom, tha dömdom wi oc for:da Jnga Brun sina pæninga j gen aff Peter Thyzska oc hans arffuom, swa manga han ther fore gifuit hafde, oc aa kostwarth æpter xij manna edhe, widh sina xl marker fore konux domen oc vj marcer fore laghmanz domen jnnan siæx wikur. Til mere visso hængiom wi war jncigle fore thetta breff. Datum anno Domini mcdv:o, feria qvinta proxima post epiphanie Domini, in testimonium premissorum. |
|
1197 | 1405 | Nummis | Suomi | ruotsi | Paikallishallinto, Asiakirjat | Wy Sten Boson, riddare, høgborens førsta oc nadugx herra konung Ericx dom offuer Østerlandin i thetta sin inne haffuande, Clauus Flæming, riddare oc lagman af for:da herris nad, kænnomps, at ta wy ræfsta tingh hioldom met almoganom aff Masko, Lemmo oc Nosis sokn j Nummis by aaret epter Gudz byrd tusand fyra hundrat a fæmpto areno, neste løgerdagen epter trættonde dag jula, j wyrdeligx herra oc andeligx faders herr Biorn, met Gudz nad biscop j Abo, ærligx manz herr Jussa Duwa, hofmestare, Jønes Anderssons oc flere goda manna nærwaru, tha kerde Nisse Andersson til halft Jerwes godz liggiandis j Lemmo sokn, sa at Niclis Torte oc Symon, hans broder, thet vndan hanom olagliga salt hafde, huilkit tesse xij i ræfstinne sato, som æra Stigolffuer Kortyma, Claus Degn, Ioan Philpusson, Hannus wan Arsten, Nisse Oylta, Olaff Kirffues, Ante Noko, Matte Humicala, Matte Laulist, Niclis Jæris oc Jønss Gunnarsson, ranzachado, witnado oc epter sworo at sa war sannindh oc pilten war offuermagi tha godzed vndan hanum soldes, thy dømpdom wy for:de Nisse Andersson sit godz igen till oc forbywdom nogan thetta godz optermer fore hanum hindra eller quælia, wid sina xl marker fore konungx domen oc vj marker fore lagmanz domen. Til mere wisso hengiom wy woor jncigle fore thetta breff. |
|
1198 | 1405 | Nummis | Suomi | ruotsi | Paikallishallinto, Asiakirjat | Vi Steen Boosson, riddare, hogborens forstha ok nodugx herra konungh Eriks dom offuer Østerlandum j thetta sin inne haffuande, Clauus Flamingh, riddare oc lagman ther sama stad a for:da herras nodh, kannomps, at tha wi ræfsta tingh hiøldhum met almoghan aff Masko, Lammo (!) oc Nosis sokn j Nommisby, j wyrdeliks herra oc andeliks faders herra Biørn, met Gudz nadh biscop jnnan Abo, ærliks manz herra Jussa Duwa, hofmæstare, Jonis Andrissons oc flera goda manna nærwaru, tha kærde Ante Noko til Clauus Diakn om eth goz liggiandis j Sontamalum, hulkit honum war olagligha aff gongith, oc Clauus Diækn haffde thet fangith met rætto skipte aff Pawall j Sontamalum, ty dømdom wi Ante Noko til sitt godz j Sontamalum oc Clauus Diækn til sit goz j Nummisby oc for:da Pawal til Rækos, æpter thet tesse tolff j ræfstinnen sato, som ær Stigholffuer Kortymma, Philippus Karlson, Jowan Philippusson, Hannus wan Arsten, Nisse Oialta, Olaff Kirwis, Olaff Koilalasth, Matthe Hunnikala, Matte Laulis, Niclis Jaris oc Jons Gunnarsson, ranzakadho oc æpter s[w]oro att swa war sannindh, oc inge motte nampdinne wadhia wilde, tha forbiudhom wi nokan man thenna for:da Clauus Diækn æller hans arfuom opter mer hindra eller qwælia, wid hans xl mark fore konunx domen oc siax marker fore lagmanz domen. Til mere wisso hænghiom wi war jncighill for thetta breff. Datum anno Dominj mcdvº, dominica infra octauas epiphanie Dominj, in testimoni(or)um premissorum. |
|
1199 | 1405 | Lankila | Suomi | ruotsi | Paikallishallinto, Asiakirjat | Wi Sten Bosson, riddare, högborns första oc nadhux herra konung Eriks dhom offuer Østerlandhin j thetta sin jnne haffwande, Claus Flæmink, riddare oc lagman aa fornempde herras nadh, kænumps at tha wj ræfsta tingh hiølde met almogin aff Wemo och Wirmo sokn oc j Lankissa by i wyrdhelix herra oc andeliks fadhers herra Bjørns, met Gudz nadh bisscopp jnnan Abo, ærliks mans herra Jussa Duwa, hofmester, Iøns Andrissons oc flera godha manna nærwara, tha kærde Magnus Winkelä uppo Pawel Karppelaynen vm et godz j Winkela by, oc ta scødhz thet til the xij j ræfstene sotho, som ær Niclis Roffar, Iøns Kædilsson, Olaff Boosson, Karl Alintaka, Olaff Haffirekorn, Iacob Bengtson, Dan Raykusta, Laurens Korpola, Laurens Putola, Olaff Hirwo, Anthe Laukosson oc Laurens Kassuri, thet the sculde ransake huru ther um woro, vm Pawal haffde ræth tiil thet godz æller førnempda Magnus. Tha ranzakade the thet, sua at fornæmpda Pawal haffde thet fornæmpde godz i Winkele laglika oc rættalika fangit; oc æpter the fornempda xij witna oc ranzakan oc edhe tha dømdom wi then fornempda Pawal siit godz staduch oc fast at holde, oc forbiudhom wi thet fornempda gotz i Winkela by hindra æller quælia, widher thera xl mark før konunx dom oc vj mark för lagmans dom. Oc tiil mera wissa oc witnisbørdh tha hengom wj war inzigil for thetta breff. Datum anno Domini mcd°v°, feria secunda infra octavam epyphanie Domini, in testimonium premissorum. |
|
1200 | 1405 | Nummis | Suomi | ruotsi | Paikallishallinto, Asiakirjat | Vi Steen Bosson, riddare, høgborens førsta ok nadugx herra konungo (!) Eriks dom øffuer Østherlandin j thetta sin jnne haffuande, Clauus Flæmingh, riddare och lagman ther sama stad aa for:da herras nadh, kænnomps, at tha wi ræfsta thing hioldom met almoghan aff Masko, Læmmo oc Nosis sokn j Nummis by, j werdeliks herra ok andeliks fadhers herr Biorns, met Gudz nadh biscop jnnan Abo, ærliks manz herra Jussa Duwa, hofmestare, Jønis Andrissons och flera godha manna nærwaru, tha kærde Nisse Andrisson till domkirkionne om halft Jærwis godz liggiandis i Lemmo sokn, at thet war honum olaglika wndankøpt ok wndan gangit, hulkit thesse tolff j ræfstinne sotho, som ær Stigholffuir Korthymma, Clauus Diekn, Hannus wan Arsten, Jowan Philpusson, Nisse Oialt, Olaff Kirwis, Anti Noko, Matte Hamittala (!), Matte Laulis, Niclis Jaris ok Jønis Gunnarsson, ranzakadho ok epther sworo at swa war sannindh, ok ther epther tha dømdis for:da Nisse Andrisson the forscreffna iordh till, ok domkirkionne dømdom wj henne pæningha aff Niclis Torte ok hans brodher Symon, widh hwar pæningh som ther fore vpburin war, epter tolff manna ranzakan oc edhe, jnnan siex wikur, vidh thera fyratighi marker ffore konungx dømen oc siex marker fore lagmanz domen. Till mero wisso trykkiom wj war jncigill a ryggin thesso breffue. Datum anno Dominj mcdvº, fferia sexta proxima post octauas epyphanie Dominj, jn testimonium premissorum. |
|
1201 | 1405 | Sikois | Suomi | ruotsi | Paikallishallinto, Asiakirjat | Wij Sten Boosson, riddare, höghbordne försthe och nadugh herra konungh Eriks dom öfwer Österlandet i thet sinne innehafwande, Claus Flämmingh, riddare och lagman thersamastads a fornempda herras nadh, kännomps ath tho wij räfs[ta]tingh hjoldom medh allmogan aff Kyro, Kangasale ok Birkale sokn innan Sykosthen by i wördeligha herra ok andeligha fädhra herra Björn, medh Gudz nadh biskop innan Åbo, ärligho mannes herra Iussa Duwa, hoffmestare, Iöns Andersson och flere goda manna närwaro, tho dömdom wij Heijki Kärpe ok hans kompanom flerom hwarjom epther ty som han luthäghande är innan Wexinjemi-näs friith ok ombewarth, när ok fjärran i alla motthon epther thennis xij ransakan i räffstine sotho, som är Ture Karlsson Kairanpoijka, Olaff Pedersson, Matts aff Koskis, Olaff Langilasth, Olle Kellinpoijka, Hinza Kalamis, Heijki Morthensson, Henrik Hinrichsson, Henrik Wijku, Anders Niilisson ok Anders Alkunis, ath the äre thär rätthe luthäghande tiill, ok dömdom wij thesse raar Lakalesivalka, Sotaijwa ok Syrjankorke fasta ok stadugha ath holdas som the aff alder haffwa warit ok the förrut synth ok ransakada äro. ok forbjudom nogon man thetta optarmer hindra eller qwälja, wedh hans xl marker for konungs dom. Tiil mera wisse trykkjom wij worth inceijle pa rygghen a thetta breff, anno Domini m[c]d v°, in crastino purificationis Mariæ. |